# Skagerak Energi
> Konsern
Main language:no_NO
## [Forside](https://www.skagerakenergi.no/forside/)
### [Søk](https://www.skagerakenergi.no/sok/)
### [Billboard](https://www.skagerakenergi.no/billboard/)
#### [Billboard inline artikler](https://www.skagerakenergi.no/billboard-inline-artikler/)
- [Lede](https://www.skageraknett.no/forside): Min side, faktura, flytting, oversikt over priser, feilmelding, kart over strømstanser.
- [Skagerak Kraft](https://skagerakkraft.no/forside/): Opprinnelsesgarantier, krafthandel, småkraftkunder, miljø, oversikt over prosjekter, kraftverk og vassdrag.
- [Skagerak Varme](https://www.skagerakvarme.no/forside)
### [Knappemeny](https://www.skagerakenergi.no/knappemeny/)
#### [Fastpriser](https://www.skagerakenergitjenester.no/tjenester/fastpris/)
> Ser du etter fastpriser? Kontakt Skagerak Energitjenester
#### [Stilling ledig](https://www.skagerakenergi.no/Stillinger/ledige-stillinger)
> Hos oss kan du bruke din superkraft
#### [Sponsing](https://www.skagerakenergi.no/sponsing/)
> Ute etter sponsorstøtte? Vi støtter kultur og idrett
#### [Leverandører](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/)
> Greit å vite om anskaffelser til Skagerak konsernet
#### [Bærekraft](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/samfunnsansvar-og-barekraft)
> Vi er på lag med en grønn framtid
#### [Varslingskanal](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/varslingskanal/)
> Varsling av kritikkverdige forhold
### [Banner under snarveier](https://www.skagerakenergi.no/banner-under-snarveier/)
- [Kraftdilemma](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/)
> Lurer du på noe om kraft eller energi? Er det noe du gjerne ville vite mer om? I vår serie "" prøver å gi deg svar på spørsmål vi vet mange har i forbindelse med dagens energisituasjon.
### [Varsel](https://www.skagerakenergi.no/varsel/)
### [Verdiene våre](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/visjon-og-verdier/)
- [Verdiene våre](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/visjon-og-verdier/)
> Kompetent
> Vi bruker kunnskap og erfaring for å nå våre ambisiøse mål. Ansvarlig
> Vi skaper verdier med omtanke for medarbeidere, kunder, miljø og samfunn. Nyskapende
> Vi er nysgjerrige, åpne og modige, og skaper framtidens løsninger sammen.
### [Banner under "Verdiene våre"](https://www.skagerakenergi.no/banner-under-verdiene-vare/)
- [Vår strategi](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/strategi/): Konsernstrategien vektlegger ny vekst og utvikling basert på alle endringene og mulighetene i forbindelse med det grønne skiftet.
- [Kraften som formet Norge](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/)
> I over 100 år har vi i Skagerak Energi vært fasinert av fremtidens løsninger for ren Superkraft.
> Gunnar Knudsen er kalt grunnleggeren av elektrisiteten i Norge. For oss er han selve mannen bak Superkraften.
### [Nøkkeltall](https://www.skagerakenergi.no/nokkeltall/)
## [Innovasjon](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/)
- [Innovasjon i Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/innovasjon-i-skagerak-energi): Innovasjon i Skagerak Energi er å tenke nytt, teste ut, prøve og feile for så å lykkes for å løse energiutfordringene samfunnet står ovenfor.
> 
> Skagerak Energi har levert ren energi til samfunnet i over 100 år.
> Nå mer enn noen gang har energi blitt sentralt for vår felles fremtid: Samfunnet trenger mer av den, mens verden har behov for at vi bruker mindre.
> Det er en ubalanse mellom energibehovet og klimaavtrykket, mellom investeringer og lønnsomhet.
> Vi jobber derfor for å utvikle nye energiløsninger som skaper en bedre balanse for næringslivet, naturen og samfunnet.
> Vår styrke er innovasjon og utvikling bygget på ren energi.
### [Billboard](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/billboard/)
### [Knappemeny Innovasjon](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/knappemeny-innovasjon/)
#### [Isola Solar](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/isola-solar/)
#### [Mobil ladestasjon](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-ladestasjon/)
#### [Energi til byggeplasser](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-energi-til-byggeplasser/)
#### [Sol- og vindsatsing](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/)
#### [Hydrogen](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/gront-hydrogen/)
### [Bannere](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/bannere/)
- [Sol- og vindkraft – energi for framtiden](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/): Kraften fra sol og vind kan utnyttes bedre. Skagerak Kraft utvikler, bygger og drifter solkraftanlegg og ønsker å gjøre det samme innenfor vindkraft. Vi er på jakt etter tomter som egner seg til klimavennlig energiproduksjon, gjerne der sol- og vind kan kombineres til hybride kraftverk.
### [Isola Solar](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/isola-solar/)
> Solenergi kan utnyttes bedre på både tak og vegg. Selskapet Isola Solar har utviklet teknologiske løsninger for bygningsintegrerte solcellepaneler og et helhetlig system for flate tak.
### [Mobil ladestasjon](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-ladestasjon/)
> Skagerak Energi tilbyr mobile ladestasjoner med hurtiglading som kan plasseres ut der det er behov for billading i perioder da det er mye folk.
- [Rauland og Gautefall med hurtiglading i skibakken](https://www.skageraknytt.no/2022/rauland-og-gautefall-med-hurtiglading-i-skibakken): Akkurat i tide til vinterferien har skianleggene på Gautefall og i Rauland nå montert hurtigladere for vintergjestene til turistdestinasjonene. Når snøen smelter og bakkene stenger, kan Skagerak Energi flytte laderne til kysten eller andre steder hvor det er mye folk i sommerhalvåret.
> 
> Skagerak Energi er i gang med å prøve ut en helt ny ladeløsning ved to populære vinterdestinasjoner i Telemark. På Gautefall og i Rauland er det montert mobile hurtigladere hvor skituristene kan få ladet elbilene sine.
> - Vi tester ut en idé vi har om at det kan være et marked for mobile ladestasjoner for hurtiglading på campingplasser, festivaler, skisenter og lignende i perioder da det er mye aktivitet og behovet for billading er stort, forteller leder for teknisk salg i Skagerak Energi, Pål Trygve Nilsen.
> Den opprinnelige planen var å frakte laderne fra skibakken om vinteren til kysten om sommeren slik at de kunne lade elektriske båter der.
> - Dessverre er det foreløpig ikke så mange elektriske båter som kan hurtiglade, men vi lader gjerne både biler og båter dersom vi finner en plass som egner seg til det. Tæpp, ikke bare app!
> Pål forteller at de vil legge seg på standard priser for hurtiglading og verken være blant de billigste eller dyreste.
> - Jeg tror vi vil være blant de rimeligere som tilbyr drop-in-lading. Kundene skal kunne betale via vanlig betalingskort, og ikke bare gjennom en app som de fleste andre ladeoperatørene gjør. Det gjør det enkelt å bruke oss. Det er bare å tæppe kortet når man skal lade. Holder sommerplanene åpne
> Pål forteller at de foreløpig ikke har bestemt hvor laderne skal stå til sommeren, men det er flere som er interessert.
> - Vi må tenke litt på hvor vi kan tjene penger også. Det er mange som kan tenke seg en hurtiglader, men vi må ha et visst kundegrunnlag for at det skal lønne seg.
> Litt infrastruktur må også være på plass for å få en lader. Det må være et tilkoblingspunkt med 400 volt, og det må være tilstrekkelig kapasitet i nettet, helst 400 ampere.
> - Dersom det er begrenset kapasitet i nettet kan vi strupe laderne ned til for eksempel 200 ampere, men det er jo en grense for hvor mye vi kan strupe hvis vi skal tilby hurtiglading, sier Pål. Kan hurtiglade fire biler samtidig
> Laderne har fire hurtigladepunkter som hver kan levere opp til 150 kW, og i tillegg ett tilkoblingspunkt med vanlig Type2-kontakt for saktelading.
> Ladestasjonene fraktes på lastebil og løftes på plass på stedet. Dersom alt er forberedt, skal det ikke ta mer enn et par timer å koble en stasjon til strømnettet.
> - Vi har en fleksibel tilkoblingsløsning, og det vil gå enda raskere å koble opp laderen når vi kommer tilbake et sted der vi har vært før.
> Pål hører gjerne fra interesserte som har en plass de tror egner seg for en hurtiglader i en tidsbegrenset periode.
> - Det er bare å gå inn på vår internettside, og sende en henvendelse til oss via denne https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-ladestasjon/. På selve ladestasjonene er det også en QR-kode som man kan skanne med mobilen for å legge inn ønsker til «sin lokasjon».
- [Storsatsing på utslippsfrie byggeplasser](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/storsatsing-pa-utslippsfrie-byggeplasser): De to energigigantene Skagerak Energi og Circle K Norge går sammen om å levere flyttbare batterikontainere til anleggsplasser over hele Norge.
> 
> – Vi skal bli en brobygger for elektrifiseringen av norsk bygg- og anleggsbransje, fastslår Kenneth Andersen, forretningsutvikler i Skagerak Energi.
> Hittil har satsingen på utslippsfrie anleggsplasser blant annet blitt hindret av manglende kapasitet på strømnettet rundt omkring i landet. Løsningen til Skagerak Energi og Circle K Norge er å transportere energi til der den trengs i store batterikontainere.
> På den måten kan elektriske gravemaskiner og andre anleggsmaskiner lade uten tilgang til strømnettet.
> – Så lenge det går en vei dit, kan vi levere energi nesten hvor som helst i Norge. Og når batterikontainerne går tomme, henter, lader og leverer vi dem tilbake. Slik blir målet om utslippsfrie byggeplasser endelig oppnåelig, sier Anders Kleve Svela, som leder E-Mobility-enheten i Circle K Norge. Spår disruptiv effekt
> En rekke pilotprosjekter er gjennomført med støtte fra Enova. Nå skal Skagerak Energi og Circle K videreutvikle og skalere opp satsingen sammen. Kenneth Andersen tror det nye tilbudet vil ha en disruptiv effekt i bransjen.
> Om batterikontainerne
> Utviklet av Skagerak Energi.
> Ladekontainere med batterier på 576 kWh kapasitet, med mulighet til å lade opp en elektrisk maskin med hele 360 kW per uttak. Dette er mer enn en dobling av effekten i dagens løsninger.
> To batterier kan kobles sammen slik at kapasiteten økes opp til 1152 kWh. Til sammenligning tilsvarer dette forbruket til en leilighet på 120 m2 i én måned.
> Skagerak Energi leverer en komplett løsning for hele prosessen, fra lading til batteribytte. Dette er verdens første helhetlige offgrid-løsning for bygg- og anleggsbransjen.
> – Hittil har ikke staten og kommunene klart å stille klare krav til dekarbonisering av anleggsplassen. Ambisjonene har vært der, men tilgangen på fornybar energi har vært en bremsekloss. Nå forandrer alt dette seg, og det er opp til byggherrene, særlig de offentlige, å gripe sjansen som ligger der, sier Andersen. Flere stiller utslippskrav
> Hvert år står bygg- og anleggsbransjen ansvarlig for om lag to millioner tonn CO2-utslipp i Norge. Globalt kommer nesten 40 prosent av verdens totale utslipp fra bygg og anlegg, ifølge FN. Kjetil Rasmus Bang, som har storkundeansvar i Circle K Norge, merker at markedet nå er i ferd med å endre seg.
> – I stadig flere anbud, særlig fra aktører som Statens vegvesen, stilles det nå krav om å redusere utslipp på byggeplassen. Hjulene er i bevegelse, og nå gir vi gass, sier han.
> Bang forteller at samarbeidet styrker både Skagerak Energi og Circle K Norge.
> – De stiller med banebrytende teknologi, vi stiller med et av de råeste salgs- og distribusjonsapparatene i Norge. Sammen har vi kompetanse og muskler til å skalere opp og rulle ut den nye ladeløsningen dit hvor behovet er. Samtidig får kundene nå tilbud om alle typer energi på ett og samme sted, noe som gjør hverdagen enklest mulig for dem, sier han.
> Pressenytt for Circle K
- [Her bygges det på batterier](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/her-bygges-det-pa-batterier): Ved Gulliksrud i Drammen bygger NCC et teknisk anlegg og trykkøkningsstasjon for Bane NORs nye jernbanetunnel. Med mobile batterier fra Skagerak Energi driftes anleggsplassen helt fossilfritt.
> 
> Framtidens anleggsplass blir elektrisk, og de store, mobile batteriene fra Skagerak Energi gjør det mulig å elektrifisere anleggsplasser utenfor strømnettet. I milliardprosjektet Drammen stasjon – Sundhaugen, har NCC tatt i bruk batteriene til sine anleggsmaskiner i et testprosjekt i samarbeid med Bane NOR og Skagerak Energi.
> – Jernbanen er en viktig del av det grønne skiftet, og Bane NOR har et mål om å være en drivkraft for en bærekraftig bygg- og anleggsbransje. Vi er veldig glade for at Skagerak Energi og NCC ville være med på dette pilotprosjektet. NCC er veldig gode på planlegging, og det fører for eksempel til at vi unngår unødvendig stans i arbeidet når maskinene skal lades, sier Ann-Kristin Hilsen, ass. byggeleder Bane NOR. – Dette er den nye standarden
> Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser har et stort energibehov, men ved å benytte seg av mobile batterier, som rullerer mellom anleggsplass og ladeplass, slipper utbygger å bygge elektriske anlegg med en høyere kapasitet enn det man har bruk for senere. Konseptet med mobile batterier til utslippsfrie anleggsplasser løser en stor utfordring for bygg- og anleggsbransjen.
> – Dette er den nye standarden for elektrifisering av anleggsplassene. Vi synes det er kjempebra at NCC og Bane NOR vil benytte vår «offgrid»-løsning som gjør det mulig å bytte fossilt med fornybart, selv utenfor strømnettet, sier teknisk ansvarlig Håvard Hadland i Skagerak Energi.
> Siden begynnelsen av mai har energiselskapets batterier gått på rundgang mellom lading og bruk ved anleggsplassen i Drammen.
> – Det er svært gledelig at vi igjennom Regjeringens tilskuddsordning for fossilfrie pilotprosjekter, har fått til dette samarbeidet med Bane NOR og Skagerak Energi. Insentivet bidrar til viktig forsknings- og utviklingsarbeid for å på sikt kunne drifte våre anleggsplasser utslippsfritt på en lønnsom måte. Vi i NCC synes det er svært spennende å kunne ta del i dette som en pilot på deler av jernbaneprosjektet for Bane NOR her i Drammen, sier prosjektleder i NCC, Dan Roger Pedersen-Hemma.
> Her skal det blant annet bygges en trykkøkningsstasjon for brannvann og et teknisk bygg, ved den nye Drammenstunnelen som går fra Drammen sentrum til Kobbervikdalen. Arbeidet er en del av utbyggingsprosjektet Nytt dobbeltspor Drammen-Kobbervikdalen. Når det nye dobbeltsporet står klart høsten 2025, vil det være dobbeltspor hele veien mellom Oslo og Tønsberg.
> Både gravemaskin, heisekran og en del småelektrisk utstyr får sin kraft fra batteriene. Batteriene sørger også for lys og varme i brakkeriggen på anleggsplassen. 2 x 576 kWh
> De mobile batteriene fra Skagerak Energi er foreløpig et pilotprosjekt, men energikonsernet står klar til å skalere opp. Fra tidligere av har batteriene vært i drift ved ulike VA-anlegg i Skien, samt ved byggingen av E18 i Porsgrunn. Batteriene har også hatt helgejobb på festival.
> Ved Gulliksrud i Drammen står to 576 kWh store batterier klare til å pøse ut ren, fornybar kraft til anleggsplassen.
> – Dette utgjør jo en stor gevinst for miljøet, og vi i Skagerak Energi er glade for å se nytten av løsningen vår, sier Hadland.
### [Mobil energi til byggeplasser](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-energi-til-byggeplasser/)
> Skagerak Mobil Energi gjør byggeplassen din grønn og smart.
- [Kenneth Andersen](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-energi-til-byggeplasser/kenneth-andersen)
> Senior forretningsutvikler
> 402 37 351
> kenneth.andersen@skagerakenergi.no
> Test
- [Lynlader anleggsmaskiner](https://www.skageraknytt.no/2022/lynlader-anleggsmaskiner): Framtidas anleggsmaskinførere og -teknikere deltok under Skagerak Energis verdenspremiere på mobil energi til utslippsfrie anleggsplasser. En gravemaskin kan lynlades med 360kW på en halvtime. – Dette er framtida, enten en vil det eller ikke, smiler anleggsmaskinmekaniker-lærling Liv Anne Reinsviki (19).
>  utdanner seg til anleggsmaskinmekaniker. Utslippsfrie anleggsplasser betyr nye arbeidsmetoder og elektriske gravemaskiner. - Dette er ennå nytt, men det er framtida, sier hun.)
> Om prosjektet:
> • Skagerak Energi har fire ladekontainere med batterier på 576 kWh kapasitet, og med mulighet til å lade opp en elektrisk maskin med hele 360 kW per uttak. Dette er mer enn en dobling av effekten i dagens løsninger.
> • To batterier kan kobles sammen slik at kapasiteten økes opp til 1152 kWh. Til sammenligning tilsvarer dette forbruket til en leilighet på 120 m2 i én måned.
> • Skagerak Energi leverer en komplett løsning for hele prosessen, fra lading til batteribytte. Dette verdens første helhetlige offgrid-løsning for bygg- og anleggsbransjen.
> • Skagerak Energi har Kverneland Energi som teknologipartner, og avtale med logistikkselskapet Litra som skal transportere batteriene til og fra anleggsplass.
> • Anleggsmaskinførere vil oppleve en merkbart bedret arbeidssituasjon, særlig med tanke på støy. Byttet fra fossilt til elektrisk drivstoff gir også lavere lokale klimautslipp fra anleggsplassen.
> • Skien kommune skal utvikle en strategi for grønne anskaffelser i bygg- og anleggssektoren. Prosjektet med bruk av elektriske gravemaskiner vil være en viktig input i arbeidet med strategiplanen.
> • Kunnskap og erfaringer fra Skagerak Energi sitt forskningsprosjekt og kommunens vann- og avløpsprosjekter, vil bli formidlet til andre kommuner, utbyggere, bygg- og anleggsbransjen og entreprenørbransjen.
> • Funfact: Ett batteri er kraftig nok til å fullade seks Tesla-er på én time.
> Med et trykk, en kobling og et sveip markerte Skagerak Energis konsernsjef Jens Bjørn Staff og Skiens ordfører Hedda Foss Five første lading i pilotprosjektet "Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser". Med mobile lynladere gjør prosjektet det mulig å lade opp elektriske anleggsmaskiner utenfor strømnettet, og gir dem nok energi til å vare hele arbeidsdagen.
> Elever fra anleggsmaskinfører og -mekanikerlinja ved Nome videregående skole deltok også under premieren.
> - Jeg begynner som lærling som anleggsmaskinmekaniker nå i juni, og det er veldig gøy å være med å se framtidas maskiner og ladeløsninger, sier Liv Anne Reinsviki (19).
> - Dette er framtida, enten en vil det eller ikke, smiler hun.
> Skien kommunes VA (vann og avløp)-anlegg på Bomhovet i Skien er det første som benytter seg av teknologien i de store, mobile batteriene fra Skagerak Energi. Prosjektet løser en stor utfordring for bygg- og anleggsbransjen. Skien kommune er en viktig samarbeidspartner for å teste ut systemet i et krevende vann- og avløpsoppdrag. Flytter energien
> Den mobile ladeløsningen fra Skagerak Energi sørger for at elektriske anleggsmaskiner får nok strøm til å vare hele arbeidsdagen, og anleggsmaskinene lynlades uten tilknytning til strømnettet.
> Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser fra Skagerak Energi er verdens første helhetlige off-grid løsning (utenfor strømnettet) for bygg- og anleggsbransjen – og batterikontainerne og laderne er verdens største og raskeste i sitt slag. Konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi er klar på at energiutfordringer best løses med samarbeid.
> - Vår hovedoppgave er å produsere og levere energi, og det gjør vi også i nye områder med prosjekter som løser energiutfordringer som dette i samarbeid med gode partnere, sier han.
> Skiens ordfører Hedda Foss Five er stolt av kommunens bidrag i prosjektet.
> - Det er viktig og riktig at vi tør å prøve. Det er sånn vi kan utvikle teknologien og gjøre de store løftene for klima og miljø, sier Foss Five. Lader lynraskt
> To store elektriske kjøretøy skal i mai – desember 2022, testes ut i to prosjekter der kommunen legger nye vann- og avløpsledninger; på Bomhovet og Ulefossvegen.
> Skagerak Energi stiller med ladesystem på anleggsplassen som sørger for hurtig opplading av gravemaskinene i lunsjpausen, og dermed sikrer drift ut arbeidsdagen. Deretter full-lades gravemaskinene etter arbeidstid.
> Ladeproblematikk har vært en ulempe for større elektriske anleggsmaskiner frem til nå. Utslippsfrie bygg- og anleggsplasser har et stort energibehov, men ved å benytte seg av mobile batterier slipper utbygger å bygge elektriske anlegg med en høyere kapasitet enn det man har bruk for senere. Med den mobile batteriløsningen får elektriske anleggsmaskiner like mange driftstimer per arbeidsdag, som dagens fossile maskinpark på anleggsplasser. Klimakutt
> I 2021 sto bygg- og anleggsvirksomhet for direkte utslipp på om lag 2,2 millioner tonn CO2 i Norge https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/mai-2023/kunnskapsgrunnlag-om-barrierer-og-potensial-for-utslippskutt-i-bygge--og-anleggsvirksomhet/. I løpet av år 2025 skal alle byggeplasser innenfor transportsektoren, i landets største byer, drives uten fossil energi. Innen 2030 skal all bygge- og anleggsvirksomhet i Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim være utslippsfrie, og det forventes at resten av landet følger etter. Skien kommune har tilsvarende ambisjoner om reduksjon av klimagassutslipp i bygg- og anleggsbransjen i årene fremover.
> De to prosjektene i Skien vil samlet resultere i en estimert reduksjon på 80 tonn CO2-ekvivalenter (2000 maskintimer totalt med et dieselforbruk på ca. 15 liter per time). Det er en forutsetning for anskaffelsen at de elektriske gravemaskinene skal være i aktivitet like mange timer i året som tilsvarende fossile gravemaskiner. Økt kunnskap
> Kommunene Skien og Porsgrunn er partnere i prosjektet, maskinleverandøren Nasta skal sikre at pilotprosjektene i årene fremover har tilgang til elektriske maskiner, og logistikkselskapet Litra står for transport og logistikk og transport av de mobile batterikontainerne. Skagerak Energi har fått 13 millioner kroner i Enova-støtte til å utvikle ladeløsningen. Skien kommune har søkt om klimasatsmidler fra staten til de to pilotprosjektene og venter på svar i juni.- Dette er framtida:
- [Fossilfritt drivstoff til anleggsplasser](https://www.skageraknytt.no/2022/fossilfritt-drivstoff-til-anleggsplasser): Skagerak Energi og Circle K går sammen for å gjøre energi fra fornybare kilder enkelt tilgjengelig til anleggsplasser i store deler av landet.
> 
> Et samarbeid mellom partene skal se på videre utvikling og kommersialisering av Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser.
> Batteri- og ladeløsningen er under utvikling og testing hos Skagerak Energi. Elektriske anleggsmaskiner
> Bygg- og anleggsvirksomhet står for direkte utslipp av om lag 2,2 millioner tonn CO2 i Norge (2021 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/mai-2023/kunnskapsgrunnlag-om-barrierer-og-potensial-for-utslippskutt-i-bygge--og-anleggsvirksomhet/). I løpet av år 2025 skal alle byggeplasser innenfor transportsektoren, i landets største byer, drives uten fossil energi.
> Ved å flytte elektrisk energi direkte til anleggsplassen, i store batterikonteinere, kan elektriske gravemaskiner og andre anleggsmaskiner lade når de trenger det, uten tilknytning til strømnettet. Batterikonteinerne flyttes deretter til oppladning, før de returneres til anleggsplassen.
> Ladestasjonene til Circle K er dimensjonert for stor pågang, og skal fortsatt stå klare til personbiltrafikken, men den gode kapasiteten kan også utnyttes til opplading av de store, mobile batteriene. Batteriene vil også kunne virke som effektstøtte til ladestasjonene i de periodene det er behov for ekstra kapasitet når det er høy trafikk på ladestasjonene. Dette er definitivt en vinn-vinn-situasjon for begge selskapene. Løser energiutfordringer
> Circle K har nær 500 stasjoner i Norge, og er landets største stasjonsnettverk. Mobil energi-prosjektet kan dermed få en unik nærhet til kundene.
> – Circle K ønsker å tilby mobil og fleksible ladeløsninger for kunder innen bygg og anlegg. Vi er en av de mest offensive utbyggerne av hurtigladenettverk i Norge, og ser hele tiden etter innovative løsninger for våre kunder. Skagerak Energi har utviklet en mobil ladestasjon for hurtiglading, en meget interessant løsning for bruk på byggeplasser og anlegg som passer godt med våre innovative tanker innen B2B-segmentet, sier Lars Ketil Bjørnå, teknisk sjef for hurtiglading i Circle K.
> Den mobile ladeløsningen fra Skagerak Energi tilbyr høy kapasitet, høy effekt, er utslippsfri og nettuavhengig, og er et produkt som erstatter bruken av fossil energi på anleggsplassene.
> – Slik vi ser det kan dette bli et grensesprengende samarbeid, med et felles mål: Å benytte fossilfrie ressurser til å løse energiutfordringene, sier senior forretningsutvikler Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> Andersen mener de to partene styrker hverandre i dette samarbeidet. Skalerer opp
> Skagerak Energis pilotprosjekt «Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser» er nå under utprøving i Skien kommune. I samarbeid med Circle K vil vi se på mulighetene for å skalere stort opp. Målgruppen er nasjonal, men det kan også være aktuelt å satse internasjonalt med batterikonseptet for de to partene.Skagerak Energi og Circle K går sammen:
> Pressemelding
- [River dammen med elektrisk kraft ](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/river-dammen-med-elektrisk-kraft): Bygg- og anleggsbransjen står for store utslipp av klimagasser, men ved rehabiliteringen av Vanebu-dammen går Skagerak Kraft nye veier for å begrense miljø- og klimapåvirkningen.
> 
> Rive- og gravearbeidene ved Vanebu er utføres av en elektrisk Cat 320 Z-line og elektrisk Cat 310 Z-line-maskin, samt en liten elektrisk hjullaster. Mobile batterier fra Skagerak Energi, transportert på biogass, sørget for strøm til de elektriske anleggsmaskinene.
> – Vi samarbeider på tvers i konsernet, har byttet ut energi fra fossile kilder med elektrisitet fra mobil energi til utslippsfrie anleggsplasser fra Skagerak Energi AS. Batteriene lader maskinene hurtig fra battericontainere, da kapasiteten er liten på eksisterende infrastruktur like ved dammene, forteller prosjektleder Åsmund Hasaas i Skagerak Kraft.
> Sammen med entreprenøren Consto AS Anlegg Øst, får kraftselskapet som byggherre verdifull kunnskap og erfaring med elektrisk drift utenfor bynære strøk.
> De kontainerformede batteriene fraktes til Siljan av en biogassdrevet lastebil, som også henter tomme batterier og kjører dem til opplading, før de returneres til anleggsplassen igjen. Der forsyner de anleggsmaskinene med elektrisk kraft når de trenger det. Villere og våtere klima
> Damrehabiliteringen av Sporevann og Vanebu er godt i gang. To av de sju dammene i Siljanvassdraget forsterkes med bedre stabilitet og økt flomavledningskapasitet. Deler av begge dammene rives og erstattes av labyrintoverløp som har lengre overløp og større kapasitet enn den dagens rette dam. Under prosjekteringen har Skagerak Kraft lagt på et klimapåslag på dimensjonerende, slik at kraftprodusenten i fremtiden kan håndtere et villere og våtere klima uten å måtte bygge om på ny. Kan få stor effekt
> Hasaas forteller at Skagerak Kraft i lengre tid har hatt klimagassregnskap i utførelsen av prosjekter, men at kraftprodusenten nå har bedt om et klimagassbudsjett for de største innsatsfaktorene i anbudsfasen.
> – Vi ønsker å ha lavest mulig klimaavtrykk, og ved å be om klimagassbudsjett fra leverandørene våre ønsker vi å gjøre dem bevisst på hvordan de kan påvirke utslippene, sier prosjektlederen.
> I byggingen av de nye dammene har Skagerak Kraft valgt å bruke lavkarbon-betong, i stedet for vanlig betong. Prosjektleder Åsmund Hasaas mener bevisstgjøringen kan gi stor effekt.
> – Dersom våre forespørsler viser leverandørene våre at det finnes et marked – så vil flere tilby denne typen løsninger. Da kan det også hende at en leverandør tenker at det er verdt å investere i elektriske anleggsmaskiner, eller betongbiler som kjører på biogass, neste gang de skal gjøre en anskaffelse.
> I anskaffelsesprosessen ble miljø, gjennomføringsevne og kostnad vektet høyt.
> – Ja, det koster mer, men det er viktig arbeid i omstillingen mot et fornybart nullutslippsamfunn. Vi må bruke ressursene våre på en mest mulig bærekraftig måte, sier Hasaas. Anleggsperiode
> Arbeidet ved dammene startet i slutten av mai -23 og forventes avsluttet i løpet av oktober. I denne perioden vil det være anleggstrafikk til og fra dammene.
> Vannstanden i Vanebu og Sporevann vil være lav denne sommeren, men ikke under laveste regulerte vannstand. Vannstanden i Mykle vil kunne bli påvirket. Mykle vil bli brukt som et buffermagasin for å redusere faren for at man må avbryte arbeidet i en flomsituasjon.
> 2022 bød også på lav vannstand gjennom sommeren, men uten endelig godkjenning fra NVE kunne ikke arbeidet utføres i fjor.
> – Vi forstår at dette kan medføre ulemper for friluftsliv og andre aktiviteter, men arbeidet er nødvendig for å vedlikeholde våre anlegg på en forsvarlig måte, sier Hasaas.
- [Storsatsing på utslippsfrie byggeplasser](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/storsatsing-pa-utslippsfrie-byggeplasser): De to energigigantene Skagerak Energi og Circle K Norge går sammen om å levere flyttbare batterikontainere til anleggsplasser over hele Norge.
> 
> – Vi skal bli en brobygger for elektrifiseringen av norsk bygg- og anleggsbransje, fastslår Kenneth Andersen, forretningsutvikler i Skagerak Energi.
> Hittil har satsingen på utslippsfrie anleggsplasser blant annet blitt hindret av manglende kapasitet på strømnettet rundt omkring i landet. Løsningen til Skagerak Energi og Circle K Norge er å transportere energi til der den trengs i store batterikontainere.
> På den måten kan elektriske gravemaskiner og andre anleggsmaskiner lade uten tilgang til strømnettet.
> – Så lenge det går en vei dit, kan vi levere energi nesten hvor som helst i Norge. Og når batterikontainerne går tomme, henter, lader og leverer vi dem tilbake. Slik blir målet om utslippsfrie byggeplasser endelig oppnåelig, sier Anders Kleve Svela, som leder E-Mobility-enheten i Circle K Norge. Spår disruptiv effekt
> En rekke pilotprosjekter er gjennomført med støtte fra Enova. Nå skal Skagerak Energi og Circle K videreutvikle og skalere opp satsingen sammen. Kenneth Andersen tror det nye tilbudet vil ha en disruptiv effekt i bransjen.
> Om batterikontainerne
> Utviklet av Skagerak Energi.
> Ladekontainere med batterier på 576 kWh kapasitet, med mulighet til å lade opp en elektrisk maskin med hele 360 kW per uttak. Dette er mer enn en dobling av effekten i dagens løsninger.
> To batterier kan kobles sammen slik at kapasiteten økes opp til 1152 kWh. Til sammenligning tilsvarer dette forbruket til en leilighet på 120 m2 i én måned.
> Skagerak Energi leverer en komplett løsning for hele prosessen, fra lading til batteribytte. Dette er verdens første helhetlige offgrid-løsning for bygg- og anleggsbransjen.
> – Hittil har ikke staten og kommunene klart å stille klare krav til dekarbonisering av anleggsplassen. Ambisjonene har vært der, men tilgangen på fornybar energi har vært en bremsekloss. Nå forandrer alt dette seg, og det er opp til byggherrene, særlig de offentlige, å gripe sjansen som ligger der, sier Andersen. Flere stiller utslippskrav
> Hvert år står bygg- og anleggsbransjen ansvarlig for om lag to millioner tonn CO2-utslipp i Norge. Globalt kommer nesten 40 prosent av verdens totale utslipp fra bygg og anlegg, ifølge FN. Kjetil Rasmus Bang, som har storkundeansvar i Circle K Norge, merker at markedet nå er i ferd med å endre seg.
> – I stadig flere anbud, særlig fra aktører som Statens vegvesen, stilles det nå krav om å redusere utslipp på byggeplassen. Hjulene er i bevegelse, og nå gir vi gass, sier han.
> Bang forteller at samarbeidet styrker både Skagerak Energi og Circle K Norge.
> – De stiller med banebrytende teknologi, vi stiller med et av de råeste salgs- og distribusjonsapparatene i Norge. Sammen har vi kompetanse og muskler til å skalere opp og rulle ut den nye ladeløsningen dit hvor behovet er. Samtidig får kundene nå tilbud om alle typer energi på ett og samme sted, noe som gjør hverdagen enklest mulig for dem, sier han.
> Pressenytt for Circle K
- [Vi sees på Zerokonferansen](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vi-sees-pa-zerokonferansen): Det haster, men det er også mye vi kan gjøre. Det sier ZERO, det sier FNs klimapanel – og det sier også vi i Skagerak Energi. Derfor får du høre mer om våre mobile batterier på årets Zerokonferanse.
> , Oddvar Arnø og Håvard Hadland jobber med Mobil energi i Skagerak Energi. Foto: Kjell Løyland)
> Skagerak Energi deltar på Zerokonferansen 2. november https://zerokonferansen.no/ i Oslo.
> Zerokonferansen er en årlig klimakonferanse arrangert av Zero. I år samles inntil 900 mennesker for å diskutere hvordan Norge kan nå klimamålene. Fornybar energi er en nøkkel enten det handler om industri, transport eller sjøfart. Skagerak Energi ønsker å være en katalysator i det grønne skiftet gjennom å tilby grønn kraft, nett og utslippsfrie løsninger som mobil energi.
> På mindre enn sju år skal norske utslipp mer enn halveres. Vi må bruke teknologi til å kutte utslipp raskt, og vi må bidra med nye løsninger og samarbeide for å gjøre det mulig. Mobil energi
> Fremtidens fossilfrie byggeplass besøker Zerokonferansen! Skagerak Energi deltar på utstillingsområdet for grønne løsninger inne med en stand som demonstrerer vårt konsept mobil energi https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/ren-energi-til-byggeplasser/ i minatyr. Ute stiller vi samtidig ut løsningen i fullskala med et batteri koblet til en 10 tonns gravemaskin fra Nasta. Energisamarbeid
> De to energigigantene Skagerak Energi og Circle K Norge går sammen https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/storsatsing-pa-utslippsfrie-byggeplasser om å levere flyttbare batterikontainere til anleggsplasser over hele Norge. Under Zerokonferansen sparkes samarbeidet i gang. Ingen kraft, ingen rock!
> I lunsjen drar gitarheltinne Tora Dahle Aagård noen av sine gitarriff ved hjelp av en mindre skala av konseptet mobil energi. Kanskje er fremtidens rockefestivaler også utslippsfrie, drevet av batterier i stedet for dieselaggregater?
> Tora Dahle Aagård er låtskriver, vokalist og gitarist i det Spellemannominerte poprockbandet TORA https://backstage.no/artister/tora/, som høster gode anmeldelser for sine liveshow. Tora følges av fans fra hele verden på Instagram og har opptrådt i Royal Albert Hall i London og delt hovedscene under verdens største digitale gitarfestival med blant andre Joe Bonamassa, Carlos Santana og John McLaughlin. Idretten som klimamotor
> Samme dag deltar konsernsjef Jens Bjørn Staff i sofasamtale med Odds ballklubbs Einar Håndlykken på Zerokonferansens hovedscene. Sammen skal de reflektere rundt hvordan idretten kan være en klimamotor og historien om Skagerak Energilab, et substansielt samarbeid mellom en fotballklubb og et energiselskap. Skagerak arena ble i 2018 utstyrt med landets mest avanserte testanlegg for utforsking av fleksibilitetsløsninger for fremtidens kraftproduksjon, energilager, distribusjon og forbruk. Anlegget har bidratt til flere norske og internasjonale innovasjonsprosjekter og bidratt til kompetanseheving for norske bedrifter og teknologimiljøer.
- [Nå kommer lynladere på hjul ](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/na-kommer-lynladere-pa-hjul): Tilhengere med batteri frakter strøm der det ikke er strømnett. – Gull verdt for små og store utslippsfrie anleggsplasser, mener Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> 
> I snart to år har energikonsernet fraktet strøm gjennom store, oppladbare batterikontainere, til anleggsplasser over store deler av Sør- og Øst-Norge. Nytt av året er mindre batterier, enda bedre tilpasset anleggsplasser med mindre energibehov.
> – Forskjellige anleggsplasser har forskjellige behov. Derfor har Skagerak Energi utvidet tilbudet om Mobil energi til ulike kundebehov, forteller Kenneth Andersen, leder av Mobil energi.
> Store batteriekontainer med 576 kWh kapasitet blir nå supplert med mindre batterier, som transporteres på tilhenger. De nye lynladerne med batteri har effekt på 240 kW, og kapasitet på 190 kWh. Der det går vei
> Lynladerne med batteri er et naturlig steg videre i kommersialiseringen av Mobil energi-prosjektet https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-energi-til-byggeplasser/ og samarbeidet med Circle K https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-energi-til-byggeplasser/storsatsing-pa-utslippsfrie-byggeplasser. Målet er å frakte nok elektrisk energi til små og store anleggsplasser, for å drifte alt fra el-gravemaskiner til hjullastere som kjører på el.
> Den mobile ladeløsningen fra Skagerak Energi tilbyr høy kapasitet, høy effekt, er utslippsfri og nettuavhengig, og er et produkt som erstatter bruken av fossil energi på anleggsplassene.
> – Går det en vei dit, kan vi levere energi dit, forteller teknisk leder Håvard Hadland i Skagerak Energi. Lynrask ladehastighet
> Fra tilhengeren kan anleggsmaskiner lade med 240 kilowatt. Begrensningen ligger i hvor mye effekt gavemaskinen kan ta imot. En nylig ladetest, utført av maskinleverandøren Nasta , viser at ladegrensene kan flyttes.
