2023 har stått i utredningenes tegn. Det har ikke manglet på rapporter og analyser som peker på at tilgangen på ny kraft og sterkere nett er de to største utfordringen for kraftsystemet. Utbyggingstakten holder ikke følge med et forventet raskt økende forbruk. Samfunnsdebatten om hvordan utfordringene skal løses spriker adskillig mer. Den dystre realiteten er at det er vanskelig å se hvordan Norge skal klare å nå de klimamålene som er satt for 2030.

I 2023 publiserte FNs klimapanel synteserapporten som sammenfatter publikasjonene deres de siste årene. Det positive er at den konkluderer med at vi fortsatt har mulighet til å nå målet om å begrense oppvarmingen til under 2 grader i 2050. Det mer foruroligende budskapet er vi med dagens politikk styrer mot 3 graders
oppvarming.

Viktig Kraftløfte

I Norge har ulike utvalg og organer pekt på det som er den største utfordringen her til lands; en stor mangel på kraft og energi for å få realisert det grønne skiftet. Utfordringene er mange og sammensatte, men heldigvis finnes det noen lyspunkter. Ett av disse er trepartssamarbeidet mellom LO, NHO og regjeringen, også kalt Kraftløftet. De tre har gått sammen for å tydeliggjøre budskapet om at vi trenger mer kraft. Industrien sier selv at de ikke får til en omstilling uten mer kraft og understreker at det ikke bare er viktig for omstillingen og det å kunne skape nye arbeidsplasser, men også for å bevare og sikre eksisterende arbeidsplasser.

Så har det vært en utvikling innenfor nettutfordringene også. Statnett har kommet med tydeligere prioriteringer i de nye områdeplanene. Der har nå Grenland kommet høyere opp på prioriteringslisten over områder hvor transmissionsnettet må bygges ut.

Fra kraftoverskudd til -underskudd i Vestfold og Telemark

Det hjelper som kjent ikke med kraftnett dersom man ikke også har kraft. I forbindelse med Kraftløftet ble det laget regionale rapporter for hele landet. Rapporten for Vestfold og Telemark forteller at dagens kraftoverskudd i regionen på 5 TWh i løpet av få år blir til et underskudd når den reserverte kapasiteten i nettet bygges ut

Etter flere år hvor grønne investeringer har vært attraktive, ble 2023 preget av det motsatte. Etter sterkt økende renter, og kraftig prisstigning på innsatsfaktorene, økt skatt og usikre rammebetingelser, har flere prosjekter blitt lagt vekk. Store selskaper i sektoren har fått problemer, og det settes spørsmålstegn ved om det er mulig å få tilstrekkelig lønnsomhet i de investeringene som må til. Mot slutten av året reiste det debatten om Statens rolle. Diskusjonen om forutsigbare rammebetingelser, tilrettelegging gjennom insentiver og subsidier vil fortsette i 2024, og her må Staten bli tydeligere i sine prioriteringer.

Vind-, sol, eller kjernekraft?

Debatten om hva slags ny fornybar energi vi skal satse på blusset opp igjen i forbindelse med kommunevalgkampen i fjor. Den debatten er krevende. Det er stor motstand mot landbasert vindkraft, men det er det som kan gi oss mest og rimeligst kraft på kort sikt. Det synes å være mer og mer krevende å få til havbasert vindkraft, først og fremst fra et lønnsomhetsperspektiv. Solkraft vil hjelpe noe, men ikke monne i like stor grad som vindkraft. Så har kjernekraft dukket opp i diskusjonen i forbindelse med kommunevalget, men den teknologien har for mange ukjente faktorer til at den kan være en løsning innen 2030-2035.

I debatten mener noen også at alt vil ordne seg bare vi kutter kraftkablene mot utlandet, eller har en mere selektiv tilnærming til når vi velger å eksportere. Vi har hatt mellomlandsforbindelser for strøm siden 60-tallet, og de er svært viktige for forsyningssikkerheten vår. Siden vi har en værbasert kraftproduksjon her til lands, opplever vi fra år til annet at vi produserer mindre strøm enn vi bruker. Dette væravhengige utfallsrommet er stort i dag, og kommer til å bli større i årene som kommer. Når prognosene for årene som kommer er at forbruket øker mer enn produksjonen, er det mest sannsynlig en dårlig løsning å kutte kraftkablene.

