Nettutbygging

Strømnettet er et naturlig monopol og strengt regulert av myndighetene gjennom Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Ellen Strøm Juliussen, seksjonsleder for Utvikling og plan i Lede, forteller om hvordan de jobber for å fornye og utvikle nettet i takt med etterspørselen etter ny kraft. 

- Høsten 2023 sa Statnett at strømnettet var fullt på det sentrale Østlandet. Ett år senere kom det en kontrabeskjed hvor det ble åpnet for nye tilknytninger. Kan du fortelle hva som er situasjonen; er strømnettet fullt eller er det ikke fullt? 

– Da må vi starte med det grunnleggende først. Vi har flere nettnivåer, og begrensningene hittil har ligget i transmisjonsnettet, altså Statnetts hovednett. Så er det ikke slik at nettet er fullt, at det gløder og gnistrer over alt, men det er fullt i den forstand at det ikke er driftsmessig forsvarlig å tilknytte mer fordi det går utover reservekapasiteten i nettet.  Dette er vurderinger nettselskapene må gjøre når etterspørselen øker. 

– Så hva er det nye forbruket? Det kan deles opp i tre; tradisjonell industri, datasentre og alminnelig forsyning. Den jevne veksten i alminnelig forsyning kan vi prognosere og ha en plan for, men innenfor industri og datasentre er det snakk om store enkeltuttak. Hvis vi skulle være klar for alle mulige store punktlaster i alle mulige punkter, så måtte vi ha bygget et nett som var altfor stort i utgangspunktet. 

– Vi klarer ikke å gjette at en kunde som Google kommer til Skien og ønsker seg 720 megawatt. Til sammenligning er uttaket i hele Ledes område i Vestfold og Telemark, med industri og alt annet, på 2000 megawatt. Vi kan bygge nett for den jevne, vanlige forbruksøkningen, men når det kommer til stor industri og datasentre, må vi investere der og da. 

– For å komme tilbake til spørsmålet om nettet er fullt eller ikke, så har transmisjonsnettet nødvendigvis en grense. Da Statnett høsten 2024 plutselig sa ja til 1500 megawatt på Østlandet, var det etter nye analyser som la til grunn. I disse vurderingen lå blant annet at dersom det kommer mye nytt forbruk, men ikke mer kraftproduksjon på Østlandet, så vil strømprisen i området stige så mye at industrien i perioder vil la være å bruke strøm, eller velge andre områder for å etablere seg på.   Dermed tør Statnett å si ja til et større volum, rett og slett fordi de ikke kan peke på en nettbegrensning. Det er ikke innenfor Statnetts mandat å si nei på grunn av priseffektene. 

– Hvor stor er etterspørselen fra datasentre, sammenlignet med tradisjonell industri? 

– Der ser vi en dreining mot datasentre. Vi ser at de har høyere betalingsvillighet enn andre industrier. I køen til Lede har store industriprosjekter som Vianode og Hegra gått ut, mens det er flere datasentre på vei inn. Ingen av dem er like store som Google, men det er planer både i Tørdal i Drangedal og Fyresdal. I tillegg er Green Mountain ganske stort. De har allerede vært på Rjukan i mange år, og nå ser de på utvidelser. 

– Per i dag har vi reservert 800 megawatt, hvorav 360 megawatt er datasentre. Det inkluderer 240 megawatt som Google foreløpig har reservert. I tillegg har vi 800 megawatt i køen vår, hvor cirka 700 er datasentre. Dette er modne prosjekter, men hvor Statnett ikke har kapasitet. De må først gjøre flere tiltak, også i ledningsnettet. Ved de store enkeltprosjektene må Lede også utvikle regionalnettet. Det gjør vi i tett dialog med kundene som har søkt, for det er få steder vi kan koble på store uttak uten forsterkninger. 

– Hvor lang tid bruker Lede på å planlegge og bygge nytt i regionalnettet? 

– Det varierer en del, men det tar tid. For en ledning tar det fem til ti år, mens det for en transformatorstasjon tar tre til fem år. Det er konsesjonsprosessen som tar lengst tid. Den kan være litt omstendelig, men så er det også veldig mye som skal undersøkes og mange berørte som skal få uttale seg. Det er jo en trygghet i det òg. Planene blir godt gjennomarbeidet. 

– Selve byggingen tar ikke så lang tid. Vi satte nylig i drift en ny transformatorstasjon i Sande, og den tok det cirka halvannet år å bygge. En ledning kan nær sagt bygges så fort man vil. Det er egentlig bare et spørsmål om hvor mange arbeidslag man har mulighet til å sette på jobben. De siste årene har vi investert cirka en milliard i nettet hvert år. Med de planene vi har, kommer vi nok til å ligge på det nivået frem mot 2030. 

– Og kostnadene dekkes inn gjennom nettleien? 

– Ja, eller av kunden som utløser investeringene. Google for eksempel, betaler en stor andel av kostnadene selv gjennom anleggsbidrag. Det gjør også andre store industrier og datasentre som skal etablere seg; og det gjelder for vanlige kunder, som når du skal ha strøm til hytta. 

– Ingen ønsker høy nettleie, ikke Lede heller. Vi jobber for å holde kostnadene nede gjennom digitalisering, forbedring av byggestandarder og ved å gjøre ting på nye måter. Vi har for eksempel endret vedlikeholdsmetodene våre mye de siste årene. Tidligere jobbet vi ut ifra faste årssykluser, mens vi nå ser på utviklingen av hver komponent og gjør risikovurderinger av disse. Vi bruker flere sensorer, og det gir oss bedre data og oversikt. Ved å gjøre vedlikeholdet smartere, har vi klart å redusere kostnadene mye. 

– Nettselskapene har fått kritikk for å være for passive med å investere i nytt nett, hvordan synes du det stemmer? 

– Det er en avveining vi hele tiden må ta. Bygger vi for mye nett, blir nettleia for høy. Bygger vi for lite nett, kan vi bremse samfunnsutviklingen. Derfor vi har fagmiljøer som jobber med prognoser og analyser for å finne de riktige prosjektene. Så vil jeg hevde at vi egentlig har bygget ut strømnettet i takt med den jevne forbruksveksten, men den store boomen innenfor industri og datasentre som kom rundt 2020 var verken vi eller Statnett forberedt på. Den køen som oppstod da er blitt ganske mye kortere fordi noen har trukket seg, men også fordi mange prosjekter ikke var modne nok. 

– Jeg har lyst til å skryte litt av det arbeidet og den aksepten vi i Lede har fått ved å utvikle modenhetskriterier ved nyetableringer. Før kunne en eier av en tomt bare si at «her skal vi ha 100 MW» og reservere kapasiteten dersom den var tilgjengelig, for så å håpe at noen ville etablere seg der. Nå stiller nettselskapene en rekke krav til modenhet for å sikre, at prosjektene som reserverer kapasitet er realistiske. Blant annet krever vi et reelt kapasitetsbehov knyttet til en konkret kunde, forpliktende fremdriftsplaner og finansieringsplaner. På denne måten hindrer vi at umodne prosjekter blokkerer for modne prosjekter. Da Lede luftet ideen om modenhetskrav for myndighetene første gang, så møtte vi omtrent en stengt dør. Nå er dette blitt en forskrift, så her har det vært jobbet veldig godt på veien.