> – Kundene skal ikke måtte endre arbeidsdagen sin i overgangen elektrisk, kontra deres fossile hverdag i dag. De er vant med å få en dieseltank levert på anleggsplassen, hvor de fyller på selv, helt sømløst. Dette er Circle K rågode på, og med oss på laget gjør de det samme, bare med fornybart drivstoff. De får rett og slett ren fornybar energi på tanken, og samme faktura som før, bare med en ekstra linje for elektrisk energi, sier Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> De siste årene har batterikontainerne blitt utprøvd på en rekke prosjekter.
> – Løsningen er rett og slett et kjempeprodukt, men vi ser også at vi det mindre anleggsplasser med én eller to maskiner trenger mindre energi enn det vi har tilbudt. Derfor lanserer vi lynladere på henger, for å møte kundenes behov, sier Andersen.
> Skagerak Energi har anskaffet tre nye hengere, som hver veier 3,5 tonn, spekket med elektrisk energi. Disse har lynladere med ladehastighet på 190 kilowatt. Samarbeidet med energigiganten Circle K gjør at lynladerne på henger er tilgjengelig gjennom deres salgsapparat.
> – Lad når du kan, ikke når du må, sier Håvard Hadland, som forteller at en el-gravemaskin vil kunne lade fra 0 til 100 prosent på en time fra lynladeren.
> – Ofte lades maskinene fullt opp i løpet av natta, og trenger litt ekstra tilført energi i løpet av dagen. Med Mobil lynlader kan de fylle på tanken i lunsjen, sier han.
- [Lynladet på 340 kilowatt ](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/lynladet-pa-340-kilowatt): Nasta har trolig satt ny rekord i lynlading av en 16-tonns helelektrisk gravemaskin. Den ladet på hele 340 kilowatt, fra mobile batterier fra Skagerak Energi.
> 
> – Dette er veldig gøy, smiler Sjur Wethal Helljesen, seniorrådgiver klima- og kundeløsninger i Nasta.
> Maskinleverandøren har i lengre tid benyttet seg av lading fra Mobil energi-konseptet til Skagerak Energi. Løsningen gjør det mulig å lade den elektriske maskinparken, selv uten tilknytting til strømnettet, ved å flytte store mobile batterier til og fra anleggsplassen.
> Les mer om Mobil energi her https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-energi-til-byggeplasser/. Batteri til anleggsplass
> Nylig gjennomførte Nasta en ladetest på en av sine nye gravere, en Zeron ze135-us-7 helelektrisk gravemaskin på 16 tonn.
> – Vi kjørte en ladetest, rett og slett for å se hvor mye maskinen kan ta imot, og hvor mye batteriet kan levere.
> Og resultatet? Helt rått, skal vi tro Helljesen og resten av testgjengen i Nastas tekniske team.
> – Den ladet altså på 340 kilowatt (kW)! Det har vel ikke vært gjort på en gravemaskin før – ikke i Norge – sannsynligvis ikke i verden, sier en begeistret Sjur Wethal Heljesen i Nasta.
> Maskinen er rigget for å lade på 200 kilowatt. Testen ble utført ved å gradvis øke effekten fra det store mobile batteriet fra Skagerak Energi, i en trappetrinnstest.
> – Gravemaskinens batteri var nesten fullt da vi kom dit i testen, og da vi nådde topppunktet på 340 kilowatt var maskinen 80 prosent full. Nå vet vi at vi kan lade et batteri på 340 kW, og da går vi fra 20 prosent til 80 prosent på 20 minutter. Da er maskinen ladet ferdig før du er ferdig med lunsjen. Økt ladeeffekt
> Maskinleverandøren Nasta tok selv initiativ til ladetesten.
> – Vi ville finne ut om maskinen tåler det – og det gjorde den! Vi vet at det går, og etter hvert som Skagerak Energi bare øker tilgjengelig ladeeffekt må vi svare på det i den andre enden. Vi har kjørt mange tester på denne løsningen – og resultatet er bra. Dette fungerer, sier Helljesen.
> Skagerak Energi arbeider hele tiden med å ligge i forkant, også med tanke på ladeeffekten som tilbys kundene.
> – Å tilby stabilt høy effekt for raskest mulig å kunne lade anleggsutstyr er viktig for å gi kunden høyest mulig driftstid på sitt utstyr, sier Oddvar Arnø, prosjektleder i Skagerak Energi.
> Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser kommer også i mindre utgaver. Les mer om dem her: Nå kommer lynladere på hjul http:// https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-energi-til-byggeplasser/na-kommer-lynladere-pa-hjul.
- [Her lades gravemaskinen med strøm fra hydrogen](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/her-lades-gravemaskinen-med-strom-fra-hydrogen): Et unikt samarbeid har resultert i produksjon av elektrisitet fra hydrogen – direkte på anleggsplassen. Skagerak Mobil Energi bidrar med ladeløsningen i prosjektet i Gøteborgs havn.
> 
> I det som skal være et av Gøteborgs havns største infrastrukturprosjekter noensinne, har grøftegravingen forgått utslippsfritt de siste ukene. Skagerak Mobil Energi står for ladingen av elgraveren, med elektrisitet fra hydrogen «på tanken».
> – Skagerak Mobil Energi leverer skreddersydde totalløsninger for alle typer utslippsfrie prosjekter. I dette spennende prosjektet her i Gøteborgs havn sørger batteriene for stabil forsyning til maskinene i anlegget, og gjør det mulig å lade enkelt, trygt og effektivt, sier leder for Mobil Energi Kenneth Andersen i Skagerak Energi. Lades «på hydrogen»
> Hitachi Energys hydrogen-generator HyFlex https://www.hitachienergy.com/news/press-releases/2024/03/unique-collaboration-sees-hitachi-energy-decarbonize-construction-site-in-sweden omdanner grønt hydrogen til elektrisitet, i spesielle kontainere. Disse kan plasseres på selve anleggsplassen, og gjør det mulig å produsere elektrisitet utenfor strømnettet. Skagerak Mobil Energi bidrar med ladingen av selve gravemaskinen. Vanligvis blir de mobile batteriene fra Skagerak Mobil Energi fraktet til egnet ladeplass før det returneres til lading av elgraveren. I dette tilfellet lades batteriet på stedet av hydrogen-generatoren HyFlex.
> – Dette er et fantastisk eksempel på viktigheten og styrken av samarbeid, når bransjeledende aktører går sammen for å akselerere energiomstillingen. HyFlex-installasjonen på Skanskas byggeplass i Gøteborgs havn viser hvordan denne hydrogendrevne brenselcelle-teknologien kan fungere som et fossilfritt og pålitelig alternativ til dieselgeneratorer, sier Tobias Hansson, VD for Hitachi Energy i Sverige.
> Utslippsfri anleggsplass
> «Arendal 2» er det største utbyggingsprosjektet i Gøteborgs havn https://www.goteborgshamn.se/Om-oss/nyhetsrum/#/pressreleases/goeteborgs-hamn-i-vaetgassamarbete-med-hitachi-energy-och-skanska-3311355 siden 1970-tallet, og skal stå ferdig innen utgangen av 2024. Det er Skanska som står for arbeidet, og benytter en elektrisk gravemaskin fra Volvo i dette prosjektet.
> – Det er ekstra morsomt at vi har fått muligheten til å teste anlegget i dette prosjektet der samarbeid, bærekraft og innovative løsninger har gjennomsyret arbeidet fra dag én, sier David Norén, prosjektleder for Arendal 2 på Gøteborgs havn.
> Havnen har mål om å minske havnrelaterte CO2-utslipp med 70 prosent. Nøkkelen ligger i fossilfri infrastruktur, og tilgang til ulike typer alternative drivstoff.
> Pilotprosjektet i Arendal 2
> Pilotprosjektet i havneområdet Arendal 2 i Gøteborgs havn er den første demonstrasjonen av Hitachi Energys hydrogengenerator på en anleggsplass.
> Inne i HyFlex-kontaineren skjuler det seg blant annet brenselcellemoduler, kraftelektronikk, kjøling og styresystemer.
> PowerCell Group har levert kraftmoduler og kunnskap om brenselceller inn i prosjektet, mens Linde Gas leverer grønt hydrogen.
> Ladestasjonen fra Skagerak Mobil Energi lades opp og leverer elektrisk energi til AB Volvos elektriske gravemaskin.
> I Gøteborgs Havns ytterhavn bygges det nye terminalområder på totalt 140 000 kvadratmeter.
#### [Bilboard](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/bilboard/)
- [Smart billading](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/bilboard/smart-billading): **Bli med i pilotprosjektet og tjen penger når du lader elbilen!**
> 
> https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/innlegg/bli-med-i-pilotprosjektet
#### [Artikkelliste](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/smart-billading/bannerliste/)
- [Privat](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/smart-billading/bannerliste/privat)
> 
> Den smarte lade-appen fra Jedlix (tilgjengelig for iOS og Android) passer foreløpig for Tesla og Jaguar, men flere biler kommer fortløpende. I piloten ønsker vi å tilby smart lading av din elbil uavhengig av hvilken strømleverandør du har.
> Smart lading fungerer slik at plattformen finner det beste tidspunktet å lade på i forhold til strømpriser og kapasitets utfordringer i strømnettet helt uten at du trenger å foreta deg noe.
> Løsningen er gratis for de som bidrar. Les mer om smart billading her https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/innlegg/dette-er-smart-billading. Last ned APPEN
> https://apps.apple.com/no/app/jedlix-smart-charging/id1065526860?l=no https://play.google.com/store/apps/details?id=com.jedlix.ichargesmart&hl=no
- [Tjen penger](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/smart-billading/bannerliste/tjen-penger)
> 
> Still elbilen din tilgjengelig for styring og kontroll av ladetidspunkt, og tjene penger helt uten at du merker det.
> Ved hjelp av Jedlix appen velger du når elbilen din skal være fulladet. Appen beregner deretter den optimale ladeplanen for din bil. Systemet tar hensyn til ditt bruksmønster, tilgjengelig kapasitet på strømnettet og strømprisene. Basert på denne informasjonen bruker appen en smart teknologi for å finne ut når lading av din bil skal skje.
> Løsningen er laget for å utnytte fleksibiliteten i elbilen slik at strømnettet ikke overbelastes. Last ned APPEN
> https://apps.apple.com/no/app/jedlix-smart-charging/id1065526860?l=no https://play.google.com/store/apps/details?id=com.jedlix.ichargesmart&hl=no
- [Bedrift](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/smart-billading/bannerliste/bedrift)
> 
> Elektriske kjøretøy vil spille en nøkkelrolle i overgangen til ett helelektrisk samfunn med sitt enorme potensiale når det gjelder lagring av energi og fleksibilitet i forhold til lading.
> Skagerak sin åpen plattform ønsker å samle en rekke elektriske kjøretøymodeller til sammen å være ett felles virtuelt kraftverk. Ett virtuelt kraftverk er ett digitalt distribuert kraftverk som samler distribuerte ressurser og kan omsette denne kraften/fleksibiliteten på markedsplasser. Fleksibiliteten som blir aggregert opp vil forvaltes best mulig inn mot balanserings- og energimarkedene slik at du sitter igjen med høyest mulig fortjeneste. Løsningen kan være aktuell for:
> - Lade operatører
> - Flåteeiere
> - Strømleverandører
> - Nettselskap
> Prosjektet er en pilot for testing av en åpen plattform, som aktører i markedet kan benytte for å tilby deltagelse i fleksibilitets markedet ved å stille elbilen tilgjengelig for styring.
> Last ned APPEN
> https://apps.apple.com/no/app/jedlix-smart-charging/id1065526860?l=no https://play.google.com/store/apps/details?id=com.jedlix.ichargesmart&hl=no
#### [Tags/emner](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/tags-emner/)
- [Hvorfor bli med på Smart billading?](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/tags-emner/hvorfor-bli-med-pa-smart-billading)
> Kan din flåte av elbiler generere penger når den står parkert?
> Vi reduserer de totale eierkostnadene for din bilpark, ved å optimalisere ladetidspunktet for dine elbiler.
> Fleksibiliteten som blir aggregert opp vil forvaltes best mulig inn mot balanse- og energimarkedet, slik at du sitter igjen med høyest mulig fortjeneste av å smartlade din bilpark.
- [Hvorfor bli med på Smart billading?](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/tags-emner/hvorfor-bli-med-pa-smart-billading-1)
> Som deltaker i Skagerak Energi sitt pilotprosjekt får du en økonomisk belønning for å la appen styre når ladingen av elbilen din skal skje.
> Med Jedlix-appen kan du bidra til balanse i strømnettet. Ved å stille elbilen din tilgjengelig for styring og kontroll av ladetidspunkt kan du sammen med nettselskaper som Skagerak bidra til å utnytte fleksibiliteten i stømnettet best mulig.
- [Hvorfor bli med på Smart billading?](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/tags-emner/hvorfor-bli-med-pa-smart-billading-2)
> Sammen kan vi spare samfunnet for mange milliarder kroner ved å flytte ladetidspunktet på elbiler. Som elbileier kan du bidra til å sikre strømforsyningen og motivere andre til å velge elektrisk.
> Smart lading lar deg bidra til en grønnere, renere fremtid.
#### [Innlegg](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/innlegg/)
> Skagerak ønsker i prosjektet å utvikle en åpen plattform som alle aktører i markedet kan benytte for deltagelse i fleksibilitets markedet ved å stille elbilen tilgjengelig for styring. Prosjektet har fått Enova støtte.
- [Bli med i pilotprosjektet](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/innlegg/bli-med-i-pilotprosjektet): Last ned Jedlix-appen og tjen penger når du lader elbilen.
> 
> Last ned Jedlix-appen og tjen penger når du lader elbilen din. Jaguar, Tesla og BMW er foreløpig biler som er støttet, men registrer din elbil så vi kan prioritere ditt merke og varsle deg når det er klart. Du trenger ikke å bytte strømleverandør for å benytte appen.
> Appen kan du laste ned gratis på iOS og Android.
> Etter at du har opprettet en konto, er du klar til å smart lade. Last ned APPEN
> https://apps.apple.com/no/app/jedlix-smart-charging/id1065526860?l=no https://play.google.com/store/apps/details?id=com.jedlix.ichargesmart&hl=no
- [Om prosjektet](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/innlegg/om-prosjektet): Still elbilen til disposisjon for styring og kontroll av ladetidspunkt og tjen penger, samtidig som du kan bidra til å utnytte fleksibilitet i strømnettet og redusere behov for forsterkninger.
> 
> I pilotprosjektet, som er støttet av Enova, tilbyr Skagerak Energi en digital plattform som tilgjengeliggjør og utnytter elbiler som en fleksibel ressurs i strømnettet. Det er ikke behov for noen investeringer utover den hardwaren elbileier allerede har.
> Ved å stille elbilen til disposisjon for styring og kontroll av ladetidspunkt bidrar man til større fleksibilitet i strømnettet, samtidig som behovet for ytterligere utbygging av nettet reduseres. Samarbeider med Jedlix
> Partnerskapet med Jedlix muliggjør en skreddersydd løsning for det norske markedet som raskt kan implementeres. Prosjektet skal se på muligheten for å utvikle en åpen plattform som alle aktører i markedet kan benytte seg av for å tilby aktiv deltagelse i fleksibilitets markedet ved å stille elbilen tilgjengelig. Jedlix sin plattform er testet ut i flere andre markeder og gir oss mulighet til en rask implementering i Norge. Plattformen som leveres vil bestå av to hoved komponenter:
> **Om Jedlix**
> Jedlix utvikler og drifter Vehicle-to-Grid Intergration (VGI), en plattform som optimaliserer lading og utladning av elektriske kjøretøy, samtidig som det balanserer strømnettet. Jedlix samarbeider med ulike aktører for å redusere kostnadene ved å eie elektriske kjøretøy, skaper verdier av fleksible ladeløsninger og balanserer strømmarkedet, ved hjelp av fornybare kraftkilder.
> Den første er ladetjenesten som vil gi elbil eiere, flåteeiere og ladeoperatører tilgang til å melde inn ressurser. Det kan være ladestasjoner eller elbiler. For elbiler som er utstyrt med en «connected service» fra fabrikk og som kan styre lading trengs det ingen installasjon av hardware for å kobles til plattformen. Det er forventet at alle bilprodusenter vil tilby dette.
> En annen fordel med å hente data direkte fra bilen er tilgang til informasjon om batteriets status (hvor mye kapasitet er tilgjengelig) og tilgjengelig effekt på ladepunktet. Batteristatus er viktig informasjon for å kunne optimalisere lading. Denne informasjonen får man ikke innhentet ved å benytte de ladestasjoner som finnes på markedet i dag.
> Plattformen vil på bakgrunn av tilgjengelig informasjonen være i stand til å aggregere opp alle elbiler i ett område og lage en optimalisert ladeplan for alle kjøretøy basert på strømpris, nettbelastning og priser i de ulike markedene.
> En åpen plattform for styring og kontroll i forbindelse med lading av elbiler er mer samfunnsøkonomisk, enn at mange aktører utvikler egne løsninger. **Teknologisk innovasjon**
> Digital åpen plattform som utnytter elbil for effektutjevning i strømnettet
> Økt utnyttelse eksisterende nett
> Verdiskapning for sluttkunder **Kompetanseutvikling**
> Se på lading av elbil som en ressurs i kraftsystemet
> Bidra til energisystemløsninger som skaper verdi for kunder
> Realisert spredning av teknologi
> Tjenesten som skal tilbys vil basere seg på programvare som er under utvikling og brukt i noen andre europeiske prosjekter. **Videre utvikling og videre spredning**
> Ved hjelp av avanserte algoritmer og maskinlæring vil denne tjenesten aggregere opp elbiler som skal lades og forutsi ladebehov geografisk i områder og optimalisere denne til det beste for distribusjonsnettet, og med tanke på pris for kunden (elbileieren). Last ned APPEN
> https://apps.apple.com/no/app/jedlix-smart-charging/id1065526860?l=no https://play.google.com/store/apps/details?id=com.jedlix.ichargesmart&hl=no
#### [Kontaktpersoner](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/kontaktpersoner/)
- [Marius Dolven](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/kontaktpersoner/marius-dolven)
> Konsulent DigiTek, Skagerak Energi
> 415 60 445
> Marius.Dolven@skagerakenergi.no
> 
- [Pål Trygve Nilsen](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/kontaktpersoner/pal-trygve-nilsen)
> Leder teknisk salg elektrifisering, Norden. Skagerak Energi
> 918 08 603
> PalTrygve.Nilsen@skagerakenergi.no
> 
#### [Video](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/video/)
- [Smart stømbruk](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/video/smart-stombruk): Forbruket av strøm går opp og behovet for en bedre fordeling av strømforbruket øker.
#### [Infobanner](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/smart-billading/info/)
#### [Bestilling](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/bestilling/)
### [Sol og vind](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/)
> Kraften fra sol og vind kan utnyttes bedre. Skagerak Kraft utvikler, bygger og drifter solkraftanlegg og ønsker å gjøre det samme innenfor vindkraft. Vi er på jakt etter tomter som egner seg til klimavennlig energiproduksjon, gjerne der sol- og vind kan kombineres til hybride kraftverk.
- [Gir vindkraft inntekter lokalt? ](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/gir-vindkraft-inntekter-lokalt)
> Vindkraft gir inntekter til vertskommunen i form av eiendomsskatt for kommuner som tar inn eiendomsskatt. Videre gir vindkraften **produksjonsavgift **per produserte kWh. Fra 2024, forventes denne å ligge på 2,3 øre/kWh (opp fra dagens nivå på 2 øre/kWh). Det er også forventet at det legges **grunnrenteskatt **på vindkraft på land, men rammeverket for dette er ikke vedtatt enda, og det er heller ikke klart hvordan det skal fordeles på kommunesektoren (vertskommuner vs resten av kommunesektoren).
> Et middels stort vindkraftverk med 20 stk 7,2 MW turbiner vil gi en vertskommune med 7 promille eiendomsskatt på energianlegg om lag 23 millioner kroner i årlig inntekt, hvorav 57% av dette er eiendomsskatt og 43% er produksjonsavgift.
> Dette tilsvarer eksempelvis finansiering av om lag 20 sykehjemsplasser årlig eller inntekter som kommunen kan bruke på infrastruktur, idrettshaller, kulturbygg og annet. Vindparken gir mange arbeidsplasser under byggingen og flere permanente arbeidsplasser i driftsfasen, noe som også sikrer skatteinntekter for kommunen. I tillegg vil grunneierne som stiller areal til rådighet, få skattbare leieinntekter.
- [Hvorfor kan vi ikke bare ruste opp vannkraftverkene? ](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/hvorfor-kan-vi-ikke-bare-ruste-opp-vannkraftverkene)
> Det snakkes ofte som om potensialet ved oppgradering av vannkraftverkene er veldig stort. Det er det dessverre ikke.
> NVEs beregninger fra 2020 viser at opprusting av turbinene i alle norske vannkraftverk kan øke produksjonen med om lag 4 TWh. I tillegg kan noe hentes på oppgradering av vannveier og rørgater for å stoppe lekkasjer, til sammen 5-7 TWh. Vesentlig produksjonsøkning ut over dette vil kreve mer vann, enten ved overføring fra andre vassdrag eller ved større magasiner, noe som vil ha miljøkonsekvenser på linje med nye utbygginger. Halvparten av vannkraftverkene våre har allerede gjennomgått opprusting og/eller utvidelse de siste 20 årene. Dette har gitt oss til sammen 4,5 TWh mer fornybar energi. Et eksempel på oppgraderinger i Skagerak Krafts portefølje er Årlifoss og Grønnvollfoss. Årlifoss ble oppgradert i 2022. Her var det nødvendig å rehabilitere for å sikre videre drift av anlegget og det ble investert i kontroll- og apparatanlegg, turbinrehabilitering og generatorrevisjon. Til sammen har man økt produksjonen på kraftverket med 4 GWh. Grønnvollfoss i samme vassdrag skal nå rehabiliteres, og her forventer man ingen økt produksjon.
> Til sammenligning forventes en utbygging av bakkemontert solkraft i konsesjonen Skagerak Energi har sammen med Greenstat i Lågendalen, å ha en årlig produksjon på 6,5 GWh, mens en eventuell utbygging av nytt vannkraftverk i Sauland vil føre til 220 GWh. En vindkraftpark med 20 moderne turbiner, og effekt og kapasitetsfaktor som beskrevet i første punkt, vil kunne produsere omtrent 430 GWh.
- [Hvorfor engasjerer Skagerak Energi seg i vindkraft? ](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/hvorfor-engasjerer-skagerak-energi-seg-i-vindkraft)
> Skagerak Energi er et av landets største energiselskaper, og har lang erfaring i å bygge ut og drifte fornybar kraft i Norge. Skagerak Energi ønsker å finne gode kraftproduksjonsprosjekter innenfor alle de fornybare kildene vann, vind – og solkraft. Vi ser på det som en naturlig oppgave for oss til å bidra til en grønnere fremtid, og vi har lang erfaring i å bygge ut og drifte fornybar kraft i Norge. Derfor er det naturlig at konsernet også ser på muligheter for å utvikle vindkraft på land, i samarbeid med vertskommuner, grunneiere og lokalsamfunn.
> Skagerak Energi eies av Statkraft og Skien, Porsgrunn og Bamble kommuner. Dette gir en robust offentlig forankring som sikrer utvikling, eierskap og drift med norske eiere. Sammen med vertskommuner vil vi ivareta lokale hensyn, regionale ringvirkninger og nasjonalt eierskap på en god måte. Våre verdier Kompetanse, Ansvarlighet og Nyskapende vil vi ta med oss også inn i denne teknologien.
- [Hvorfor trenger vi å bygge ut vindkraft på land? ](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/hvorfor-trenger-vi-a-bygge-ut-vindkraft-pa-land)
> Ambisiøse klimamål og økt etterspørsel etter kraft til industriformål krever økt produksjon av fornybar energi i Norge. Dette gjelder både på kortere sikt og på lenger sikt.
> Det verserer ulike tall på behov avhengig av hva som forventes av forbruk fremover. Energikommisjonen etterlyser 40 nye terrawattimer (TWh) innen 2030. Statnetts seneste rapport viser et kraftunderskudd allerede i 2026/2027. Et kraftunderskudd fører til lavere forsyningssikkerhet og høyere sannsynlighet for høye kraftpriser. For å sikre fremtidig kraftoverskudd må Norge derfor produsere mer kraft. Frem mot 2030 er det innenfor teknologiene solkraft og vindkraft dette er mulig å få til. Med de begrensninger som ligger i å øke produksjon fra ny vannkraft og oppgradering/utvidelse av eksisterende (5-7TWh), er det nødvendig å utvikle vindkraft på land for å realistisk sett øke produksjonen tilstrekkelig, i tillegg til solkraft. På lenger sikt vil havvind kunne bidra betydelig med større mengder energi, men det vil ikke være på plass før etter 2030.
- [Produserer vindkraft nok til å dekke ressursene som kreves ved å bygge ut? ](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/produserer-vindkraft-nok-til-a-dekke-ressursene-som-kreves-ved-a-bygge-ut)
> Det hevdes ofte at produksjonen av materialer til vindturbiner, transport og anleggsarbeider krever mer energi enn turbinen gir over sin levetid. Dette stemmer ikke. Livsløpsanalyser viser at nye vindturbiner produserer 60-80 ganger så mye energi som det kreves for å produsere, installere og ta ned kraftverket. Allerede etter tre-fem måneder vil all energien som har gått med til bygging av kraftverket, være tilbakebetalt i form av strøm. Med en normal levetid på 25 år vil en vindturbin produsere opp mot 75 ganger mer enn det forbruket den har gitt opphav til. I tillegg vil klimaregnskapet til produksjon av vindturbiner også over tid falle fordi den produseres med økt andel fornybar energi. Når ny fornybar energi kommer inn i kraftmarkedet, vil det erstatte andre teknologier i kraftsystemet for å balansere tilbud og etterspørsel. I det europeiske kraftmarkedet, som Norge er en del av, er det hovedsakelig gasskraft eller kullkraft som justeres ned eller opp. Frem mot 2040 anslår NVE at vindkraft faser ut omtrent 750g CO2 per kWh.
- [Hvor mye produserer en vindturbin? ](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/hvor-mye-produserer-en-vindturbin)
> Vindturbiner i Norge har i gjennomsnitt en kapasitetsfaktor på 35,7% i 2022, ifølge NVE1. Det tilsvarer at turbinen produserer for full effekt i 3.100 av årets 8760 timer. I virkeligheten produserer den ikke på full effekt i 3100 timer. Den produserer mindre effekt i mange av årets timer, men til gjengjeld produserer den i 90% av tiden.
> En vindturbin på 7 MW vil under gjennomsnittlige forhold produsere (7 MW x 3100 h) 21.700 MWh. Det dekker forbruket til 1085 boliger med et gjennomsnittsforbruk på 20.000 kWh/år.
#### [Prosjekter](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/prosjekter/)
> Nedenfor finner du en oversikt over de sol- og vind prosjektene vi jobber med i Skagerak Energi.
- [Brunla solkraftverk](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/prosjekter/brunla-solkraftverk): Skagerak Kraft planlegger å bygge og drifte et bakkemontert solkraftverk ved Brunla i Larvik kommune, Vestfold fylke. Det er estimert at anlegget vil få en installert effekt på 24,5 MWp, med en forventet årlig energiproduksjon på 26,0 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 1 625 husstander.
> 
> Fakta
> Beliggenhet: Larvik kommune
> Installert effekt: 24,5 MWp (Megawatt peak)
> Årlig kraftproduksjon: 26,0 GWh (Gigawattimer)
> Totalt tomteareal: 221 dekar
> Tilsvarer strømforbruket til 1 625 boliger
> Åpenhet og medvirkning
> I utviklingen av nye energiprosjekter legger Skagerak Kraft stor vekt på åpenhet og tett dialog med kommunen, NVE, grunneiere og interessegrupper. Vi har sendt inn en forhåndsmelding med forslag til utredningsprogram til **Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)**. Formålet med programmet er å belyse hvilke virkninger utbyggingen kan ha, og det vil danne grunnlaget for de nødvendige konsekvensutredningene i konsesjonssøknaden.
> Gjennom meldingen ønsker vi at kommunen og andre interessenter blir kjent med planene, og får mulighet til å komme med innspill til både utredningsprogrammet og den videre utviklingen av prosjektet.
> Dersom det er støtte for å gå videre med prosjektet, vil vi gjennomføre en konsekvensutredning og sende inn en konsesjonssøknad til NVE. Visualisering og tidlig kunnskapsgrunnlag
> Som en del av vårt arbeid med å forbedre kunnskapsgrunnlaget i tidlig fase, spesielt innen temaet **landskap**, er det utarbeidet en **visualisering av mulig teknisk løsning**. Se video for mer informasjon. Miljøhensyn
> Ingen former for energiproduksjon er helt uten påvirkning på miljøet – det gjelder både fornybare energikilder som vann, vind og sol, og for fossile kilder, som i tillegg har betydelige klimautfordringer.
> Skagerak Kraft jobber grundig med å kartlegge lokale forhold for å sikre at miljøhensyn ivaretas i størst mulig grad. Dette gjelder både naturverdier og forhold som er viktige for nærmiljøet, som turstier, boliger, vassdrag og bekker. Behov for ny kraftproduksjon
> Både nasjonalt og lokalt er behovet for mer fornybar kraftproduksjon økende, for å sikre fremtidig energiforsyning til både husholdninger og næringsliv. Etterspørselen etter strøm vil øke i årene som kommer.
> Skagerak Kraft jobber kontinuerlig med å identifisere muligheter for ny, fornybar og lokal energiproduksjon. Vår rolle er å utvikle mulige prosjekter. Deretter er det opp til grunneiere, kommuner og andre myndigheter å vurdere fordeler og ulemper, og ta stilling til hvilke prosjekter som skal realiseres.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1357333-1747915010/Kraft/Prosjekter/Brunla_solkraftverk_nytt_komplett_kart.jpghttps://www.nve.no/konsesjon/konsesjonsbehandling-av-solkraftverk/
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1357404-1747998518/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/Melding%20Brunla%20solkraftverk%20J03.pdf
- [Engene solkraftverk](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/engene-solkraftverk): Engene Solkraftverk kan gi strøm tilsvarende forbruket til 325 husstander. Kraftverket, som ble satt i drift i mai 2025, er landsdelens største solkraftverk.
> 
> Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon til Engene Solkraftverk som er planlagt ved Hvarnes i Lågendalen. Greenstat, som har stått for konsesjonssøknaden, eier halvparten av samarbeidsselskapet Engene Solar AS, mens Skagerak Kraft eier den andre halvparten. God konsesjonsprosess
> - Konsesjonssøknaden ble sendt rett før jul i fjor og vi opplever at prosessen rundt konsesjonssøknaden har vært god. Det kom inn syv uttalelser i forbindelse med høringen, men ingen av dem motsatte seg en konsesjon. Dette er i tråd med det inntrykket vi fikk da vi forberedte konsesjonen, blant annet ved gjennomføringen av offentlig befaring og folkemøte i Hvarnes i januar, sier prosjektleder Sebastian Farmen hos Greenstat. Bruker gammelt industriområde
> Solparken er planlagt på en gammel sagbrukstomt hvor området har ligget brakk de siste årene. Dermed fortrenger den ikke arealer som brukes til matproduksjon eller annen næringsvirksomhet. En av landets første
> Solkraftverket ble satt i drift våren 2025, med offisiell åpning 12. mai. https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/solfylt-av-kraftverksapning
> NVE påpeker at Engene Solkraftverk er blant de første solkraftverkene NVE gir konsesjon til. De legger vekt på at det vil bidra til erfaring fra bygging og drift av denne typen kraftverk, samt gi et lite bidrag til en bedret kraftbalanse. Strøm til over 300 husstander
> Solparken var planlagt med en installert effekt på 6,1 MWp, og en beregnet årsproduksjon på 6,5 GWh. Det tilsvarer strømforbruket til 325 husstander. Kostnadene er i konsesjonen anslått til 52,4 millioner kroner.
> - Dette er det første solkraftverket både for Greenstat og Skagerak Kraft. Vi ser på det som en pilot, men forventer at det vil bygges mange slike kraftverk i årene som kommer, sier Ole Johan Lindaas hos Skagerak Kraft.
> Pressemelding 29.8.2023
- [Snippen solkraftverk](https://skagerakkraft.no/prosjekter/snippen-solkraftverk/snippen-solkraftverk): Skagerak Kraft planlegger å bygge og drifte et bakkemontert solkraftverk ved Snippen i Larvik kommune, Vestfold fylke. Det er estimert at anlegget vil få en installert effekt på 18,1 MWp, med en forventet årlig energiproduksjon på 19,2 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 1 200 husstander.
> 
> Fakta
> Beliggenhet: Larvik kommune
> Installert effekt: 18,1 MWp (Megawatt peak)
> Årlig kraftproduksjon: 19,2 GWh (Gigawattimer)
> Totalt tomteareal: 185 dekar
> Tilsvarer forbruket til 1 200 boliger Åpenhet og medvirkning
> I utviklingen av nye energiprosjekter legger Skagerak Kraft stor vekt på åpenhet og tett dialog med kommunen, NVE, grunneiere og interessegrupper. Vi har sendt inn en forhåndsmelding med forslag til utredningsprogram til **Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)**. Formålet med programmet er å belyse hvilke virkninger utbyggingen kan ha, og det vil danne grunnlaget for de nødvendige konsekvensutredningene i konsesjonssøknaden.
> Gjennom meldingen ønsker vi at kommunen og andre interessenter blir kjent med planene, og får mulighet til å komme med innspill til både utredningsprogrammet og den videre utviklingen av prosjektet.
> Dersom det er støtte for å gå videre med prosjektet, vil vi gjennomføre en konsekvensutredning og sende inn en konsesjonssøknad til NVE. Visualisering og tidlig kunnskapsgrunnlag
> Som en del av vårt arbeid med å forbedre kunnskapsgrunnlaget i tidlig fase, spesielt innen temaet **landskap**, er det utarbeidet en **visualisering av mulig teknisk løsning**. Se video under. Miljøhensyn
> Ingen former for energiproduksjon er helt uten påvirkning på miljøet – det gjelder både fornybare energikilder som vann, vind og sol, og for fossile kilder, som i tillegg har betydelige klimautfordringer.
> Skagerak Kraft jobber grundig med å kartlegge lokale forhold for å sikre at miljøhensyn ivaretas i størst mulig grad. Dette gjelder både naturverdier og forhold som er viktige for nærmiljøet, som turstier, boliger, vassdrag og bekker. Behov for ny kraftproduksjon
> Både nasjonalt og lokalt er behovet for mer fornybar kraftproduksjon økende, for å sikre fremtidig energiforsyning til både husholdninger og næringsliv. Etterspørselen etter strøm vil øke i årene som kommer.
> Skagerak Kraft jobber kontinuerlig med å identifisere muligheter for ny, fornybar og lokal energiproduksjon. Vår rolle er å utvikle mulige prosjekter. Deretter er det opp til grunneiere, kommuner og andre myndigheter å vurdere fordeler og ulemper, og ta stilling til hvilke prosjekter som skal realiseres.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1357368-1747916360/Kraft/Prosjekter/Snippen_solkraftverk_kart_komplett.jpghttps://www.nve.no/konsesjon/konsesjonsbehandling-av-solkraftverk/
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1357407-1747998872/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/Melding%20Snippen%20solkraftverk%20J03.pdf
- [Bamble deponi solkraftverk](https://skagerakkraft.no/prosjekter/bamble-deponi-solkraftverk/bamble-deponi): Skagerak Kraft planlegger å bygge et bakkemontert solkraftverk på et steindeponi ved E18 i Bamble kommune, Telemark fylke. Det er estimert at anlegget vil få en installert effekt på 5,8 MWp, med en forventet årlig energiproduksjon på 6 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 375 husstander.
> 
> Fakta
> Beliggenhet: Bamble kommune
> Installert effekt: 5,8 MWp (Megawatt peak)
> Årlig kraftproduksjon: 6 GWh (Gigawattimer)
> Tilsvarer strømforbruket til 375 boliger
> Totalt tomteareal: 62 dekar
> **Åpenhet og medvirkning **
> I utviklingen av nye energiprosjekter legger Skagerak Kraft stor vekt på åpenhet og tett dialog med kommunen, NVE, grunneiere og interessegrupper. Vi har sendt inn et planinitiativ til Bamble kommune. Planen har som hensikt å tilrettelegge for et bakkemontert solkraftverk på et område som i dag er et massedeponi for overskuddsmasser fra utbyggingen av nye E18.
> Gjennom planiniativet ønsker vi at kommunen og andre interessenter blir kjent med planene, og får mulighet til å komme med innspill til både utredningsprogrammet og den videre utviklingen av prosjektet.
> Dersom det gis støtte til at prosjektet kan gå videre, vil Skagerak gjennomføre en ROS-analyse som skal identifisere mulige uønskede hendelser, vurdere reell fare, og beskrive risiko- og sårbarhetsforhold. Denne vil avdekke eventuelle behov for avbøtende tiltak knyttet til reguleringsplanen.
> **Miljøhensyn **
> Ingen former for energiproduksjon er helt uten påvirkning på miljøet – det gjelder både fornybare energikilder som vann, vind og sol, og for fossile kilder, som i tillegg har betydelige klimautfordringer.
> Skagerak Kraft jobber grundig med å kartlegge lokale forhold for å sikre at miljøhensyn ivaretas i størst mulig grad. Dette gjelder både naturverdier og forhold som er viktige for nærmiljøet, som turstier, boliger, vassdrag og bekker.
> **Hvorfor utvikle ny kraftproduksjon? **
> Både nasjonalt og lokalt er behovet for mer fornybar kraftproduksjon økende, for å sikre fremtidig energiforsyning til både husholdninger og næringsliv. Etterspørselen etter strøm vil øke i årene som kommer.
> Skagerak Kraft jobber kontinuerlig med å identifisere muligheter for ny, fornybar og lokal energiproduksjon. Vår rolle er å utvikle mulige prosjekter. Deretter er det opp til grunneiere, kommuner og andre myndigheter å vurdere fordeler og ulemper, og ta stilling til hvilke prosjekter som skal realiseres.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1357550-1748421063/Kraft/Prosjekter/Publiserbart%20kart%20Bamble%20deponi%2022.05.25.jpghttps://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1357584-1748432655/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/Planinitiativ%20Bamble%20massedeponi%20solkraftverk%20-%20B02.pdf
#### [Spørsmål og svar](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/sporsmal-og-svar/)
- [Gir vindkraft inntekter lokalt? ](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/gir-vindkraft-inntekter-lokalt)
> Vindkraft gir inntekter til vertskommunen i form av eiendomsskatt for kommuner som tar inn eiendomsskatt. Videre gir vindkraften **produksjonsavgift **per produserte kWh. Fra 2024, forventes denne å ligge på 2,3 øre/kWh (opp fra dagens nivå på 2 øre/kWh). Det er også forventet at det legges **grunnrenteskatt **på vindkraft på land, men rammeverket for dette er ikke vedtatt enda, og det er heller ikke klart hvordan det skal fordeles på kommunesektoren (vertskommuner vs resten av kommunesektoren).
