Les hele årsrapporten her

Skagerak Energi kom økonomisk svært godt ut av 2022, men resultatet kommer med en bismak. Utfordringene står i kø. Kraftunder­skudd og for liten nettkapasitet kan bli en realitet om kun få år. Skagerak Energi er på lag med en grønn framtid, og vi skal gjøre det vi kan for å løse utfordringene, men rammeb­etingelsene er det særlig sentrale politikere i regjering og Storting som setter. De kan bli forelagt noen krevende valg skal vi få til elektrifisering, nye grønne arbeidsplasser og klimamål i årene som kommer.

2022 fulgte trenden vi hadde sett høsten 2021, men det føltes som om alle brytere ble skrudd opp ett eller to hakk ekstra. Kull- og gassprisene økte kraftig etter Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar. Disse forplantet seg videre til kraftprisene som i Sør­Norge også ble drevet opp av lav magasinfylling etter langvarig tørt vær.

Ekstreme priser og lav produksjon

Resultatet var at vi i løpet av året så kraftpriser som få eksperter, om noen i det hele tatt, klarte å forutsi. Kort oppsummert ble 2022 preget av ekstreme priser og lav produksjon. Skagerak Kraft produserte bare to tredjedeler av produksjonen i et normalår, men de høye prisene gjorde likevel at inntektene ble ekstraordinært høye.

Når kraftsituasjonen er så anstrengt som den var i 2022, blir prisene ekstra utsatt for store svingninger. Det så vi tydelig i august da prisene ble rekordhøye i en måned hvor de vanligvis er lave siden forbruket er lavt.

De spesielle omstendighetene har skapt en uholdbar situasjon som ikke er bærekraftig. Mange har tatt til orde for at markedet ikke fungerer, men grunnleggende sett er det nettopp det det gjør. Når det er knapphet på energi, stiger prisen. Løsningen er enkel å beskrive, men en kjempeutfordring å løse, i det minste på kort sikt: Vi må raskt bygge ut mer fornybar energiproduksjon, og vi må bygge et sterkere nett.

Kraftig skattepakke

Årsresultatet til Skagerak-konsernet er sterkt preget av et marked i ubalanse. Et resultat etter skatt på cirka 2 milliarder kroner er historisk høyt, men resultatgrunnlaget ble halvert da regjeringen sammen med støttepartiet SV økte grunnrenteskatten permanent med tilbakevirkende kraft og samtidig innførte et midlertidig høyprisbidrag for kraftselskapene.

Med tanke på kraftselskapenes ekstraor­dinære inntekter, og innføringen av strømkompensasjonsordningene, kan det argumenteres for at skattene midlertidig bør økes. Til syvende og sist er også de fleste kraftselskaper, som Skagerak Energi, offentlig eid. Utfordringen er at en permanent økning av skattene går ut over investeringsevnen, samtidig som selskapene forventes å være med og løse energiomstillingen og våre nasjonale klimamål.

Styrer mot kraftunderskudd i 2027

Ifølge Statnetts siste beregninger styrer vi i dag mot et kraftunderskudd allerede om fire år. Når vi vet at bare konsesjonsprosessene i mange tilfeller tar dobbelt så lang tid er vi i ferd med å få et alvorlig problem.

Så er det et visst håp i NVE­sjef Kjetil Lunds fyndige ord om at «…konsesjonsprosesser også er menneskeskapte». Her er det politikerne som sitter med nøkkelen. De kan initiere forenklinger av regelverket samt bevilge midler for å øke saks­ behandlingskapasiteten.

Må se energisystemet i sammenheng

Men kraftunderskudd er bare én side av problemet. I Ledes område er det et innmeldt behov tilsvarende en dobling av dagens kapasitet, og alle aktører vil ha tilgang før 2030. Statnett har på sin side varslet at det, slik det ser ut nå, ikke er mer kapasitet i sentralnettet før 2032­-2034 etter at Lede har tildelt cirka 350 MW nå i 2023.

Det nytter ikke å bygge ut mer kraft hvis vi ikke samtidig bygger ut nettet som skal distribuere kraften. Skal vi nå de klimamålene som er satt for 2030 og 2050 må vi se hele energisystemet i sammenheng. Vi må bygge mer nett og øke kraft­ produksjonen, men fjernvarme og biogass må også i større grad tas i bruk. I tillegg trenger vi å utvikle gode lagringsløsninger enten det er batterier, varmelagring eller flytende energibærere som for eksempel hydrogen.

Skal tilrettelegge og bidra med ny fornybar energi. Her er vi i kjernen av Skageraks virksomhet. Vår rolle er å legge til rette for grønn omstilling, men vi skal også bidra med ny fornybar kraft­ og energi­ produksjon. Bygging av Sauland kraftverk er det som raskest vil gi et betydelig bidrag med over 200 GWh. Skagerak Kraft er i gang med arbeidet for å finne en avtalepartner som kan gi best mulig utbyggingsløsning.

