Kraftmarkedet

Alle skjønner at det ikke er gratis å produsere strøm, men at en vare som alle er så avhengig av skal selges på et marked hvor tilbud og etterspørsel bestemmer prisen, kan være vanskelig å forstå.

– Hva skal vi egentlig med kraftkablene? 

– Det er et interessant spørsmål. I et normalår produserer vi mer kraft enn vi bruker selv, året sett under ett. Samtidig varierer det gjennom året. I noen deler av året produserer vi ikke nok til møte forbruket. Da har vi mulighet til å importere for å dekke vår egen etterspørsel. De andre delene av året, hvor vi produserer mer enn vi klarer å bruke selv, selger vi til utlandet. Det er viktig å ha med seg at vi eksporterer når vi produserer mer enn vi klarer å bruke. Når for eksempel snøen smelter på våren får vi mye vann. Alternativet til å eksportere ville i mange tilfeller vært å la vannet og kraften gå til spille, og det er jo litt dumt. 

– Men hvorfor kan vi ikke spare på vannet i stedet for å eksportere til utlandet? 

– Det er blant annet fordi det er begrenset hvor mange store magasiner vi har der vi kan spare vannet over flere år. Vi har noen, men de fleste er mye mindre. I tillegg har vi en del elvekraft der vi må produsere når vannet kommer. Det er den viktigste grunnen til at vi ikke kan spare på alt vannet. 

– De fleste fagmiljøene sier at forbruket i Norge vil øke i årene som kommer, samtidig som det ikke kommer inn så mye ny produksjon på kort sikt. Da får vi en strammere kraftbalanse. Det gjør at nytten av kraftkablene blir enda tydeligere. En strammere kraftbalanse gjør at vi i perioder er enda mer avhengig av å være påkoblet utlandet for å dekke vårt eget forbruk. 

– Så vi må regne med at strømprisene blir enda høyere i årene som kommer? 

– Det er ikke helt sikkert. Når vi her til lands får en økning i etterspørselen, uten å få en tilsvarende økning i tilbudet, så får vi isolert sett høyere priser. Men det skjer mye med tilbudet i landene rundt oss. Der bygges det ut masse sol- og vindkraft. Siden vi er påkoblet disse landene via kablene, kan det bety at vi får lavere priser inn den veien. Det kan ende med at vi importerer billig kraft fra Tyskland, i det minste deler av året, selv om kraftbalansen i Norge er mer anstrengt. 

– Samtidig må vi som nasjon stille oss spørsmål om hvor avhengig vi vil være av utlandet? Hvor selvforsynt skal vi være, og hva slags industri skal vi ha? Hvis vi fortsatt skal ha arbeidsplasser og næringer som krever mye elektrisitet, er det gode argumenter for at vi må øke vår egen produksjon. Så kan det jo hende det finnes en verden der vi ikke har kraftkrevende industri i Norge; at den er flyttet til andre land. Det er et valg vi må ta som nasjon. 

– Har vi ikke solgt arvesølvet vårt når vi har gjort strømmen, som folk er så avhengig av, om til en vare som kraftselskaper og spekulanter tjener seg rike på? 

– Det korte svaret er nei. Formålet, sett fra en samfunnsøkonoms ståsted, er ikke at noen skal tjene seg rike, men at vi skal utnytte knappe ressurser på best mulig måte. Kraftkablene legger til rette for det. Vi kan kjøpe strøm fra utlandet når prisene er lave, og selge når prisene er høye. Det mener jeg er ganske fantastisk for et land. Kraftselskapene blir skattlagt ekstra og det er stort offentlig eierskap. For nasjonen er det en god inntekt. Hvordan pengene brukes kan påvirkes med stemmeseddelen.  

– Samtidig vil forbrukerne i et markedsbasert system i noen perioder stå overfor høye priser, men prisen vil aldri være høyere enn marginalkostnaden til den billigste teknologien man trenger for å dekke etterspørselen. Noen ganger trengs dyr gasskraft for å møte etterspørselen og da blir prisen høy for forbrukeren og inntjeningen god for en del kraftprodusenter. Når man kun trenger sol og vindkraft for å dekke etterspørselen, så blir prisen lav for forbrukeren og inntjeningen dårlig for kraftprodusentene. I perioder med veldig høye kraftpriser, så er det likevel mange som sliter med strømregningen. Det er et argument for støtteordninger, men det er ikke et argument for at markedsløsningen ikke fungerer. Dette gjelder på lik linje når prisene er lave. 

– La oss se for oss at samfunnet har en kake som skal deles opp. Det er lett å være enige i at det er bra om kaken blir så stor som mulig, men det er ikke like lett å enes om hvordan den bør kuttes opp. I økonomifaget er kakedelingen et fordelingsspørsmål, og fordeling er kjempeviktig. Men før vi diskuterer fordeling bør målet være å gjøre kaka som skal fordeles så stor som mulig. Da blir det mer til fordeling. Det er et politisk spørsmål hvordan denne fordelingen skal være, men fra et samfunnsøkonomisk ståsted vil det alltid være bra å gjøre kaka så stor som mulig. Det er nettopp det markedsløsningen sørger for. 

– Hver høst og vinter stiger strømprisene. Tømmer kraftprodusentene magasinene på sommeren for å få høye priser til vinteren? 

– Nei, da må vi tenke på det grunnleggende her. Hvis det, på et gitt tidspunkt, produseres mer kraft enn det som brukes, blir det eksportert. Hvis vi produserer mindre enn vi bruker, da importerer vi. Kraftmarkedet er spesielt fordi det til enhver tid må være i momentan balanse. Det vil si at det som produseres til enhver tid må være lik det som forbrukes. Hvis vi klokken ett i morgen ser at forventet produksjon er høyere enn forventet forbruk, så eksporterer vi. Vi produserer ikke for eksport i seg selv. 

– Hvis du sitter med et vannkraftanlegg med god reguleringsevne og kan spare på vannet, så vil du hele tiden stille deg spørsmålet om hvilken pris jeg kan forvente å få om en måned eller to, sammenlignet med den jeg kan få i dag.  

– La oss si at jeg har et magasin der jeg kan spare på vannet i tre måneder. Hvis prisen i dag er 110 øre/kWh, og jeg ser at den høyeste prisen jeg kan oppnå de neste tre månedene er 90 øre/kWh, er det et sterkt signal om at det er knapphet på kraft i dag, for priser er høyere når det er knapphet. Da produserer jeg. Hvis derimot prisen i dag er 70 øre/kWh, da sparer jeg på vannet, fordi jeg kan få mer penger senere ved å spare på vannet.  

– Hvorfor er det så fint? Fordi at de periodene hvor prisen er høyest, er de periodene etterspørselen er høy sammenlignet med tilbudet. Prisene gjør at produksjonen flyttes til de periodene hvor den kaster mest av seg. Det er gjerne når det er knapphet, for høye priser signaliserer knapphet. Dermed sørger systemet for å ivareta forsyningssikkerheten. Samtidig ville prisene blitt enda høyere i perioder med knapphet dersom man ikke skjøv produksjon til disse periodene. Sagt enkelt; strømprisen er høy på vinteren fordi vi bruker mye strøm når det er kaldt. Om vannet ikke ble spart til disse periodene, så ville prisen vært enda høyere.