> Et middels stort vindkraftverk med 20 stk 7,2 MW turbiner vil gi en vertskommune med 7 promille eiendomsskatt på energianlegg om lag 23 millioner kroner i årlig inntekt, hvorav 57% av dette er eiendomsskatt og 43% er produksjonsavgift.
> Dette tilsvarer eksempelvis finansiering av om lag 20 sykehjemsplasser årlig eller inntekter som kommunen kan bruke på infrastruktur, idrettshaller, kulturbygg og annet. Vindparken gir mange arbeidsplasser under byggingen og flere permanente arbeidsplasser i driftsfasen, noe som også sikrer skatteinntekter for kommunen. I tillegg vil grunneierne som stiller areal til rådighet, få skattbare leieinntekter.
- [Hvorfor kan vi ikke bare ruste opp vannkraftverkene? ](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/hvorfor-kan-vi-ikke-bare-ruste-opp-vannkraftverkene)
> Det snakkes ofte som om potensialet ved oppgradering av vannkraftverkene er veldig stort. Det er det dessverre ikke.
> NVEs beregninger fra 2020 viser at opprusting av turbinene i alle norske vannkraftverk kan øke produksjonen med om lag 4 TWh. I tillegg kan noe hentes på oppgradering av vannveier og rørgater for å stoppe lekkasjer, til sammen 5-7 TWh. Vesentlig produksjonsøkning ut over dette vil kreve mer vann, enten ved overføring fra andre vassdrag eller ved større magasiner, noe som vil ha miljøkonsekvenser på linje med nye utbygginger. Halvparten av vannkraftverkene våre har allerede gjennomgått opprusting og/eller utvidelse de siste 20 årene. Dette har gitt oss til sammen 4,5 TWh mer fornybar energi. Et eksempel på oppgraderinger i Skagerak Krafts portefølje er Årlifoss og Grønnvollfoss. Årlifoss ble oppgradert i 2022. Her var det nødvendig å rehabilitere for å sikre videre drift av anlegget og det ble investert i kontroll- og apparatanlegg, turbinrehabilitering og generatorrevisjon. Til sammen har man økt produksjonen på kraftverket med 4 GWh. Grønnvollfoss i samme vassdrag skal nå rehabiliteres, og her forventer man ingen økt produksjon.
> Til sammenligning forventes en utbygging av bakkemontert solkraft i konsesjonen Skagerak Energi har sammen med Greenstat i Lågendalen, å ha en årlig produksjon på 6,5 GWh, mens en eventuell utbygging av nytt vannkraftverk i Sauland vil føre til 220 GWh. En vindkraftpark med 20 moderne turbiner, og effekt og kapasitetsfaktor som beskrevet i første punkt, vil kunne produsere omtrent 430 GWh.
- [Hvorfor engasjerer Skagerak Energi seg i vindkraft? ](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/hvorfor-engasjerer-skagerak-energi-seg-i-vindkraft)
> Skagerak Energi er et av landets største energiselskaper, og har lang erfaring i å bygge ut og drifte fornybar kraft i Norge. Skagerak Energi ønsker å finne gode kraftproduksjonsprosjekter innenfor alle de fornybare kildene vann, vind – og solkraft. Vi ser på det som en naturlig oppgave for oss til å bidra til en grønnere fremtid, og vi har lang erfaring i å bygge ut og drifte fornybar kraft i Norge. Derfor er det naturlig at konsernet også ser på muligheter for å utvikle vindkraft på land, i samarbeid med vertskommuner, grunneiere og lokalsamfunn.
> Skagerak Energi eies av Statkraft og Skien, Porsgrunn og Bamble kommuner. Dette gir en robust offentlig forankring som sikrer utvikling, eierskap og drift med norske eiere. Sammen med vertskommuner vil vi ivareta lokale hensyn, regionale ringvirkninger og nasjonalt eierskap på en god måte. Våre verdier Kompetanse, Ansvarlighet og Nyskapende vil vi ta med oss også inn i denne teknologien.
- [Hvorfor trenger vi å bygge ut vindkraft på land? ](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/hvorfor-trenger-vi-a-bygge-ut-vindkraft-pa-land)
> Ambisiøse klimamål og økt etterspørsel etter kraft til industriformål krever økt produksjon av fornybar energi i Norge. Dette gjelder både på kortere sikt og på lenger sikt.
> Det verserer ulike tall på behov avhengig av hva som forventes av forbruk fremover. Energikommisjonen etterlyser 40 nye terrawattimer (TWh) innen 2030. Statnetts seneste rapport viser et kraftunderskudd allerede i 2026/2027. Et kraftunderskudd fører til lavere forsyningssikkerhet og høyere sannsynlighet for høye kraftpriser. For å sikre fremtidig kraftoverskudd må Norge derfor produsere mer kraft. Frem mot 2030 er det innenfor teknologiene solkraft og vindkraft dette er mulig å få til. Med de begrensninger som ligger i å øke produksjon fra ny vannkraft og oppgradering/utvidelse av eksisterende (5-7TWh), er det nødvendig å utvikle vindkraft på land for å realistisk sett øke produksjonen tilstrekkelig, i tillegg til solkraft. På lenger sikt vil havvind kunne bidra betydelig med større mengder energi, men det vil ikke være på plass før etter 2030.
- [Produserer vindkraft nok til å dekke ressursene som kreves ved å bygge ut? ](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/produserer-vindkraft-nok-til-a-dekke-ressursene-som-kreves-ved-a-bygge-ut)
> Det hevdes ofte at produksjonen av materialer til vindturbiner, transport og anleggsarbeider krever mer energi enn turbinen gir over sin levetid. Dette stemmer ikke. Livsløpsanalyser viser at nye vindturbiner produserer 60-80 ganger så mye energi som det kreves for å produsere, installere og ta ned kraftverket. Allerede etter tre-fem måneder vil all energien som har gått med til bygging av kraftverket, være tilbakebetalt i form av strøm. Med en normal levetid på 25 år vil en vindturbin produsere opp mot 75 ganger mer enn det forbruket den har gitt opphav til. I tillegg vil klimaregnskapet til produksjon av vindturbiner også over tid falle fordi den produseres med økt andel fornybar energi. Når ny fornybar energi kommer inn i kraftmarkedet, vil det erstatte andre teknologier i kraftsystemet for å balansere tilbud og etterspørsel. I det europeiske kraftmarkedet, som Norge er en del av, er det hovedsakelig gasskraft eller kullkraft som justeres ned eller opp. Frem mot 2040 anslår NVE at vindkraft faser ut omtrent 750g CO2 per kWh.
- [Hvor mye produserer en vindturbin? ](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/hvor-mye-produserer-en-vindturbin)
> Vindturbiner i Norge har i gjennomsnitt en kapasitetsfaktor på 35,7% i 2022, ifølge NVE1. Det tilsvarer at turbinen produserer for full effekt i 3.100 av årets 8760 timer. I virkeligheten produserer den ikke på full effekt i 3100 timer. Den produserer mindre effekt i mange av årets timer, men til gjengjeld produserer den i 90% av tiden.
> En vindturbin på 7 MW vil under gjennomsnittlige forhold produsere (7 MW x 3100 h) 21.700 MWh. Det dekker forbruket til 1085 boliger med et gjennomsnittsforbruk på 20.000 kWh/år.
## [Karriere](https://www.skagerakenergi.no/karriere/)
### [Toppartikkel](https://www.skagerakenergi.no/karriere/toppartikkel/)
> NB! Tekst-feltet har spesialkode for å få til visningseffekter definert i designet. Endre på eget ansvar! :-)
### [Hovedartikkel](https://www.skagerakenergi.no/karriere/hovedartikkel/)
- [Jobbe i Skagerak Energi?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/nyhetsartikler/skap-en-gronn-framtid-sammen-med-oss): Vi søker etter folk med en superkraft! Det betyr ikke at du må være en superhelt for å jobbe hos oss. Vi ønsker bare at du vil bruke dine beste egenskaper – din superkraft – til å jobbe sammen med oss på vårt viktige oppdrag: Å skape en grønn framtid.
### [Bli kjent med oss](https://www.skagerakenergi.no/karriere/bli-kjent-med-oss/)
- [Sandra Grave Breiland](https://www.skagerakenergi.no/karriere/bli-kjent-med-oss/sandra-grave-breiland): Sivilingeniør Elkraftteknikk
### [Hos oss kan du bruke din Superkraft](https://www.skagerakenergi.no/karriere/hos-oss-kan-du-bruke-din-superkraft/)
- [Hos oss kan du bruke din Superkraft](https://www.skagerakenergi.no/karriere/hos-oss-kan-du-bruke-din-superkraft/hos-oss-kan-du-bruke-din-superkraft)
> Verden forandrer seg i rasende fart. Gårsdagens energibransje var noe helt annet enn den er i dag.
> Digitaliseringen, det grønne skiftet - vi må hele tiden tenke nytt.
> I Skagerak Energi tør vi å satse, og vi tør å prøve. Vi utvikler nye løsninger og produkter, og vi omfavner ny teknologi. Dette gir oss varierte arbeidsoppgaver og en spennende
> hverdag på jobb. Det er jo ingen tvil: **Skaperkraft er superkraft**.
- [Hos oss kan du bruke din Superkraft](https://www.skagerakenergi.no/karriere/hos-oss-kan-du-bruke-din-superkraft/hos-oss-kan-du-bruke-din-superkraft-1)
> I Skagerak Energi tar vi ansvar. Og vi får ansvar. For vi vet at vi virkelig har mulighet til å gjøre en forskjell – både for lokalsamfunnet og for verden.
> Vi tenker bærekraft i alt vi gjør, og vi bidrar til en bedre framtid gjennom fornybar energi.
> Ansvar handler også om hver enkelts rolle på jobben. Vi er opptatt av å ta vare på hverandre, å bygge en sterk kultur og et godt arbeidsmiljø. Skagerak Energi er en trygg arbeidsplass hvor det blir lagt til rette for sikkerhet, stabilitet og et godt miljø. År etter år får vi veldig gode resultater i våre medarbeiderundersøkelser. Folk har det bra hos oss, de føler seg anerkjent og sett. Og da er det lett å si det man mener, eller ta ansvar for nye prosjekter. For det er jo sånn; **handlekraft er superkraft**.
- [Hos oss kan du bruke din Superkraft](https://www.skagerakenergi.no/karriere/hos-oss-kan-du-bruke-din-superkraft/hos-oss-kan-du-bruke-din-superkraft-2)
> Vi som jobber i Skagerak Energi har en utfordrende oppgave: Vi skal utvikle samfunnet og bidra til en
> grønnere framtid. Dette krever høy kompetanse – vi er rett og slett nødt til å være gode.
> I Skagerak Energi kommer du til en læringskultur med smarte mennesker som kan veldig mye. Vi har høy tillit til hverandres evner, vi deler kunnskapen vår og vi brenner for å nå våre felles mål sammen. Hvordan skal vi ha relevant kompetanse om fem år? Hvordan kommer vi dit? Hva trenger akkurat du for å utvikle deg? Vi tilbyr profesjonell opplæring og utvikling, enten du er lærling, trainee eller har jobbet hos oss i mange år. For en ting er vi sikre på: **hjernekraft er superkraft**.
### [Trygghet og goder](https://www.skagerakenergi.no/karriere/trygghet-og-goder/)
> Mennesker er Skagerak Energis viktigste ressurs. Vi har et godt arbeidsmiljø preget av høy trivsel, og vi skal oppnå null personskader. Et godt liv handler om mer enn jobb. Derfor skal Skageraks medarbeidere ha mulighet til å balansere arbeid og fritid. Skagerak Energi har gode og fleksible arbeidsordninger.
### [Nyhetsartikler](https://www.skagerakenergi.no/karriere/nyhetsartikler/)
- [Skap en grønn framtid – sammen med oss!](https://www.skagerakenergi.no/karriere/nyhetsartikler/skap-en-gronn-framtid-sammen-med-oss): I Skagerak Energi har vi en tydelig ledestjerne: Vi er på lag med en grønn framtid. Vil du være med på laget vårt? Vi kan love deg spennende utfordringer, i et selskap med et viktig samfunnsoppdrag.
> 
> Som forvalter av kritisk infrastruktur, har vi i Skagerak Energi et stort ansvar. Ansvaret dreier seg ikke bare om hva vi gjør i dag, her og nå, men også om hvordan vi kan bidra til å utvikle framtidas samfunn i en mer bærekraftig retning. Våre forventninger til deg
> Hos oss har vi et mangfold av mennesker. Det er vi naturligvis veldig glade for! Imidlertid er det noen fellesnevnere som karakteriserer oss og vår kultur. Foruten at vi jobber mot en felles visjon, kjennetegnes vi av et miljø som er:
> **Kompetent**: Samfunnet forventer at vi er gode og at vi leverer kvalitet. Det betyr at vi må jobbe sammen, lære av hverandre, utvikle kompetansen vår – og stadig være villig til å sette oss nye, ambisiøse mål.
> **Ansvarlig**: Hos oss handler det om å forvalte fornybare ressurser på en best mulig måte, både for dagens og morgendagens samfunn, men også om å ta vare på mennesker og skape trivsel på jobb.
> **Nyskapende**: Det ligger i ryggmargen vår å utvikle oss, våre tjenester og produkter, og på den måten også bidra til å utvikle samfunnet. Endringsvilje, samarbeid og nysgjerrighet er avgjørende for at vi lykkes.
> Eller sagt på en annen måte: Vi verdsetter hjernekraft, handlekraft og skaperkraft https://skagerak.stage20.coretrek.no/karriere/#taglist. Kjenner du deg igjen i dette? I så fall har du den superkraften vi leter etter! Hva du kan forvente av oss
> Hos oss får du ikke bare en jobb med mening. Du kan også forvente at vi investerer i deg og din kompetanse. Hos oss vil du utvikle deg, faglig så vel som menneskelig. I Skagerak Energi blir du del av en læringskultur, der vi heier på utvikling, initiativ og kreativitet.
> I Skagerak Energi har vi et arbeidsmiljø som preges av høy trivsel og mye engasjement. Det ser vi av medarbeiderundersøkelsene våre. Faktisk er vi helt i norgestoppen på trivsel på arbeidsplassen, og det er en posisjon vi er veldig stolte av og legger ned mye ressurser i å opprettholde.
> Hos oss har vi respekt for hverandre, vi er inkluderende og vi tror på fleksibilitet i hverdagen. Vi er opptatt av hele mennesket, ikke bare deg som arbeidstaker. Vi strekker oss langt i å legge til rette for en god balanse mellom privatliv og jobb, noe vi tror er en viktig årsak til at folk trives og blir lenge i Skagerak Energi.
> Ikke minst er vi en trygg arbeidsplass. Det gjelder hele veien, fra det konkrete HMS-arbeidet til våre solide eiere. Vi har et langsiktig perspektiv i jobben vår.
> Vil du vite mer? Ta en titt på vår liste med trygghet og goder som vi i Skagerak Energi kan tilby deg https://skagerak.stage20.coretrek.no/karriere/#trygghet. Eller kanskje finner du svar på det du lurer på her: Det du kanskje ikke tør å spørre om https://skagerak.stage20.coretrek.no/karriere/#faq
- [Student eller nyutdannet?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/student-eller-nyutdannet/student-eller-nyutdannet): Hos Skagerak Energi har studenter og nyutdannede mulighet til å få sommerjobb, arbeide med bachelor- eller masteroppgaver, delta i prosjekter eller få trainee-plass.
> Skagerak Energi ønsker være en attraktiv arbeidsplass for nyutdannede og studenter. Vi er overbevist om at verden vil akselerere takten mot nullutslipp og energibransjen vil restruktureres og konsolideres. Utviklingen innen energisektoren vil være digitalt drevet, vi kommer til å stå ovenfor store endringer i tiden framover, og trenger ny og kritisk kompetanse for å nå våre mål.
> Vi må tiltrekke oss kompetanse som ønsker å være med på utviklingen – vi trenger din superkraft. Bachelor – og Masterstudenter
> Flere studenter skriver hvert år sine bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med Skagerak. Vi samarbeider også med utdanningsinstitusjoner om Ingeniørpraksis-ordningen og Industrimasterprogrammet. Studentforeninger er hjertelig velkomne på besøk til oss for å få en omvisning, et foredrag og en god lunsj eler litt digg tapas. Skageraks Sommerprosjekt
> Hvert år arrangerer vi Sommerprosjektet. 6-8 studenter jobber i 6-8 uker med en oppgave hvor man får svært frie tøyler med hensyn til arbeidsform, metode og format. Det eneste som er bestemt er at det på slutten av perioden skal prosjektet presenteres for ledere og medarbeidere i Skagerak. Oppgaven har forskjellig tema hvert år, men har alltid tilknytning til aspekter som innovasjon, bærekraft, etikk, teknologi, økonomi, teknisk retning, ingeniørfag og / eller energi og miljø. Studentene gir oss masse nyttige svar og perspektiv; det er en superkraft.
> Sommerprosjektet vårt blir lyst ut på våre hjemmesider under Ledige stillinger i januar / februar. Sommerjobber
> Hos oss kan du som student søke på ledige sommerjobber hvert år. En sommerjobb vil gi deg et godt og realistisk bilde av Skagerak Energi som framtidig arbeidsplass og de karrieremulighetene som finnes. Trainee
> Skagerak Energi er medlemsbedrift i Trainee Telemark, som er et 18 måneders program der du får anledning til å jobbe i inntil tre medlemsbedrifter. For å være kvalifisert må du ha minst fire års utdannelse fra universitet eller høyskole. Siden trainee-ordningen startet i 2014 har vi tatt imot mange traineer i Skagerak Energi, og flere av dem er ansatt i konsernet i dag. Les mer om ordningen på hjemmesiden til Trainee Vestfold og Telemark http://www.traineevt.no/
> I tillegg tar vi hvert år inn lærlinger innenfor flere fag. Les mer her https://www.skagerakenergi.no/karriere/laerlinger/
- [Bli lærling i Skagerak](https://www.skagerakenergi.no/karriere/laerlinger/bli-laerling-i-skagerak): Skagerak-konsernet tar inn energi-, industrimekaniker-, informasjonstekonologi- og energimontørfaget hvert år.
> Skagerakkonsernet tar inn lærlinger hvert år. Vi tar inn lærlinger til:
> Energimontørfaget
> Energioperatørfaget
> Service- og administrasjonsfaget,
> IT Drift
> IT Utvikling
> Droneoperatørfaget
> Verden trenger mer ny fornybar energi og energibransjen trenger ny arbeidskraft. Skagerak konsernet tar derfor hvert år inn nye lærlinger til flere fagretninger. Lærlinger hos Skagerak Kraft
> **Energioperatøren **jobber med å overvåke, drifte og vedlikeholde energiproduksjon og energiforsyning ved våre kraftverk. Energioperatøren må kunne feilsøke på en rekke installasjoner, som vannveier, turbiner, generatorer, transformatorer og apparatanlegg.
> **Industrimekanikeren **vedlikeholder, lager, monterer og reparerer maskiner og utstyr, skifter deler på maskiner og bygger dem om. Arbeidet består også i enklere maskinarbeid og å sette deler sammen. Som industrimekaniker har du kjennskap til hydrauliske, pneumatiske og elektriske styresystem for maskineri.
> Våre operatører og mekanikere arbeider i Skagerak Kraft. Lærlinger hos Digitalisering og IT i Skagerak Energi AS
> Digitalisering og IT i Skagerak Energi AS koordinerer konsernets oppgaver innenfor områdene digitalisering, IT og informasjonssikkerhet, og har tett samarbeid med selskap og fagmiljøer i hele konsernet. Informasjonsteknologifaget er en utdanning som gir kompetanse i og om brukerstøtte, nettverk, IT-sikkerhet og programmering. Som lærling i Informasjonteknologifaget får du være med å løse oppgaver som er basert på IT-løsningene våre. Du vil arbeide mye med support av ulike typer programvare, skytjenester og PC/Laptop, Nettbrett og ulike typer endepunktsutstyr. Lærlinger hos Lede
> Energimontøren jobber med elektrisk energi fra den blir produsert på en kraftstasjon til den når frem til forbrukeren. Energimontørens jobb er å bygge og vedlikeholde el- og fibernett, rette feil, reparere linjer, kabler og transformatorer. Våre montører arbeider i Lede. Spennende arbeidsoppgaver og god oppfølging
> Hva kan vi tilby deg som lærling?
> Spennende og varierte arbeidsoppgaver i en av samfunnets viktigste bransjer
> Muligheter for lærlingplass flere steder i Telemark og Vestfold
> God oppfølging av kompetente kollegaer i læretiden
> En arbeidsgiver med stort fokus på HMS; sikkerhet, godt arbeidsmiljø og varsom behandling av naturen
> Ryddige og trygge lønns-, arbeids- og forsikringsvilkår Hva kan et fagbrev bety for deg?
> Du får en fagutdanning som gir deg mulighet til å arbeide med fornybar energi og være på lag med en grønn framtid
> Du har gode muligheter for fast jobb etter læretiden
> Med fagbrev står du sterkt i arbeidsmarkedet. Om du senere vil gå videre har du et godt utgangspunkt for videre utdanning Vi ønsker at du:
> Har gode resultater fra relevante fag i videregående skole
> Har gode holdninger innen Helse, Miljø og Sikkerhet
> Er strukturert, positiv og serviceinnstilt
> Er motivert, engasjert og lærevillig
> Skagerak annonserer inntak av lærlinger hvert år i januar / februar under "Ledige Stillinger", med oppstart påfølgende høst.
- [Denne gjengen vant fram blant 179 søkere](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/denne-gjengen-vant-fram-blant-179-sokere): Skagerak Energis Sommerprosjekt for 2024 er i gang. Sju studenter vant fram blant de nær 179 søkerne til en helt spesiell sommerjobb: I år skal studentene løse oppgaver innen solkraft og batterier.
> , Oda Ludvigsen (26), Kornelia Tufte Johansen (25), Julie Skaadel Behring (22), Kristian Hjelm-Hansen (26), Nora Nykkelmo Ulvang (25) og Jenny Kogstad (24) utgjør Sommerprosjektet 2024 i Skagerak Energi. FOTO: Ellen Esborg)
> Sommerprosjektet 2024 er preget av fornybarkonsernets nye strategi, med tittelen «Taktskifte for en grønn framtid». Studentene har i oppgave å se nærmere på noen av områdene i den nye konsernstrategien til Skagerak Energi, nemlig solkraft og utnyttelse av batteri i strømnettet.
> – Det er gledelig å se at interessen for fornybar kraft og bærekraft er stor, og vi sitter igjen med sju studenter som har ulik bakgrunn og erfaring, men som vi tror vil jobbe godt i team og komme med gode innspill til oss, sier HR-rådgiver Lisa Caley i Skagerak Energi.
> Hun kunne notere hele 179 søkere til stillingene, og var i utgangspunktet på jakt etter fire til seks studenter.
> – Vi landet på denne gruppen av sju masterstudenter, som skilte seg ut som virkelig gode kandidater til dette arbeidet. Skagerak Energis sommerprosjekt
> En sammensatt gruppe studenter er samlet for åtte ukers sommerprosjekt ved Skagerak Energis hovedkontor i Porsgrunn. Noen av dem kommer fra Porsgrunn, Larvik og Skien, mens andre er innlosjert i studenthybel denne sommeren.
> Jenny Kogstad (24) er fra Porsgrunn, men studerer i Trondheim. Hun har en bachelor i fornybar energi, og tar en mastergrad i bærekraft, arbeidsmiljø og sikkerhetsledelse. Kornelia Tufte Johansen (25) fra Skien, har en Bachelor i organisasjonspsykologi, og er i gang med en Master of Management innen strategi og internasjonal business i Lisboa, Portugal.
> – Energi er vår tids problem og løsning, og det er veldig spennende å se hvordan det jobbes i energibransjen, sier Johansen.
> Nora Nykkelmo Ulvang (25) fra Oslo er i gang med en mastergrad i industriell økonomi i Trondheim. Hun synes det er spennende å bli bedre kjent med kraftbransjen. Henrik Fuglenes Mathiesen (24) fra Asker er enig i det. Han studerer ved Norges handelshøgskole i Bergen på fjerde året.
> – Energiomstillingen vi skal gjennom er vår generasjons største utfordring. Det gir også spennende forretningsmuligheter, og som økonom synes jeg det er ekstra spennende å bli kjent med energibransjen, sier han.
> Kristian Hjelm-Hansen (26) fra Trondheim er utdannet siviløkonom fra NHH og studerer ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Også Julie Skaadel Behring (22) fra Skien har interesse for jussen i energibransjen. Hun studerer juss ved Universitetet i Oslo, og er over halvveis i løpet.
> – Fra et juridisk perspektiv er utviklingen i kraftbransjen veldig interessant. Lovverket er satt, samtidig som samfunnet trenger raske og nye løsninger på utfordringer vi står ovenfor, sier Behring.
> Oda Ludvigsen (26) fra Larvik har hele to bachelorgrader i ryggsekken, og er i gang med en master i naturforvaltning ved NMBU. Hun synes det blir interessant å se hvordan større bedrifter jobber med bærekraft i praksis.
> – Nettopp denne miksen av fag og interesser kan gi oss nye perspektiv og verdifulle innspill i arbeidet med å realisere strategien vår, sier Lisa Caley i Skagerak Energi.
> Skagerak Energi har hatt sommerstudenter i flere runder siden sommeren 2019. I løpet av sommeren får studentene er god innføring til bransjen, med alt fra produksjon av vannkraft og fjernvarme, samt distribusjon av elektrisk energi i strømnettet eller i mobile batterier. De får også tilgang til et av Norges sterkeste kompetansemiljø i energibransjen. Jobb i energibransjen
> Flere tidligere sommerprosjekt-deltagere har i dag fast stilling eller trainee-plass i konsernet.
> – Det at studentene jobber i tverrfaglige team gir dem en forsmak på arbeidslivet. Vi setter pris på samarbeid, kreativitet og skaperkraft, og for den rette studenten kan Sommerprosjektet være en vei inn i energibransjen, sier HR-rådgiver Lisa Caley.
> Vil du se mer av hva studentene jobber med? I sommer tar de over storyen til Skagerak Energi på instagram https://www.instagram.com/skagerak_energi - følg dem gjerne!
- [– En jobb som kan passe alle studenter](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/en-jobb-som-kan-passe-alle-studenter): I sommer har sju studenter jobbet for å utfordre energikonsernet de er ansatt i. Én av dem går fra sommerjobben med en masteroppgave i tankene.
> ![Kristian Hjelm-Hansen, Julie Skaadel Behring og Kornelia Tufte Johansen er "Summer Intern" hos Skagerak Energi, Sommerprosjektet 2024](https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1353507-1723459948/Energitjenester/Bilder/Nyhetsarkiv/2024/Kristian%20Julie%20og%20Kornelia-3.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Kristian Hjelm-Hansen, Julie Skaadel Behring og Kornelia Tufte Johansen er tre av sju studenter som har "Summer Internship" hos Skagerak Energi under Sommerprosjektet 2024. FOTO: Ellen Esborg)
> De sju studentene i Skagerak Energis Sommerprosjekt for 2024 har en sommerjobb litt utenom det vanlige: De er en del av et «summer internship» i fornybarkonsernet. Denne uka takker de for seg, samtidig som de presenterer en rapport med anbefalinger til arbeidsgiveren.
> – Det er veldig fint å være del av Sommerprosjektet i Skagerak Energi. Vi fikk en veldig god start med gode foredrag og presentasjoner fra ulike deler av konsernet, og en grundig innføring i alt hva Skagerak og datterselskapene driver med. Vi fikk også et godt innblikk i fornybarbransjen som helhet. Alt dette ga et skikkelig bra grunnlag for arbeidet med vår rapport, sier Kornelia Tufte Johansen (25) fra Skien.
> Hun studerer Master of Management innen strategi og internasjonal business i Lisboa i Portugal, og er klar for en liten ferie før oppstart på studiene 1. september. Med i kofferten er også en avtale om å skrive masteroppgaven for Skagerak Energi.
> – Jeg skal skrive en casebasert masteroppgave, og synes det er ekstra spennende å gjøre den her i Skagerak Energi. Her er det masse utfordringer og potensiale å ta tak i, sier hun. Summer internship
> Sommerprosjektet 2024 har strukket seg over åtte sommeruker, og er preget av fornybarkonsernets nye strategi, med tittelen «Taktskifte for en grønn framtid». Studentene deltar i et «summer internship» og har i oppgave å se nærmere på noen av områdene i den nye konsernstrategien til Skagerak Energi https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/denne-gjengen-vant-fram-blant-179-sokere, nemlig solkraft og nye anvendelsesområder for store, mobile batterier for Skagerak Mobil Energi. Studentene kommer fra ulike studiesteder og -retninger, men felles er interessen for fornybar energi og bransjens rolle i det grønne skiftet.
> – Vi har jobbet i en tverrfaglig gruppe, og det har jeg lært veldig mye av. Jeg har fått faglig innspill fra de andre, samtidig som jeg har lært mye om meg selv og hvordan jeg jobber i team, sier Julie Skaadel Behring (22) fra Skien. Skagerak Energis sommerprosjekt
> For Julie venter et halvt år i Argentina, før hun gjenopptar juss-studiene ved Universitetet i Oslo. Også Kristian Hjelm-Hansen (26) fra Trondheim vender snuten mot hovedstaden, etter sommeroppholdet i Porsgrunn. Han er utdannet siviløkonom fra NHH og fortsetter sine studier ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
> – Nå blir det tilbake til studiehverdagen, etter et spennende opphold hos Skagerak Energi. Erfaringene vi får her er nyttige når vi skal ut i arbeidslivet, både innsikten i energibransjen, og det tverrfaglige arbeidet er nyttig, sier Hjelm-Hansen.
> Sommerjobben hos Skagerak Energi har vært avbrutt av to ukers sommerferie. Sommerjobb for studenter
> – Min opplevelse av Sommerprosjektet er at det er veldig profesjonelt lagt opp – helt fra starten av, med tre dyktige veiledere, god tilrettelegging for at vi skal øke vår kunnskap og bidra med noe nytt, sier han.
> Sommerprosjektet retter seg mot studenter som er i ferd med, eller har gjennomført en mastergrad.
> – Jeg har allerede oppfordret andre til å søke på neste års sommerprosjekt, det er en jobb som kan passe for alle studenter og studieretninger, sier Julie Skaadel Behring.
> – Du får brukt ressursene dine, og jobben er veldig relevant – nesten uavhengig av hva du studerer, mener Kornelia Tufte Johansen.
> Skagerak Energi tilbyr mange muligheter for studenter og nyutdannede. Sjekk mulighetene på konsernets nettsider https://www.skagerakenergi.no/karriere/student-eller-nyutdannet/student-eller-nyutdannet.
- [4 av 10 traineer havnet her ](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/4-av-10-traineer-havnet-her): I år er hele 40 prosent av traineene i Vestfold og Telemark på plass hos fornybarkonsernet Skagerak Energi.
> , Sebastian Hjertaas Paulsen (26), Mathilde Kjørum (24) og Botaina Bouhmala (23). FOTO: Ellen Esborg)
> Ordningen har 100 søkere til to opptak hvert år, men utfordringen er å skaffe dem plass, forteller daglig leder Jan Inge Galtung Nilsen i Trainee Vestfold Telemark. Denne høsten har fire av dem fått traineeplass hos Lede, Skagerak Kraft og Skagerak Energi.
> – Gjennom trainee-ordningen trekker vi ikke bare til oss, men også hjem igjen, kompetanse. Nyutdannede får rett og slett ikke så mange muligheter til å få erfaring i Vestfold og Telemark, og derfor er trainee-ordningen gull verdt, sier han.
> Store aktører som fylkeskommunene, kommuner, og selskap som Skagerak Energi, har bidratt ved å åpne opp for traineer i ulike fagretninger, forteller Nilsen.
> – Særlig får vi søkere innen energi, miljø, elkraft og bærekraft. Her bidrar Skagerak Energi stort, vi ser at flere får muligheten til å flytte hjem til Vestfold og Telemark, mens de får viktig arbeidserfaring, sier Nilsen. Trainee i Skagerak Energi
> To av de fire traineene i Skagerak har flyttet til Porsgrunn for å ta fatt på 18 måneder med viktig arbeidserfaring. De to andre er bosatt i Vestfold.
> – Andre har tilbudt et år med regnskap og revisjon, men i Skagerak Energi fikk jeg mulighet til å jobbe med det jeg virkelig interesserer meg for. Her håper jeg å kunne bidra til grønn omstilling gjennom lønnsomme prosjekter, sier siviløkonom Sebastian Hjertaas Paulsen (26).
> Den ferske siviløkonomen har flyttet fra Trondheim til Porsgrunn for å få jobbe med det han aller helst vil: Finansiell analyse og fusjoner og oppkjøp (M&A).
> – For oss er det viktig med traineer av to årsaker: Det ene er at de ofte tilfører ny kompetanse og kunnskap, og det andre er at vi ønsker å bidra til å markedsføre Skagerak Energi for å sikre fremtidig kompetanse. Vårt valg av Sebastian var knyttet til hans fagkombinasjon og personlighet og vi ser veldig frem til å ha ham her hos oss. Vi føler oss trygg på at han vil tilføre oss mye både på det faglige og sosiale, sier Svein Erik Olesen, Director M&A i Skagerak Energi.
> Sammen med de andre traineene skal Sebastian prøve arbeidslivet i fornybarbransjen det neste halvannet året.
> – Vi er blitt veldig godt mottatt, og møtt mange hyggelige folk, sier 26-åringen. Mastergrad og arbeidserfaring
> Trainee Vestfold og Telemark tilbyr nyutdannede med mastergrad erfaring fra arbeidslivet, i et 18 måneder langt program. Skagerak Energi har tatt imot en rekke traineer siden ordningen startet opp i 2014, og flere av dem er ansatt i konsernet i dag. Hensikten med trainee-programmet er å gi virksomheter i regionen tilgang til høyt utdannet arbeidskraft, og samtidig styrke regionens konkurransekraft. – En god match
> Mathilde Kjørum (24) fra Skoppum er utdannet jurist etter endt studietid ved Universitetet i Bergen. Nå er hun i gang som trainee i innen Anskaffelser i Skagerak Energi.
> – Jeg søkte gjennom trainee-programmet til Vestfold og Telemark, og fikk en introduksjon til anskaffelser i Skagerak Energi derfra. Jeg har fått beskjed om at juridisk kompetanse er viktig innen fagfeltet, og tenkte at det kunne være en god match. Som nyutdannet er det veldig fint å få en fot inn i arbeidslivet gjennom trainee-ordningen, sier Mathilde Kjørum.
> Avdelingsleder Mads Norberg i Anskaffelser er godt fornøyd med å ha Mathilde med på laget.
> – For å møte fremtidens behov i kraftbransjen er det viktig å tenke langsiktig, også når det kommer til kompetanse. Vi har hatt veldig god erfaring med traineeordningen tidligere og har blant annet en ansatt hos oss som tidligere har vært trainee. I tillegg til den faglige kompetansen er det viktig å få inn yngre personer som kan utfordre oss på måten vi gjør ting på og bidra til at vi klarer å fornye oss, sier Norberg.
> Han mener Mathilde var rett kandidat til rett tid.
> – Anskaffelsesområdet blir stadig mer komplekst, og vi ser viktigheten av å ha personer med juridisk kompetanse hos oss. Mathilde dukket opp som en veldig god kandidat og vi bestemte oss raskt for at vi gjerne ville ha henne med på laget vårt. Trainee i Lede
> Ivar Beseth Nordeide (26) fra Hof i Vestfold har flytta til Porsgrunn for å ta fatt på trainee-stillingen i nettselskapet Lede, et datterselskap av Skagerak Energi.
> Han er sivilingeniør og har studert Energi og miljø ved NTNU i Trondheim.
> – Det føltes helt riktig å gå til et nettselskap, og valget falt på Lede. Jeg ønsket ikke å bli konsulent i et rådgivende selskap, men ville jobbe i det «virkelige» arbeidslivet. Her skal jeg jobbe med forskning, utvikling (FoU) og digitalisering, og håper jeg kan bidra med mye nysgjerrighet og ny kunnskap, sier han.
> Personalutvikler Sofie Stuen Bennia i Forskning, utvikling og digitalisering i Lede mener Ivar tilfører spennende ekspertise til nettselskapets FoU-miljø.
> – Med sin bakgrunn innen energi og miljø fra NTNU, spesialisering mot elektrisk energiteknikk og smarte nett, er det virkelig en fantastisk ressurs for vår avdeling. Vi er heldige som har ham med på laget og gleder oss til å følge han, sier Sofie Stuen Bennia i Lede. Trainee i Skagerak Kraft
> Botaina Bouhmala (23) fra Skoppum har nettopp tatt fatt på tiden som trainee innen Virksomhetsstyring i Skagerak Kraft. Hun er utdannet siviløkonom fra Oslo Met, og kommer rett fra studiene.
> – Jeg ser frem til å være trainee hos Skagerak Kraft de neste 18 månedene. Jeg tror vi trainee-er kan ha en del å bidra med, med nye tanker og nytt blikk, og ikke minst erfaring med ny teknologi, sier Bouhmala.
> I Skagerak Kraft skal hun jobbe med regnskap og økonomi.
> – Vi har sett etter en trainee med studiekompetanse innenfor regnskap, økonomistyring og -analyse i flere omganger og i denne runden var vi heldige og fikk med Botaina på laget. For oss er det viktig å få tilgang til ny kompetanse. Det er også viktig å få inn et par nye øyne som kan se på hvordan vi gjør oppgaver i dag og utfordre oss på arbeidsmetoder og verktøybruk. Vi står foran et digitalt løft i forhold til å effektivisere og forbedre prosessene våre videre innenfor virksomhetsstyring og med Botaina i seksjonen mener jeg vi er mye bedre rustet til den oppgaven, sier seksjonsleder i Virksomhetsstyring og HMS, Liv Marit Riis i Skagerak Kraft.
- [Skagerak søker mange nye lærlinger](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/skagerak-soker-mange-nye-larlinger): Ønsker du deg lærlingplass i regionens mest spennende konsern? Skagerak Energi søker etter hele 13 nye lærlinger.
