Knudsen spilte en avgjørende rolle i utviklingen av hjemfallsretten og konsesjonslovene i Norge. Disse politiske grepene sørget for regulering av eierskapet til norsk vannkraft, og at fossene skulle gå tilbake til offentlig eie etter en avtalt periode.

I Knudsens tid var det mange utenlandske spekulanter som forsøkte å kjøpe opp norske fosser. At myndighetene fikk kontroll på utnyttelsen av norsk vannkraft, ble en viktig forutsetning for utviklingen av norsk industri og økonomi.

Det er lett å være enig i Regjeringens oppsummering av Gunnar Knudsens betydning for det moderne Norge:

"Det moderne Norge ble bygd og industrialisert gjennom at vi klarte å ta i bruk elver og fossefall til kraftproduksjon. (...) Dette la grunnlaget for etableringen av fremtredende selskaper som Norsk Hydro og Elkem. Fra politisk hold sendte tidligere statsminister Gunnar Knutsen sitt berømte brev om vannkraften og elektrisitetens muligheter til Stortinget allerede i 1892. Dermed innledet han også et langvarig arbeid for å trekke staten med i elektrifiseringen, med mål om at vannkraften skulle gjøre Norge til et rikt land hvor ressursene skulle komme hele folket til gode."

Gunnar Knudsen var en forkjemper for prinsippet om at nasjonen og «folket» skulle ha kontroll over viktige naturressurser. Naturressurser er fellesskapets eie! Det er et prinsipp som senere har påvirket norsk politikk på mange områder.

Hvordan hadde Norge vært i dag, hvis fossekraften hadde vært på utenlandske hender? Det blir bare spekulasjoner, men det er lett å forestille seg en annen utvikling enn den vi har hatt.

Se mindre