Gunnars reformer
Gunnar Knudsen var en nøkkelskikkelse i gjennomføringen av viktige sosiale reformer i Norge tidlig på 1900-tallet. Som politiker og statsminister i til sammen nesten ti år fikk han stor innflytelse. Han var med på å vedta reformer som gjorde Norge til en nasjon med sterke demokratiske verdier og sosial rettferdighet.
- Stemmerett: Gunnar Knudsen var en av de sterke forkjemperne for alminnelig stemmerett for menn i 1898. Kvinner fikk stemmerett noen år senere, i 1913.
- Vern for arbeidstakere: Knudsen kjempet for bedre arbeidsforhold og arbeidstakerrettigheter. Han bidro til å innføre lover som regulerte arbeidstid og arbeidsmiljø.
- Utdanning: Gunnar Knudsen og hans regjering investerte tungt i utdanningssystemet og gjorde det mer tilgjengelig, uavhengig av sosial bakgrunn. Han ivret for praktiske og tekniske fag, og lokalt bidro han til det som ble kjent som teknisk fagskole på Osebakken (Porsgrunn) og småbruks- og husmorskole på Frogner (Skien).
- Helsevesen og sosial sikkerhet: Han utvidet helsevesenet og innførte sykeforsikring, noe som bedret helsen og ga folk tilgang til medisinsk hjelp.
- Barn og kvinners rettigheter: Knudsen arbeidet for å beskytte barns og kvinners rettigheter ved å innføre lover som regulerte barnearbeid og styrket kvinners stilling i samfunnet. På hans vakt ble også barnelovene fremmet. Disse ga barn født i eller utenfor ekteskap de samme rettigheter.
- Arbeidsliv: Gunnar Knudsen innførte verktøy for fredelig håndtering av konflikter i arbeidslivet (arbeidstvistloven, riksmeklingsmannen, arbeidsretten), som senere ledet opp til Hovedavtalen (1935) og trepartssamarbeidet vi kjenner i dag.
- Første verdenskrig: Gunnar Knudsen ledet landet gjennom krigsperioden (1914-1918), og klarte å holde Norge utenfor krigen. Hans stødighet og trygghet bidro til at han ble kalt vår første «landsfader». Han ble dessuten gjerne omtalt kun med fornavn, noe som var veldig uvanlig på denne tiden
Dette arbeidet gjorde Norge til en nasjon med sterke demokratiske verdier, inkluderende politikk og sosial rettferdighet. Disse reformene bidro til å forme Norges identitet som en velferdsstat som verdsetter likestilling og velferd for alle.