> 
> Skagerak Energi og datterselskapene har ledige lærlingplasser innen IT-drift og -utvikling, service- og administrasjonsfag, samt energioperatør og -montør.
> – Hos oss får du ikke bare en jobb med mening. Du kan også forvente at vi investerer i deg og din kompetanse. Hos oss vil du utvikle deg, faglig så vel som menneskelig. I Skagerak Energi blir du del av en læringskultur, der vi heier på utvikling, initiativ og kreativitet, sier Kari Teigen, konserndirektør for Mennesker og organisasjon i Skagerak Energi.
> Teigen forteller at konsernet med rundt 800 har et godt arbeidsmiljø.
> – Arbeidsmiljøet preges av høy trivsel og mye engasjement. Det ser vi av medarbeiderundersøkelsene våre. Faktisk er vi helt i norgestoppen på trivsel på arbeidsplassen, og det er en posisjon vi er veldig stolte av og legger ned mye ressurser i å opprettholde, sier Teigen.
> Konsernet ønsker å være «bransjens råeste lærebedrift», og det målet forplikter, forteller Kari Teigen. Lærlingplass i Skagerak Energi
> Skagerak Energi har allerede 27 lærlinger, fem traineer og en flere masterstudenter om bord. Nå søker konsernet 13 nye lærevillige ungdommer til disse lærlingplassene:
> Energioperatører i Notodden
> Energioperatør i Grenland
> IT-Drift / Dataelektroniker i Porsgrunn
> IT-Utvikling, Lede i Porsgrunn
> Service- og administrasjonsfaget i Porsgrunn
> Energimontører, Lede i Porsgrunn og Tønsberg Trygg arbeidsplass
> Skagerak Energi og datterselskapene skal være en trygg arbeidsplass, med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS).
> – Vi har respekt for hverandre, vi er inkluderende og vi tror på fleksibilitet i hverdagen. Vi strekker oss langt i å legge til rette for en god balanse mellom privatliv og jobb, noe vi tror er en viktig årsak til at folk trives og blir lenge i Skagerak Energi, sier Teigen.
> Hun legger til:
> – Ikke minst er vi en trygg arbeidsplass. Det gjelder hele veien, fra det konkrete HMS-arbeidet til våre solide eiere. Vi har et langsiktig perspektiv i jobben vår.
> Les mer om lærlingplasser i Skagerak Energi https://www.skagerakenergi.no/karriere/laerlinger/bli-laerling-i-skagerak
> Les mer om lærlingplasser i Lede https://lede.no/karriere/laerlingplass/bli-larling-i-lede
> Er du student? Bli med på Sommerprosjektet 2025.
- [Skagerak Energi deler ut stipend til bachelor- og masterstudenter](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/skagerak-energi-deler-ut-stipend-til-bachelor-og-masterstudenter): Skagerak Energi inviterer nå bachelor- og masterstudenter til å søke om stipend for oppgaver som tar for seg temaer av relevans for konsernet og dets datterselskaper.
> 
> Stipendordningen er en del av Skagerak Energis satsing på kunnskapsutvikling, innovasjon og rekruttering av ny kompetanse til energibransjen.
> Klikk her for å komme til søknadsskjema http://skagerakenergias.teamtailor.com/jobs/7023413-stipend-for-studenter-skagerak-energi-as/160d80f6-5517-41bc-adfe-ca67df46ea96
> Ordningen retter seg mot studenter ved norske universiteter og høyskoler som er i gang med – eller nylig har fullført – en bachelor- eller masteroppgave innen fagområder som støtter opp under konsernets strategi. Skagerak Energi jobber med fornybar energiproduksjon, kraftdistribusjon og fjernvarme, og er opptatt av problemstillinger knyttet til bærekraft, digitalisering og sikker drift av samfunnskritisk infrastruktur. Stipend etter oppgavens omfang
> Stipendet utbetales som honorar når oppgaven er bestått, og størrelsen avhenger av nivå og omfang. Bacheloroppgaver med et omfang på minimum 20 studiepoeng kan tildeles 10 000 kroner. For masteroppgaver er stipendet 15 000 kroner ved 30 studiepoeng og 20 000 kroner ved 60 studiepoeng.
> Dersom flere studenter skriver oppgave sammen, tildeles det ett stipend per oppgave – ikke per student. Skagerak Energi forbeholder seg retten til å benytte kunnskapen som utvikles i oppgaven, og stipendmottakeren forventes å presentere resultatene for selskapet. Tett kobling mellom akademia og praksis
> Gjennom stipendordningen ønsker Skagerak Energi å styrke samspillet mellom akademia og næringsliv, og samtidig få innsikt i nye perspektiver og løsninger på framtidens energiutfordringer. Konsernet understreker betydningen av forskning og dybdekompetanse for å lykkes i det grønne skiftet og videreutvikle energisektoren på en bærekraftig og ansvarlig måte. Slik søker du
> For å være kvalifisert må studenten ha hovedveileder ved egen utdanningsinstitusjon, og oppgaven må ha et tydelig faglig innhold som er relevant for Skagerak Energi og konsernets virksomhet. Søknad skal sendes via digitalt søknadsskjema, sammen med CV og karakterutskrifter. Søknadsfristen for inneværende studieår er 30. april.
> Mer informasjon om stipendordningen og søknadsprosessen finner du på våre nettsider https://skagerakenergias.teamtailor.com/jobs/7023413-stipend-for-studenter-skagerak-energi-as/160d80f6-5517-41bc-adfe-ca67df46ea96.
### [Lærlinger](https://www.skagerakenergi.no/karriere/laerlinger/)
> Skagerak-konsernet tar inn energi-, industrimekaniker-, informasjonstekonologi- og energimontørfaget hvert år.
- [Skagerak søker mange nye lærlinger](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/skagerak-soker-mange-nye-larlinger): Ønsker du deg lærlingplass i regionens mest spennende konsern? Skagerak Energi søker etter hele 13 nye lærlinger.
> 
> Skagerak Energi og datterselskapene har ledige lærlingplasser innen IT-drift og -utvikling, service- og administrasjonsfag, samt energioperatør og -montør.
> – Hos oss får du ikke bare en jobb med mening. Du kan også forvente at vi investerer i deg og din kompetanse. Hos oss vil du utvikle deg, faglig så vel som menneskelig. I Skagerak Energi blir du del av en læringskultur, der vi heier på utvikling, initiativ og kreativitet, sier Kari Teigen, konserndirektør for Mennesker og organisasjon i Skagerak Energi.
> Teigen forteller at konsernet med rundt 800 har et godt arbeidsmiljø.
> – Arbeidsmiljøet preges av høy trivsel og mye engasjement. Det ser vi av medarbeiderundersøkelsene våre. Faktisk er vi helt i norgestoppen på trivsel på arbeidsplassen, og det er en posisjon vi er veldig stolte av og legger ned mye ressurser i å opprettholde, sier Teigen.
> Konsernet ønsker å være «bransjens råeste lærebedrift», og det målet forplikter, forteller Kari Teigen. Lærlingplass i Skagerak Energi
> Skagerak Energi har allerede 27 lærlinger, fem traineer og en flere masterstudenter om bord. Nå søker konsernet 13 nye lærevillige ungdommer til disse lærlingplassene:
> Energioperatører i Notodden
> Energioperatør i Grenland
> IT-Drift / Dataelektroniker i Porsgrunn
> IT-Utvikling, Lede i Porsgrunn
> Service- og administrasjonsfaget i Porsgrunn
> Energimontører, Lede i Porsgrunn og Tønsberg Trygg arbeidsplass
> Skagerak Energi og datterselskapene skal være en trygg arbeidsplass, med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS).
> – Vi har respekt for hverandre, vi er inkluderende og vi tror på fleksibilitet i hverdagen. Vi strekker oss langt i å legge til rette for en god balanse mellom privatliv og jobb, noe vi tror er en viktig årsak til at folk trives og blir lenge i Skagerak Energi, sier Teigen.
> Hun legger til:
> – Ikke minst er vi en trygg arbeidsplass. Det gjelder hele veien, fra det konkrete HMS-arbeidet til våre solide eiere. Vi har et langsiktig perspektiv i jobben vår.
> Les mer om lærlingplasser i Skagerak Energi https://www.skagerakenergi.no/karriere/laerlinger/bli-laerling-i-skagerak
> Les mer om lærlingplasser i Lede https://lede.no/karriere/laerlingplass/bli-larling-i-lede
> Er du student? Bli med på Sommerprosjektet 2025.
### [Ledige stillinger](https://www.skagerakenergi.no/Stillinger/)
> Her finner du oversikt over ledige stillinger i Skagerak-konsernet. Dersom det ikke er noen aktuelle ledige stillinger kan du legge inn din CV.
#### [Stillinger](https://www.skagerakenergi.no/Stillinger/stillinger/)
- [Prosjektleder elektro og kontrollanlegg](https://www.skagerakenergi.no/Stillinger/stillinger/prosjektleder-elektro-og-kontrollanlegg)
> https://images.teamtailor-cdn.com/images/s3/teamtailor-production/user_picture_800-v9/image_uploads/4728bfdd-c754-47f3-85f3-75e3c1ded82e/original.jpeg
> 7941721
> Skagerak Kraft AS
#### [Artikler](https://www.skagerakenergi.no/Stillinger/artikler/)
### [Sitater - Billboards](https://www.skagerakenergi.no/karriere/sitater-billboards/)
- [For å få til det grønne skiftet kreves det folk med Superkraft, folk som vet å hente frem sine beste kvaliteter, evner og egenskaper.](https://www.skagerakenergi.no/karriere/sitater-billboards/for-a-fa-til-det-gronne-skiftet-kreves-det-folk-med-superkraft-folk-som-vet-a-hente-frem-sine-beste-kvaliteter-evner-og-egenskaper): Thor Bjørn Omnes Kommunikasjonssjef
> 
### [Det du kanskje ikke tør å spørre om](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/)
- [Spiser man lunsj sammen?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/spiser-man-lunsj-sammen)
> Ja, så ofte vi kan! Kantina summer av gode samtaler og hyggelige treff hver dag, men vil du ha en stille stund for deg selv et annet sted, er det også helt greit.
- [Kan man ha med niste i kantina?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/kan-man-ha-med-niste-i-kantina)
> Selvfølgelig! Du velger selv. Men vi kan ikke love at du ikke faller for fristelsen når du ser den lekre salatbaren eller den gode varmmaten kantina tilbyr, haha!
- [Hvordan går man kledd?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/hvordan-gar-man-kledd)
> Vi har ingen formell kleskode, men vi passer på at vi er hele og rene i tøyet, og er det noe spesielt kan vi nok skjerpe oss litt. Mange av oss går i arbeidsklær fordi vi har operative arbeidsoppgaver som krever det.
- [Er det garderober med dusj tilgjengelig?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/er-det-garderober-med-dusj-tilgjengelig)
> Ja, det er det. Mange av oss sykler, jogger eller går til jobben og svinger innom der før de starter på dagens oppgaver. På de operative lokasjonene våre er det gode garderobeforhold hvor man kan ta seg en dusj.
- [Får man trene i arbeidstida?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/far-man-trene-i-arbeidstida)
> Nei, men du får sponset treningsmedlemskapet ditt med ganske mye hver måned; jo oftere du trener jo mer sponser vi!
- [Er verdiene bare ord, eller betyr de noe i praksis?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/er-verdiene-bare-ord-eller-betyr-de-noe-i-praksis)
> Verdiene våre betyr noe i praksis! Vi bygger kulturen vår på Kompetent, Ansvarlig, Nyskapende og oppfordrer og hjelper hverandre til å leve dem ut hver dag i alt vi gjør.
- [Kan man være seg selv på arbeidsplassen?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/kan-man-vare-seg-selv-pa-arbeidsplassen)
> Ja, så absolutt! Her skal man være seg selv og gi sitt bidrag inn i mangfoldet. Ingen er like, men alle har de samme reglene; vi oppfører oss hyggelig og tar vare på hverandre!
- [Hvordan er arbeidstiden?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/hvordan-er-arbeidstiden)
> Vi har arbeidstid fra 07.30 - 15.00. Men vi har fleksitidsordning så både morgenfugler, syvsovere og de som må levere i barnehagen før jobb får kabalen til å gå opp.
- [Hvorfor er det ofte lys i bygget på kveldstid, og li helgene?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/hvorfor-er-det-ofte-lys-i-bygget-pa-kveldstid-og-li-helgene)
> Som leverandør av samfunnskritisk infrastruktur er vi en beredskapsorganisasjon og på 24/7. Hos oss er det folk på jobb hele døgnet.
- [Kan man lade elbil gratis?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/kan-man-lade-elbil-gratis)
> Nei. Vi må som alle andre betale for strømmen, men vi har mange ladeplasser og jobber hele tiden for å etablere flere.
- [Har dere god kaffe?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/har-dere-god-kaffe)
> Ja, vi har veldig god kaffe! Både i kantina, på spiserommene, i de sosiale sonene våre og ikke minst i kaffebaren vår Gunerius.
> Hos oss er det lov å ta en pause, snakke med en kolllega eller fler og få påfyll av ny energi!
- [Produserer dere egen honning?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/det-du-kanskje-ikke-tor-a-sporre-om/produserer-dere-egen-honning)
> Ja, faktisk! Vi har bier på taket, og honningen er bsssupergod!
### [Student eller nyutdannet](https://www.skagerakenergi.no/karriere/student-eller-nyutdannet/)
> Hos Skagerak Energi har studenter og nyutdannede mulighet til å få sommerjobb, arbeide med bachelor- eller masteroppgaver, delta i prosjekter eller få trainee-plass.
- [– Må tørre å ta litt plass ](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/ma-torre-a-ta-litt-plass): – Vi kan helt klart tenke oss en jobb i energibransjen. Tenk å kunne bidra med løsninger i en bransje som forandrer seg så raskt som denne, sier Martin Håpnes (22) og Maella Muganga (22).
> 
> I juni møtte en tverrfaglig gruppe på fem masterstudenter opp ved hovedkontoret til Skagerak Energi i Porsgrunn. En sju uker lang sommerjobb senere, og mange erfaringer rikere pakker de ryggsekken og setter kurs mot sine respektive studiesteder. Martin Håpnes (22) reiser til Portugal, på utveksling som et ledd i utdannelsen til en integrert mastergrad som maskiningeniør ved NTNU. Maella Muganga (22) tar turen til over fjellet, der hun starter på en mastergrad innen datasikkerhet ved Universitetet i Bergen.
> Av 109 søkere endte fem av dem opp i Sommerprosjektet 2023 https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vant-fram-blant-109-sokere.
> – Vi klikket ganske bra, og fikk raskt en god stemning i gruppa. Jeg er glad for at det var akkurat oss som ble valgt, sier Maella.
> Sammen med Ida Riis-Johansen, Martha Utengen og Øyvind Flock har de presentert funnene sine i en fersk rapport og i presentasjoner, først for konsernledelsen, og deretter for et hundretalls kollegaer til stede i sal og på stream.
> – Skummelt, men vi klarte det. Nå kan jeg si at det var artig, og puste ut, sier Maella, etter gjennomført presentasjon. – Tør å spørre
> Sommeren 2023 ble de bedre kjent med Skagerak Energi og datterselskapene Skagerak Kraft, Skagerak Varme og Lede, og fikk en krevende oppgave i fanget.
> Oppgaveteksten lød: *«I fremtidens energisektor, med høyere kompleksitet og økte krav til digitalisering, bærekraft og kompetanse - hva blir viktig for Skagerak Energi AS å lykkes med for å levere på vår triple bunnlinje?»*. Den krevde avgrensning, forteller studentene.
> – Med en så bred problemstilling er det ikke noe feil svar, men muligheter til å tenke nytt og så tanker og ideer til ledelsen og ansatte. For vår del var det vanskeligste å avgrense oppgaven, og å knytte den til våre fagområder, sier Martin.
> Maella oppfordrer andre studenter til å tørre å ta kontakt og snakke med andre når man er ny på arbeidsstedet.
> – Alle vi har kontaktet har vært villige og engasjerte. Det har vært veldig gøy! Jeg har lært mye om fornybarbransjen, og mye om Skagerak Energi. Jeg har ikke vært klar over hvor mye Skagerak Energi gjør, og hvilke felt selskapene er involvert i. Dette har vært min første «ordentlige» sommerjobb på kontor, og nå har jeg fått et innblikk i hvordan arbeidslivet kan være, som gjør at jeg gleder jeg meg til å fullføre masteren og begynne å jobbe, sier Maella. Tverrfaglig trening
> Noe av det viktigste de har lært å arbeide effektivt i en tverrfaglig gruppe.
> – Det er viktig å kunne jobbe i tverrfaglige team, og man må trene på det. Det er en veldig god erfaring å ha med seg. Jeg har storkost meg i sommer, sier Martin.
> **Har dere noen råd til neste års sommerprosjekt? **
> – Kom inn med et åpent sinn, men forsøk å begrense oppgaven tidlig, sier Martin.
> – Vær utforskende og tør å gå nye veier, sier Maella.
> – Tør å ta litt plass, og si dine meninger. Det er jo faktisk en del av oppgaven, sier Martin.
> Begge skal i gang med fjerde året i studiene, på vei til en mastergrad.
> – Erfaring fra energibransjen er veldig relevant for mange studieretninger. Vi kan helt klart tenke oss å jobbe i energibransjen. Tenk å kunne bidra med løsninger i en bransje som forandrer seg så raskt som denne, sier de to.
> – Det at energibransjen endrer seg kontinuerlig er veldig attraktivt – det betyr at man hele tiden må utvikle sin egen kompetanse, avslutter Martin.
> Les også: Taktskifte mot en grønn framtid – Sommerprosjektet i Skagerak Energi 2024 https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/en-jobb-som-kan-passe-alle-studenter
- [179 søkere til 6 stillinger: Dette ser bransjen etter nå](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/179-sokere-til-6-stillinger-dette-ser-bransjen-etter-na): Skagerak Energi kan melde om rekordstor pågang til Sommerprosjektet 2024. Hele 179 studenter har søkt på sommerjobb i et tverrfaglig team i fornybarkonsernet.
> 
> Skagerak Energi har i flere år arrangert Sommerprosjektet https://www.skagerakenergi.no/karriere/student-eller-nyutdannet/ – et prosjekt der en gruppe med studenter blir satt sammen for å løse utfordringer i konsernet. Til sommeren 2024 har nær 180 søkere meldt sin interesse for prosjektet.
> HR-rådgiver Lisa Caley har lest samtlige søknader, og har flere navn på blokka til førstegangsintervjuer.
> – Fornybarbransjen er i stor vekst, og vi ser egentlig etter alle typer kompetanse. Vi ser også etter motivasjon når vi går gjennom søknadene, sier Lisa Caley.
> Hittil i år er nær 20 nye kollegaer på plass i konsernet. Nå står rekrutteringen til Sommerprosjektet 2024 for tur.
> – Vi ser etter tverrfaglighet i hele konsernet, og spesielt i Sommerprosjektet. Vi trenger IT-utviklere, teknologer, økonomer, forretningsutviklere, ingeniører i ulike fagretninger, miljørådgivere, montører og mye, mye mer. Vi tar også inn lærlinger innen energimontør-yrket, IKT og energioperatører – for å nevne noe, sier hun.
> Fjorårets sommerstudenter var også en tverrfaglig gruppe med studenter. Les deres råd i denne saken: – Må tørre å ta litt plass https://www.skagerakenergi.no/karriere/student-eller-nyutdannet/ma-torre-a-ta-litt-plass
> Skagerak Energi samarbeider også med Trainee Vestfold og Telemark – der søknadsfristen er 15. mars https://www.traineevt.no/. Mange søker sommerjobb
> I Sommerprosjektet settes studenter som er i gang med, eller skal starte på, mastergrad-studier sammen til en tverrfaglig gruppe som skal løse oppgaver for energikonsernet.
> – Vi ønsker oss ulike bakgrunner i gruppa. Vi ser også på motivasjonen til den enkelte, og hva de forteller at de kan bidra med, ikke bare innen sitt fagfelt.
> Søknadsbunken har vokst fra 109 søkere i 2023 til 179 søkere i 2024.
> – Det har økt med 70 kandidater fra i fjor, og det er veldig moro at så mange har lyst til å søke på Sommerprosjektet og jobbe hos oss her i Skagerak Energi. Det er virkelig gøy å lese gjennom søknadene, og det er veldig mange godt kvalifiserte søkere. Jeg skulle gjerne gitt alle sammen jobb, men det kan jeg dessverre ikke, sier Caley. Jobb i energibransjen
> Energibransjen er i stor vekst, også utenom de «klassiske» fagene som elkraft, energimontør og -operatøryrket.
> – Vi har bruk for mange ulike fagretninger, og noe av det vi ser etter når vi mottar søknader er hvordan de kan bidra med din kompetanse og engasjement, og om de kjenner seg igjen i våre verdier, sier HR-rådgiveren.
> Også internt i konsernet er Sommerprosjektet et tverrfaglig prosjekt, med en rekke ulike fagdisipliner involvert i alt fra problemstilling til utvelgelse av kandidater.
> Sommerprosjektet har en varighet fra 10. juni til 7. august, og det settes av to uker ferie i uke 28 og 29. Arbeidssted er på Skagerak Energis hovedkontor i Porsgrunn.
> I bunken av CV-er som er sendt inn til årets prosjekt er det alt fra statsvitenskap til ingeniørfag og HR.
> – Det er et skikkelig bredt spekter av søkere, og vi tror at mange synes energibransjen kan gi dem relevant erfaring. Det er gledelig for oss å se, sier hun.
- [Denne gjengen vant fram blant 179 søkere](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/denne-gjengen-vant-fram-blant-179-sokere): Skagerak Energis Sommerprosjekt for 2024 er i gang. Sju studenter vant fram blant de nær 179 søkerne til en helt spesiell sommerjobb: I år skal studentene løse oppgaver innen solkraft og batterier.
> , Oda Ludvigsen (26), Kornelia Tufte Johansen (25), Julie Skaadel Behring (22), Kristian Hjelm-Hansen (26), Nora Nykkelmo Ulvang (25) og Jenny Kogstad (24) utgjør Sommerprosjektet 2024 i Skagerak Energi. FOTO: Ellen Esborg)
> Sommerprosjektet 2024 er preget av fornybarkonsernets nye strategi, med tittelen «Taktskifte for en grønn framtid». Studentene har i oppgave å se nærmere på noen av områdene i den nye konsernstrategien til Skagerak Energi, nemlig solkraft og utnyttelse av batteri i strømnettet.
> – Det er gledelig å se at interessen for fornybar kraft og bærekraft er stor, og vi sitter igjen med sju studenter som har ulik bakgrunn og erfaring, men som vi tror vil jobbe godt i team og komme med gode innspill til oss, sier HR-rådgiver Lisa Caley i Skagerak Energi.
> Hun kunne notere hele 179 søkere til stillingene, og var i utgangspunktet på jakt etter fire til seks studenter.
> – Vi landet på denne gruppen av sju masterstudenter, som skilte seg ut som virkelig gode kandidater til dette arbeidet. Skagerak Energis sommerprosjekt
> En sammensatt gruppe studenter er samlet for åtte ukers sommerprosjekt ved Skagerak Energis hovedkontor i Porsgrunn. Noen av dem kommer fra Porsgrunn, Larvik og Skien, mens andre er innlosjert i studenthybel denne sommeren.
> Jenny Kogstad (24) er fra Porsgrunn, men studerer i Trondheim. Hun har en bachelor i fornybar energi, og tar en mastergrad i bærekraft, arbeidsmiljø og sikkerhetsledelse. Kornelia Tufte Johansen (25) fra Skien, har en Bachelor i organisasjonspsykologi, og er i gang med en Master of Management innen strategi og internasjonal business i Lisboa, Portugal.
> – Energi er vår tids problem og løsning, og det er veldig spennende å se hvordan det jobbes i energibransjen, sier Johansen.
> Nora Nykkelmo Ulvang (25) fra Oslo er i gang med en mastergrad i industriell økonomi i Trondheim. Hun synes det er spennende å bli bedre kjent med kraftbransjen. Henrik Fuglenes Mathiesen (24) fra Asker er enig i det. Han studerer ved Norges handelshøgskole i Bergen på fjerde året.
> – Energiomstillingen vi skal gjennom er vår generasjons største utfordring. Det gir også spennende forretningsmuligheter, og som økonom synes jeg det er ekstra spennende å bli kjent med energibransjen, sier han.
> Kristian Hjelm-Hansen (26) fra Trondheim er utdannet siviløkonom fra NHH og studerer ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Også Julie Skaadel Behring (22) fra Skien har interesse for jussen i energibransjen. Hun studerer juss ved Universitetet i Oslo, og er over halvveis i løpet.
> – Fra et juridisk perspektiv er utviklingen i kraftbransjen veldig interessant. Lovverket er satt, samtidig som samfunnet trenger raske og nye løsninger på utfordringer vi står ovenfor, sier Behring.
> Oda Ludvigsen (26) fra Larvik har hele to bachelorgrader i ryggsekken, og er i gang med en master i naturforvaltning ved NMBU. Hun synes det blir interessant å se hvordan større bedrifter jobber med bærekraft i praksis.
> – Nettopp denne miksen av fag og interesser kan gi oss nye perspektiv og verdifulle innspill i arbeidet med å realisere strategien vår, sier Lisa Caley i Skagerak Energi.
> Skagerak Energi har hatt sommerstudenter i flere runder siden sommeren 2019. I løpet av sommeren får studentene er god innføring til bransjen, med alt fra produksjon av vannkraft og fjernvarme, samt distribusjon av elektrisk energi i strømnettet eller i mobile batterier. De får også tilgang til et av Norges sterkeste kompetansemiljø i energibransjen. Jobb i energibransjen
> Flere tidligere sommerprosjekt-deltagere har i dag fast stilling eller trainee-plass i konsernet.
> – Det at studentene jobber i tverrfaglige team gir dem en forsmak på arbeidslivet. Vi setter pris på samarbeid, kreativitet og skaperkraft, og for den rette studenten kan Sommerprosjektet være en vei inn i energibransjen, sier HR-rådgiver Lisa Caley.
> Vil du se mer av hva studentene jobber med? I sommer tar de over storyen til Skagerak Energi på instagram https://www.instagram.com/skagerak_energi - følg dem gjerne!
- [– En jobb som kan passe alle studenter](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/en-jobb-som-kan-passe-alle-studenter): I sommer har sju studenter jobbet for å utfordre energikonsernet de er ansatt i. Én av dem går fra sommerjobben med en masteroppgave i tankene.
> ![Kristian Hjelm-Hansen, Julie Skaadel Behring og Kornelia Tufte Johansen er "Summer Intern" hos Skagerak Energi, Sommerprosjektet 2024](https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1353507-1723459948/Energitjenester/Bilder/Nyhetsarkiv/2024/Kristian%20Julie%20og%20Kornelia-3.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Kristian Hjelm-Hansen, Julie Skaadel Behring og Kornelia Tufte Johansen er tre av sju studenter som har "Summer Internship" hos Skagerak Energi under Sommerprosjektet 2024. FOTO: Ellen Esborg)
> De sju studentene i Skagerak Energis Sommerprosjekt for 2024 har en sommerjobb litt utenom det vanlige: De er en del av et «summer internship» i fornybarkonsernet. Denne uka takker de for seg, samtidig som de presenterer en rapport med anbefalinger til arbeidsgiveren.
> – Det er veldig fint å være del av Sommerprosjektet i Skagerak Energi. Vi fikk en veldig god start med gode foredrag og presentasjoner fra ulike deler av konsernet, og en grundig innføring i alt hva Skagerak og datterselskapene driver med. Vi fikk også et godt innblikk i fornybarbransjen som helhet. Alt dette ga et skikkelig bra grunnlag for arbeidet med vår rapport, sier Kornelia Tufte Johansen (25) fra Skien.
> Hun studerer Master of Management innen strategi og internasjonal business i Lisboa i Portugal, og er klar for en liten ferie før oppstart på studiene 1. september. Med i kofferten er også en avtale om å skrive masteroppgaven for Skagerak Energi.
> – Jeg skal skrive en casebasert masteroppgave, og synes det er ekstra spennende å gjøre den her i Skagerak Energi. Her er det masse utfordringer og potensiale å ta tak i, sier hun. Summer internship
> Sommerprosjektet 2024 har strukket seg over åtte sommeruker, og er preget av fornybarkonsernets nye strategi, med tittelen «Taktskifte for en grønn framtid». Studentene deltar i et «summer internship» og har i oppgave å se nærmere på noen av områdene i den nye konsernstrategien til Skagerak Energi https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/denne-gjengen-vant-fram-blant-179-sokere, nemlig solkraft og nye anvendelsesområder for store, mobile batterier for Skagerak Mobil Energi. Studentene kommer fra ulike studiesteder og -retninger, men felles er interessen for fornybar energi og bransjens rolle i det grønne skiftet.
> – Vi har jobbet i en tverrfaglig gruppe, og det har jeg lært veldig mye av. Jeg har fått faglig innspill fra de andre, samtidig som jeg har lært mye om meg selv og hvordan jeg jobber i team, sier Julie Skaadel Behring (22) fra Skien. Skagerak Energis sommerprosjekt
> For Julie venter et halvt år i Argentina, før hun gjenopptar juss-studiene ved Universitetet i Oslo. Også Kristian Hjelm-Hansen (26) fra Trondheim vender snuten mot hovedstaden, etter sommeroppholdet i Porsgrunn. Han er utdannet siviløkonom fra NHH og fortsetter sine studier ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
> – Nå blir det tilbake til studiehverdagen, etter et spennende opphold hos Skagerak Energi. Erfaringene vi får her er nyttige når vi skal ut i arbeidslivet, både innsikten i energibransjen, og det tverrfaglige arbeidet er nyttig, sier Hjelm-Hansen.
> Sommerjobben hos Skagerak Energi har vært avbrutt av to ukers sommerferie. Sommerjobb for studenter
> – Min opplevelse av Sommerprosjektet er at det er veldig profesjonelt lagt opp – helt fra starten av, med tre dyktige veiledere, god tilrettelegging for at vi skal øke vår kunnskap og bidra med noe nytt, sier han.
> Sommerprosjektet retter seg mot studenter som er i ferd med, eller har gjennomført en mastergrad.
> – Jeg har allerede oppfordret andre til å søke på neste års sommerprosjekt, det er en jobb som kan passe for alle studenter og studieretninger, sier Julie Skaadel Behring.
> – Du får brukt ressursene dine, og jobben er veldig relevant – nesten uavhengig av hva du studerer, mener Kornelia Tufte Johansen.
> Skagerak Energi tilbyr mange muligheter for studenter og nyutdannede. Sjekk mulighetene på konsernets nettsider https://www.skagerakenergi.no/karriere/student-eller-nyutdannet/student-eller-nyutdannet.
## [Samfunnsansvar](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/)
- [Samfunnsansvar og bærekraft](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/samfunnsansvar-og-barekraft): Skagerak Energis visjon er å være en fremtidsrettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og utvikling. Vi skal skape verdier og bidra til å finansiere vekst og velferd i regionen på en etisk og bærekraftig måte.
> 
> Skageraks samfunnsoppdrag er å ha en bærekraftig og miljøvennlig produksjon av ren energi, og en sikker og stabil distribusjon av elektrisitet til industri- og næringsvirksomheter og privathusholdninger. Vi skal utvikle nye produkter som bidrar til en bærekraftig og langsiktig vekst. Vi forvalter samfunnskritisk infrastruktur, og stans i leveranse av strøm kan få alvorlige følger. Vern om menneskers liv og helse, naturmangfold og klima er fundamentet i alle våre beslutninger og aktiviteter.
> Skagerak Energi har en sunn økonomi, en etisk og ansvarlig forretningsførsel og er opptatt av at våre medarbeidere trives. Skagerak skaper gode arbeidsplasser, kjøper varer og tjenester for store verdier og betaler skatter og avgifter i kommune der vi er etablert.
> Vi har store ambisjoner for selskapet og vår region. All vekst og videre utvikling skal skje ved bærekraftige løsninger i et langsiktig perspektiv, og FNs bærekraftmål skal være inkludert i våre ambisjoner og handlinger. Ansvarlighet for egen virksomhet og i leverandørkjeden
> En av Skageraks tre kjerneverdier er «Ansvarlig». Vi har en grunnleggende forpliktelse til å opptre på en bærekraftig, etisk og sosialt ansvarlig måte og å overholde alle gjeldende juridiske krav uansett hvor vi opererer.
> Våre forretningsprinsipper gjelder for alle selskaper i Skagerakkonsernet og alle enkeltpersoner som arbeider for Skagerak, uavhengig av sted. Samarbeidspartnere er forventet å forholde seg til regler som er i tråd med Skageraks etiske krav.
> Skagerak respekterer internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, herunder organisasjonsfrihet og anerkjennelse av retten til kollektive forhandlinger. Vi støtter avskaffelse av alle former for tvangsarbeid, effektiv avskaffelse av barnearbeid, og eliminering av diskriminering i sysselsetting og yrke. Vi jobber aktivt med å redusere risikoen for å medvirke til negativ påvirkning/brudd på rettighetene, blant annet gjennom aktsomhetsvurderinger, kvalifiseringsordninger og krav til leverandører.
> I Skagerakkonsernet forplikter vi oss til ansvarlig innkjøpspraksis. Vi er tydelige på forventninger til våre leverandører og andre forretningsforbindelser om at de skal bidra til å overholde grunnleggende menneskerettigheter og krav til anstendige arbeidsforhold. Skagerak stiller gjennom kontraktmessige forpliktelser «Leveregler for leverandører» (PDF, 232KB) https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1327424-1709045119/Konsern/Filer/skagerakenergys_supplier_code_of_conduct_engelsk.pdf krav til leverandører med hensyn til miljø, sikkerhet, arbeidstagers rettigheter, lønn og korrupsjon. Å ikke opptrå i samsvar med levereglene anses som en alvorlig sak som vil kunne føre til heving av kontrakt, krav om forholdsmessig kompensasjon, diskvalifisering som leverandør, og rapportering til relevante myndigheter.
> Dialog med interessenter
> Tilknytning til regionen og et godt samarbeid med våre interessenter er viktig
> for Skagerak Energi. Tre av regionens kommuner har eierandeler i konsernet, og Skagerak Energi er en av regionens store arbeidsgivere. Skagerak Energi er en motor for verdiskapingen i regionen.
> Utbygging av vannkraft og strømnett forårsaker inngrep i økosystemer og landskap. For å ta gode beslutninger og sikre en kunnskapsbasert forvaltning av naturressursene, legger vi vekt på høy kompetanse og god dialog med myndigheter, eiere, naturvernorganisasjoner, kunder, forretningspartnere, lokale foreninger og andre interessenter.
> Skagerak Energi har vurdert hvilke områder som er vesentlige for at samfunnsoppdraget skal innfris og ressursene forvaltes på en god måte. Vurderingen er basert på etterlevelse av lovkrav og konsesjoner, forståelse av de viktigste interessenters krav og forventninger, samt konsernets risikovurdering og strategi. Prioriterte innsatsområder i Skagerak Energi:
> Sikre liv og helse, etikk og integritet
> Sikker og stabil energiforsyning
> Bærekraftig produksjon, vekst og utvikling
> Motiverte og kompetente medarbeidere
> Forskning- og teknologiutvikling
> Kommunikasjon med interessenter
> Informasjons- og IT-sikkerhet
> Ansvarlig leverandørstyring
> Økonomiske bidrag til regionen gjennom skatter, avgifter, arbeidsplasser, anskaffelser og støtte til organisasjons- og kulturliv
### [Billboard](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/billboard/)
- [Samfunnsansvar](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/billboard/samfunnsansvar): Skageraks samfunnsansvar er å ha en bærekraftig og miljøvennlig produksjon av ren energi, og en sikker og stabil distribusjon av strøm til industri, næring og privathusholdning.
> 
> https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/samfunnsansvar-og-barekraft
### [Knappemeny Samfunnsansvar](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/knappemeny-samfunnsansvar/)
#### [Besøkskraftverk](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/besokskraftverk/)
#### [Etikk og integritet](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/etikk-og-integritet/)
#### [FoU](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/fou/)
#### [GRI rapporter](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/gri-rapport/)
#### [Sponsing](https://www.skagerakenergi.no/sponsing/)
#### [Strømforsyning](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/)
### [Bannere](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/bannere/)
- [Sponsormidler](https://www.skagerakenergi.no/sponsing/soke-stotte/): Skagerak Energi ønsker å bidra til vekst og utvikling. Derfor støtter vi en rekke aktører innen idrett, kultur og organisasjonsliv med sponsormidler.
- [Ønsker du å besøke et kraftverk?](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/besokskraftverk/): Hogstad Kraftverk øverst i Opdalen i Siljan er Skageraks besøkskraftverk. Vi stiller med guide som viser rundt, og informerer om hvordan et kraftverk fungerer.
### [Besøkskraftverk](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/besokskraftverk/)
> Hogstad Kraftverk øverst i Opdalen i Siljan er Skagerak Krafts besøksverk.
### [Etikk og integritet](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/etikk-og-integritet/)
> Alle som er ansatt i Skagerak Energi eller utfører oppdrag på våre vegne skal holde en høy etisk standard. Vi arbeider mot korrupsjon, hvitvask og annen kriminalitet i alle dens former. Det er lagt til rette for at alle ansatte og andre kan varsle om kritikkverdige forhold via konsernets nettsider, og Skagerak Energi vil aldri utøve noen sanksjoner mot den som varsler.
### [FoU](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/fou/)
> Skagerak-konsernets FoU-arbeid gjennomføres ofte i samarbeid med andre bransjeaktører og forskningsinstitusjoner. Innsatsen er rettet mot flere områder, men en stor andel brukes for å hente gevinster fra eksisterende anlegg og vannressurser.
### [GRI rapport](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/gri-rapport/)
> Global Reporting Initiative (GRI) er et anerkjent rammeverk for rapportering på samfunnsansvar som Skagerak-konsernet benytter. Fra 2023 er GRI-standarden endret.
### [Sponsing](https://www.skagerakenergi.no/sponsing/)
> Skagerak Energi ønsker å gi drivkraft til samfunnet. Derfor støtter vi en rekke aktører innen idrett, kultur og organisasjonsliv. De fleste aktørene vi samarbeider med har tilhold i regionen, men vi har også nasjonale og internasjonale partnere.
#### [Søke støtte](https://www.skagerakenergi.no/sponsing/soke-stotte/)
> Skagerak Energi støtter en rekke aktiviteter innenfor idrett, kultur, ideelle organisasjoner og andre samfunnsnyttige formål i regionen vår. Nå kan lag og foreninger søke vår støtte direkte her på våre nettsider.
