I dag har vi i Norge overskudd av kraft i et normalår, men i takt med elektrifiseringen av samfunnet, vil forbruket vårt øke kraftig de neste 20 årene. 

Snart blir elektriske gravemaskiner, ferger og busser like vanlig å se rundt forbi som en Tesla. I tillegg ser vi at også at store internasjonale aktører ser til Norge i stedet for Asia for å etablere strømkrevende datasentre eller batterifabrikker. Den rene, norske kraften virker som en magnet på virksomheter som i likhet med Norge ønsker å bidra til at vi oppnår klimaforpliktelsene i Paris-avtalen.

Det er ingen tvil om at omleggingen til et fullelektrisk samfunn på sikt vil kreve mer utbygging og modernisering av eksisterende vannkraft, utbygging av andre fornybare energikilder slik som vindkraft og energieffektivisering. Men det enkle er ofte det beste, og den raskeste måten å få mer strøm på, er uten tvil å modernisere eksisterende vannkraftverk.

Beregninger fra Thema Consulting viser at en slik opprusting og utvidelse av kraftverkene vil gi 12 milliarder kroner i verdiskaping og sette 12 000 årsverk i arbeid i anleggsfasen. Resultatet vil over en 10-årsperiode gi hele 5 TWh (milliarder kilowattimer) mer i ny fornybar energi årlig. Til sammenligning var det totale strømforbruket i Sandefjord kommune i fjor cirka 0,9 TWh.

Problemet i dag er at skattesystemet er innrettet sånn at slike investeringer ikke lønner seg for kraftselskapene, selv om de er lønnsomme for samfunnet. Den klimavennlige vannkraften er hardere skattlagt enn all annen næring i Norge - inkludert olje og gass. Nå er det imidlertid politisk vilje til å gjøre noe med problemet. Rett før sommerferien kunne vi med glede registrere at en rekke partier som til sammen har flertall på Stortinget ønsker å endre innretningen på den uheldige grunnrenteskatten.

Vi står midt oppe i et generasjonsskifte når det gjelder vannkraften i Norge. En modernisering er mange steder tvingende nødvendig, og med ny teknologi er det mulig å gjøre dette uten store miljøinngrep.

Fornybarometeret, som nylig ble presentert av Energi Norge, viser at selskapene som produserer, transporterer og selger fornybar energi bidro med 1,8 milliarder kroner i direkte inntekter til kommunene i Vestfold og Telemark i 2018. Beløpet var nesten like stort i fjor. Det er med på å lønne nærmere 1500 ansatte i skole, helse, omsorg og andre tjenester. I tillegg sysselsetter næringen direkte og indirekte rundt 1600 mennesker i fylket. Med økte investeringer i vannkraften, kan samfunnsbidraget bli enda større.

Foran høstens budsjettforhandlinger håper vi at partiene på Stortinget finner sammen slik at vi endelig kan få et skattesystem for vannkraften som bidrar til både arbeidsplasser, inntekter og klimavennlig omstilling av samfunnet.

Jens Bjørn Staff, konsernsjef Skagerak Energi

Kristin Saga, regiondirektør i NHO Vestfold og Telemark

Knut Kroepelien, adm.dir. Energi Norge