Hvor mye høyere blir strømregningen i år?  

Norge fikk sin første strømkabel til Sverige i 1960. Siden den gang har vi koblet oss sammen med en rekke andre land. Handel med utlandet gjør at Norge kan selge strøm når vi har for mye og importere når vi har for lite. Slik utveksling kan skifte retning fra time til time.

Norge har et mer fleksibelt kraftsystem enn mange andre land fordi vannkraften kan reguleres raskt. Det gir oss et fortrinn vi tjener penger på, og det kommer oss alle til gode, da norsk vannkraftproduksjon i all hovedsak er offentlig eid.

Høsten 2021 har alle for lav kraftproduksjon, og prisene i Europa er høyere enn hos oss. Derfor er kraftflyten nå i hovedsak ut av Norge. Handelen med utlandet gir en tryggere strømforsyning og bedre utnyttelse av kraftressursene, men fører også til at vi blir mer påvirket av prisene i våre naboland. Norge har likevel hatt Europas laveste strømpriser i over 20 år – og slik vil det fortsette.  

Norge er tilknyttet det europeiske kraftmarkedet gjennom utenlandsforbindelser og påvirkes av prisene gjennom strømmen vi eksporterer og importerer. Høye strømpriser på kontinentet, som blant annet skyldes økte brenselspriser og en dobling av CO2-prisen det siste året, påvirker også strømprisene her hjemme.

I perioder der kraftprisen er høyere i utlandet, kan vi eksportere strøm. Norge har handlet kraft med andre land siden 1960-tallet. I Norge i dag har vi 17 utenlandsforbindelser, de fleste til Sverige. Disse bidrar til mer stabile strømpriser i Norge og sikrer kraftforsyningen i perioder med varierende værforhold eller vedlikehold i kraftnettet.  

Statnetts to nye kabler til England og Tyskland er ventet å øke den gjennomsnittlige strømprisen i Norge med 3-5 øre per kilowattime. Normalt vil de bidra til jevnere priser gjennom året – altså noe lavere om vinteren og noe høyere om sommeren. Priseffekten er beskjeden og vil normalt ikke føre til kontinentale strømpriser i Norge. 

En kald vinter og vår førte til høyere forbruk av strøm til oppvarming.   

Uvanlig lite vind og nedbør har gitt mindre "drivstoff" til kraftproduksjon. Fyllingsgraden i kraftmagasinene var i uke 41 15 prosentpoeng lavere enn normalt for årstiden.  

Norge er tilknyttet det europeiske kraftmarkedet gjennom utenlandsforbindelser og påvirkes av prisene gjennom strømmen vi eksporterer og importerer.   

Høye strømpriser på kontinentet, som blant annet skyldes økte brenselspriser og en dobling av CO2-prisen det siste året. Dette påvirker også strømprisene her hjemme.  

En husholdning med et gjennomsnittlig forbruk på 16 000 kilowattimer i året, har betalt rundt 2500 kroner mer for strømmen første halvår i 2021 sammenliknet med det rekordbillige fjoråret. Forskjellen fra det mer normale året 2019 ble imidlertid bare et par hundrelapper. (Regnestykket tar ikke hensyn til at temperaturforskjeller kan ha påvirket strømforbruket.)  

De lave strømprisene skyldtes god tilgang på kraft i kombinasjon med lavere strømforbruk enn normalt. Svært mye regn og snø i fjellet og gode vindforhold ga rekordhøy kraftproduksjon. I tillegg var 2020 det varmeste året som noen gang er målt, dermed brukte vi mindre strøm til oppvarming. På toppen av dette var det begrenset kapasitet på kablene til våre naboland, noe som reduserte muligheten til å eksportere overskuddskraft.  

ACER er "trafikkpolitiet" som overvåker at aktørene i det internasjonale kraftmarkedet holder seg til de reglene man er enige om. Det er en stor fordel for oss, som tross alt er små i dette markedet. ACER påvirker ikke prisene i strømmarkedet, de passer på at ingen "kjører på rødt lys".

Les mer om Acer og europeisk energisamarbeid på Energi Norges nettsider. 

Kraftprodusentene i Norge tjener mye penger på de høye prisene. Verdiene som skapes her havner hos fellesskapet, enten ved skatter og avgifter, eller utbytte til de offentlige eierne. Over 90 prosent av norsk vannkraftproduksjon er eid av det offentlige, av stat eller kommune. 

Pengene investeres også i ny produksjon og distribusjon av elektrisk kraft. 

Verdiene som skapes ved handel på utenlandsforbindelsene, som Statnett håndterer, havner tilbake til fellesskapet gjennom redusert nettleie. Statnett er 100% offentlig eid. 

Ifølge NVEs kraftmarkedsanalyse vil kraftforbruket i Norge øke med rundt 25 prosent frem mot 2040, grunnet elektrifisering og industriutbygging. Dette ventes å bli dekket inn av ny kraftproduksjon fra både vann, vind og sol. Gjennomsnittlig kraftpris vil ligge mellom 38 og 42 øre, men på kort sikt vil prisene være svært væravhengige, slik vi har sett de siste årene. 

Månedskontraktene for resten av året handles per 25. oktober for mellom 65 og 70 øre per kilowattime på Nasdaq-børsen. Men spotprisen som de fleste strømavtaler er knyttet opp mot, kan svinge både over og under dette, avhengig av hva slags vær vi får de kommende månedene. Mildt og vått vær vil presse prisene ned, mens kaldt og tørt vær vil presse prisene opp.   

Den totale strømregningen består av flere komponenter: strømprisen, nettleien (tilknytning og bruk av strømnettet), elavgift (forbruksavgift på elektrisk kraft) og merverdiavgift. I tillegg kommer et påslag som er øremerket Enova. 

Tre av fire norske strømkunder har en avtale koblet til spotprisen på den nordiske kraftbørsen. Det vil si at strømregningen følger svingningene i markedet. Strømleverandørene tar normalt et fast påslag per måned og/eller per kilowattime for å levere tjenesten, men dette utgjør bare rundt tre prosent av den samlede regningen. Kunder som ønsker større forutsigbarhet, kan velge fastprisavtale med varighet på opptil flere år. 

Rundt åtte prosent av den årlige kraftproduksjonen i Norge kommer nå fra vindkraft. Mer vindkraft bidrar til lavere strømpriser. Men ettersom produksjonen varierer etter vindforholdene, vil vi også få mer ustabile priser. Derfor er det viktig å videreutvikle den mer fleksible vannkraften som kan regulere produksjonen opp og ned etter behov.  

Nord-Norge har i perioder hatt mildere vær enn resten av landet, noe som reduserer strømforbruket. Samtidig har kraftproduksjonen i landsdelen vært høy. Det er imidlertid ikke nok kapasitet på kraftlinjene sørover og over grensa mot Sverige til å "eksportere" overskuddskraften. Da presses strømprisene i Nord-Norge ned.