Det er urolige tider, med mange dårlige nyheter. Heldigvis lever vi i et rolig hjørne av verden, men som et lite land, med en åpen økonomi, berøres vi av verdens tumulter. De siste årenes kraftkrise er et tydelig eksempel på det. Kombinasjonen av krig i Ukraina med geopolitiske spenninger og energiomstilling i Europa har truffet oss med kraft, selv om omkostningene er små sammenlignet med mange andre land.

Krig er uforutsigbart, men det samme kan vi ikke si om den pågående energiomstillingen. Varslene om en kommende klimakrise er ikke noe nytt. Likevel har jeg minst én god nyhet. Det er ingen andre land i verden som har bedre forutsetninger for å lykkes med å løse klimakrisen og kraftkrisen enn Norge. En enda bedre nyhet er at ingen andre regioner har bedre kort på hånden en Grenland. Dersom alle gode krefter arbeider sammen i Grenland, vil denne regionen være en veiviser for resten av Norge.

140 års erfaring

I 2025 er det 140 år siden Gunnar Knudsen startet industrieventyret som Skagerak springer ut av. I alle disse årene har vi vært en innovatør som har levert grønn kraft til industrien og i stikkontaktene til folks hjem. Industrieventyret som ble startet av Gunnar Knudsen er fortsatt i vårt DNA. Vår jobb er å sørge for at neste generasjon er rustet til å møte framtiden. Verden trenger nye energiløsninger, samtidig som arbeidsplasser skapes og verdier for fellesskapet øker. Vi er klare til å bidra i energiomstillingen, hvis samfunnet vil.

Det hjelper ikke at Skagerak og andre energiselskaper er klare, hvis ikke også storsamfunnet ønsker en omstilling. 2024 ble et tungt år i så måte. Det ble omtrent ikke satt i drift ny kraftproduksjon. Ikke noe av det var landbasert vindkraft, som realistisk sett er den eneste teknologien som kan gi oss mye ny kraftproduksjon på kort sikt. Innenfor vannkraft måtte Skagerak, sammen med de andre eierne, skrinlegge Sauland kraftverk på grunn av høye kostnader.

Energiparadokser

Det er et paradoks at de siste årenes høye kraftpriser ikke har ført til utbygging av ny produksjon. Motstanden mot vindkraft har vi i Skagerak fått kjenne på da vi sammen med Hafslund og Eidsiva lanserte et prosjekt i Froland i Agder. Kommunestyret sa høflig, men bestemt nei til planene. Selv om det kan argumenteres for at en utbygging er viktig fordi industrien har behov for det og samfunnet trenger det, oppleves belastningen for stor i mange norske kommuner. Derfor er en god fordeling av inntektene fra kraftproduksjonen både viktig og riktig.

Et annet paradoks har vi sett innenfor fjernvarme. «Alle» er enige om at vi må bruke mer fjernvarme for å utnytte spillenergi og avlaste strømnettet. Samtidig var rammebetingelsene, også i 2024, svært utfordrende for bransjen. Fjernvarme følger fremdeles strømprisen, men fjernvarmeselskapene blir ikke kompensert for strømstøtteordningen. Energimerkeordningen har også favorisert varmepumper fremfor fjernvarme i nye bygg.

Nye signaler nå i 2025 gjør at vi er mer optimistiske. Energimerkeordningen blir endret fra 1. januar 2026 og Norgespris ser ut til å utformes på en måte som bedrer betingelsene for fjernvarme. Det er helt nødvendig dersom vi skal få økt produksjon og bruk av fjernvarme i Norge.

Ikke synd på Skagerak

For å unngå misforståelser vil jeg understreke at jeg ikke er bekymret for hvordan Skagerak-konsernet skal klare seg gjennom den nødvendige omstillingen. Økte kraftpriser er ingen ulempe for en stor kraftprodusent. Nettvirksomheten har rekordhøyt investeringsnivå og vi har ledende løsninger innenfor biogass og mobil energi.

Bekymringen min knytter seg til de store oppgavene vi som samfunn har. Uten å løse kraftkrisen kommer vi aldri til å nå klimamålene. Uten å løse klimakrisen får vi ikke videreutviklet industrien. Klimakrisen må løses innenfor naturens tålegrenser, på lag med naturen.

Vi må ha gode vilkår for industri, velferd, natur og klima

Uten industrien får vi ikke bygd, eller kanskje beholdt, velferdssamfunnet vi ønsker å overlate våre barn og barnebarn. Vi er helt nødt til å ha flere tanker i hodet samtidig og sørge for gode vilkår for industri, velferd, natur og klima.

Det må ikke være noen tvil om at fornybarselskaper også jobber med natur og allerede har tradisjon for dette. For Skagerak er offent- lige krav gitt i konsesjonsbehandling ved vann-, sol- og vindkraft en viktig ramme for videre utbygging. Det ligger en rekke krav i konsesjonsprosessene knyttet til alt vi holder på med. Det har det gjort lenge, så det er vi gode på å forholde oss til. Alle nye og økte krav vil vi forholde oss til på en ansvarlig måte.

Vi i Skagerak ønsker ikke å bruke tiden på å spå dystre spådommer. Vi vil bruke all vår tid på å løse problemene, fordi vi vet at det kan gjøres. Det er nettopp her i Norge og Grenland vi har best forutset- ning for å gjøre det.

Industrien er nøkkelen

Vi har en unik industri, som arbeider beinhardt hver eneste dag for å drive omstillingen til fornybarsamfunnet videre. Det er de som gjør jobben. Vi i Skagerak står bak og hjelper til på hvert skritt som tas.

Og helt ærlig. Hva er alternativet til å lykkes? Vi har rett og slett ikke noe annet valg enn å brette opp ermene og gjøre jobben. Vi i Skagerak er, og skal være, en lagspiller som sammen med industri, kommuner og folk flest skal utvikle samfunnet slik at generasjonene som kommer etter oss skal få velferd, arbeid og vekst. Det vi gjør i dag, det gjør vi for framtiden.

Jens Bjørn Staff
Konsernsjef, Skagerak Energi

Saken er hentet fra konsernsjef Jens Bjørn Staffs forord i Skagerak Energis årsrapport for 2024. Hele årsrapporten kan leses her.