### [Strømforsyning](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/)
> Skagerak Energis samfunnsoppdrag er å levere sikker strømforsyning. Vår rolle blir stadig viktigere ettersom stadig flere samfunnsprosesser digitaliseres og elektrifiseres. Vi arbeider derfor kontinuerlig med å utvikle våre anlegg, slik at ingen skal oppleve langvarige avbrudd i strømforsyningen.
#### [Klima- og miljøvennlig produksjon](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/klima-og-miljovennlig-produksjon/)
> Samfunnsutviklingen bidrar til økt etterspørsel av energi, mens klimaendringer og global oppvarming er en av vår tids største utfordringer. Skagerak Energi bidrar til å løse begge utfordringer gjennom produksjon og distribusjon av fornybar og ren energi.
#### [Slik produseres kraft](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/slik-produseres-kraft/)
> Vannets evige kretsløp er en viktig forutsetning for opprettholde balansen i jordens økosystemer. I tillegg er det en fantastisk kilde til store mengder fornybar energi.
#### [Strømpriser](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/)
> 2020 ga oss rekordlave priser, mens 2021 har sprengt skalaen i motsatt retning. Hvorfor har prisene gått så opp, og hva kan vi vente oss framover?
- [Hvorfor var prisene så lave i 2020? ](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/hvorfor-var-prisene-sa-lave-i-2020)
> De lave strømprisene skyldtes god tilgang på kraft i kombinasjon med lavere strømforbruk enn normalt. Svært mye regn og snø i fjellet og gode vindforhold ga rekordhøy kraftproduksjon. I tillegg var 2020 det varmeste året som noen gang er målt, dermed brukte vi mindre strøm til oppvarming. På toppen av dette var det begrenset kapasitet på kablene til våre naboland, noe som reduserte muligheten til å eksportere overskuddskraft.
- [Hvor mye høyere blir strømregningen i år? ](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/hvor-mye-hoyere-blir-stromregningen-i-ar)
> En husholdning med et gjennomsnittlig forbruk på 16 000 kilowattimer i året, har betalt rundt 2500 kroner mer for strømmen første halvår i 2021 sammenliknet med det rekordbillige fjoråret. Forskjellen fra det mer normale året 2019 ble imidlertid bare et par hundrelapper. (Regnestykket tar ikke hensyn til at temperaturforskjeller kan ha påvirket strømforbruket.)
- [Hva skyldes den store prisøkningen? ](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/hva-skyldes-den-store-prisokningen)
> En kald vinter og vår førte til høyere forbruk av strøm til oppvarming.
> Uvanlig lite vind og nedbør har gitt mindre "drivstoff" til kraftproduksjon. Fyllingsgraden i kraftmagasinene var i uke 41 15 prosentpoeng lavere enn normalt for årstiden.
> Norge er tilknyttet det europeiske kraftmarkedet gjennom utenlandsforbindelser og påvirkes av prisene gjennom strømmen vi eksporterer og importerer.
> Høye strømpriser på kontinentet, som blant annet skyldes økte brenselspriser og en dobling av CO2-prisen det siste året. Dette påvirker også strømprisene her hjemme.
- [Hvorfor er strømprisen i Nord-Norge tidvis mye lavere enn i sør? ](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/hvorfor-er-stromprisen-i-nord-norge-tidvis-mye-lavere-enn-i-sor)
> Nord-Norge har i perioder hatt mildere vær enn resten av landet, noe som reduserer strømforbruket. Samtidig har kraftproduksjonen i landsdelen vært høy. Det er imidlertid ikke nok kapasitet på kraftlinjene sørover og over grensa mot Sverige til å "eksportere" overskuddskraften. Da presses strømprisene i Nord-Norge ned.
- [I hvilken grad påvirkes norske strømpriser av Europa? ](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/i-hvilken-grad-pavirkes-norske-strompriser-av-europa)
> Norge fikk sin første strømkabel til Sverige i 1960. Siden den gang har vi koblet oss sammen med en rekke andre land. Handel med utlandet gjør at Norge kan selge strøm når vi har for mye og importere når vi har for lite. Slik utveksling kan skifte retning fra time til time.
> Norge har et mer fleksibelt kraftsystem enn mange andre land fordi vannkraften kan reguleres raskt. Det gir oss et fortrinn vi tjener penger på, og det kommer oss alle til gode, da norsk vannkraftproduksjon i all hovedsak er offentlig eid.
> Høsten 2021 har alle for lav kraftproduksjon, og prisene i Europa er høyere enn hos oss. Derfor er kraftflyten nå i hovedsak ut av Norge. Handelen med utlandet gir en tryggere strømforsyning og bedre utnyttelse av kraftressursene, men fører også til at vi blir mer påvirket av prisene i våre naboland. Norge har likevel hatt Europas laveste strømpriser i over 20 år – og slik vil det fortsette.
- [Er strømprisen høy fordi man har eksportert så mye til utlandet? ](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/er-stromprisen-hoy-fordi-man-har-eksportert-sa-mye-til-utlandet)
> Norge er tilknyttet det europeiske kraftmarkedet gjennom utenlandsforbindelser og påvirkes av prisene gjennom strømmen vi eksporterer og importerer. Høye strømpriser på kontinentet, som blant annet skyldes økte brenselspriser og en dobling av CO2-prisen det siste året, påvirker også strømprisene her hjemme.
> I perioder der kraftprisen er høyere i utlandet, kan vi eksportere strøm. Norge har handlet kraft med andre land siden 1960-tallet. I Norge i dag har vi 17 utenlandsforbindelser, de fleste til Sverige. Disse bidrar til mer stabile strømpriser i Norge og sikrer kraftforsyningen i perioder med varierende værforhold eller vedlikehold i kraftnettet.
> Statnetts to nye kabler til England og Tyskland er ventet å øke den gjennomsnittlige strømprisen i Norge med 3-5 øre per kilowattime. Normalt vil de bidra til jevnere priser gjennom året – altså noe lavere om vinteren og noe høyere om sommeren. Priseffekten er beskjeden og vil normalt ikke føre til kontinentale strømpriser i Norge.
- [Hva betyr økt vindkraftproduksjon for prisene? ](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/hva-betyr-okt-vindkraftproduksjon-for-prisene)
> Rundt åtte prosent av den årlige kraftproduksjonen i Norge kommer nå fra vindkraft. Mer vindkraft bidrar til lavere strømpriser. Men ettersom produksjonen varierer etter vindforholdene, vil vi også få mer ustabile priser. Derfor er det viktig å videreutvikle den mer fleksible vannkraften som kan regulere produksjonen opp og ned etter behov.
- [Har det noe å si for prisen hva slags strømavtale jeg har? ](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/har-det-noe-a-si-for-prisen-hva-slags-stromavtale-jeg-har)
> Tre av fire norske strømkunder har en avtale koblet til spotprisen på den nordiske kraftbørsen. Det vil si at strømregningen følger svingningene i markedet. Strømleverandørene tar normalt et fast påslag per måned og/eller per kilowattime for å levere tjenesten, men dette utgjør bare rundt tre prosent av den samlede regningen. Kunder som ønsker større forutsigbarhet, kan velge fastprisavtale med varighet på opptil flere år.
- [Hva består strømregningen av? ](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/hva-bestar-stromregningen-av)
> Den totale strømregningen består av flere komponenter: strømprisen, nettleien (tilknytning og bruk av strømnettet), elavgift (forbruksavgift på elektrisk kraft) og merverdiavgift. I tillegg kommer et påslag som er øremerket Enova.
- [Hva sier markedet om prisutsiktene for resten av 2021? ](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/hva-sier-markedet-om-prisutsiktene-for-resten-av-2021)
> Månedskontraktene for resten av året handles per 25. oktober for mellom 65 og 70 øre per kilowattime på Nasdaq-børsen. Men spotprisen som de fleste strømavtaler er knyttet opp mot, kan svinge både over og under dette, avhengig av hva slags vær vi får de kommende månedene. Mildt og vått vær vil presse prisene ned, mens kaldt og tørt vær vil presse prisene opp.
- [Hvordan vil prisene utvikle seg i årene fremover, når vi skal bruke stadig mer strøm? ](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/hvordan-vil-prisene-utvikle-seg-i-arene-fremover-nar-vi-skal-bruke-stadig-mer-strom)
> Ifølge NVEs kraftmarkedsanalyse vil kraftforbruket i Norge øke med rundt 25 prosent frem mot 2040, grunnet elektrifisering og industriutbygging. Dette ventes å bli dekket inn av ny kraftproduksjon fra både vann, vind og sol. Gjennomsnittlig kraftpris vil ligge mellom 38 og 42 øre, men på kort sikt vil prisene være svært væravhengige, slik vi har sett de siste årene.
- [Hva går pengene til?](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/hva-gar-pengene-til)
> Kraftprodusentene i Norge tjener mye penger på de høye prisene. Verdiene som skapes her havner hos fellesskapet, enten ved skatter og avgifter, eller utbytte til de offentlige eierne. Over 90 prosent av norsk vannkraftproduksjon er eid av det offentlige, av stat eller kommune.
> Pengene investeres også i ny produksjon og distribusjon av elektrisk kraft.
> Verdiene som skapes ved handel på utenlandsforbindelsene, som Statnett håndterer, havner tilbake til fellesskapet gjennom redusert nettleie. Statnett er 100% offentlig eid.
- [Hva er Acer og hvordan påvirker det strømprisen for oss i Norge?](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/hva-er-acer-og-hvordan-pavirker-det-stromprisen-for-oss-i-norge)
> ACER er "trafikkpolitiet" som overvåker at aktørene i det internasjonale kraftmarkedet holder seg til de reglene man er enige om. Det er en stor fordel for oss, som tross alt er små i dette markedet. ACER påvirker ikke prisene i strømmarkedet, de passer på at ingen "kjører på rødt lys".
> Les mer om Acer og europeisk energisamarbeid på Energi Norges nettsider https://www.energinorge.no/fagomrader/energi--og-klimasamarbeid-med-eu/sporsmal-og-svar--om-acer/.
#### [Strømsparing](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/stromsparing/)
> Enkle sparetips du kan gjøre selv for å redusere strømforbruket og dermed få lavere regning.
- [Hva kan jeg gjøre for å redusere strømforbruket?](https://lede.no/stromsparing-1/hva-kan-jeg-gjore-for-a-redusere-stromforbruket)
> Det finnes en rekke enkle tiltak du kan gjøre for å redusere strømforbruket for å få lavere strømregning. Det er imidlertid viktig at du søker råd hos fagfolk, og at du gjør endringene i riktig rekkefølge. Det er en del grunnleggende grep du kan gjøre som ikke krever store investeringer. Den beste tiden for å gjøre endringer er gjerne i forbindelse med bygging, oppussing, eller rehabilitering.
> **Reduser energibehovet**: 75 prosent av energiforbruket kommer fra oppvarming og varmtvann. Isolerer du bedre og reduserer varmetapet fra vinduer og dører, er du på god vei. Kjøp A-merkede hvitevarer.
> **Bruk varmen på ny**: Gode luftevaner og et godt ventilasjonssystem slipper inn frisk luft, uten å slippe ut varmen.
> **Varmestyring**: Styring av ventilasjon og oppvarming sørger for at du har det komfortabelt når du er hjemme, og sparer energi når du er borte.
> **Alternative varmekilder**: Først når de andre stegene et tatt, får du maksimal gevinst av å investere i alternative varmekilder som varmepumpe eller pelletskamin.
> I tillegg kan du innføre vaner som å skru ned temperaturen i rom som ikke er i bruk, generelt redusere romtemperatur, bytte til sparepærer og skru av lys i rom som ikke er i bruk.
## [Finansielt](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/)
### [Billboard](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/billboard/)
- [Finansielt](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/billboard/finansielt): En oversikt over finansielle nyheter og økonomiske rapporter fra Skagerak Energi
> 
> https://www.skagerakenergi.no/finansielt/nyheter/
### [Knappemeny Finansielt](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/knappemeny-finansielt/)
#### [Årsrapport](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/)
#### [Halvårsrapporter](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/halvarsrapport/)
#### [GRI rapporter](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/gri-rapport/)
### [Bannere](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/bannere/)
- [Våre årsrapporter](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/): Skagerak Energis årsrapporter gir deg mye god informasjon om hva som skjer innenfor Skagerak konsernet.
### [Nyheter](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/nyheter/)
- [Sterkt resultat gir høyt utbytte fra Skagerak ](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/nyheter/sterkt-resultat-gir-hoyt-utbytte-fra-skagerak): Skagerak Energi fikk i 2023 et årsresultat etter skatt på nær 1,7 milliarder kroner. Med dette resultatet foreslås 840 millioner kroner utbetalt i utbytte til eierne Statkraft og grenlandskommunene. Samlet utbytte for regnskapsårene 2022 og 2023 til de offentlige eierne vil med dette være om lag 3 milliarder kroner.
> 
> Skagerak Energi har de siste årene levert svært gode resultater. Også i 2023 har relativt høye kraftpriser i kombinasjon med høy produksjon bidratt til en god finansiell stilling for fornybarkonsernet, selv om prisene var lavere enn foregående år. Økt kraftproduksjon
> Sammenlignet med året før falt kraftprisene i Sør-Norge i 2023, og det er i hovedsak lavere kontinentale priser og en bedring i ressurssituasjonen som har gitt denne prisnedgangen. Årsprisen endte på 90,4 øre/kWh i prisområde NO2, der Skagerak har store deler av sin kraftproduksjon. I 2022 var årsprisen i NO2 212,8 øre/kWh, noe som var uvanlig høyt.
> Totalt for 2023 hadde Skagerak en samlet kraftproduksjon på 5943 GWh mot 3986 GWh i 2022, en økning på 49 prosent. Produksjonen i 2023 var litt over normalproduksjon, mens produksjonen i 2022 var langt under.
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet i 2023 ble 7598 millioner kroner, en nedgang på 21 prosent fra 2022 (9561 millioner kroner). Resultatet etter skatt ble redusert med 24 prosent, til 1665 millioner kroner, mot 2195 millioner kroner i 2022.
> – Som følge av de siste årenes resultater i kraftselskapet vårt, har konsernet opparbeidet seg en solid finansiell posisjon. Dette gir muligheter for både utbytte til eierne og investeringer i drift og videre vekst. Skagerak har store investeringsplaner i tiden som kommer, vi rigger oss for et taktskifte i den grønne omstillingen, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi.
> Lavere kraftpriser, delvis motvirket av høyere produksjon, bidro i sum til lavere omsetning i kraftselskapet Skagerak Kraft. Nettselskapet Lede økte sine netto driftsinntekter som følge av økt mengde levert energi. Omsetningen i fjernvarmeselskapet Skagerak Varme viste også en positiv utvikling. Satser på flere felt i energiomstillingen
> Konsernets nettvirksomhet fortsetter sitt høye aktivitets og investeringsnivå.
> – Det kreves utbygging av mye nytt nett og forstrekning av eksisterende nett i årene som kommer for å møte et betydelig større effektbehov i vårt område. Nettselskapet er gjennom sin tilknytningsplikt en viktig aktør i den økte elektrifiseringen, sier Staff.
> Skagerak Energi går i 2024 inn i en ny strategiperiode og satser betydelig innenfor ulike områder. Denne strategien skal bidra til økt elektrifisering og dekarbonisering og bidra til reduserte klimautslipp, samtidig som det skapes verdier til de offentlige eierne.
> – Samfunnet vårt trenger mye mer fornybar kraft, for å kunne gjennomføre de endringene som er nødvendige for å nå vedtatte klimamål og klare en omstilling og vekst i industri og annen næring. Framtidige behov avhenger av flere forhold, men vi vet at energibehovet blir stort. Derfor har Skagerak Energi utforsket mulighetene for å delta i utbyggingen av sol- og vindkraft, sier Staff.
> Skagerak Kraft har blant annet fått konsesjon til bygging av en solpark i Larvik https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/engene-solkraftverk, sammen med Greenstat ASA.
- [God utvikling i Skagerak-konsernet](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/god-utvikling-i-skagerak-konsernet): Økt omsetning og effektivisering medvirket til vesentlig resultatvekst i første halvår.
> **Pressemelding datert 31.08.2017.**
> Brutto driftsinntekter i konsernet viser for første halvår en økning på 3,4 %. Virksomheten innenfor Nett, Varme og Naturgass viser bedring i omsetningen, mens økte kraftpriser motvirkes av noe lavere produksjon sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.
> Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet ble i første halvår 867 millioner kroner mot 771 millioner kroner i samme periode i 2016. Korrigert for urealiserte verdiendringer på
> sikringskontrakter, viste underliggende EBITDA en økning fra 793 millioner kroner i fjor til 841 millioner kroner (+6 %).
> - For året ventes det et noe bedre resultat enn i 2016, som følge av høyere kraftpriser og salgsvolumer kombinert med gode effekter fra det pågående effektiviseringsarbeidet, sier konsernsjef Knut Barland.
> - Kostnadssiden for konsernet utvikler seg i tråd med de effektiviseringsmål som er satt.
> Resultat etter skatt ble i første halvår 323 millioner kroner, mot 260 millioner kroner forrige år.
> Investeringsnivået er høyt. Totale investeringer i første halvår var 345 millioner kroner mot 296 millioner kroner i samme periode i fjor.
- [Et godt driftsår for Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/et-godt-driftsar-for-skagerak-energi): Underliggende driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte i 2017 på 1 665 millioner kroner, en bedring på 27 prosent fra foregående år.
> **Pressemelding datert 19.02.2018.**
> - Høyere kraftpriser, god drift i alle selskaper og fortsatt reduksjon i driftskostnader bidrar samlet til en bedre inntjening for konsernet,sier konsernsjef Knut Barland.
> Resultat etter skatt endte i 2017 på 552 millioner kroner mot 378 millioner kroner i 2016.
> Samlede investeringer i 2017 beløp seg til 852 millioner kroner. Hovedtyngden av investeringene har vært i Nett (79 %) og Kraft (12 %).
> Skagerak Nett er inne i en periode med store investeringer. I 2017 ble det investert for 671 millioner kroner. De største prosjektene er den pågående utrullingen av AMS-målere, store investeringer i nettet knyttet til industrien på Herøya og til ny dobbeltsporet jernbane mellom Porsgrunn og Larvik.
> For Skagerak Kraft er skatt et betydelig kostnadselement. Den fornybare vannkraften beskattes høyere enn alle andre næringer, inkludert olje og gass. For 2018 ble det nok en skatteskjerpelse med ytterligere økning i grunnrenteskatten. Det er et paradoks at grønn og fornybar norsk vannkraft skattes så hardt at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter legges på is, sier Knut Barland.
> Skagerak Varme viser en fortsatt positiv utvikling med en økning i driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 10,2 millioner kroner, en økning på 100 % fra 2016. Hovedsakelig er det økning i solgt volum, reduserte brenselskostnader og effektiv drift som gir den positive utviklingen. Ytterligere økning i salgsvolum og gjennomføring av tiltak for å bedre selskapets marginer skal gi lønnsom drift innen utgangen av 2020.
> 51 prosent av aksjene i Skagerak Naturgass ble i august solgt til franske Air Liquide, og selskapet har dermed knyttet til seg en betydelig europeisk aktør innen naturgass, biogass og hydrogen på eiersiden.
> Det totale sykefraværet i Skagerak-konsernet var i 2017 på 4,3 prosent, mot 3,1 prosent året før. Økningen skyldes primært økning i langtidssykefravær og det er liten sammenheng med yrkesrelatert fravær.
> Med to personskader i hele 2017 fortsetter den gode trenden frem mot målsettingen om null skader. Vårt fokus på HMS (Helse, miljø og sikkerhet) og vår organisasjons engasjement rundt dette medfører at det er realistisk å tro at målsettingen om null skader kan nås, sier konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi.
- [Et godt år for Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/et-godt-ar-for-skagerak-energi): Skagerak Energi fikk i 2018 et resultat etter skatt på 1 070 millioner kroner, hvor om lag halvparten er knyttet til nedsalget i Fjordkraft. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble på 1 987 millioner kroner, en bedring på 21 prosent fra foregående år.
> **Pressemelding datert 26.2.2019**
> - Fjoråret var et godt år for Skagerak Energi. Vårt nedsalg i Fjordkraft gir et tydelig positivt avtrykk på resultatet. Det var også et år preget av høye kraftpriser, og krevende beredskapssituasjoner som ga økte kostnader i nettvirksomheten, sier konsernsjef Knut Barland.
> Fjordkraft ble børsnotert den 21. mars 2018 og Skageraks eierandel ble da redusert fra 48 % til
> 30 %. Salget resulterte i en gevinst på 515 millioner kroner.
> - Vi var med på etableringen av Fjordkraft i 2001 for å bygge et slagkraftig sluttbrukerselskap. Selskapet er nå Norges nest største strømleverandør. Det er klart vi er stolte over hva vi har vært med på å utvikle med Fjordkraft og vi er selvsagt tilfreds med den sterke veksten og utviklingen selskapet har hatt spesielt de siste årene, sier Knut Barland. Barland understreker at børsnoteringen gir tilgang på mer kapital og gjør det lettere for Fjordkraft å vokse videre.
> Med bakgrunn i resultatet for 2018 vil Skagerak Energi bidra med 840 millioner kroner i direkte skatter inn i felleskassa. Dette økonomiske bidraget kommer felleskapet og samfunnet til gode.
> Brutto driftsinntekter fra egen kraftproduksjon (Skagerak Kraft AS) økte med 31 % til 2 153 millioner kroner (1 648 millioner kroner) som følge av økte kraftpriser. Gjennomsnittlig spotpris i Sør-Norge i 2018 ble 41,55 øre/kWh mot 26,89 øre/kWh i 2017.
> Skagerak Nett er inne i en periode med store investeringer og flere nye tilknytninger til nettet enn noen gang før. I 2018 ble det investert for 747 millioner kroner og selskapet passerer snart 200 000 kunder. Det største enkeltprosjektet var innstallering av smarte strømmålere hos kundene, men mer enn to tredjedeler av de totale investeringene er gjort i nettanlegg.
> - Vi drifter 17 000 kilometer med strømnett og det er høy takt på både nyinvesteringer i strømnettet i vårt forsyningsområde og på reinvesteringer med utskifting av gammelt materiell som har nådd sin levealder.Våre ansatte har kunden i fokus hele tiden og gjennom effektiv drift skal vi holde kostnadene lave for våre kunder og sikre at strømmen kommer frem i Vestfold og Telemark. Derfor var det gledelig når Skagerak Nett sine kunder i 2018 kåret selskapet til best i landet med høyest kundetilfredshet av alle nettselskaper i Norge, i en undersøkelse utført av analysebyrået EPSI, sier Knut Barland.
> Det totale sykefraværet i Skagerak-konsernet var i 2018 på 3,6 prosent, mot 4,3 prosent året før. Endringen skyldes primært reduksjon i langtidssykefravær.
> - Med to personskader i 2018 fortsetter den gode trenden mot målet om null skader. Med vårt HMS-fokus er dette målet er innen rekkevidde, sier konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi. Datterselskapene:
> **Skagerak Kraft: **Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA), korrigert for urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter ble 1 599 millioner kroner (1 153 millioner kroner), en økning på 38,7 %.
> **Skagerak Nett: **Driftsresultat før avskrivinger ble i 2018 456 millioner kroner (514 mill kroner), en nedgang på 11 %. Nedgangen skyldes store ekstrakostnader i forbindelse med to beredskapsitusjoner: kraftig snøfall i januar og storm i september.
> **Skagerak Varme:** Driftsresultat før avskrivinger ble i 2018 28 millioner kroner (20 mill kroner). Selskapet hadde for første gang et positivt driftsresultat etter avskrivninger, og har som mål å oppnå et positivt resultat etter skatt i 2020.
- [Solid halvårsresultat for Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/solid-halvarsresultat-for-skagerak-energi): Skagerak Energi leverer et driftsmessig godt første halvår 2019. Salg av Fjordkraft-aksjer gir et ekstraordinært høyt resultat etter skatt på 1 561 millioner kroner på grunn av gevinst og endret verdisetting av resterende aksjeportefølje.
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet er omtrent på samme nivå som i fjor. Skagerak Kraft har noe lavere inntekter sammenlignet med samme periode som i fjor, Skagerak Netts inntekter er identiske, mens Skagerak Varme fortsetter sin vekst og kan vise til økning i brutto driftsinntekter.
> Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet ble i første halvår 1 148 millioner kroner mot 896 millioner kroner i samme periode i 2018. Korrigert for urealiserte verdiendringer på sikringskontrakter, viste underliggende EBITDA en økning fra 1 081 millioner kroner i fjor til 1 119 millioner kroner første halvår 2019.
> - Jeg er fornøyd med utviklingen i selskapene. Vi fortsetter å levere gode resultater, og det gir oss et godt fundament for videre utvikling og vekst. Dette vil komme gjennom vår eksisterende kjernevirksomhet og gjennom ny forretningsutvikling, sier konsernsjef Knut Barland.
> Halvårsresultatet for 2019 er preget av engangseffekter i forbindelse med nedsalg i Fjordkraft
> Resultat etter skatt ble på 1 561 millioner kroner, noe som må betegnes som ekstraordinært høyt. Tilsvarende tall for fjoråret var på 744 millioner kroner, også det et godt resultat.
> - Salget gir en betydelig gevinst, men halvårsresultatet påvirkes også av ny verdsetting av de resterende Fjordkraft-aksjene. Dette gir et stort utslag på resultatet, påpeker Barland.
> Fjordkraft-salget er den viktigste årsaken til at netto finanskostnader i første halvår beløper seg til
> 1 004 millioner kroner mot 433 millioner kroner i 2018. Overgang til virkelig verdivurdering av aksjeposten i Fjordkraft gjør at den resterende eierandelen på 14,86 prosent er økt til 1 082 millioner kroner mot 515 millioner kroner i fjor.
- [Skagerak Energi med godt resultat i 2019 ](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/skagerak-energi-med-godt-resultat-i-2019): Skagerak Energi dobler resultat etter skatt til 2 152 millioner kroner i 2019, til tross for lavere kraftpriser og mindre kraftproduksjon. Gevinst på salg av Fjordkraft-aksjer og endret verdisetting av resterende aksjeportefølje er den viktigste årsaken til det svært gode resultatet.
> 
> *Pressemelding datert 17.2.2020*
> - 2019 var et godt år for Skagerak Energi. Den underliggende driften i konsernet er god og gir oss et godt fundament for videre vekst og utvikling, sier konsernsjef Knut Barland.
> Skagerak Energi fikk et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 2 058 millioner kroner i 2019. Korrigert for verdiendring av sikringskontrakter og planendring av pensjon er dette en bedring på cirka 2 prosent fra året før.
> I løpet av våren overlater Barland roret til Jens Bjørn Staff som blir ny konsernsjef i Skagerak. Han overleverer et veldrevet selskap som er rigget for fremtiden. Barland trekker også frem hvor viktig selskapet er for den lokale verdiskapingen.
> Omkring en tredjedel av inntektene legges igjen i den lokale økonomien gjennom kjøp av varer og tjenester, lønn til ansatte, skatt til vertskommuner og utbytte til lokale eiere.
> I 2019 reduserte Skagerak Energi sin aksjeportefølje i Fjordkraft fra 29,7 prosent til 14,9 prosent. Det gir en betydelig engangseffekt på resultatet etter skatt.
> - Det er to årsaker til denne effekten. Salget gir en gevinst på 462 millioner kroner, men i tillegg påvirker endret verdsetting av de resterende aksjene resultatet med 831 millioner kroner.
> Brutto driftsinntekter fra egen kraftproduksjon (Skagerak Kraft AS) ble redusert med 6 prosent til 2 014 millioner kroner (2 153 millioner kroner) som følge av nedgang i kraftproduksjonen fra 5,8 til 4,9 TWh og lavere kraftpriser. Gjennomsnittlig spotpris i Sør-Norge i 2019 ble 38,6 øre/kWh mot 41,5 øre/kWh i 2018.
> Skagerak Nett fortsatte med et høyt investeringsnivå i 2019 og passerte 200 000 kunder. I september kjøpte Skagerak Energi Hjartdal Elverk hvor nettvirksomheten ble skilt ut og fusjonert med Skagerak Nett.
>
> Skagerak Varme fortsetter den gode utviklingen og økte salget av fjernvarme til 151 GWh (141 GWh). Selskapet bedrer resultatet ytterligere i 2019 og ligger godt an til å nå målet om positivt resultat etter skatt i 2020.
> De samlede investeringene i 2019 var på 953 millioner kroner, hvorav nettvirksomheten sto for 673 millioner kroner (tilsvarende 71% av de samlede investeringene). Alle investeringer er egenfinansiert. Datterselskapene:
> **Skagerak Kraft:** Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble 1 469 millioner kroner (1 599 millioner kroner), en reduksjon på 8 prosent.
> **Skagerak Nett:** Driftsresultat før avskrivinger ble 679 millioner kroner (456 millioner kroner), en økning på 11 prosent.
> **Skagerak Varme: **Driftsresultat før avskrivinger ble 42 millioner kroner (28 millioner kroner), en økning på 50 prosent fra 2018.
- [Lave kraftpriser preger halvårsresultatet til Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/lave-kraftpriser-preger-halvarsresultatet-til-skagerak-energi): Lavere kraftpriser gjør at Skagerak Energis inntekter falt med i overkant av 700 millioner kroner første halvår sammenlignet med samme periode i fjor.
> 
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet var betydelig lavere første halvår i 2020 sammenlignet med i fjor. For 2020 endte disse på 1 062 millioner kroner mot 1 795 millioner kroner i 2019, en nedgang på 733 milloner kroner.
> Inntektsnedgangen skyldes i første rekke lavere kraftsalgsinntekter som følge av lav kraftpris. Lav kraftpris og høy gjennomsnittstemperatur påvirket også inntektene i varmevirksomheten negativt.
> Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet ble i første halvår 443 millioner kroner mot 1 148 millioner kroner i samme periode i 2019.
> - De ekstremt lave kraftprisene slår kraftig ut for oss, men vi har god kontroll på kostnader. Vi har lagt et par solide år bak oss, og konsernet har dermed en god finansiell stilling til å håndtere et svært krevende år. Vi tror dagens lave priser, primært drevet av hydrologisk ubalanse, vil være et forbigående fenomen og regner med at de vil stige utover året, selv om 2020 nok på mange måter kommer til å gå inn i historien som et spesielt år, forteller konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> Resultat etter skatt for konsernet ble på 441 millioner kroner, mens tilsvarende tall for 2019 var
> 1 561 millioner kroner.
> Skagerak Energi solgte i perioden alle sine resterende aksjer i Fjordkraft Holding ASA.
> Det er et høyt investeringsnivå innenfor nett- og kraftvirksomheten. Første halvår ble det besluttet å investere i Ala kraftverk i Vang kommune i Valdres. Skagerak Kraft har med det tre kraftverk under bygging. Konsernets totale investeringer var første halvår på 474 millioner kroner mot 428 millioner kroner i samme periode i fjor.
> - Halvårsresultatet er noe bedre enn underliggende drift skulle tilsi. Salget av aksjene i Fjordkraft veier delvis opp for inntektsfallet knyttet til lavere kraftpriser. Regnskapstekniske årsaker gjør at gevinsten ved aksjesalget ikke vises eksplisitt på bunnlinjen, forteller Staff.https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1331009-1598272822/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/Halv%C3%A5rsrapport_2020.pdf
> Pressemelding
- [Skagerak-år med lave kraftpriser og høyt investeringsnivå](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/skagerak-ar-med-lave-kraftpriser-og-hoyt-investeringsniva): Årsresultatet til Skagerak Energi for 2020 ble vesentlig lavere enn rekordresultatet fra 2019. Redusert omsetning som følge av lave kraftpriser er den viktigste årsaken til nedgangen, mens salg av aksjer i Fjordkraft trekker årsresultatet opp. Resultat etter skatt ble 534 millioner kroner.
> 
> 2020 går over i historien som året med de laveste kraftprisene på 20 år. Det preger også resultatet til Skagerak Energi. Mens omsetningen til konsernet de siste årene har vært på i overkant av 3 milliarder kroner var dette tallet i 2020 redusert til 2 milliarder kroner.
> - Den lave omsetningen er først og fremst et resultat av lave kraftpriser. Den gjennomsnittlige kraftprisen for 2020 endte på 9,8 øre per kilowattime. Så lave priser har vi ikke sett siden 2000, konstaterer konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff.
> Årsresultat etter skatt for 2020 ble 534 millioner kroner. I løpet av året solgte Skagerak Energi seg helt ut av strømsalgselskapet Fjordkraft. Salget påvirker årsreslutatet positivt med 289 millioner kroner. Høyt investeringsnivå
> Til tross for lave kraftpriser og driftsmessige utfordringer knyttet til utviklingen av covid-19-pandemien har det vært et høyt investeringsnivå i konsernet.
> - I Skagerak Kraft er det igangsatt bygging av tre nye kraftverk. Skagerak Nett, som nå har byttet navn til Lede, har ferdigstilt Norges første heldigitale transformatorstasjon i Tørdal. Vi planlegger for et fortsatt høyt investeringsnivå innenfor den etablerte virksomheten, sier Staff.
> For Skagerak Kraft var det totale investeringene i 2020 på 271 millioner kroner, mens Lede investerte for 696 millioner kroner og Skagerak Varme 19 millioner kroner. På lag med en grønn framtid
> I konsernet arbeides det også med nye forretningsmuligheter både innenfor og utenfor eksisterende virksomhetsområder. I løpet av året er det lagt en ny strategi for dette arbeidet.
> - Vi ønsker å spille på lag med en grønn framtid og være en viktig bidragsyter i det grønne skifte hvor det må satses på økt elektrifisering og andre fornybare energiformer. Vi er godt posisjonert for videre utvikling av konsernet og satsning på nye områder, gjerne i samarbeid med andre aktører, sier Staff.
> Innenfor helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) har 2020 vært et godt driftsår. I konsernet er det rapportert om én skade uten fravær, mot seks skader året før. Det ble registrert to skader blant eksterne entreprenører, også dette en nedgang fra seks skader i 2019.
> Pressemelding
- [Et godt halvår for Skagerak](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/et-godt-halvar-for-skagerak): Skagerak Energi leverer et godt resultat for første halvår 2021 som følge av høye kraftpriser og volumvekst innen nett- og fjernvarmevirksomheten. Samtidig satser konsernet innenfor nye strategiske områder som solenergi, ladeinfrastruktur og grønt hydrogen.
> 
> *Porsgrunn 23.8.2021*
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 2540 millioner kroner mot 1062 millioner kroner samme periode i 2020. En gjennomsnittlig kraftpris på 36,8 øre/kWh, mot 10,6 øre/kWh i samme periode i fjor, er en viktig årsak til økningen.
> Nettselskapet Lede, som skiftet navn fra Skagerak Nett 1. februar i år, økte inntektene som følge av høyere levert volum. Skagerak Varme økte også sin omsetning som følge av kaldere vintervær, men kunne også notere økt energisalg etter å ha signert flere nye kundekontrakter.
> Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet endte dermed første halvår i 2021 på 1 770 millioner kroner, mot 443 millioner kroner i samme periode i fjor.
> Resultat etter skatt for konsernet ble 720 millioner kroner, mens tilsvarende tall for 2020 var 441 millioner kroner. Fjorårets resultat ble positivt påvirket av gevinst ved salg av aksjeposten i Fjordkraft. Høyt investeringsnivå
> Konsernet har for tiden et høyt investeringsnivå innenfor nett- og kraftvirksomheten. Etter planen skal blant annet tre småkraftverk settes i drift det neste halvåret.
> Innenfor fjernvarmevirksomheten var investeringene på et normalt nivå, men før sommeren ble det klart at Skagerak Varme kjøper hele Skien Fjernvarme fra AT Skog og Løvenskiold Fossum. Mye vannkraft gjør at kraftprisen svinger
> - Vi opererer i en spesiell bransje hvor det er viktig å se de lange linjene. I fjor var kraftprisen historisk lav, mens vi i sommer har hatt historisk høye kraftpriser til denne årstiden å være, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> - Kraftprisen i Norge er ikke upåvirket av prisene i landene rundt oss, men siden vi er et vannkraftland er det fortsatt om det er tørt eller vått og varmt eller kaldt som er viktigst, sier han. Flere nysatsninger siste halvår
> I tråd med den nye strategien arbeides det for tiden aktivt med å utvikle nye vekstområder for konsernet.
> Det siste halvåret er det offentligjort planer om å bidra til elektrifisering av byggeplasser ved å tilby en batteriløsning for elektriske anleggsmaskiner. Skagerak har også kjøpt seg inn i selskapet Isola Solar, som leverer bygningsintegrerte solenergiløsninger. Rett før sommeren ble det også kjent at Skagerak Energi sammen med Statkraft er valgt som leverandør av grønt hydrogen til nullutslippsskipet som HeidelbergCement og Felleskjøpet planlegger. - Spennende tider
> - Det er spennende tider for Skagerak-konsernet. Vi skal være på lag med en grønn framtid. Da er kanskje det viktigste å gjøre det vi har gjort i over hundre år, produsere og levere elektrisk energi.
> - Samtidig krever en klimanøytral framtid at samfunnet blir mer elektrifisert og større bruk av klimavennlige energibærere. Skagerak skal være med på denne omleggingen av samfunnet og samtidig skape nye arbeidsplasser, spesielt i våre områder, sier Staff.https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1340524-1629701878/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4735_Halva%CC%8Arsrapport_Va%CC%8Ar_2021.pdf
> Pressemelding
- [Rekordhøye kraftpriser gir historisk godt Skagerak-resultat](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/rekordhoye-kraftpriser-gir-historisk-godt-skagerak-resultat): De høye kraftprisene er sterkt medvirkende til at Skagerak Energi i 2021 fikk et resultat etter skatt på 1,89 milliarder kroner. Økt utbytteandel gjør at eierne får 934 millioner kroner i utbytte. Samtidig får konsernet sterkere finansielle krefter og kan forfølge den strategiske satsningen på en forsterket grønn infrastruktur, utvikling av konsernet og flere grønne arbeidsplasser i regionen.
> 
> Etter de laveste kraftprisene på 20 år i 2020, ble prisene i 2021 de høyeste noensinne. Med en gjennomsnittlig kraftpris for året på 76,2 øre/kWh ble det ny rekord. Det gjenspeiler seg også i Skagerak-konsernets netto driftsinntekter som endte på 6,1 milliarder kroner, mot 2,0 milliarder kroner året før.
> - Med sin høye vannkraftandel er det norske kraftsystemet utsatt i år med lite nedbør. I 2021 kom det mindre vann enn normalt i Sør-Norge, men de unormalt høye prisene er særlig et resultat av en global etterspørselskrise etter gass utover høsten kombinert med høye CO2-priser, sier konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff.