Konsernet har også ambisjoner innenfor solenergi. Det skjer både gjennom vår eierandel i Isola Solar som tilbyr bygningsintegrerte solcellepaneler og sol på flate tak, og Skagerak Energitjenester som optimaliserer og effektiviserer energibruk og ­produksjon for næringskunder. I tillegg har Skagerak Kraft en ambisjon om å utvikle solparker og ta en betydelig andel av et marked som Norges vassdrags­ og energi­ direktorat (NVE) har anslått å være på 7 TWh i 2040.

Innenfor biogass har konsernet også vekst­ ambisjoner. Gjennom selskapet Air Liquide Skag­ erak ble virksomheten i 2022 utvidet til å omfatte Sverige. Selskapet ønsker å starte med produksjon av biogass i tillegg til foredling og salg. Det lang­ siktige målet er en nordisk satsing med en årlig produksjon totalt på omlag 1 TWh biogass.

Kraftproduksjon og nettvirksomhet vil i overskuelig framtid fortsatt være de viktigste områdene for Skagerak-konsernets økonomiske bæreevne. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen trenger vi å erstatte de fossile energibærerne og bruke energien mer effektivt. Dette er fellesnevneren for de mange initiativene som er tatt innenfor ny forret­ ning. Batterier peker seg ut som et område med stort potensial, ikke minst fordi de største byene i landet har skrevet under på en felles erklæring om at kommunenes bygge- og anleggsvirksomhet skal være utslippsfri innen 2025. I 2022 ble Skageraks første mobile batterier for bygg- og anleggssektoren tatt i bruk, og resultatene er lovende.

Medarbeiderne er vår viktigste ressurs

I det daglige fortsetter våre medarbeidere å levere gode resultater. Arbeidet innenfor helse, miljø og sikkerhet holder høy kvalitet, selv om det alltid vil være rom for å gjøre ting enda bedre. I 2022 kunne vi ønske mange nye medarbeidere velkommen som følge av en kombinasjon av høyt aktivitetsnivå og naturlig avgang. Konsernet jobber planmessig med rekruttering for å sikre oss de beste kandidatene når nye stillinger skal besettes. Våre medarbeidere er den viktigste ressursen for å løse de krevende oppgavene som ligger foran oss.

Krigen har vist hvor viktig energi er

Krigen i Ukraina har vist oss hvor sårbare vi er og hvor viktig energien er for oss. Den har vært en vekker som viser at vi ikke kan ta for lett på forsyningssikkerheten. I ytterste konsekvens kan det true samfunnsmodellen vår. Strøm er kritisk infrastruktur, og det er av avgjørende betydning at vi klarer å opprettholde stabil forsyning. Samtidig må det gjøres til priser som er levelige for næringsliv og den jevne forbruker. Oppi alt dette må vi ikke miste klimamålene av syne.

Energiforsyning er et komplekst område med mange dilemmaer, og det vil kreve mye av oss alle for å løse de utfordringene vi står overfor. Det gjelder både energibransjen, næringslivet, vanlige forbrukere og kanskje særlig politikerne.

Økende skattetrykk kan bli en utfordring for grønn omstilling

Til tross for en skattebelastning på bortimot 80 prosent i 2022 må fortsatt Skagerak-konsernets finansielle posisjon betegnes som god. Det er likevel ikke til å komme vekk ifra at skattenivået gjør noe med investeringsevnen. Høyprisbidraget, som ble innført i høsten 2022, er imidlertid varslet å vare ut 2024.

En spesiell utfordring med høyprisbidraget er at den gjør investeringer i effekt mindre lønnsomme. Effekt er viktig for å balansere kraftsystemet når vi får et stadig mer værbasert kraftsystem med mer sol­ og vindkraft. Ved enkelte vannkraftverk kan Skagerak investere i effekt ved å installere en ekstra maskin som gjør at produksjonskapasiteten øker i de timene etterspørselen og prisene er høye. Hvis beskatningen blir for høy i disse timene vil det ikke være lønnsomt å investere i den ekstra maskinen.

I 2022 økte også grunnrenteskatten for vann­ kraftverk permanent fra 37 til 45 prosent. Denne endringen er ikke midlertidig og vil på sikt gå ut over konsernets investeringsevne. Skagerak har planer for betydelige investeringer innenfor blant annet sol, biogass og batterier, områder som har en viktig plass i den grønne omstillingen. En økning i totale skattetrykket på bransjen reduserer lønnsomheten, investeringsevnen og utbytteevnen. Skattetrykket for fornybar vannkraft, inkludert høyprisbidraget, er nå allerede høyere enn for ikke-fornybar olje og gass. Det siste er faktisk verdt å tenke litt på.

Les hele Skagerak Energis årsrapport her