– Så hva sier du til de som mener at kjernekraft er løsningen for Norges energikrise? 

– Da har jeg lyst til å gå tilbake til 1973 da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kom med en interessant rapport om kjernekraft. Allerede da så man at vannkraften hadde et begrenset potensiale, og kjernekraft ble sett på som en sannsynlig løsning for å dekke Norges kraftbehov de neste tiårene. Utover på 1970-tallet økte imidlertid motstanden mot kjernekraft, samtidig som kraftbehovet ikke ble så stort som antatt, så kjernekraftprogrammet ble skrinlagt. 

– Dette er en parallell til i dag, hvor kraftforbruket er forventet å vokse ganske fort og vannkraftpotensialet er begrenset. Forskjellen fra 1973 er at vi har noen konkurrerende teknologier som solkraft, vindkraft på land og vindkraft til havs. 

– Men så er det kostnadene. Svenskene har tatt opp igjen sitt kjernekraftprogram, og en rapport utarbeidet for den svenske regjering har anslått kostnader på ca 400 milliarder for inntil fire nye kjernekraftverk hvor staten trolig må garantere for 300 av disse. Samtidig er ikke havvindsatsingen i Norge billig heller, men er vi villig til å betale vil vi kunne ha en betydelig mengde havvind innen 2040. 

– Hvis vi ønsker å satse på kjernekraft, sier IFE tidligst 2040, men det er kanskje mer realistisk nærmere 2050. Da tror jeg vi må akseptere at vi ikke får nok kraftproduksjon til å elektrifisere eksisterende industri, eller tiltrekke oss ny industri, hverken i så stor utstrekning eller innenfor den tidshorisonten som vi ønsker. 

– Er det ikke bedre å satse på en stabil strømkilde som kjernekraft i stedet for å stole på ustabile energikilder som sol- og vindkraft? 

– Dette spørsmålet har ikke et enkelt svar. Blant annet avhenger det av størrelsen på det fremtidige kraftbehovet og timingen på dette. Hvis vi trenger kraftproduksjonen de neste 15-20 år er nok ikke kjernekraft veien å gå. Samtidig har kjernekraft noen fordeler som spesielt sol- og vindkraft ikke kan matche. Dette inkluderer blant annet mindre naturinngrep og mulighet for stabil kraftproduksjon gjennom året.  

– Man kan likevel spørre seg om det er mer stabil kraftproduksjon vi trenger i det fremtidige kraftmarkedet. Selv om Norge ikke bygger særlig mye av hverken sol- eller vindkraft for tida vokser denne produksjonen i raskt tempo i vårt geografiske nærområde. Denne utviklingen sørger for overskudd av kraft i økende andeler av året, og dette overskuddet kommer også Norge til gode gjennom økt import. Slik kan man argumentere for at det man mest av alt trenger er mer fleksibel produksjon og fleksibelt forbruk som kan kompensere for timer med bortfall av sol- og vindkraft i Norge og i våre naboland. Utvikling av Norges eksisterende vannkraftressurser gjennom effektoppgraderinger og/eller pumpekraft er spesielt godt egnet til dette.