> Årsresultatet etter skatt ble 1886 millioner kroner. Det var betydelig opp fra 2020, hvor resultatet endte på 534 millioner kroner innregnet gevinst ved salg av Fjordkraft-aksjer som utgjorde 289 millioner kroner.
> Det gode resultatet gjør at eierne vil få et vesentlig høyere utbytte enn i 2021. Konsernstyret vil foreslå for generalforsamlingen at 50 prosent av utbyttegrunnlaget skal betales til eierne. Det blir 934 millioner kroner, over ti ganger så mye som de 80 millionene som ble utbetalt i 2021.
> Skattekostnaden økte fra 78 millioner kroner i 2020 til 2382 millioner kroner i 2021. I tillegg kommer lokal eiendomsskatt til kommuner hvor Skagerak-konsernet har anlegg. Store investeringer i kjerne og grønn infrastruktur
> Investeringene holder seg på et fortsatt høyt nivå. Skagerak Kraft investerte for 332 millioner kroner, blant annet med bygging av tre vannkraftverk i kommunene Kragerø, Hjartdal og Vang.
> Lede, som skiftet navn fra Skagerak Nett den 1. februar, investerte 635 millioner kroner i 2021. Den største enkeltinvesteringen var på 64 millioner kroner og var knyttet til ny kabelforbindelse og arbeid med et nytt koblingsanlegg ved Roligheten transformatorstasjon på Herøya.
> Skagerak Varme nådde en milepæl i 2021, da de etter år med store investeringer for første gang kunne presentere et positivt årsresultat. I 2021 kjøpte selskapet AT Skogs og Løvenskiold-Fossums eierandeler i Skien Fjernvarme og eier dermed hele virksomheten. En katalysator for grønn utvikling
> Det gode resultatet styrker Skagerak-konsernets mulighet til å ta en aktiv rolle i det viktige arbeidet med å elektrifisere og de-karbonisere samfunnet, samtidig som det skapes nye grønne arbeidsplasser.
> - Vår ledestjerne er å være «På lag med en grønn framtid». Denne ledestjernen forplikter. Sterke finansielle muskler i kombinasjon med den kompetansen våre ansatte besitter gjør oss godt rustet til å innfri denne forpliktelsen. I løpet av året har vi gjort en rekke forretningsinitiativ for å utvikle nye grønne og bærekraftige løsninger, samtidig som vi har forsterket kjernevirksomheten innen kraft, nett og varme. Samarbeid er et viktig stikkord i dette arbeidet og sammen med partnere utvikler vi blant annet mobile ladeplattformer, solkraftløsninger og en plattform for samordning og utnytting av lokale energiressurser som solceller og elbiler.
> - Vår ambisjon er å være en katalysator for grønn utvikling, sier Staff. Et år preget av pandemien
> Gjennom store deler av året har mange medarbeidere vært på hjemmekontor, mens de i operativ tjeneste har levd med omfattende smittevernstiltak. Den årlige medarbeiderundersøkelsen viser likevel framgang på sentrale områder, som for eksempel arbeidsglede.
> Skagerak-konsernet skal ha en åpen og proaktiv HMS-kultur og et helsefremmende arbeidsmiljø, hvor helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas så tydelig at det preger all virksomhet i konsernet.
> I 2021 var sykefraværet 2,9 %, mot 3,1 % foregående år.
> Pressemelding
- [Unormalt høye priser gir unormalt høye inntekter](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/unormalt-hoye-priser-gir-unormalt-hoye-inntekter): Energikrisen preger et helt kontinent og det er tøffe tider for mange nå. Strømprisene har gått i taket for folk og næringsliv. Årsaken er sammensatt, men en serie med uforutsette hendelser gir en såkalt perfekt storm og en situasjon heller ikke kraftbransjen gleder seg over til tross for at de høye prisene som en konsekvens gir høye inntekter.
> 
> De svært høye kraftprisene gjør at Skagerak Energi nær dobler sitt halvårsresultat sammenlignet med fjoråret. Samtidig har konsernet i perioden hatt en svært lav kraftproduksjon, grunnet veldig lite nedbør og tilsig av vann. Resultatet etter skatt for første halvår 2022 ble 1,4 milliarder kroner. Konsernet avsatte i samme periode 1,6 milliarder kroner i skatter som vil bli betalt til det offentlige.
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 4317 millioner kroner mot 2540 millioner kroner samme periode i 2021. En gjennomsnittlig kraftpris på 163,0 øre/kWh, mot 48,0 øre/kWh i samme periode i fjor, gjør at inntektene økte selv om produksjonen ble redusert med 37 prosent. Vil ha ny produksjon inn i kraftsystemet
> - Resultatet er preget av de svært urolige tidene i de internasjonale energimarkedene og av en vedvarende lang periode med tørt vær i det sørlige Norge. Selv om resultatet isolert sett er bra for Skagerak, er den ekstraordinære situasjonen vi står oppe iblant annet et uttrykk for en ubalanse i energimarkedet som ikke er bærekraftig over tid. Med den pågående elektrifiseringen av samfunnet viser situasjonen behovet for å få inn ny produksjon og ny overføringskapasitet i det norske kraftsystemet, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> Resultat etter skatt (EBIT) var første halvår 1388 millioner kroner, mot 720 millioner kroner i fjor. Skattekostnaden økte til 1645 millioner kroner, mot 751 millioner kroner i 2021. Må ha løsninger for dem som sliter
> - Skagerak Energi er offentlig eid av Statkraft og kommunene i Grenland. Slik sett går verdiene som skapes tilbake til storsamfunnet, men det er en beskjeden trøst for de bedriftene og privatpersonene som sliter med å betale høye strømregninger. Eventuelle gjennomføring av de endringer som diskuteres av et etablert marked som dette, kan skape uhåndterlige uforutsette konsekvenser. Situasjonen er helt ekstraordinær, og det krever ekstraordinære løsninger. Derfor er det viktig å finne gode løsninger raskt for å hjelpe dem som sliter gjennom den kritiske perioden vi er inne i. I tillegg må eventuelle endringer i kraftsystemet vårt som nå utredes gjøres med klokskap og i et langsiktig perspektiv, sier Staff.
> Skagerak Kraft AS, som eier og drifter kraftstasjonene, hadde et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 3355 millioner kroner mot 1455 millioner kroner i fjor.
> Skagerak Varme AS produserer og distribuerer fjernvarme og kan vise til høyere omsetning til tross for lavere omsatt energivolum. Prisene på fjernvarme følger kraftprisene, men siden mange kunder har avtaler om en minimums- og maksimumspris gir det ikke full utslag i omsetningen.
> Gjennomsnittlig brenselspris økte også mer enn gjennomsnittlig fjernvarmepris. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) var dermed 12 millioner kroner første halvår mot 24 millioner kroner samme periode i fjor.
> Nettvirksomheten, som er organisert i selskapet Lede AS, hadde lavere inntekter første halvår enn samme periode i 2021 på grunn av lavere omsatt volum og høyere kostnader i overliggende nett. Selskapets driftskostnader har økt, hovedsakelig på grunn av planendring av pensjon. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på -31 millioner kroner første halvår mot 320 millioner kroner samme periode i fjor. Økte investeringer
> Konsernet øker investeringene, særlig innenfor nettvirksomheten. Innenfor ny forretningsvirksomhet er det investert ytterligere i produksjon av bygningsintegrerte solcelleløsninger ved at eierandelen i Isola Solar har økt fra 10 til 24 prosent. Skagerak Energi har også inngått en intensjonsavtale med Circle K om å videreutvikle og kommersialisere mobil energi til utslippsfrie byggeplasser.
> - Vi fortsetter arbeidet med å utvikle- og investere i løsninger som skal gjøre samfunnet- og våre kunder i stand til å lykkes med elektrifisering og de-karbonisering, sier Staff.
> Les halvårsrapporten her. (PDF, 414KB) https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1345283-1662448408/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4886_Skagerak%20halva%CC%8Arsrapport%202022.pdfhttps://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1345283-1662448408/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4886_Skagerak%20halva%CC%8Arsrapport%202022.pdf
> Pressemelding
- [Rekordstort utbytte fra Skagerak](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/rekordstort-utbytte-fra-skagerak): Skagerak Energi fikk i 2022 sitt høyeste årsresultat etter skatt noensinne med 2,2 milliarder kroner. Det gir eierne et utbytte på til sammen 1,1 milliarder kroner. Resultatveksten er drevet av de høye kraftprisene gjennom året. Kraftprisen er knyttet til den høye gassprisen som igjen hovedsakelig er forårsaket av situasjonen i Ukraina. Konsernet fortsatte sin strategiske satsing på grønn infrastruktur og utvikler ny virksomhet alene og i samarbeid med partnere på flere viktige områder.
> 
> I 2022 ble den gjennomsnittlige kraftprisen i prisområde NO2, hvor Skagerak har store deler av sin kraftproduksjon, 213 øre/kWh. Det er seks ganger så høyt som gjennomsnittet de siste 20 årene. Lav magasinfylling i Sør-Norge, kombinert med sterkt økende gasspriser etter krigsutbruddet i Ukraina, drev kraftprisen opp til historisk høye nivåer.
> – Selv om årsresultatet er bra for Skagerak isolert sett, og gir oss nødvendig investeringskraft, er prisbildet vi har sett gjennom 2022 ikke bærekraftig verken for folk eller næring. Samtidig er vi offentlig eid og betaler tilbake til det offentlige via utbyttet på 1,1 milliarder, i tillegg til om lag 4,1 milliarder kroner i skatt. Det nylig innførte høyprisbidraget kommer på toppen av dette med 400 millioner kroner, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff. Økt skatt reduserte resultatet
> De høye kraftprisene påvirker konsernets årsresultat i vesentlig grad. Netto driftsinntekter endte på 8712 millioner kroner, opp fra 6108 millioner kroner i 2021, som også var ekstraordinært høyt. Resultat før skattekostnad ble 6316 millioner kroner mot 4269 millioner kroner foregående år.
> – Uten skjerpingen av grunnrenteskatten, og innføringen av det midlertidige høyprisbidraget, hadde resultatet etter skatt vært nesten en milliard kroner høyere. Allikevel er det forståelig at også kraftnæringen må bidra ekstra i den spesielle situasjonen vi står i, men innføring av høyere skattetrykk vil på sikt redusere konsernets investeringsevne og mulighet til å være den katalysatoren for det grønne skiftet som vi forventes og ønsker å være, sier Staff. 200 millioner kroner mer i utbytte
> Resultatet for 2022 er fortsatt Skageraks høyeste noensinne, selv om årsresultatet ikke økte like mye som inntektsøkningen skulle tilsi. Resultat etter skatt ble 2195 millioner kroner, mot 1886 millioner kroner i 2021. Konsernstyret foreslår at 1139 millioner kroner utbetales i utbytte til eierne. Det er 200 millioner kroner mer enn i 2021. Produksjon
> Innenfor kraftvirksomheten ble det investert 182 millioner kroner i 2022. Skagerak Krafts to heleide kraftverk på Dalsfoss i Kragerø og Ala i Valdres ble ferdigstilt og offisielt åpnet. På forsommeren ble Skagerak Energitjenester etablert som et eget selskap under Skagerak Kraft. Selskapet optimaliserer og effektiviserer energibruk og -produksjon for næringskunder.
> Skagerak Kraft tok også første skritt i retning av det som kan bli en større solkraftsatsing. Sammen med Greenstat ble det sendt konsesjonssøknad for Engene Solpark ved Hvarnes i Larvik.
> – Vi ønsker å ta vår andel av den solkraftproduksjonen vi regner med vil komme de neste årene. Vi trenger mere kraftproduksjon i landet vårt og solkraft er en viktig bidragsyter, ikke minst i våre områder på Østlandet, sier Staff.
> Skagerak Varme opplever jevn kundevekst og god drift, men ble økonomisk hardt rammet av strømstøtteordningen i 2022, fordi fjernvarmeselskapene må kompensere kundene direkte. Dette er ulikt kraftsalg, der Staten dekker strømstøtten. Nettvirksomheten
> Lede har gjennom flere år hatt et høyt investeringsnivå, og 2022 var ikke noe unntak med 853 millioner kroner i en rekke nettutviklingsprosjekter i Vestfold og Telemark. Nettselskapet hadde ekstraordinært store kostnader knyttet til kraftkjøp for å dekke energitap i nettet. Fordi selskapet ble tildelt 621 millioner kroner av Statnetts flaskehalsinntekter, for å kompensere for disse ekstraordinære kostnadene, kunne tariffen holdes uendret i 2022. Med unntak av avgiftsendringer kan Ledes del av nettleien også holdes uendret i 2023. Investerer i nye vekstområder
> Eierandelene i deleide selskaper er samlet i Skagerak Energipartner. Selskapet investerte i 2022 94 millioner kroner i selskaper som Where2O, Isola Solar og Evyon i tillegg til eksisterende investeringer i Air Liquide Skagerak, Laugstol og Jedlix.
> I løpet av året har Skagerak Energi arbeidet med flere pilotprosjekter med sikte på å utvide forretningsvirksomheten. Skagerak vil i de kommende årene satse betydelig på biogass, sammen med vår franske partner Air Liquide. Batterier peker seg også ut som et område med stort potensial. I 2022 ble Skageraks første mobile batterier for bygg- og anleggssektoren tatt i bruk.
> Pressemelding
- [Mer til fellesskapet til tross for lavere resultat](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/mer-til-fellesskapet-til-tross-for-lavere-resultat): Prisene i kraftmarkedet falt første halvår i 2023 med 34 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. For Skagerak Kraft veier økt kraftproduksjon til en viss grad opp for prisfallet, mens lavere kraftpriser påvirker resultatene til Lede og Skagerak Varme positivt.
> 
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 4114 millioner kroner mot 4317 millioner kroner samme periode i 2022. Gjennomsnittlig oppnådd kraftpris ble 108 øre/kWh, mot 163 øre/kWh i samme periode i fjor, mens produksjonsvolumet økte med 28 prosent til 2911 GWh første halvår i 2023. Forventer betydelig lavere priser enn siste år
> - Trenden med lavere kraftpriser forventes å fortsette utover høsten. Sammenlignet med august i fjor er kraftprisen i deler av Sør-Norge redusert med over 90 prosent. Ekstremværet Hans har gitt fulle magasiner i prisområdet NO1, mens magasinfyllingen i NO2 er omtrent som normalt for årstiden. Markedet forventer betydelig lavere kraftpriser gjennom høsten og vinteren i år sammenlignet med siste års ekstreme priser, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> Resultat før skatt er lavere enn første halvår i fjor. Likevel øker skattekostnaden fra 1645 millioner kroner til 1809 millioner kroner. Dette skyldes blant annet økt skattesats for grunnrente. Resultat etter skatt (EBIT) var første halvår 940 millioner kroner, mot 1388 millioner kroner i fjor.
> - Bekymringen min er at et høyt skattenivå på sikt kan gå ut over investeringsevnen til konsernet. Det er et paradoks at selskaper som Skagerak Energi, som forventes å bidra med løsninger til det grønne skiftet vi er nødt til å få til som samfunn, har et høyere skattetrykk enn selskaper innenfor olje- og gassnæringen, konstaterer Staff. - Vi trenger mye ny fornybar energi
> Skagerak Kraft AS, som eier og drifter kraftstasjonene, hadde et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 2556 millioner kroner mot 3355 millioner kroner i fjor.
> - Vi trenger mye ny fornybar energi for å klare omstillingen til en fossilfri framtid. Skagerak Energi skal være med og bidra til det. Mest konkret er en bygging av Sauland kraftverk, der vi sammen med de andre eierne nå arbeider med å modne dette prosjektet fram til investeringsbeslutning. Målet er oppstart av utbygging innen 2026. Vi har også ambisiøse planer om å bli en betydelig aktør innenfor solenergi, og har nylig fått konsesjon for bygging av en av Norges første solparker i Larvik sammen med Greenstat, sier Staff.
> Skagerak Varme AS produserer og distribuerer fjernvarme. Omsatt volum første halvår var på nivå med fjoråret, men høyere gjennomsnittlig fjernvarmepris, som i hovedsak skyldes reforhandlede avtaler, bedret resultatet. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) var dermed 30 millioner kroner første halvår mot 12 millioner kroner samme periode i fjor.
> Nettvirksomheten, som er organisert i selskapet Lede AS, hadde høyere inntekter første halvår enn samme periode i 2022 på grunn av tariffstøtte og lavere kostnader i overliggende nett. Lavere kraftpriser førte også til at kostnader knyttet til tap i nettet er redusert. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 307 millioner kroner første halvår mot -31 millioner kroner samme periode i fjor. Investerte 671 millioner kroner første halvår
> Det er fortsatt høyt investeringsnivå i konsernet. Det er særlig nettvirksomheten som har mange og store prosjekter. Lede stod for 530 av 671 millioner investerte kroner første halvår i 2023.
> Innenfor ny forretningsvirksomhet er det investert ytterligere i produksjon av bygningsintegrerte solcelleløsninger ved at eierandelen i Isola Solar er økt til 34 prosent. For å styrke Skageraks satsning på smart elbillading er det investert i Hark Technologies AS.
> Skagerak Energi har formalisert samarbeidet med Circle K om å videreutvikle og oppskalere satsingen på mobil energi ved hjelp av store ladekonteinere som gi strøm til byggeplasser uten tilknytning til strømnettet.
> - Avtalen er veldig spennende fordi vi med dette konseptet komplementerer Circle Ks allerede sterke markedsposisjon. For kundene betyr det at de kan tilbud om alle typer energi på ett og samme sted, sier Staff.https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1349783-1694756621/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/Skagerak_Halv%C3%A5rsrapport_2023.pdf
> Pressemelding 15.9.2023
- [En milliard i tilleggsutbytte fra Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/en-milliard-i-tilleggsutbytte-fra-skagerak-energi): Styret i Skagerak Energi foreslår å utbetale en milliard kroner i tilleggsutbytte til eierne Statkraft og grenlandskommunene. De siste årenes store kraftinntekter gir rom for den ekstra utbetalingen.
> 
> Skagerak Energi har de siste to årene levert svært gode resultater. Prognosen for 2023 tyder på at Skagerak-konsernet også i år vil levere et godt årsresultat. Konsernsjef Jens Bjørn Staff sier at det gjør at selskapet har en god finansiell stilling. Solid finansiell posisjon
> - Skagerak har store investeringsplaner i tiden som kommer, men selskapet har samtidig opparbeidet seg en solid finansiell posisjon som følge av de siste årenes resultater i kraftselskapet vårt. Det gir rom for et tilleggsutbytte til eierne uten at det hindrer våre investeringsplaner for videre vekst og utvikling.
> Utbyttet blir betalt ut i henhold til aksjonærenes eierandel. Det betyr at Statkraft får utbetalt 666,2 millioner kroner, Skien kommune 152,0 millioner kroner, Porsgrunn kommune 148,0 millioner kroner og Bamble kommune 33,8 millioner kroner. Erstatter ikke ordinært utbytte
> Staff forteller at dette ikke erstatter det ordinære utbyttet som vanligvis vedtas på generalforsamlingen i juni hvert år.
> - Eierne har en utbyttepolitikk som sier at 50 prosent av årsresultatet etter skatt til Skagerak Energi skal utbetales i utbytte. Det gjøres ingen endringer av denne praksisen i forbindelse med dette tilleggsutbyttet, sier Staff.
- [Lavere kraftpriser reduserer halvårsresultatet](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/lavere-kraftpriser-reduserer-halvarsresultatet): Lavere kraftpriser reduserer Skagerak Energis halvårsresultat, men konsernet skaper allikevel store verdier for eiere og lokalsamfunnet. Skagerak Energi investerer i fremtidens behov, og Lede alene har investert over en halv milliard i strømnettet første halvår 2024.
> 
> *Porsgrunn 22. september 2024*
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 3194 millioner kroner mot 4114 millioner kroner samme periode i 2023. Gjennomsnittlig oppnådd kraftpris ble 68 øre/kWh, mot 108 øre/kWh i samme periode i fjor, mens produksjonsvolumet økte med 8 prosent til 3142 GWh første halvår i 2024. Normalt i kraftmarkedet
> - Ved inngangen til høsten har vi en tilnærmet normal situasjon i kraftmarkedet. Magasinfyllingen for landet er litt under normalen, mens den for Sør-Norge er litt over det normale for denne tiden av året. Kraftprisen første halvår er vesentlig redusert fra ekstremåret 2022, men ligger noe høyere enn vi historisk har vært vant til. Magasinfyllingen i kombinasjon med høye gasslagre og stabil kjernekraftproduksjon på kontinentet kan avhjelpe ekstrempriser i løpet av vinteren, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> Resultat etter skatt (EBIT) var første halvår 817 millioner kroner, mot 940 millioner kroner i fjor.
> - Første halvår har vært preget av god drift i hele konsernet. Alle forretningsenheter har arbeidet spesielt med å følge opp strategien for perioden 2024 til 2030. Vi har valgt oss ut fire strategisk viktige områder. Tiden mot 2030 går fort, og vi når ikke våre nasjonale mål uten et vesentlig taktskifte, mener Staff. God underliggende drift
> Skagerak Kraft AS, som eier og drifter kraftstasjonene, hadde et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 1865 millioner kroner mot 2556 millioner kroner i fjor.
> - Vi har et mål om å øke vår kraftproduksjon og effektkapasitet mot 2030. Dette må skje innenfor kjente teknologier som vann-, sol- og vindkraft. I vår startet vi sammen med Greenstat byggingen av vårt første solkraftverk i Hvarnes i Larvik kommune, sier Staff.
> Skagerak Varme AS produserer og distribuerer fjernvarme. Økt omsatt volum første halvår ble motvirket av lavere fjernvarmepris og høyere brenselpris på flis. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble dermed 15 millioner kroner første halvår mot 30 millioner kroner samme periode i fjor.
> Nettvirksomheten, som er organisert i selskapet Lede AS, hadde noe lavere inntekter første halvår enn samme periode i 2023 på grunn av bortfall av tariffstøtte. Lavere kraftpriser førte til at kostnader knyttet til tap i nettet ble redusert. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 368 millioner kroner første halvår mot 361 millioner kroner samme periode i fjor. Har investert en halv milliard nettet første halvår
> Det er et høyt investeringsnivå i konsernet, og særlig i nettselskapet Lede, som stod for 570 av 755 millioner investerte kroner første halvår i 2024. Investeringene i strømnettet er nødvendig for å fornye og utvikle nettet i regionen for å møte morgendagens økte behov for elektrifisering. I Skagerak Kraft ble det investert 158 millioner kroner.
> I mai ble det offentligjort at Skagerak Energipartner AS gjorde en investering på 20 millioner kroner i biokarbon-selskapet Vow Green Metals.
> - Vi investerer i innovative løsninger som reduserer klimagassutslipp, og Vow Green Metals har teknologien og den kommersielle og industrielle kapasiteten og kompetansen til å lykkes som leverandør til den europeiske metallindustrien. Denne investeringen passer også godt inn i vår ambisjon innenfor bioenergi sier Staff.Porsgrunn 19. september 2024
- [Årsresultat ned med 500 millioner kroner fra i fjor](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/arsresultat-ned-med-500-millioner-kroner-fra-i-fjor): Skagerak Energi fikk i 2024 et årsresultat etter skatt på 1162 millioner kroner. Nedgangen fra 2023 skyldes i hovedsak lavere kraftpriser. Det foreslås å utbetale 620 millioner kroner til eierne Statkraft og Grenlands-kommunene.
> 
> Den gjennomsnittlige kraftprisen i prisområde NO2, hvor Skagerak har store deler av sin kraftproduksjon, ble 58,2 øre/kWh i 2024. Dette er vesentlig lavere enn de siste årene, men i historisk sammenheng fortsatt høyt.
> – Lavere kraftpriser er bra for folks lommebøker. Høye kraftpriser over tid utfordrer det kraftsystemet som i flere tiår har gitt oss relativt lave og stabile priser, sier konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff. Viktige kraftkabler
> – Flere har tatt til orde for å kutte utenlandskablene, men dette er ingen god løsning. Hovedutfordringen er at utbygging av ny fornybar kraftproduksjon omtrent har stoppet opp, samtidig som forbruket forventes å øke i årene som kommer. På sikt kan utenlandskablene bli vel så viktige for å dekke vår egen etterspørsel som å få solgt overskuddskraft, sier Staff.
> Netto driftsinntekter endte på 6144 millioner kroner, ned fra 7598 millioner kroner i 2023. Nedgangen skyldes primært nedgang i kraftpriser, men ble delvis kompensert med høyere kraftproduksjon og høyere nettinntekter. Skagerak Kraft hadde en samlet kraftproduksjon i 2024 på 6,0 TWh, mot 5,9 TWh i 2023. Det utgjør 4,3 prosent av Norges totale kraftproduksjon.
> Resultat etter skatt ble 1162 millioner kroner, mot 1665 millioner kroner i 2023. Konsernstyret foreslår at 620 millioner kroner utbetales i utbytte til eierne. Høye investeringer
> Høy aktivitet med store investeringer preger både Skagerak Kraft og Lede. Innenfor kraftvirksomheten ble det investert 342 millioner kroner i 2024. Investeringene er brukt til rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter ved egne og deleide anlegg. Det er blant annet gjennomført arbeider ved Uvdal 2, Grønvollfoss, Hjartdøla og Fjone.
> Lede har holdt et høyt investeringsnivå gjennom flere år. 2024 var ikke noe unntak med 1092 millioner kroner. De største enkeltprosjektene var Gromstul koblingsstasjon i Skien, Hanekleiva transformatorstasjon i Sande, Mårvang transformatorstasjon på Rjukan, oppgradering av Rød transformatorstasjon i Skien og ny 132 kV-ledning mellom Bolvik i Skien og Vrangfoss i Nome. Utfordringer innenfor fjernvarme
> Rammebetingelsene for fjernvarme er svært krevende, og det har vært en negativ utvikling i 2024. Antall byggeprosjekter bremser kraftig opp. Strømstøtte og energimerkeordning er to faktorer som favoriserer bruk av elektrisitet framfor fjernvarme. To av Skagerak Varmes anlegg bruker flis som innsatsfaktor, og her har internasjonal etterspørsel økt prisene, samtidig som nye krav om miljøsertifisering av flis øker den årlige kostnaden.
> – Alle er tilsynelatende enige om at vi må bruke mer fjernvarme, men når det gjøres politiske grep, som for eksempel strømstøtteordningen, er konsekvensen ofte at denne næringen blir oversett. For å få fart på utbygging av mere fjernvarme er det svært viktig å bedre rammebetingelsene, sier Staff. Nye satsinger
> I løpet av 2024 har det nye selskapet Skagerak Mobil Energi blitt etablert. Selskapet leverer mobile lade- og batteriløsninger til bygge- og anleggsplasser.
> Skageraks strømsalgssatsing rettet mot bedriftsmarkedet, Skagerak Energitjenester, utvidet sin kundeportefølje i 2024. Selskapet er i en vekstfase og har blant annet markert seg med å tilby fastprisavtaler for bedrifter.
> Skagerak Energis satsing på biogass er lagt til selskapet Redo Biosolutions. Selskapet het tidligere Air Liquide Skagerak og er eid sammen med franske Air Liquide. Redo ekspanderer i Sverige og har i 2024 kjøpt seg inn i et produksjonsanlegg for biogass. I tillegg har Redo en spennende utviklingsportefølje i Sverige.
> Eierandeler i deleide selskaper er samlet i Skagerak Energipartner. I 2024 ble det gjort en mindre investering i Vow Green Metals, som satser på produksjon av biokarbon for metallurgisk industri. Andre selskaper i Energipartners portefølje er Laugstol, Tilsig (tidligere Where2O), Isola Solar, Hark Technologies og Evyon.
> Pressemelding
- [Sterkt halvårsresultat for Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/sterkt-halvarsresultat-for-skagerak-energi): Skagerak Energi leverer et sterkt halvårsresultat med solid vekst i inntekter og lønnsomhet. Økte kraftpriser og effektiv drift gir et resultat etter skatt på over én milliard kroner.
> 
> Skagerak Energi leverer et solid resultat for første halvår 2025, drevet av høyere kraftpriser, økt resultatbidrag fra nettselskapet og effektiv drift. Resultatet etter skatt endte på 1001 millioner kroner, opp fra 817 millioner kroner i samme periode i fjor.
> – Vi ser resultatene av langsiktig arbeid med effektivisering og investeringer i fornybar infrastruktur. Det gir oss styrke til å satse videre, sier konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff.
> Brutto driftsinntekter økte med 411 millioner kroner, mens driftskostnadene ble redusert med 61 millioner kroner. EBITDA, som er resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger, endte på 2538 millioner kroner, en økning på 397 millioner kroner fra året før.
> Forretningsområdene i konsernet viser god utvikling:
> **Kraftproduksjon:** Økt kraftpris (+16 prosent) ga høyere inntekter. EBITDA steg til 2059 millioner kroner.
> **Nettvirksomhet:** Økte tariffer og effektiv drift ga EBITDA på 523 millioner kroner.
> **Fjernvarme:** Bedre marginer og lavere brenselspris ga EBITDA på 31 millioner kroner, mer enn en dobling fra i fjor.
> Konsernet investerte 819 millioner kroner i første halvår, og har en egenkapitalandel på 56 prosent. Netto rentebærende gjeld er redusert til 1,6 milliarder kroner.
> Konsernsjef Staff forventer et fortsatt høyt investeringsnivå i konsernet fremover.
> – Vi skal være på lag med en grønn framtid, og ta vårt ansvar i den energiomstillingen som trengs. Dette krever økt fokus på sikkerhet, nye investeringer, digitalisering og innovasjon. Det er vi godt rustet for både som organisasjon og finansielt, sier han.
> Les halvårsrapporten her. https://www.skagerakenergi.no/finansielt/halvarsrapport/
- [Solid årsresultat for Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/solid-arsresultat-for-skagerak-energi): Skagerak Energi leverte et sterkt årsresultat i 2025, primært drevet av høyere kraftpriser og god drift, men også solide bidrag fra nettvirksomhet og biogass. Gjennom året har konsernet investert betydelig i utvikling av strømnett, kraftproduksjon og nye satsingsområder.
> 
> *Porsgrunn 13. mars 2026*
> Skagerak Energi leverte et solid årsresultat i 2025, med et resultat etter skatt på 1 860 millioner kroner, en betydelig forbedring fra året før.
> Netto driftsinntekter for konsernet økte til 6 709 millioner kroner, en vekst på 19 prosent sammenlignet med 2024. Økningen skyldes særlig høyere oppnådd kraftpris samt økte nettinntekter, inkludert tariffstøtte. Driftskostnadene var på samme nivå som året før.
> - 2025 har vært et godt år for Skagerak Energi. Vi leverer solide resultater samtidig som vi investerer tungt i utvikling og vedlikehold av samfunnskritisk infrastruktur og nye løsninger for framtidig verdiskapning, sier Jens Bjørn Staff, konsernsjef i Skagerak Energi. Store investeringer i kraft og nett
> Konsernet investerte totalt 1 563 millioner kroner i 2025. Hovedtyngden av investeringene gikk til nettselskapet Lede og kraftprodusenten Skagerak Kraft, med fokus på forsterkning av strømnettet, fornyelse av anlegg og økt kapasitet for framtidig elektrifisering.
> Ved utgangen av året hadde konsernet en egenkapitalandel var 54 prosent, noe som gir et solid finansielt grunnlag for videre utvikling. Forslag om betydelig utbytte
> Styret foreslår et utbytte på 930 millioner kroner for 2025. Styret vurderer selskapets soliditet og likviditet som god også etter foreslått utbytteutdeling. God utvikling i forretningsområdene
> Skagerak Kraft hadde i 2025 et sterkt resultat, drevet av høyere kraftpriser, samtidig som det ble gjennomført flere viktige rehabiliterings- og oppgraderingsprosjekter i eksisterende kraftverk. I løpet av året ble også Engene solkraftverk satt i drift som et av landets første større bakkemonterte solkraftverk.
> Lede, konsernets nettselskap, hadde et svært høyt aktivitetsnivå med store investeringer i fornyelse og styrking av strømnettet for å møte økende effektbehov. Ekstremværet «Amy», høsten 2025, var krevende for alle berørte og førte til mange feil og avbrudd, og satte beredskap og gjenopprettingsevne på prøve. Ledes ansatte gjorde en formidabel innsats med å sørge for at berørte nettkunder fikk strømmen tilbake.
> Skagerak Varme fikk i 2025 positive effekter av at fjernvarme fra oktober ble omfattet av Norgespris og strømstønad. Motsatt trekker reduksjon i elavgift på 4,4 øre/kWh fra samme tidspunkt. Samtidig arbeidet selskapet videre med lønnsomhetsforbedringer og fortetting i eksisterende anlegg og tilknytning av nye kunder.
> Konsernets biogass-satsning, gjennom det deleide selskapet Redo Biosolutions, har utviklet seg positivt gjennom året. Selskapet har mottatt tilsagn om statlig støtte til utvikling av produksjonsanlegg i både Sverige og Norge og arbeider konkret med å modne de ulike prosjektene frem mot investeringsbeslutning.
> Skagerak Energitjenester fortsatte oppbyggingen av en voksende kundeportefølje i et år preget av høy volatilitet i kraftmarkedet. Økt kundegrunnlag og utvikling av kommersielle produkter og tjenester har styrket selskapets grunnlag for videre vekst.
> Tidligfaseselskapet Skagerak Mobil Energi gjennomførte sitt første hele driftsår med høy aktivitet og over 100 leveranser av mobile batteri- og ladeløsninger. Selskapet deltok blant annet i Norges første lading av rutegående el-fly. Helse, miljø og sikkerhet
> Skagerak Energi legger stor vekt på helse, miljø og sikkerhet i all virksomhet. Konsernet forvalter samfunnskritisk infrastruktur, og forsyningssikkerhet, beredskap og trygge arbeidsforhold har høy prioritet. Erfaringene fra ekstremværet «Amy» og krevende driftssituasjoner i 2025 har bidratt til ytterligere styrking av beredskap, rutiner og systematisk HMS arbeid på tvers av konsernet. Nye løsninger for framtidig verdiskapning
> Skagerak Energi fortsatte i 2025 strategien om å utvikle forretningsområder innen energitjenester, sol- og vindkraft, biogass og mobile energiløsninger. Konsernet styrket sin posisjon som regional energileverandør og som en aktiv bidragsyter til energiomstillingen.
> - Vi ser framover med ambisjoner om styrket konkurransekraft og videre lønnsom vekst, samtidig som arbeidet med økt sikring og beredskap fortsetter. Investeringene vi gjør i dag, både i form av anleggsmidler og i utvikling av organisasjonen vår, legger grunnlaget for økt elektrifisering, økt forsyningssikkerhet og økt beredskapsevne, sier Jens Bjørn Staff.
> Pressemelding
### [Årsrapport](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/)
> Tidligere årsrapporter finner du som pdf-er til høyre på siden.
### [Halvårsrapport](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/halvarsrapport/)
> Klikk på bildene for å lese eller laste ned halvårsrapporter fra Skagerak Energi.
### [GRI rapport](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/gri-rapport/)
> Global Reporting Initiative (GRI) er et anerkjent rammeverk for rapportering på samfunnsansvar som Skagerak-konsernet benytter. Fra 2023 er GRI-standarden endret.
#### [Engelske GRI rapporter](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/gri-rapport/engelske-gri-rapporter/)
> GRI report in English
## [Om oss](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/)
- [Skagerak Energi AS](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/skagerak-energi-as): Skagerak Energis virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet i tilknytning til dette.
> 
> Skagerak Energi er et regionalt energikonsern med hovedkontor i Porsgrunn.
> Skagerak-konsernet () har cirka 800 ansatte, en gjennomsnittlig kraftproduksjon på cirka 6 TWh, over 218 000 nettkunder og en omsetning på cirka 3 milliarder kroner.
> Skagerak produserer strøm og varme fra fornybare kilder, et viktig bidrag i det grønne skiftet. Med satsing på økt digitalisering og nye fleksible arbeidsformer skal Skagerak jobbe for innovasjon og ny forretningsvirksomhet.
> Kjernevirksomhetene er kraftproduksjon, distribusjon av strøm samt produksjon og distribusjon av fjernvarme. Utover kjernevirksomheten utvikler og investerer konsernet i energirelaterte varer og tjenester. Virksomhetene er organisert i heleide datterselskaper eiet av .
> Vi har et dynamisk og sterkt kompetent miljø med evne til å tenke innovativt, fleksibelt og skape gode resultater gjennom tett samarbeid med våre kunder.
### [Toppartikkel (Billboard)](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/toppartikkel-billboard/)
### [Knappemeny Om oss](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/knappemeny-om-oss/)
#### [Anskaffelser](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/)
#### [Ledelse](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/ledelse/)
#### [Strategi](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/strategi/)
#### [Styret](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/styret/)
#### [Åpenhet](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/apenhet/)
#### [Varslingskanal](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/varslingskanal/)
### [Bannere](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/bannere/)
- [Ingen kraft, ingen rock](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/ingen-kraft-ingen-rock/): Langt ute i pandemien fikk vi lyst til å lage en hyllest til alle dem som sørget for at samfunnet ikke stoppet opp. Ingen kraft, ingen rock.
- [Leverandører til Skagerak konsernet](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/): Skagerak Energi ønsker leverandører som kan bidra til verdiskapning og vekst gjennom leveranser av høy kvalitet til konkurransedyktige priser.
- [Vår historie](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/var-historie/): Skiensfjorden kommunale kraftselskap og Vestfold Kraft ble til Skagerak Energi 1.1.2001. Her er vår historie.
### [Anskaffelser](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/)
> Lov om offentlige anskaffelser og Forsyningsforskriften gir viktige føringer for anskaffelser i Skagerak-konsernet. Det er også utarbeidet prinsipper og leveregler som leverandører skal følge.
#### [Elektronisk faktura](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/elektronisk-faktura/)
> Skagerak Energi har fokus på digital utveksling av dokumenter og ønsker kun å motta fakturaer på elektronisk handels format (EHF).
#### [Kontaktpersoner](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/)
> Kontaktpersoner innenfor anskaffelser til Skagerak-konsernet.