Det vil bli svært krevende å nå de nasjonale klimamålene for 2030, men det er likevel viktig å øke marsjfarten for å nå 2050-målene. Som FNs klimapanel konkluderer er det mulig å nå 2-gradersmålet, men det krever et taktskifte på flere områder både i Norge, og resten av verden.

Skagerak med utvidet rolle

I Skagerak Energi har vi tatt et godt skritt videre med å utvikle konsernet. Vi har vedtatt en ny strategi, som er en videreutvikling av den strategien vi har hatt siden 2020, men som er tydelig på at vi skal ta en større og mer utvidet rolle. Vi skal fortsatt utvikle kjernen gjennom vannkraft, nett- og varmevirksomheten, men vi har besluttet å gå tyngre inn i nye områder.

Innenfor solkraft utvider vi fra å satse på sol på tak med Isola Solar, til å omfatte solkraftverk. I 2023 fikk vi blant annet sammen med Greenstat konsesjon for en av landets første solkraftverk. Sammen med samarbeidspartnere ser vi også på mulighetene for å utvikle landbasert vindkraft. Gjerne i kombinasjon med solkraftverk.

Gjennom eierskapet i Air Liquide Skagerak fortsetter vi videreutviklingen av biogass, primært med en satsing i Sverige. Sverige har et mer modent biogassmarked og satser mer ambisiøst på denne energibæreren enn Norge, men vi ser også store muligheter her til lands. Vi har også tatt nye skritt med satsingen vår på mobil energi til utslippsfrie anleggsplasser. Skagerak skal ta sin rolle i den energitransformasjonen som kommer. I den nye strategien er vi enda mer konkret om våre ambisjoner. Vi kan ikke gjøre alt, for klimautfordringen er så store at mange må bidra. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Kraftprisene mer enn halvert

Kraftprisen for året ble mer enn halvert i 2023 sammenlignet med året før. En mindre anstrengt hydrologisk situasjon i Sør-Norge, sammen med lavere gasspriser, er de viktigste årsakene til dette. Ekstremværet Hans viste oss at det ikke bare var positivt. Kraftprisen falt, og var i perioder negativ i kraftprisområde NO1, mens vannet flommet over og forårsaket store skader i Innlandet og Viken fylker.

I kraftprisområde NO2 endte den gjennomsnit- tlige kraftprisen for året på 90,4 øre/kWh. En kraftig nedgang fra 212,8 året før, men likevel betydelig
høyere enn hva man har vært vant til historisk.

Viktig lokalt og nasjonalt

Høye kraftpriser merkes på lommeboka til de fleste. Det gir også utslag på Skagerak-konsernets bunnlinje. For regnskapsårene 2022 og 2023 har konsernet et anslag om å betale ut om lag tre milliarder kroner til de offentlige eierne. I tillegg kommer lokalt kjøp av varer og tjenester på anslagsvis 8-900 millioner kroner. Dette er kanskje en mager trøst for folk og næring når strømregningen skal betales, men det betyr at verdiskapingen føres tilbake til samfunnet som utbytte og ringvirkninger. I tillegg gir det betydelig tilbakeføringer gjennom skattebetalinger.

Det er viktig at Skagerak lykkes, og ikke bare på grunn av de verdiene selskapet skaper for eierne. Skagerak skal være en katalysator for grønn utvikling, og konsernet er en solid og attraktiv kompetansearbeidsplass som er viktig for regionen. Med utgangspunkt i vår region skal vi videreutvikle det vi er gode på innenfor nettvirksomhet, kraftproduksjon og fjernvarme. Samtidig skal vi aktivt utvikle nye og framtidsrettede energiløsninger. Lykkes Skagerak er det en viktig brikke i puslespillet som skal til for å lykkes med energiomstillingen i Norge.

Les hele Skagerak Energis årsrapport her.