Gunnar Knudsen (1848-1928) var ikke bare en innovatør og samfunnsbygger i sin samtid. Arven etter Gunnar lever videre og påvirker din hverdag den dag i dag.

— Folk flest er nok ikke klar over hvor viktig han var. Han har hatt en stor påvirkning, både i sin samtid og ettertid, sier forfatter Per E. Hem, som for tiden arbeider med en ny biografi om Gunnar Knudsen.

Gunnar Knudsen ivret for nasjonalt eierskap av fosser. Lokalt i Grenland tok han initiativet til at kommunene skulle gå sammen om å kjøpe fosser og stryk for utvikling av ny industri og til lys og varme i folks hjem. Det ble starten på Skiensfjorden kommunale kraftselskap (SKK), som senere ble til Skagerak Energi.

Samfunnsbygger

Gunnar Knudsen var først og fremst en industribygger. Først som en ledende og framsynt skipsreder, og senere også andre typer industrivirksomheter. Han var langt opp i 30-årene før han ble politisk engasjert, men da ble han til gjengjeld skikkelig engasjert. Til tross for at han først ble regjeringssjef nærmere 60 år gammel, rakk han å sitte i nærmere ti år.

Det var engasjementet for arbeiderne og småkårsfolk som førte han inn i politikken. Gunnar ivret for sosiale rettigheter, trygghet og regulerte arbeidstider, og var ikke redd for å snakke andre næringslivsledere imot i slike saker. Han jobbet blant annet for 8-timersdagen, og innførte selv dette prinsippet i egne bedrifter, lenge før hans egen regjering fikk innført ordningen i 1919.

—Gunnar Knudsen var en utviklingsoptimist. Han var uredd og ville satse, og han ville bidra til å bygge samfunnet og den unge nasjonen Norge. Han var ikke en kortsiktig spekulant, men en som hadde et langt perspektiv og som gjorde grundige undersøkelser før han gikk inn i et prosjekt, forklarer Hem.

Målbevisst

Som person framsto han gjerne som en godlynt og godslig type som det var lett å snakke med. Men Gunnar kunne også være bestemt og autoritær når han først hadde bestemt seg for noe – da fikk du det ikke lett, hvis du hadde flagget andre oppfatninger enn Gunnars.

Ikke minst var han smart og forhandlingsdyktig, noe som kommer til nytte når han forsøker å samle kommunene i Grenland-området til å kjøpe kraftrettighetene i lokale vassdrag. Gunnar brenner for holde kraftproduksjonen i offentlige hender, men mange lokale politikerne er tvilende til at dette er en god bruk av fellesskapets midler.

Gunnar Knudsen lar seg ikke stoppe av politisk nøling. I 1913 tar han affære og kjøper fossefallsretter fra Sam Eyde (gründer av bl.a. Norsk Hydro) med egne penger. Fossen blir senere overdratt Skienfjordens kommunale kraftselskap, uten fortjeneste.

Kraft til folket

Nettopp offentlig eierskap av fossekraft ble en kjepphest for Gunnar Knudsen. I siste halvdelen av 1800-tallet var det mange utenlandske spekulanter som forsøkte å kjøpe opp norske fosser. Det fikk Gunnar satt en stopper for. Han regnes som arkitekten bak konsesjonslovene og hjemfallsretten, som i praksis sørger for at all kraftproduksjonen på sikt kommer tilbake til folkets eierskap.

—Hans klare oppfatning var at naturressursene skulle eies av folket og forvaltes til folkets beste. Han kunne lett ha beriket seg selv på fallrettigheter på den tida, men det gjorde han ikke, fastslår Per E. Hem.   

Konsesjonslovgivningen ble senere til inspirasjon da norsk oljepolitikk skulle utformes noen generasjoner senere.

—Jeg tenker Gunnar Knudsen var en svært framsynt mann, og jeg tror han ville ha vært stolt hvis han hadde sett hvor viktig kraftproduksjonen er blitt for Norge, og at en så stor del av den er i offentlig eierskap, fortsetter han.   

Trolig hadde han også vært optimistisk med tanke på vår felles framtid: I Gunnars øyne var vitenskap og nyvinninger svaret på de fleste utfordringer. Og at det hele starter med tilgang på energi: Det er utgangspunktet for all utvikling.