- [Mads Norberg](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/mads-norberg)
> Leder Anskaffelser
> Mads.Norberg@skagerakenergi.no
> 
- [Mona Lund](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/mona-lund)
> Fagansvarlig Skageraks innkjøpsløsning og kontraktssystem
> mona.lund@skagerakenergi.no
> 
- [Åsmund Gusfre](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/asmund-gusfre)
> Kontaktperson Lede AS
> Asmund.Gusfre@skagerakenergi.no
> 
- [Inger Lise Hov](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/inger-lise-hov)
> Kontaktperson Skagerak Kraft AS
> IngerLise.Hov@skagerakenergi.no
> 
- [Olga Salvesen](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/olga-salvesen)
> Kontaktperson Skagerak Kraft AS
> Olga.Salvesen@skagerakenergi.no
> 
- [Bernadette Hansen](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/bernadette-hansen)
> Kontaktperson Skagerak Energi AS
> bernadette.hansen@skagerakenergi.no
> 
- [Jonas Rosenquist](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/jonas-rosenquist)
> Kontaktperson Lede AS
> jonas.rosenquist@skagerakenergi.no
> 
- [Heidi Kikut](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/heidi-kikut)
> Kontaktperson Lede AS
> heidi.kikut@skagerakenergi.no
> 
- [Kristine Langerød](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/kristine-langerod)
> Kontaktperson Skagerak Energi
> kristine.langerod@skagerakenergi.no
> 
- [Ole Morten Paulsen](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/ole-morten-paulsen)
> Kontaktperson Lede
> olemorten.paulsen@skagerakenergi.no
> 
#### [Kvalifisering av leverandører](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kvalifisering-av-leverandorer/)
> For å sikre at Skageraks leverandører oppfyller konsernets krav til HMS, finansiell styrke, samfunnsansvar og kvalitet, benytter vi UNCE kvalifikasjonsordning (Sellihca / Achilles).
### [Eiere](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/eiere/)
> Skagerak Energis eiere er Statkraft Industrial Holding AS (66,62%) og kommunene i Grenland (33,38%). En god dialog med eiere og interessenter er viktig for selskapets utvikling.
- [Bamble kommune](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/eiere/bamble-kommune): Eierandel 3,34%
> 
> 3.34 er Skageraks minste eier med en eierandel på 3,34 %. Bamble er den minste av de tre Grenlandskommunene.
> Bamle kommune har vararepresentant til styret i Skagerak Energi.
> Det gjennomføres regelmessige møter med våre tre eierkommuner i Grenland.
> https://www.bamble.kommune.no/
- [Porsgrunn kommune](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/eiere/porsgrunn-kommune): Eierandel 14,83%
> 
> 14.83 er Skageraks tredje største eier med en eierandel på 14,83 %. Porsgrunn er den nest største av de tre Grenlandskommunene.
> har en representant i styret i Skagerak Energi.
> Det gjennomføres regelmessige møter med våre tre eierkommuner i Grenland.
> https://www.porsgrunn.kommune.no/
- [Skien kommune](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/eiere/skien-kommune): Eierandel 15,21%
> 
> 15.21 er Skageraks nest største eier med en eierandel på 15,21 %. Skien er Telemarks fylkeshovedstad og den største av de tre Grenlandskommunene.
> har nestlederen i styret i Skagerak Energi.
> Det gjennomføres regelmessige møter med våre tre eierkommuner i Grenland.
> https://www.skien.kommune.no/
- [Statkraft Industrial Holding](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/eiere/statkraft-industrial-holding)
> 
> 66.62 er Skageraks største eier med 66,62 %.
> Statkraft har leder og tre representer i styret i Skagerak Energi.
> Statkraft er et ledende internasjonalt selskap innen vannkraft og Europas største leverandør av fornybar energi. Konsernet produserer vannkraft, vindkraft, solkraft og gasskraft og leverer fjernvarme. Statkraft er en global markedsaktør innen energihandel.
> http://www.statkraft.no
### [HMS](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/hms/)
> HMS har høyt fokus i Skagerak konsernet. Ansatte og andre som utfører oppdrag på våre vegne skal ha et sikkert og godt arbeidsmiljø.
### [Ledelse](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/ledelse/)
#### [Jens Bjørn Staff](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/ledelse/jens-bjorn-staff/)
#### [Øystein Disch Olsrød](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/ledelse/oystein-disch-olsrod/)
#### [Kristian Norheim](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/ledelse/kristian-norheim/)
#### [Øystein Kristoffersen Sæther](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/ledelse/oystein-kristoffersen-saether/)
#### [Kari Teigen](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/ledelse/kari-teigen/)
#### [Geir Kulås](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/ledelse/geir-kulas/)
#### [Tom Rune Bjørtuft](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/ledelse/tom-rune-bjortuft/)
#### [Tor Heiberg](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/ledelse/tor-heiberg/)
#### [Inger Anne Tho Bjørvik](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/ledelse/inger-anne-tho-bjorvik/)
### [Likestilling / Diskriminering](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/likestilling-diskriminering/)
> Skagerak Energis dokumentasjon og redegjørelse for arbeidet vi gjør for likestilling og mot diskriminering i konsernet.
### [Personvern](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/personvern/)
> Respekten for privatliv og personvern er en viktig del av Skageraks bedriftskultur. Du kan ha tillit til at dine personopplysninger håndteres i samsvar med gjeldende regelverk.
#### [Skjema for innsyn](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/personvern/skjema-for-innsyn/)
> Fyll ut skjema nedenfor hvis du ønsker innsyn i opplysninger Skagerak konsernet kan ha om ditt kundeforhold hos oss.
- [Skjema for innsynsbegjæring](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/personvern/skjema-for-innsyn/skjema-for-innsynsbegjaring-1): Fyll ut skjema nedenfor hvis du ønsker innsyn i opplysninger Skagerak konsernet kan ha om ditt kundeforhold hos oss.
### [Profil/Logo](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/profil-logo/)
> Skagerak Energi-logoen skal gi assosiasjoner til ren energi, positive globale miljøeffekter og innovasjon. Nedenfor kan du laste ned forskjellige formater av logoen.
### [Strategi](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/strategi/)
> I en tid med klimakrise, naturkrise og energikrise lanserer Skagerak Energi strategien «Taktskifte mot en grønn framtid».
### [Styret](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/styret/)
#### [Asbjørn Grundt](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/styret/asbjorn-grundt/)
#### [Monika Lønnebakke](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/styret/monika-lonnebakke/)
#### [Henning Villanger](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/styret/henning-villanger/)
#### [Christina Endresen](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/styret/christina-endresen/)
#### [Ida Johanne Haga](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/styret/ida-johanne-haga/)
#### [Gunnar Møane](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/styret/gunnar-moane/)
#### [Kjersti Haugen](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/styret/kjersti-haugen/)
#### [Trond Erling Johansen](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/styret/trond-erling-johansen/)
#### [Sunniva Helene Jensen](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/styret/sunniva-helene-jensen/)
#### [Trond Ingebretsen](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/styret/trond-ingebretsen/)
### [Visjon og verdier](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/visjon-og-verdier/)
> Skagerak Energis visjon, verdier og forretningsprinsipper er godt innarbeidet i hele konsernet, og er med som fundament i alt selskapet involverer seg i.
### [Vår historie](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/var-historie/)
> Den 1.1.2001 fusjonerte Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS (SKK) og Vestfold Kraft AS (VK) og ble til Skagerak Energi. Her er fortellingen om oss.
### [Våre selskap](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/vare-selskap/)
#### [Lede AS](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/vare-selskap/lede-as/)
> Lede er et av Norges største nettselskap. Selskapet distribuerer strøm til over 218 000 kunder i Telemark, Vestfold og Buskerud - et forsyningsområde på 3 562 kvadratkilometer. I tillegg eier og drifter selskapet regionalnettet i Vestfold og Telemark.
#### [Skagerak Kraft AS](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/vare-selskap/skagerak-kraft-as/)
> Skagerak Kraft er blant landets største produsenter av elektrisitet. Fra 52 hel- eller deleide kraftverk leverer selskapet årlig om lag 5900 GWh ren, fornybar kraft.
#### [Skagerak Varme AS](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/vare-selskap/skagerak-varme-as/)
> Skagerak Varme AS leverer klimavennlig varme, og utnytter energi som ellers ville gått tapt.
#### [Skagerak Energipartner AS](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/vare-selskap/skagerak-energipartner-as/)
> Skagerak Energipartner en katalysator for grønn vekst og næringsutvikling gjennom aktive eierskap og ny forretning.
#### [Skagerak Energitjenester AS](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/vare-selskap/skagerak-energitjenester-as/)
#### [Skagerak Utvikling](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/vare-selskap/skagerak-utvikling/)
> Skagerak Utvikling huser forretningsinitiativer som har utgangspunkt i konsernets virksomhet, men omfatter også samarbeid med eksterne samarbeidspartnere.
#### [Skagerak Mobil Energi](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/organisasjon/vare-selskap/skagerak-mobil-energi/)
> Skagerak Mobil Energi leverer skreddersydde totalløsninger for utslippsfrie prosjekter, og gir ren energi hvor som helst og når som helst med mobile batterier.
### [Åpenhet](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/apenhet/)
> Skagerakkonsernet respekterer internasjonale menneske- og arbeidstakerrettigheter, og jobber aktivt for å redusere risikoen for å medvirke til negativ påvirkning.
### [Varslingskanal](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/varslingskanal/)
> Via Skagerak-konsernets eksterne varslingskanal kan ansatte og samarbeidspartnere rapportere kritikkverdige forhold.
### [Ingen kraft ingen rock](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/ingen-kraft-ingen-rock/)
> Historien bak låta og videoen "Ingen kraft, ingen rock".
### [Superkraft](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/)
## [Nyttige sider](https://www.skagerakenergi.no/nyttige-sider/)
### [Nyhetsarkiv](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/)
- [Informasjon til våre leverandører om korona-situasjonen](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/informasjon-til-vare-leverandorer-om-korona-situasjonen): Skagerak Energi har innført en rekke tiltak basert på anbefalinger fra Folkehelseinstituttet for å redusere smitterisiko. Vi følger fortløpende de instrukser og råd som kommer fra myndighetene og forventer at våre leverandører gjør det samme.
> 
> Vi arbeider kontinuerlig med å avklare hvordan situasjonen påvirker pågående og planlagte prosjekter, i tillegg til leveranser knyttet til daglig drift. I den forbindelse er vi avhengige av tett dialog med våre leverandører.
> Skagerak Energi vil holde de berørte leverandørene orientert om eventuelle forsinkelser eller utsettelser av aktiviteter fra vår side som følge av den anstrengte situasjonen som vi alle befinner oss i.
> Dersom dere som leverandør har informasjon om hvordan korona-situasjonen vil påvirke leveranser til oss, ber vi dere ta kontakt med deres kontaktperson i Skagerak Energi.
> Henvendelser kan også rettes til kontaktpersoner i vår anskaffelsesseksjon, som er oppgitt på våre hjemmesider.
> Eventuelle konsekvenser av manglende leveranser vil bli vurdert fra sak til sak basert på bestemmelsene i de kontrakter som er inngått.
- [Gull til Skagerak Energis årsrapport](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/gull-til-skagerak-energis-arsrapport): Skagerak Energis årsrapport tok gull i Farmandsprisen, i klassen "Beste ide og design".
> 
> Skagerak Energis årsrapport for 2021 har fått navnet "Superkraft". Rapporten tok gull i klassen for "Beste ide og design" for første gang, under årets utdeling av Farmandprisen.
> Prisen er Norges mest prestisjetunge årsrapportpris, med røtter tilbake til 1955.
> – Dette er selsvsagt en stor anerkjennelse for oss, og vi er både glade og stolte over prisen for "Beste ide og design". Man skal ikke behøve å være kraftekspert eller økonom for å forstå vår årsrapport, og et godt design betyr mye for å gjøre innholdet tilgjengelig og forståelig, sier konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt Kristian Norheim i Skagerak Energi.
> Det blir normalt nominert fem deltakere i de ulike klassene hvorav de tre beste blir premiert. Skagerak Energi tok sølv i samme klasse i fjor, og stakk av med gullet i år. I år deler Skageark Energi pallen med Sporveien som tok sølv, mens DNV tok bronsjemedaljen. Skagerak Energi ble også nominert til Beste årsrapport i klassen "Ikke børs" for 2021-rapporten, men nådde ikke helt opp på pallen.
> Resultater Farmandprisen (beste årsrapport) 2022
> |**Plassering ** |**Børs ** |**Ikke-børs** |**Offentlig** |**Beste ide & design** |
> |Nr. 1 og gull |MOWI |Eiendomsspar |Sporveien |Skagerak Energi |
> |Nr. 2 og sølv |AF Gruppen |Kommunalbanken |NBIM (Oljefondet) |Sporveien |
> |Nr. 3 og bronse |Sparebank 1 Østlandet |DNV |Norges Bank |DNV |
> |Nominert |Odfjell |Skagerak Energi |Digdir |Eiendomsspar |
> |Nominert |Elkem |Jotun |FFI |Deep Ocean |
> – I Ide & design-konkurransen holder de fleste deltakere et meget godt nivå hva gjelder design-uttrykket og den håndverksmessige utførelsen. Som i tidligere år er det derimot mer krevende å komme opp med en god – og gjerne unik – ide som gjerne kan oppleves som en «rød tråd» gjennom hele rapporten, skriver juryen i Farmandprisen.
> – Summen av det våre medarbeidere leverer og den fornybare energien vi leverer er vår Superkraft. Det er ideen bak årsrapporten, og er et kraftfult budskap, sier Norheim.
> Skagerak Energi legger ned mye arbeid i årsrapporten, og anser den som et viktig verktøy for å gi eierne et bedre bilde av virksomheten. Energikonsernet er eid av Statkraft (67 prosent), samt kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble.
> – I samspill med våre gode samarbeidspartnere i Mission og Metro Branding har vi laget en årsrapport vi er veldig fornøyd med. Vi ønsker at rapporten skal bli lest og brukt, sier kommunikasjonsdirektøren.
> Prosjektleder for årsrapporten er kommunikasjonsrådgiver Kjell Løyland i Skagerak Energi. Arbeidet med årets rapport er godt i gang - men fram til den er klar - ta gjerne en titt på årsrapporten for 2021 https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1343269-1655975755/Konsern/Filer/%C3%85rsapporter/SkageraKEnergi_%C3%85rsrapport2021.pdf.
- [Vil du prøve livet i energibransjen?](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vil-du-prove-livet-i-energibransjen): Har du planer om eller er du i gang med en mastergrad, og ønsker deg en sommerjobb der du kan jobbe kreativt, finne løsninger for et bærekraftig samfunn og skape nye muligheter i en av landets mest omtalte bransjer? Søk plass på Skagerak Energis sommerprosjekt for 2023.
> 
> Skagerak Energi søker fire til seks studenter som får rollen som sommerstudent/summer intern. Denne sommeren samler energikonsernet en gruppe studenter med vidt forskjellige fagretninger, med mål om at de sammen drøfter og kommer med gode råd til arbeidsgiveren.
> I Sommerprosjektet 2023 blir studenter fra ulike fagretninger satt sammen for å løse en felles oppgave, med bakgrunn fra samfunnsfaglige, teknologiske, tekniske eller økonomiske fagretninger. Andre studieretninger vil også bli vurdert.
> LES MER OM STILLINGENE HER https://www.skagerakenergi.no/stillinger/summer-internship-pa-lag-med-en-gronn-framtid-sommerprosjektet-i-skagerak-energi-2023-article4200-1723.html
> – Vi oppfordrer studenter fra alle fagretninger til å søke. Har du erfaring fra innovasjon, bærekraft, etikk, biologi eller annen relevant erfaring gjennom studiene ønsker vi din søknad, sier prosjektleder Alaa Hamza i Skagerak Energi.
> Prosjektet har en varighet på sju uker, inkludert to ukers ferie i uke 28 og 29, med oppstart 12. juni og avslutning 11. august. Trippel bunnlinje
> Årets sommerprosjekt tar for seg fremtidens energisektor, og hva som må til for å lykkes.
> Skagerak Energi har rundt 700 ansatte og bred kompetanse innen mange forskningsfelt. Studentene møter eksperter i gangene, får veiledning og tilgang på mye kompetanse, men det er deres egne svar på oppgaven som skal legges fram for konsernledelsen og andre medarbeidere i energikonsernet.
> – I søknaden er det viktig å få frem hvorfor nettopp du er den kandidaten vi bør satse på. Skriv om dine faglige interesser og hva du kan bidra med i Sommerprosjektet. Hos oss vil du få en spennende hverdag med meningsfulle oppgaver, du får besøke kraftstasjoner, varmeanlegg og du får tilgang til et av Norges sterkeste kompetansemiljø i energibransjen, sier Alaa Hamza. Om sommerprosjektet
> Skagerak Energi har tro på at mangfold gir en større skaper- og innovasjonskraft i et team.
> – Ved å jobbe i tverrfaglige team får studentene en forsmak på arbeidslivet. Vi verdsetter samarbeid, kreativitet og innovasjonskraft høyt, og søker etter kloke hoder som får et mulighetsrom til å komme med nye ideer. For den rette studenten er Sommerprosjektet en vei inn i energibransjen, sier Alaa Hamza.
> Skagerak Energi har hatt sommerstudenter i flere runder siden sommeren 2019. Flere tidligere sommerprosjekt-deltagere har i dag fast stilling eller Trainee-plass i konsernet.
> KLIKK HER FOR Å SØKE https://www.skagerakenergi.no/stillinger/summer-internship-pa-lag-med-en-gronn-framtid-sommerprosjektet-i-skagerak-energi-2023-article4200-1723.html
- [Amanda (25) gikk fra sommerjobb til traineeplass](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/amanda-25-gikk-fra-sommerjobb-til-traineeplass): Amanda Woie har akkurat levert masteroppgave innen miljøfysikk og fornybarenergi ved NMBU. Hun rakk ikke å hvile lenge på laurbærene, for i januar bar det rett inn i ny traineeplass hos Skagerak Energi, og sceneopptreden på NHOs årskonferanse i Vestfold og Telemark.
> 
> Amanda Woie kommer opprinnelig fra Kløfta, men har bosatt seg med samboer – og traineeplass i Porsgrunn.
> – Jeg fikk prøve livet i Porsgrunn i sommer, da jeg deltok i Skagerak Energis Sommerprosjekt for 2022. Nå er jeg tilbake som trainee i avdeling for M&A under Konsernstrategi og prosjekter, og er veldig fornøyd med å få denne muligheten, sier hun.
> I forrige uke delte hun sceneplass med konsernsjef Jens Bjørn Staff, to andre sommerstudenter og HR-rådgiver og ansvarlig for sommerprosjektet Alaa Hamza i Skagerak Energi. Stedet var NHO Vestfold og Telemarks årskonferanse, og temaet var nettopp Sommerprosjektet, og hvordan selskapet jobber med studenter for å rigge seg for en bærekraftig framtid.
> – Vi ble svært godt mottatt, og flere andre deltakere kom bort for å hilse på etter innslaget. Det oppleves som meningsfullt å bruke muligheten til å påvirke næringslivet i Vestfold og Telemark til å ta inn flere studenter og nyutdannede for nye perspektiver og oppdatert akademisk kompetanse, sier Woie.
> Sommerprosjektet ruller videre i 2023, og Skagerak Energi søker nå etter flere studenter. Les mer om Sommerprosjektet her https://www.skagerakenergi.no/stillinger/summer-internship-pa-lag-med-en-gronn-framtid-sommerprosjektet-i-skagerak-energi-2023-article4200-1723.html. Jobbintervju på natta
> I fjor sommer kapret Amanda Woie én av seks plasser i Skagerak Energis sommerprosjekt i konkurranse med 140 søkere. Det første jobbintervjuet tok hun på videomøte i Teams – midt på natta.
> – Jeg var på utveksling på Hawaii, og på grunn av tidsforskjellen var klokka 04.00 der. Det var en spesiell opplevelse, men jeg gjennomførte og gikk videre, smiler hun.
> Selve sommerprosjektet beskriver hun som noe av det mest givende hun har gjort.
> – I gruppa hadde vi så mange ulike perspektiv og ulike bakgrunner, samtidig som vi var enige om noe grunnleggende: Bærekraft med trippel bunnlinje er viktig for forretningsutvikling og industri. Jeg har bred kompetanse innen realfag, miljø og bærekraft, og hos Skagerak Energi fikk jeg bruk for det. Samtidig kunne vi tenke kreativt og hadde mange samtaler i gruppa som ga nye perspektiv. Man kan for eksempel ikke kun basere det grønne skiftet på teknologi og digitalisering. Man kommer selvsagt langt med elektrifisering og grønnere energikilder, men de sosiale strukturene og økonomien må også legge til rette for at privatpersoner og næringsliv kan ta bærekraftige valg. Jeg anbefaler Sommerprosjektet i Skagerak Energi på det sterkeste, sier hun.
> Etter å ha løst oppgaver for energikonsernet i sommerferien, tok hun fatt på masteroppgaven høsten 2022. Temaet var agrivoltaics/AgriPV, som er solparker (PV) i kombinasjon med dyrket mark eller beite (agrikultur). Fokuset lå på hvordan slike kan utformes for å sikre gode vekstforhold for planter og optimal strømproduksjon, i et land som Norge med relativt lav solinnstråling og kaldt klima.
> – Jeg hadde mye mer innsikt om solkraft- og energibransjen etter sommerprosjektet, og fikk en helt annen bredde i oppgaven. Det ble faktisk enklere å finne ut hva jeg burde fokusere på i oppgaven, sier hun. God erfaring
> – Sommerprosjektet handler ikke om bare økonomi, etikk eller energi. Jeg fikk også et godt innblikk i arbeidskulturen i selskapet, og fikk inntrykk av at det er et miljø for åpenhet og profesjonalitet. Det er gode muligheter for å lære, og stor interesse for hva alle kan bidra med, sier hun om arbeidserfaringen fra Skagerak Energi.
> Nå er Amanda på plass i avdeling for M&A under Konsernstrategi og prosjekter, gjennom traineeordningen i Vestfold og Telemark. De nærmeste ukene venter velkomstmøter for trainee-er, og Skagerak-dagen, en oppstartsdag for alle nye ansatte i Skagerak-konsernet.
> – Jeg er utdannet miljøfysiker (sivilingeniør), og det gir mange muligheter. Med trainee-plass i energibransjen gleder jeg meg til å få et enda større innblikk i hvilke dører som åpner seg, sier hun.
- [Rekordstort utbytte fra Skagerak](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/rekordstort-utbytte-fra-skagerak): Skagerak Energi fikk i 2022 sitt høyeste årsresultat etter skatt noensinne med 2,2 milliarder kroner. Det gir eierne et utbytte på til sammen 1,1 milliarder kroner. Resultatveksten er drevet av de høye kraftprisene gjennom året. Kraftprisen er knyttet til den høye gassprisen som igjen hovedsakelig er forårsaket av situasjonen i Ukraina. Konsernet fortsatte sin strategiske satsing på grønn infrastruktur og utvikler ny virksomhet alene og i samarbeid med partnere på flere viktige områder.
> 
> I 2022 ble den gjennomsnittlige kraftprisen i prisområde NO2, hvor Skagerak har store deler av sin kraftproduksjon, 213 øre/kWh. Det er seks ganger så høyt som gjennomsnittet de siste 20 årene. Lav magasinfylling i Sør-Norge, kombinert med sterkt økende gasspriser etter krigsutbruddet i Ukraina, drev kraftprisen opp til historisk høye nivåer.
> – Selv om årsresultatet er bra for Skagerak isolert sett, og gir oss nødvendig investeringskraft, er prisbildet vi har sett gjennom 2022 ikke bærekraftig verken for folk eller næring. Samtidig er vi offentlig eid og betaler tilbake til det offentlige via utbyttet på 1,1 milliarder, i tillegg til om lag 4,1 milliarder kroner i skatt. Det nylig innførte høyprisbidraget kommer på toppen av dette med 400 millioner kroner, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff. Økt skatt reduserte resultatet
> De høye kraftprisene påvirker konsernets årsresultat i vesentlig grad. Netto driftsinntekter endte på 8712 millioner kroner, opp fra 6108 millioner kroner i 2021, som også var ekstraordinært høyt. Resultat før skattekostnad ble 6316 millioner kroner mot 4269 millioner kroner foregående år.
> – Uten skjerpingen av grunnrenteskatten, og innføringen av det midlertidige høyprisbidraget, hadde resultatet etter skatt vært nesten en milliard kroner høyere. Allikevel er det forståelig at også kraftnæringen må bidra ekstra i den spesielle situasjonen vi står i, men innføring av høyere skattetrykk vil på sikt redusere konsernets investeringsevne og mulighet til å være den katalysatoren for det grønne skiftet som vi forventes og ønsker å være, sier Staff. 200 millioner kroner mer i utbytte
> Resultatet for 2022 er fortsatt Skageraks høyeste noensinne, selv om årsresultatet ikke økte like mye som inntektsøkningen skulle tilsi. Resultat etter skatt ble 2195 millioner kroner, mot 1886 millioner kroner i 2021. Konsernstyret foreslår at 1139 millioner kroner utbetales i utbytte til eierne. Det er 200 millioner kroner mer enn i 2021. Produksjon
> Innenfor kraftvirksomheten ble det investert 182 millioner kroner i 2022. Skagerak Krafts to heleide kraftverk på Dalsfoss i Kragerø og Ala i Valdres ble ferdigstilt og offisielt åpnet. På forsommeren ble Skagerak Energitjenester etablert som et eget selskap under Skagerak Kraft. Selskapet optimaliserer og effektiviserer energibruk og -produksjon for næringskunder.
> Skagerak Kraft tok også første skritt i retning av det som kan bli en større solkraftsatsing. Sammen med Greenstat ble det sendt konsesjonssøknad for Engene Solpark ved Hvarnes i Larvik.
> – Vi ønsker å ta vår andel av den solkraftproduksjonen vi regner med vil komme de neste årene. Vi trenger mere kraftproduksjon i landet vårt og solkraft er en viktig bidragsyter, ikke minst i våre områder på Østlandet, sier Staff.
> Skagerak Varme opplever jevn kundevekst og god drift, men ble økonomisk hardt rammet av strømstøtteordningen i 2022, fordi fjernvarmeselskapene må kompensere kundene direkte. Dette er ulikt kraftsalg, der Staten dekker strømstøtten. Nettvirksomheten
> Lede har gjennom flere år hatt et høyt investeringsnivå, og 2022 var ikke noe unntak med 853 millioner kroner i en rekke nettutviklingsprosjekter i Vestfold og Telemark. Nettselskapet hadde ekstraordinært store kostnader knyttet til kraftkjøp for å dekke energitap i nettet. Fordi selskapet ble tildelt 621 millioner kroner av Statnetts flaskehalsinntekter, for å kompensere for disse ekstraordinære kostnadene, kunne tariffen holdes uendret i 2022. Med unntak av avgiftsendringer kan Ledes del av nettleien også holdes uendret i 2023. Investerer i nye vekstområder
> Eierandelene i deleide selskaper er samlet i Skagerak Energipartner. Selskapet investerte i 2022 94 millioner kroner i selskaper som Where2O, Isola Solar og Evyon i tillegg til eksisterende investeringer i Air Liquide Skagerak, Laugstol og Jedlix.
> I løpet av året har Skagerak Energi arbeidet med flere pilotprosjekter med sikte på å utvide forretningsvirksomheten. Skagerak vil i de kommende årene satse betydelig på biogass, sammen med vår franske partner Air Liquide. Batterier peker seg også ut som et område med stort potensial. I 2022 ble Skageraks første mobile batterier for bygg- og anleggssektoren tatt i bruk.
> Pressemelding
- [Årsrapport 2022: Godt resultat i urolige tider](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/arsrapport-2022-godt-resultat-i-urolige-tider): Konsernsjef Jens Bjørn Staff forteller om året 2022 sett fra et Skagerak-ståsted. Saken er hentet fra Skagerak Energis årsrapport for 2022.
> 
> Les hele årsrapporten her https://issuu.com/skagerakenergi/docs/skagerakenergi_rsrapport2022_h_yoppl_selig?fr=sMzRlNTM2ODE1Mjc
> **Skagerak Energi kom økonomisk svært godt ut av 2022, men resultatet kommer med en bismak. Utfordringene står i kø. Kraftunderskudd og for liten nettkapasitet kan bli en realitet om kun få år. Skagerak Energi er på lag med en grønn framtid, og vi skal gjøre det vi kan for å løse utfordringene, men rammebetingelsene er det særlig sentrale politikere i regjering og Storting som setter. De kan bli forelagt noen krevende valg skal vi få til elektrifisering, nye grønne arbeidsplasser og klimamål i årene som kommer.**
> 2022 fulgte trenden vi hadde sett høsten 2021, men det føltes som om alle brytere ble skrudd opp ett eller to hakk ekstra. Kull- og gassprisene økte kraftig etter Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar. Disse forplantet seg videre til kraftprisene som i SørNorge også ble drevet opp av lav magasinfylling etter langvarig tørt vær. Ekstreme priser og lav produksjon
> Resultatet var at vi i løpet av året så kraftpriser som få eksperter, om noen i det hele tatt, klarte å forutsi. Kort oppsummert ble 2022 preget av ekstreme priser og lav produksjon. Skagerak Kraft produserte bare to tredjedeler av produksjonen i et normalår, men de høye prisene gjorde likevel at inntektene ble ekstraordinært høye.
> Når kraftsituasjonen er så anstrengt som den var i 2022, blir prisene ekstra utsatt for store svingninger. Det så vi tydelig i august da prisene ble rekordhøye i en måned hvor de vanligvis er lave siden forbruket er lavt.
> De spesielle omstendighetene har skapt en uholdbar situasjon som ikke er bærekraftig. Mange har tatt til orde for at markedet ikke fungerer, men grunnleggende sett er det nettopp det det gjør. Når det er knapphet på energi, stiger prisen. Løsningen er enkel å beskrive, men en kjempeutfordring å løse, i det minste på kort sikt: Vi må raskt bygge ut mer fornybar energiproduksjon, og vi må bygge et sterkere nett. Kraftig skattepakke
> Årsresultatet til Skagerak-konsernet er sterkt preget av et marked i ubalanse. Et resultat etter skatt på cirka 2 milliarder kroner er historisk høyt, men resultatgrunnlaget ble halvert da regjeringen sammen med støttepartiet SV økte grunnrenteskatten permanent med tilbakevirkende kraft og samtidig innførte et midlertidig høyprisbidrag for kraftselskapene.
> Med tanke på kraftselskapenes ekstraordinære inntekter, og innføringen av strømkompensasjonsordningene, kan det argumenteres for at skattene midlertidig bør økes. Til syvende og sist er også de fleste kraftselskaper, som Skagerak Energi, offentlig eid. Utfordringen er at en permanent økning av skattene går ut over investeringsevnen, samtidig som selskapene forventes å være med og løse energiomstillingen og våre nasjonale klimamål. Styrer mot kraftunderskudd i 2027
> Ifølge Statnetts siste beregninger styrer vi i dag mot et kraftunderskudd allerede om fire år. Når vi vet at bare konsesjonsprosessene i mange tilfeller tar dobbelt så lang tid er vi i ferd med å få et alvorlig problem.
> Så er det et visst håp i NVEsjef Kjetil Lunds fyndige ord om at «…konsesjonsprosesser også er menneskeskapte». Her er det politikerne som sitter med nøkkelen. De kan initiere forenklinger av regelverket samt bevilge midler for å øke saks behandlingskapasiteten. Må se energisystemet i sammenheng
> Men kraftunderskudd er bare én side av problemet. I Ledes område er det et innmeldt behov tilsvarende en dobling av dagens kapasitet, og alle aktører vil ha tilgang før 2030. Statnett har på sin side varslet at det, slik det ser ut nå, ikke er mer kapasitet i sentralnettet før 2032-2034 etter at Lede har tildelt cirka 350 MW nå i 2023.
> Det nytter ikke å bygge ut mer kraft hvis vi ikke samtidig bygger ut nettet som skal distribuere kraften. Skal vi nå de klimamålene som er satt for 2030 og 2050 må vi se hele energisystemet i sammenheng. Vi må bygge mer nett og øke kraft produksjonen, men fjernvarme og biogass må også i større grad tas i bruk. I tillegg trenger vi å utvikle gode lagringsløsninger enten det er batterier, varmelagring eller flytende energibærere som for eksempel hydrogen.
> Skal tilrettelegge og bidra med ny fornybar energi. Her er vi i kjernen av Skageraks virksomhet. Vår rolle er å legge til rette for grønn omstilling, men vi skal også bidra med ny fornybar kraft og energi produksjon. Bygging av Sauland kraftverk er det som raskest vil gi et betydelig bidrag med over 200 GWh. Skagerak Kraft er i gang med arbeidet for å finne en avtalepartner som kan gi best mulig utbyggingsløsning.
> Konsernet har også ambisjoner innenfor solenergi. Det skjer både gjennom vår eierandel i Isola Solar som tilbyr bygningsintegrerte solcellepaneler og sol på flate tak, og Skagerak Energitjenester som optimaliserer og effektiviserer energibruk og produksjon for næringskunder. I tillegg har Skagerak Kraft en ambisjon om å utvikle solparker og ta en betydelig andel av et marked som Norges vassdrags og energi direktorat (NVE) har anslått å være på 7 TWh i 2040.
> Innenfor biogass har konsernet også vekst ambisjoner. Gjennom selskapet Air Liquide Skag erak ble virksomheten i 2022 utvidet til å omfatte Sverige. Selskapet ønsker å starte med produksjon av biogass i tillegg til foredling og salg. Det lang siktige målet er en nordisk satsing med en årlig produksjon totalt på omlag 1 TWh biogass.
> Kraftproduksjon og nettvirksomhet vil i overskuelig framtid fortsatt være de viktigste områdene for Skagerak-konsernets økonomiske bæreevne. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen trenger vi å erstatte de fossile energibærerne og bruke energien mer effektivt. Dette er fellesnevneren for de mange initiativene som er tatt innenfor ny forret ning. Batterier peker seg ut som et område med stort potensial, ikke minst fordi de største byene i landet har skrevet under på en felles erklæring om at kommunenes bygge- og anleggsvirksomhet skal være utslippsfri innen 2025. I 2022 ble Skageraks første mobile batterier for bygg- og anleggssektoren tatt i bruk, og resultatene er lovende. Medarbeiderne er vår viktigste ressurs
> I det daglige fortsetter våre medarbeidere å levere gode resultater. Arbeidet innenfor helse, miljø og sikkerhet holder høy kvalitet, selv om det alltid vil være rom for å gjøre ting enda bedre. I 2022 kunne vi ønske mange nye medarbeidere velkommen som følge av en kombinasjon av høyt aktivitetsnivå og naturlig avgang. Konsernet jobber planmessig med rekruttering for å sikre oss de beste kandidatene når nye stillinger skal besettes. Våre medarbeidere er den viktigste ressursen for å løse de krevende oppgavene som ligger foran oss. Krigen har vist hvor viktig energi er
> Krigen i Ukraina har vist oss hvor sårbare vi er og hvor viktig energien er for oss. Den har vært en vekker som viser at vi ikke kan ta for lett på forsyningssikkerheten. I ytterste konsekvens kan det true samfunnsmodellen vår. Strøm er kritisk infrastruktur, og det er av avgjørende betydning at vi klarer å opprettholde stabil forsyning. Samtidig må det gjøres til priser som er levelige for næringsliv og den jevne forbruker. Oppi alt dette må vi ikke miste klimamålene av syne.
> Energiforsyning er et komplekst område med mange dilemmaer, og det vil kreve mye av oss alle for å løse de utfordringene vi står overfor. Det gjelder både energibransjen, næringslivet, vanlige forbrukere og kanskje særlig politikerne. Økende skattetrykk kan bli en utfordring for grønn omstilling
> Til tross for en skattebelastning på bortimot 80 prosent i 2022 må fortsatt Skagerak-konsernets finansielle posisjon betegnes som god. Det er likevel ikke til å komme vekk ifra at skattenivået gjør noe med investeringsevnen. Høyprisbidraget, som ble innført i høsten 2022, er imidlertid varslet å vare ut 2024.
> En spesiell utfordring med høyprisbidraget er at den gjør investeringer i effekt mindre lønnsomme. Effekt er viktig for å balansere kraftsystemet når vi får et stadig mer værbasert kraftsystem med mer sol og vindkraft. Ved enkelte vannkraftverk kan Skagerak investere i effekt ved å installere en ekstra maskin som gjør at produksjonskapasiteten øker i de timene etterspørselen og prisene er høye. Hvis beskatningen blir for høy i disse timene vil det ikke være lønnsomt å investere i den ekstra maskinen.
> I 2022 økte også grunnrenteskatten for vann kraftverk permanent fra 37 til 45 prosent. Denne endringen er ikke midlertidig og vil på sikt gå ut over konsernets investeringsevne. Skagerak har planer for betydelige investeringer innenfor blant annet sol, biogass og batterier, områder som har en viktig plass i den grønne omstillingen. En økning i totale skattetrykket på bransjen reduserer lønnsomheten, investeringsevnen og utbytteevnen. Skattetrykket for fornybar vannkraft, inkludert høyprisbidraget, er nå allerede høyere enn for ikke-fornybar olje og gass. Det siste er faktisk verdt å tenke litt på.
> Les hele Skagerak Energis årsrapport her https://issuu.com/skagerakenergi/docs/skagerakenergi_rsrapport2022_h_yoppl_selig?fr=sMzRlNTM2ODE1Mjc
- [Skagerak og Hark gjør elbilladingen enda smartere](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/skagerak-og-hark-gjor-elbilladingen-enda-smartere): Hark Technologies AS leverer digitale tjenester til strømbransjen og er tilført 32 millioner kroner gjennom en emisjon med Skagerak Energipartner og NTE. Som en del av emisjonen overfører Skagerak sin smarte billadingstjeneste til Hark.
> 
> Hark Technologies leverer i hovedsak strømstyringstjenester til strømselskap. De største kundene i dag er Helgeland Kraft, NTE og Wattn. Selskapets kunder selger strøm til nærmere 600.000 husstander i Norge.
> – Vi har utviklet løsninger for smart styring, varsling og overvåking av husstandenes strømforbruk. Våre løsninger vil sikre husstandene lavere strømkostnader. Foreløpig har vi solgt om lag 20 000 eksemplarer av løsningene, sier daglig leder i Hark Technologies Joar G. Harkestad.
> I tillegg til kapital blir også selskapet tilført de skandinaviske rettighetene til smart elbillading levert av det nederlandske selskapet Jedlix. Med denne løsningen på plass i kombinasjon med Harks øvrige teknologi, vil det bli mulig å styre elbilladingen enda smartere.
> – Frem til nå har man kunnet lade elbilen basert på spotprisen på strøm. Nå blir det også mulig å styre ladingen automatisk basert på både spotpris og nettleiepris. Det vil gi forbrukeren lavere kostnader, sier Harkestad.
> – Kapitalinnhentingen gir oss finansielle muskler til videre vekst og ekspansjon. Vi skal øke vår markedsandel i Norge, samtidig som kapitalen skal være med på å bringe oss inn i nye markeder, sier Harkestad videre.
