Ved Kammerfoss i Kragerøvassdraget har Skagerak Kraft etablert en ny oppvandringsløsning for ål. Tiltaket er en del av oppfølgingen av Miljødirektoratets pålegg om å bedre vandringsmulighetene for fisk i vassdraget.

Se videoen fra Kammerfoss og bli med når årets første ålevandrere får skyss videre opp i Kragerøvassdraget:

Løsningen består av fangstkasser, lokkevann og spesialbygde kanaler som leder ålen til et innsamlingspunkt. Derfra blir den fraktet videre opp til Toke, forbi kraftverkene i vassdraget. Metoden er kjent som «trap and transport».

Naturtilpasset løsning

For å gjøre vandringen så naturlig som mulig er kanalene bygget med betong, naturstein, vegetasjon og fuktige hampetau som ålen kan bevege seg langs. Løsningen er utviklet i samarbeid mellom fagmiljøer fra Norconsult, Norse og Universitetet i Karlstad.

Målet har vært å skape en oppvandringsløsning som fungerer for ulike størrelser av ål og som gir best mulig effekt under forholdene i Kragerøvassdraget.

50 000 ål fanget og transportert opp vassdraget

Da prosjektet ble planlagt, var det usikkert hvor godt løsningen ville fungere.
Resultatene så langt er lovende. I løpet av sommeren ble 50 000 ålefaringer fanget og transportert videre opp til Toke. Allerede tidlig i juni viste fellene seg effektive. Ved enkelte tømminger av fangstkassene ble det registrert flere hundre individer samtidig.

Tiltaket gir verdifull kunnskap om hvordan ål beveger seg i norske vassdrag og hvordan framtidige vandringsløsninger kan utformes.

Mer kunnskap om en fascinerende art

Europeisk ål har en av naturens mest bemerkelsesverdige livssykluser. Den klekker i Sargassohavet i Atlanterhavet og driver med havstrømmene til Europas kyster. Derfra vandrer den opp i elver og innsjøer, hvor den kan leve i flere tiår før den legger ut på den lange reisen tilbake til gyteområdene.

Samtidig er ålen en art vi fortsatt vet relativt lite om sammenlignet med mange andre fiskearter. Derfor er arbeidet ved Kammerfoss viktig, ikke bare for å hjelpe ålen forbi menneskeskapte hindringer, men også for å gi forskere og forvaltningsmyndigheter mer kunnskap om artens biologi og vandringsmønstre.