> Selskapet vil øke staben, spesielt innenfor salg og kundeoppfølging, men også på utviklingssiden.
> – Vi har stor pågang av nye selskaper som vil bli kunde av oss, sier Harkestad. – Flere fordeler
> – I Skagerak er vi til enhver tid alltid på jakt etter teknologiske løsninger som kan bidra til det grønne skiftet. Skagerak har i flere år samarbeidet med Jedlix om smart elbillading, og da vi ble presentert for Hark sine løsninger så vi at selskapets teknologi i kombinasjon med Jedlix ville gi kundene flere fordeler. Vi har tidligere investert i Jedlix og sikret oss de skandinaviske rettighetene til selskapets løsninger. Alt dette, i tillegg til kapital, blir nå tilført Hark, sier Svein Erik Olesen, Director M&A i Skagerak Energi.
> – Vi ble imponert over teamet i Hark Technologies og momentet de har i markedet, og gjennom aktivt eierskap og samlet god kompetanse ser vi frem til å bli med på reisen videre, sier han til slutt.
> – Vi er veldig fornøyde med å få Skagerak Energipartner med som ny eier i Hark Technologies, og at vi i forbindelse med transaksjonen også sikrer oss distribusjonsrettighetene til en av de ledende løsningene for smart elbillading i Europa. Jedlix ligger også langt fremme på salg av forbrukerfleksibilitet, en tjeneste som vi vil ta ut i markedet. Samtidig er det svært hyggelig at NTE også ønsker å være med oss videre, sier Joar G. Harkestad.
> – Vi har vært investor og kunde i selskapet i et par år nå, og er svært fornøyde med selskapets løsninger. Flere tusen av våre kunder bruker disse hver dag i kombinasjon med Mitt NTE appen. Vi ser for oss at løsningene skal tas i bruk av enda flere av våre kunder i tiden som kommer, sier Svein Olav Munkeby, Konserndirektør i NTE.
> Skagerak Energipartner, som er et heleid datterselskap av Skagerak Energi, kommer inn som ny eier i selskapet, mens NTE følger opp sin tidligere investering i selskapet. Etter transaksjonen vil Skagerak Energipartner eie 34 % og NTE 10 % av aksjene i selskapet. Resterende eies av gründerne, ansatte, og styreleder i selskapet. Pareto Securities har bistått Hark Technologies som rådgiver i forbindelse med kapitalinnhentingen.
> Pressemelding
- [Vant fram blant 109 søkere](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vant-fram-blant-109-sokere): Kampen om sommerjobbene er hard. Disse fem vant fram blant 109 søkere til Skagerak Energis Sommerprosjekt 2023, og står klare til å løse utfordringer for fornybarbransjen.
> 
> Denne sommeren samles studenter med ulik bakgrunn for å jobbe sammen om en felles problemstilling i Sommerprosjektet 2023. Skagerak Energi har satt sammen en tverrfaglig gruppe med studenter – med bakgrunn fra politikk og økonomi til datasikkerhet, fornybar energi og maskinfag for å få nytt blikk på fornybarbransjen.
> Martin, Maella, Martha, Ida og Øyvind er allerede på plass, og de første dagene i det fem uker lange sommerprosjektet går med på å bli bedre kjent med Skagerak Energi og datterselskapene Skagerak Kraft, Skagerak Varme og Lede. I løpet av sommeren skal disse fem studentene bli kjent med fornybarbransjen fra innsiden, og bryne seg på en spesiell problemstilling:
> «I fremtidens energisektor, med høyere kompleksitet og økte krav til digitalisering, bærekraft og kompetanse - hva blir viktig for Skagerak Energi AS å lykkes med for å levere på vår triple bunnlinje?»
> Skagerak Energi har over 700 ansatte og høy kompetanse i mange ulike felt. Studentene møter mye kompetanse i gangene – men skal presentere noe som kan utfordre fornybarbransjen. Resultatet legges fram for konsernledelsen og alle de ansatte i energikonsernet i august.
> – I sommerprosjektet får studentene jobbe tverrfaglig, og får dermed en smak på arbeidslivet. Vi setter samarbeid, kreativ tenkning og innovasjon høyt i Skagerak og datterselskapene, og har samlet fem studenter i et team som skal jobbe sammen denne sommeren. For de rette studentene er Sommerprosjektet 2023 en vei inn i energibransjen, sier HR-rådgiver Lisa Caley i Skagerak Energi.
> Tidligere sommerprosjekt har resultert i trainee-jobb og faste stillinger for flere av studentene, i både Skagerak Energi og datterselskapene.
> Student eller nyutdannet? Les mer om mulighetene i Skagerak Energi på våre nettsider. https://www.skagerakenergi.no/karriere/student-eller-nyutdannet/student-eller-nyutdannet Årets studenter
> Sommerprosjektet 2023 fikk 109 søknader. De fem som fikk tilbudet og takket ja er så smått i gang med å bli kjent med hverandre.
> Martin Håpnes (22) fra Mosjøen er i gang med en mastergrad som maskiningeniør. Han tror sommerprosjektet kan gi et unikt innblikk i bransjen.
> – Skagerak Energis sommerprosjekt er relevant for yrket mitt, og jeg håper å jobbe i energibransjen når jeg er ferdig utdannet. Det er en spennende bransje, som innebærer mye mer enn bare produksjon og salg av strøm, sier Martin.
> Også Martha Utengen (22) fra Porsgrunn gleder seg til å ta fatt på sommerprosjektet. Hun er nettopp ferdig med fjerde året på siviløkonom-studiet.
> – Bacheloroppgaven min handlet om kraftmarkedet, og energibransjen er et felt jeg er interessert i. I prosjektet vårt håper jeg vi kan bevise at økonomi og bærekraft ikke er motpoler, men at det er områder som går hand i hand.
> Ida Riis Johansen (26) fra Skien er spesielt interessert i klima- og energipolitikk. Hun studerer fornybar energi i Ås, og har fulgt med på Sommerprosjektet tidligere år.
> – Denne gangen passet det godt og jeg er glad for å kunne delta. Sommerprosjektet passer bra inn i både studieretning og interessefelt for meg, og jeg synes det er gøy å kunne bruke det jeg har lært. Jeg håper også at det øker sjansene for å få jobb i energibransjen når jeg er ferdig utdannet, sier hun.
> Maella Muganga har studert datasikkerhet, og 22-åringen fra Porsgrunn ser på Sommerprosjektet som en ny måte å få brukt utdanningen fra Universitetet i Bergen på.
> – Jeg gleder meg og er nysgjerrig på energibransjen, og gleder meg til å jobbe tverrfaglig i dette prosjektet.
> Øyvind Flock (26) har en bachelorgrad i Statsvitenskap og er nå i gang med en mastergrad i Energy policy studies i Tsjekkia. Der ser han blant annet på politiske rammeverk i EU.
> – Jeg søkte sommerprosjektet i Skagerak Energi først og fremst for å få ekte innsikt i bransjen mens jeg studerer, sier han.
> I løpet av sommeren kan du bli bedre kjent med studentene og sommerprosjektet på Skagerak Energis instagram https://www.instagram.com/skagerak_energi/.Sommerprosjektet 2023:
- [Storsatsing på utslippsfrie byggeplasser](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/storsatsing-pa-utslippsfrie-byggeplasser): De to energigigantene Skagerak Energi og Circle K Norge går sammen om å levere flyttbare batterikontainere til anleggsplasser over hele Norge.
> 
> – Vi skal bli en brobygger for elektrifiseringen av norsk bygg- og anleggsbransje, fastslår Kenneth Andersen, forretningsutvikler i Skagerak Energi.
> Hittil har satsingen på utslippsfrie anleggsplasser blant annet blitt hindret av manglende kapasitet på strømnettet rundt omkring i landet. Løsningen til Skagerak Energi og Circle K Norge er å transportere energi til der den trengs i store batterikontainere.
> På den måten kan elektriske gravemaskiner og andre anleggsmaskiner lade uten tilgang til strømnettet.
> – Så lenge det går en vei dit, kan vi levere energi nesten hvor som helst i Norge. Og når batterikontainerne går tomme, henter, lader og leverer vi dem tilbake. Slik blir målet om utslippsfrie byggeplasser endelig oppnåelig, sier Anders Kleve Svela, som leder E-Mobility-enheten i Circle K Norge. Spår disruptiv effekt
> En rekke pilotprosjekter er gjennomført med støtte fra Enova. Nå skal Skagerak Energi og Circle K videreutvikle og skalere opp satsingen sammen. Kenneth Andersen tror det nye tilbudet vil ha en disruptiv effekt i bransjen.
> Om batterikontainerne
> Utviklet av Skagerak Energi.
> Ladekontainere med batterier på 576 kWh kapasitet, med mulighet til å lade opp en elektrisk maskin med hele 360 kW per uttak. Dette er mer enn en dobling av effekten i dagens løsninger.
> To batterier kan kobles sammen slik at kapasiteten økes opp til 1152 kWh. Til sammenligning tilsvarer dette forbruket til en leilighet på 120 m2 i én måned.
> Skagerak Energi leverer en komplett løsning for hele prosessen, fra lading til batteribytte. Dette er verdens første helhetlige offgrid-løsning for bygg- og anleggsbransjen.
> – Hittil har ikke staten og kommunene klart å stille klare krav til dekarbonisering av anleggsplassen. Ambisjonene har vært der, men tilgangen på fornybar energi har vært en bremsekloss. Nå forandrer alt dette seg, og det er opp til byggherrene, særlig de offentlige, å gripe sjansen som ligger der, sier Andersen. Flere stiller utslippskrav
> Hvert år står bygg- og anleggsbransjen ansvarlig for om lag to millioner tonn CO2-utslipp i Norge. Globalt kommer nesten 40 prosent av verdens totale utslipp fra bygg og anlegg, ifølge FN. Kjetil Rasmus Bang, som har storkundeansvar i Circle K Norge, merker at markedet nå er i ferd med å endre seg.
> – I stadig flere anbud, særlig fra aktører som Statens vegvesen, stilles det nå krav om å redusere utslipp på byggeplassen. Hjulene er i bevegelse, og nå gir vi gass, sier han.
> Bang forteller at samarbeidet styrker både Skagerak Energi og Circle K Norge.
> – De stiller med banebrytende teknologi, vi stiller med et av de råeste salgs- og distribusjonsapparatene i Norge. Sammen har vi kompetanse og muskler til å skalere opp og rulle ut den nye ladeløsningen dit hvor behovet er. Samtidig får kundene nå tilbud om alle typer energi på ett og samme sted, noe som gjør hverdagen enklest mulig for dem, sier han.
> Pressenytt for Circle K
- [Her bygges det på batterier](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/her-bygges-det-pa-batterier): Ved Gulliksrud i Drammen bygger NCC et teknisk anlegg og trykkøkningsstasjon for Bane NORs nye jernbanetunnel. Med mobile batterier fra Skagerak Energi driftes anleggsplassen helt fossilfritt.
> 
> Framtidens anleggsplass blir elektrisk, og de store, mobile batteriene fra Skagerak Energi gjør det mulig å elektrifisere anleggsplasser utenfor strømnettet. I milliardprosjektet Drammen stasjon – Sundhaugen, har NCC tatt i bruk batteriene til sine anleggsmaskiner i et testprosjekt i samarbeid med Bane NOR og Skagerak Energi.
> – Jernbanen er en viktig del av det grønne skiftet, og Bane NOR har et mål om å være en drivkraft for en bærekraftig bygg- og anleggsbransje. Vi er veldig glade for at Skagerak Energi og NCC ville være med på dette pilotprosjektet. NCC er veldig gode på planlegging, og det fører for eksempel til at vi unngår unødvendig stans i arbeidet når maskinene skal lades, sier Ann-Kristin Hilsen, ass. byggeleder Bane NOR. – Dette er den nye standarden
> Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser har et stort energibehov, men ved å benytte seg av mobile batterier, som rullerer mellom anleggsplass og ladeplass, slipper utbygger å bygge elektriske anlegg med en høyere kapasitet enn det man har bruk for senere. Konseptet med mobile batterier til utslippsfrie anleggsplasser løser en stor utfordring for bygg- og anleggsbransjen.
> – Dette er den nye standarden for elektrifisering av anleggsplassene. Vi synes det er kjempebra at NCC og Bane NOR vil benytte vår «offgrid»-løsning som gjør det mulig å bytte fossilt med fornybart, selv utenfor strømnettet, sier teknisk ansvarlig Håvard Hadland i Skagerak Energi.
> Siden begynnelsen av mai har energiselskapets batterier gått på rundgang mellom lading og bruk ved anleggsplassen i Drammen.
> – Det er svært gledelig at vi igjennom Regjeringens tilskuddsordning for fossilfrie pilotprosjekter, har fått til dette samarbeidet med Bane NOR og Skagerak Energi. Insentivet bidrar til viktig forsknings- og utviklingsarbeid for å på sikt kunne drifte våre anleggsplasser utslippsfritt på en lønnsom måte. Vi i NCC synes det er svært spennende å kunne ta del i dette som en pilot på deler av jernbaneprosjektet for Bane NOR her i Drammen, sier prosjektleder i NCC, Dan Roger Pedersen-Hemma.
> Her skal det blant annet bygges en trykkøkningsstasjon for brannvann og et teknisk bygg, ved den nye Drammenstunnelen som går fra Drammen sentrum til Kobbervikdalen. Arbeidet er en del av utbyggingsprosjektet Nytt dobbeltspor Drammen-Kobbervikdalen. Når det nye dobbeltsporet står klart høsten 2025, vil det være dobbeltspor hele veien mellom Oslo og Tønsberg.
> Både gravemaskin, heisekran og en del småelektrisk utstyr får sin kraft fra batteriene. Batteriene sørger også for lys og varme i brakkeriggen på anleggsplassen. 2 x 576 kWh
> De mobile batteriene fra Skagerak Energi er foreløpig et pilotprosjekt, men energikonsernet står klar til å skalere opp. Fra tidligere av har batteriene vært i drift ved ulike VA-anlegg i Skien, samt ved byggingen av E18 i Porsgrunn. Batteriene har også hatt helgejobb på festival.
> Ved Gulliksrud i Drammen står to 576 kWh store batterier klare til å pøse ut ren, fornybar kraft til anleggsplassen.
> – Dette utgjør jo en stor gevinst for miljøet, og vi i Skagerak Energi er glade for å se nytten av løsningen vår, sier Hadland.
- [Møt oss på Arendalsuka](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/mot-oss-pa-arendalsuka): Skagerak Energi deltar på Arendalsuka med to arrangementer som begge finner sted på øvre dekk på Fornybarbåten – Legacy of the Fjords som ligger i Pollen.
> 
> Rockestjerners underkommuniserte innovasjonshistorie
> Mandag braker det løs med «Rockestjerners underkommuniserte innovasjonshistorie», et foredrag av Dag Inge Fjeld. For hvordan henger rock, innovasjon, markedsføring og kommunikasjon sammen - og har det relevans for energifeltet?
> Dag Inge Fjeld er høyskolelektor ved Kristiania Høyskole, styreleder i Den norske Beatlesfestivalen og BFT Innsikt. Han stiller med support fra Konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi, Kristian Norheim.
> Arrangementet finner sted 14. august kl 15.30-16.30 på øvre dekk på Legacy of the Fjords (Fornybarbåten) i Pollen. Hundre meter på et bananskall
> Tirsdag blir det et dypdykk med en samtale om hvordan biogass, klimamål, energimiks og bananskall hører sammen.
> Her møtes:
> Daglig leder i Biogass Norge, Pia Farstad von Hall
> Fagansvarlig i Zero, Anne Marit Post-Melbye
> Styreleder i Biogass Oslofjord, Ådne Naper
> Konsernsjef i Skagerak Energi Jens Bjørn Staff
> Kommersiell leder i Europower Chul Christian Aamodt
> Arrangementet er et samarbeid mellom Biogass Norge, Biogass Oslofjord og Skagerak Energi.
> Du kan lese mer om arrangementene her:
> Rockestjerners underkommuniserte innovasjonshistorie https://program.arendalsuka.no/event/user-view/22596
> Hundre meter på et bananskall https://program.arendalsuka.no/event/user-view/22526
- [– Må tørre å ta litt plass ](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/ma-torre-a-ta-litt-plass): – Vi kan helt klart tenke oss en jobb i energibransjen. Tenk å kunne bidra med løsninger i en bransje som forandrer seg så raskt som denne, sier Martin Håpnes (22) og Maella Muganga (22).
> 
> I juni møtte en tverrfaglig gruppe på fem masterstudenter opp ved hovedkontoret til Skagerak Energi i Porsgrunn. En sju uker lang sommerjobb senere, og mange erfaringer rikere pakker de ryggsekken og setter kurs mot sine respektive studiesteder. Martin Håpnes (22) reiser til Portugal, på utveksling som et ledd i utdannelsen til en integrert mastergrad som maskiningeniør ved NTNU. Maella Muganga (22) tar turen til over fjellet, der hun starter på en mastergrad innen datasikkerhet ved Universitetet i Bergen.
> Av 109 søkere endte fem av dem opp i Sommerprosjektet 2023 https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vant-fram-blant-109-sokere.
> – Vi klikket ganske bra, og fikk raskt en god stemning i gruppa. Jeg er glad for at det var akkurat oss som ble valgt, sier Maella.
> Sammen med Ida Riis-Johansen, Martha Utengen og Øyvind Flock har de presentert funnene sine i en fersk rapport og i presentasjoner, først for konsernledelsen, og deretter for et hundretalls kollegaer til stede i sal og på stream.
> – Skummelt, men vi klarte det. Nå kan jeg si at det var artig, og puste ut, sier Maella, etter gjennomført presentasjon. – Tør å spørre
> Sommeren 2023 ble de bedre kjent med Skagerak Energi og datterselskapene Skagerak Kraft, Skagerak Varme og Lede, og fikk en krevende oppgave i fanget.
> Oppgaveteksten lød: *«I fremtidens energisektor, med høyere kompleksitet og økte krav til digitalisering, bærekraft og kompetanse - hva blir viktig for Skagerak Energi AS å lykkes med for å levere på vår triple bunnlinje?»*. Den krevde avgrensning, forteller studentene.
> – Med en så bred problemstilling er det ikke noe feil svar, men muligheter til å tenke nytt og så tanker og ideer til ledelsen og ansatte. For vår del var det vanskeligste å avgrense oppgaven, og å knytte den til våre fagområder, sier Martin.
> Maella oppfordrer andre studenter til å tørre å ta kontakt og snakke med andre når man er ny på arbeidsstedet.
> – Alle vi har kontaktet har vært villige og engasjerte. Det har vært veldig gøy! Jeg har lært mye om fornybarbransjen, og mye om Skagerak Energi. Jeg har ikke vært klar over hvor mye Skagerak Energi gjør, og hvilke felt selskapene er involvert i. Dette har vært min første «ordentlige» sommerjobb på kontor, og nå har jeg fått et innblikk i hvordan arbeidslivet kan være, som gjør at jeg gleder jeg meg til å fullføre masteren og begynne å jobbe, sier Maella. Tverrfaglig trening
> Noe av det viktigste de har lært å arbeide effektivt i en tverrfaglig gruppe.
> – Det er viktig å kunne jobbe i tverrfaglige team, og man må trene på det. Det er en veldig god erfaring å ha med seg. Jeg har storkost meg i sommer, sier Martin.
> **Har dere noen råd til neste års sommerprosjekt? **
> – Kom inn med et åpent sinn, men forsøk å begrense oppgaven tidlig, sier Martin.
> – Vær utforskende og tør å gå nye veier, sier Maella.
> – Tør å ta litt plass, og si dine meninger. Det er jo faktisk en del av oppgaven, sier Martin.
> Begge skal i gang med fjerde året i studiene, på vei til en mastergrad.
> – Erfaring fra energibransjen er veldig relevant for mange studieretninger. Vi kan helt klart tenke oss å jobbe i energibransjen. Tenk å kunne bidra med løsninger i en bransje som forandrer seg så raskt som denne, sier de to.
> – Det at energibransjen endrer seg kontinuerlig er veldig attraktivt – det betyr at man hele tiden må utvikle sin egen kompetanse, avslutter Martin.
> Les også: Taktskifte mot en grønn framtid – Sommerprosjektet i Skagerak Energi 2024 https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/en-jobb-som-kan-passe-alle-studenter
- [Vi sees på Zerokonferansen](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vi-sees-pa-zerokonferansen): Det haster, men det er også mye vi kan gjøre. Det sier ZERO, det sier FNs klimapanel – og det sier også vi i Skagerak Energi. Derfor får du høre mer om våre mobile batterier på årets Zerokonferanse.
> , Oddvar Arnø og Håvard Hadland jobber med Mobil energi i Skagerak Energi. Foto: Kjell Løyland)
> Skagerak Energi deltar på Zerokonferansen 2. november https://zerokonferansen.no/ i Oslo.
> Zerokonferansen er en årlig klimakonferanse arrangert av Zero. I år samles inntil 900 mennesker for å diskutere hvordan Norge kan nå klimamålene. Fornybar energi er en nøkkel enten det handler om industri, transport eller sjøfart. Skagerak Energi ønsker å være en katalysator i det grønne skiftet gjennom å tilby grønn kraft, nett og utslippsfrie løsninger som mobil energi.
> På mindre enn sju år skal norske utslipp mer enn halveres. Vi må bruke teknologi til å kutte utslipp raskt, og vi må bidra med nye løsninger og samarbeide for å gjøre det mulig. Mobil energi
> Fremtidens fossilfrie byggeplass besøker Zerokonferansen! Skagerak Energi deltar på utstillingsområdet for grønne løsninger inne med en stand som demonstrerer vårt konsept mobil energi https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/ren-energi-til-byggeplasser/ i minatyr. Ute stiller vi samtidig ut løsningen i fullskala med et batteri koblet til en 10 tonns gravemaskin fra Nasta. Energisamarbeid
> De to energigigantene Skagerak Energi og Circle K Norge går sammen https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/storsatsing-pa-utslippsfrie-byggeplasser om å levere flyttbare batterikontainere til anleggsplasser over hele Norge. Under Zerokonferansen sparkes samarbeidet i gang. Ingen kraft, ingen rock!
> I lunsjen drar gitarheltinne Tora Dahle Aagård noen av sine gitarriff ved hjelp av en mindre skala av konseptet mobil energi. Kanskje er fremtidens rockefestivaler også utslippsfrie, drevet av batterier i stedet for dieselaggregater?
> Tora Dahle Aagård er låtskriver, vokalist og gitarist i det Spellemannominerte poprockbandet TORA https://backstage.no/artister/tora/, som høster gode anmeldelser for sine liveshow. Tora følges av fans fra hele verden på Instagram og har opptrådt i Royal Albert Hall i London og delt hovedscene under verdens største digitale gitarfestival med blant andre Joe Bonamassa, Carlos Santana og John McLaughlin. Idretten som klimamotor
> Samme dag deltar konsernsjef Jens Bjørn Staff i sofasamtale med Odds ballklubbs Einar Håndlykken på Zerokonferansens hovedscene. Sammen skal de reflektere rundt hvordan idretten kan være en klimamotor og historien om Skagerak Energilab, et substansielt samarbeid mellom en fotballklubb og et energiselskap. Skagerak arena ble i 2018 utstyrt med landets mest avanserte testanlegg for utforsking av fleksibilitetsløsninger for fremtidens kraftproduksjon, energilager, distribusjon og forbruk. Anlegget har bidratt til flere norske og internasjonale innovasjonsprosjekter og bidratt til kompetanseheving for norske bedrifter og teknologimiljøer.
- [Disse fikk sponsorstøtte ](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/disse-fikk-sponsorstotte): Mange har søkt – og mange har fått. Denne høsten har Skagerak Energi delt ut 5000 kroner hver til 47 ulike lag og organisasjoner. Se hvordan du kan søke støtte til din organisasjon.
> 
> – Mange lag og foreninger trenger penger til utstyr eller arrangementer. Det er fint å kunne bidra med sponsorstøtte til dette, sier kommunikasjonsrådgiver Kjersti Haugen i Skagerak Energi.
> Bredden blant dem som har fått støtte er stor. På lista finner vi alt fra musikkorps til håndballklubber, sjakksenter og kor. Støtter barn og unge
> Hvert år deler Skagerak Energi ut sponsormidler til store og små aktører i nærområdene. Neste mulighet har søknadsfrist 1. mars https://www.skagerakenergi.no/sponsing/soke-stotte/.
> – Vi får mange søknader om sponsorstøtte via nettsidene våre, sier Haugen.
> Totalt 235 000 kroner går til ulike lag og foreninger i oktober. Støtten fordeles ved loddtrekning blant dem som oppfyller kriteriene. Hvem som får støtte offentliggjøres på nett og i sosiale medier.
> Sponsorstøtten kommer i tillegg til Skagerak Energis største sponsoravtaler; Odds ballklubb, Odds ballklubb kvinner, Gjerpen håndball, DuVerden vitensenter og Skagerakfestivalene, med flere.
> – I tillegg til de store løpende sponsoravtalene ønsker vi å bidra økonomisk med støtte til lag og foreninger, særlig der arbeidet er rettet mot barn og unge. Frivilligheten og dugnadsånden er stor, enten det gjelder idrett, miljø, kultur eller humanitære prosjekter. Vi berømmer denne fantastiske innsatsen for barn og unge, sier Haugen. Slik søker du
> Skagerak Energi støtter mange aktiviteter innenfor kultur, idrett, ideelle organisasjoner og andre samfunnsnyttige formål. Lag og foreninger kan søke støtte direkte på våre nettsider https://www.skagerakenergi.no/sponsing/.
> Skagerak Energi deler ut sponsorstøtte to ganger i året.
> Disse fikk støtte høsten 2023
> Askerud hest- og ponniforening
> Hedrum historielag
> Rønholt Detonation
> Fossum IF - gutter 14
> Flint Tønsberg håndball G2007
> Mental helse Porsgrunn
> Gjerpen skolekorps
> Lardal klokkergårds venner
> Tønsbergs Turn håndball
> Tønsbergs Turn håndball
> Holmestrand IF håndball G2007
> HLF Vestfold og Telemark foreldrelag
> Gulset skolemusikk
> Urædd turnforening
> SWAS (Sing with a Stranger) blanda kor
> Bamble Brass
> Sandefjord Shotokan karateklubb
> Skien svømmeklubb
> Thyra Skydive
> Menstad skolekorps
> Skotfoss skolemusikk
> Gimsøy skolemusikk
> Vivestad ungdomslag
> Pors fotball
> Grenland Sjakksenter Ungdomssjakklubb
> Funkis Eidanger IL
> 1. Bamble speidergruppe
> STIF Volleyball JU17
> Åfoss OIL
> Halsen håndball J9
> Bamble andelsgård
> Pors håndball
> Grenland Brass
> Dysleksi Øvre Telemark
> Vivestad idrettsforening
> Urædd G8
> Urædd G16
> Klyve skolekorps
> Gulset skolemusikk
> Cor Cordium
> Skiens skolemusikk
> Kragerø IF Turn
> Jarlsberg Ace
> Sannidal historielag
> Pors damelag
> Ælj i solnedgang-festivalen i Solum
> Hjartdal IL
- [Energifrokost: Hvor skal krafta komme fra?](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/energifrokost-hvor-skal-krafta-komme-fra): Klimaklokka tikker - og vi spør "hvor skal krafta komme fra?". Energifrokost på Floodeløkka byr på gjester som Eirik Newth og Torjus Bolkesjø, og lokal og regional politisk debatt.
> ![Energifrokost hos Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1350628-1700831442/Lede/Nyhetsarkiv/2023/FB-event-1920x1005px_bl%C3%A5_EirikNewth2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg KRAFTSPØRSMÅL: Eirik Newth presenterer Klimautvalgets rapport under Energifrokost hos Skagerak Energi i Porsgrunn. Statkrafts leder for global energimarkedsanalyse Torjus Bolkesjø, gir oss "Scenarier for energiomstilling". )
> Torsdag 30. november serverer vi en ny Energifrokost ved Skagerak Energis hovedkontor på Floodeløkka. Vi stiller med frokost og en rekke spennende gjester som gir deg påfyll i energidebatten.
> Kjernekraftilhenger og forskningsformidler Eirik Newth vil presentere Klimautvalgets rapport "Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050". Vi får også besøk av leder for global energimarkedsanalyse Torjus Bolkesjø i Statkraft, som gir oss "Scenarier for energiomstilling". Politisk kraftdebatt
> Etter innleggene vil vi få en politisk samtale med fylkesordfører Sven Tore Løkslid (Ap), varaordfører i Skien Jørn Inge Næss (FrP) og leder hovedutvalg for klima, areal og plan i Vestfold og Telemark fylkeskommune Ådne Naper (SV).
> Vardens Tom Erik Thorsen leder panelsamtalen - og stiller spørsmålet: Hva mener våre regionale og lokale politikere at vi skal ha i vår fornybare bakgård frem mot 2050?
> Arrangementet er gratis.
> Tid: 07.30 - 09.30
> Dato: Torsdag 30. november
> Sted: Skagerak Energis hovedkontor, Floodeløkka 1, Porsgrunn
> Påmelding på e-post: linn.johnsen@skagerakenergi.no mailto:linn.johnsen@skagerakenergi.no?subject=P%C3%A5melding%20Energifrokost%2030.11&body=P%C3%A5melding%20til%20Energifrokost%20hos%20Skagerak%20Energi%2C%20torsdag%2030.11%20klokka%2007.30-09.30.%20
> Merk legitimasjon må vises ved ankomst.
- [Nå kommer lynladere på hjul ](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/na-kommer-lynladere-pa-hjul): Tilhengere med batteri frakter strøm der det ikke er strømnett. – Gull verdt for små og store utslippsfrie anleggsplasser, mener Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> 
> I snart to år har energikonsernet fraktet strøm gjennom store, oppladbare batterikontainere, til anleggsplasser over store deler av Sør- og Øst-Norge. Nytt av året er mindre batterier, enda bedre tilpasset anleggsplasser med mindre energibehov.
> – Forskjellige anleggsplasser har forskjellige behov. Derfor har Skagerak Energi utvidet tilbudet om Mobil energi til ulike kundebehov, forteller Kenneth Andersen, leder av Mobil energi.
> Store batteriekontainer med 576 kWh kapasitet blir nå supplert med mindre batterier, som transporteres på tilhenger. De nye lynladerne med batteri har effekt på 240 kW, og kapasitet på 190 kWh. Der det går vei
> Lynladerne med batteri er et naturlig steg videre i kommersialiseringen av Mobil energi-prosjektet https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-energi-til-byggeplasser/ og samarbeidet med Circle K https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-energi-til-byggeplasser/storsatsing-pa-utslippsfrie-byggeplasser. Målet er å frakte nok elektrisk energi til små og store anleggsplasser, for å drifte alt fra el-gravemaskiner til hjullastere som kjører på el.
> Den mobile ladeløsningen fra Skagerak Energi tilbyr høy kapasitet, høy effekt, er utslippsfri og nettuavhengig, og er et produkt som erstatter bruken av fossil energi på anleggsplassene.
> – Går det en vei dit, kan vi levere energi dit, forteller teknisk leder Håvard Hadland i Skagerak Energi. Lynrask ladehastighet
> Fra tilhengeren kan anleggsmaskiner lade med 240 kilowatt. Begrensningen ligger i hvor mye effekt gavemaskinen kan ta imot. En nylig ladetest, utført av maskinleverandøren Nasta , viser at ladegrensene kan flyttes.
> – Kundene skal ikke måtte endre arbeidsdagen sin i overgangen elektrisk, kontra deres fossile hverdag i dag. De er vant med å få en dieseltank levert på anleggsplassen, hvor de fyller på selv, helt sømløst. Dette er Circle K rågode på, og med oss på laget gjør de det samme, bare med fornybart drivstoff. De får rett og slett ren fornybar energi på tanken, og samme faktura som før, bare med en ekstra linje for elektrisk energi, sier Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> De siste årene har batterikontainerne blitt utprøvd på en rekke prosjekter.
> – Løsningen er rett og slett et kjempeprodukt, men vi ser også at vi det mindre anleggsplasser med én eller to maskiner trenger mindre energi enn det vi har tilbudt. Derfor lanserer vi lynladere på henger, for å møte kundenes behov, sier Andersen.
> Skagerak Energi har anskaffet tre nye hengere, som hver veier 3,5 tonn, spekket med elektrisk energi. Disse har lynladere med ladehastighet på 190 kilowatt. Samarbeidet med energigiganten Circle K gjør at lynladerne på henger er tilgjengelig gjennom deres salgsapparat.
> – Lad når du kan, ikke når du må, sier Håvard Hadland, som forteller at en el-gravemaskin vil kunne lade fra 0 til 100 prosent på en time fra lynladeren.
> – Ofte lades maskinene fullt opp i løpet av natta, og trenger litt ekstra tilført energi i løpet av dagen. Med Mobil lynlader kan de fylle på tanken i lunsjen, sier han.
- [Lynladet på 340 kilowatt ](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/lynladet-pa-340-kilowatt): Nasta har trolig satt ny rekord i lynlading av en 16-tonns helelektrisk gravemaskin. Den ladet på hele 340 kilowatt, fra mobile batterier fra Skagerak Energi.
> 
> – Dette er veldig gøy, smiler Sjur Wethal Helljesen, seniorrådgiver klima- og kundeløsninger i Nasta.
> Maskinleverandøren har i lengre tid benyttet seg av lading fra Mobil energi-konseptet til Skagerak Energi. Løsningen gjør det mulig å lade den elektriske maskinparken, selv uten tilknytting til strømnettet, ved å flytte store mobile batterier til og fra anleggsplassen.
> Les mer om Mobil energi her https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-energi-til-byggeplasser/. Batteri til anleggsplass
> Nylig gjennomførte Nasta en ladetest på en av sine nye gravere, en Zeron ze135-us-7 helelektrisk gravemaskin på 16 tonn.
> – Vi kjørte en ladetest, rett og slett for å se hvor mye maskinen kan ta imot, og hvor mye batteriet kan levere.
> Og resultatet? Helt rått, skal vi tro Helljesen og resten av testgjengen i Nastas tekniske team.
> – Den ladet altså på 340 kilowatt (kW)! Det har vel ikke vært gjort på en gravemaskin før – ikke i Norge – sannsynligvis ikke i verden, sier en begeistret Sjur Wethal Heljesen i Nasta.
> Maskinen er rigget for å lade på 200 kilowatt. Testen ble utført ved å gradvis øke effekten fra det store mobile batteriet fra Skagerak Energi, i en trappetrinnstest.
> – Gravemaskinens batteri var nesten fullt da vi kom dit i testen, og da vi nådde topppunktet på 340 kilowatt var maskinen 80 prosent full. Nå vet vi at vi kan lade et batteri på 340 kW, og da går vi fra 20 prosent til 80 prosent på 20 minutter. Da er maskinen ladet ferdig før du er ferdig med lunsjen. Økt ladeeffekt
> Maskinleverandøren Nasta tok selv initiativ til ladetesten.
> – Vi ville finne ut om maskinen tåler det – og det gjorde den! Vi vet at det går, og etter hvert som Skagerak Energi bare øker tilgjengelig ladeeffekt må vi svare på det i den andre enden. Vi har kjørt mange tester på denne løsningen – og resultatet er bra. Dette fungerer, sier Helljesen.
> Skagerak Energi arbeider hele tiden med å ligge i forkant, også med tanke på ladeeffekten som tilbys kundene.
> – Å tilby stabilt høy effekt for raskest mulig å kunne lade anleggsutstyr er viktig for å gi kunden høyest mulig driftstid på sitt utstyr, sier Oddvar Arnø, prosjektleder i Skagerak Energi.
> Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser kommer også i mindre utgaver. Les mer om dem her: Nå kommer lynladere på hjul http:// https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-energi-til-byggeplasser/na-kommer-lynladere-pa-hjul.
- [179 søkere til 6 stillinger: Dette ser bransjen etter nå](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/179-sokere-til-6-stillinger-dette-ser-bransjen-etter-na): Skagerak Energi kan melde om rekordstor pågang til Sommerprosjektet 2024. Hele 179 studenter har søkt på sommerjobb i et tverrfaglig team i fornybarkonsernet.
> 
> Skagerak Energi har i flere år arrangert Sommerprosjektet https://www.skagerakenergi.no/karriere/student-eller-nyutdannet/ – et prosjekt der en gruppe med studenter blir satt sammen for å løse utfordringer i konsernet. Til sommeren 2024 har nær 180 søkere meldt sin interesse for prosjektet.
> HR-rådgiver Lisa Caley har lest samtlige søknader, og har flere navn på blokka til førstegangsintervjuer.
> – Fornybarbransjen er i stor vekst, og vi ser egentlig etter alle typer kompetanse. Vi ser også etter motivasjon når vi går gjennom søknadene, sier Lisa Caley.
> Hittil i år er nær 20 nye kollegaer på plass i konsernet. Nå står rekrutteringen til Sommerprosjektet 2024 for tur.
> – Vi ser etter tverrfaglighet i hele konsernet, og spesielt i Sommerprosjektet. Vi trenger IT-utviklere, teknologer, økonomer, forretningsutviklere, ingeniører i ulike fagretninger, miljørådgivere, montører og mye, mye mer. Vi tar også inn lærlinger innen energimontør-yrket, IKT og energioperatører – for å nevne noe, sier hun.
> Fjorårets sommerstudenter var også en tverrfaglig gruppe med studenter. Les deres råd i denne saken: – Må tørre å ta litt plass https://www.skagerakenergi.no/karriere/student-eller-nyutdannet/ma-torre-a-ta-litt-plass
> Skagerak Energi samarbeider også med Trainee Vestfold og Telemark – der søknadsfristen er 15. mars https://www.traineevt.no/. Mange søker sommerjobb
> I Sommerprosjektet settes studenter som er i gang med, eller skal starte på, mastergrad-studier sammen til en tverrfaglig gruppe som skal løse oppgaver for energikonsernet.
> – Vi ønsker oss ulike bakgrunner i gruppa. Vi ser også på motivasjonen til den enkelte, og hva de forteller at de kan bidra med, ikke bare innen sitt fagfelt.
> Søknadsbunken har vokst fra 109 søkere i 2023 til 179 søkere i 2024.
> – Det har økt med 70 kandidater fra i fjor, og det er veldig moro at så mange har lyst til å søke på Sommerprosjektet og jobbe hos oss her i Skagerak Energi. Det er virkelig gøy å lese gjennom søknadene, og det er veldig mange godt kvalifiserte søkere. Jeg skulle gjerne gitt alle sammen jobb, men det kan jeg dessverre ikke, sier Caley. Jobb i energibransjen
> Energibransjen er i stor vekst, også utenom de «klassiske» fagene som elkraft, energimontør og -operatøryrket.
> – Vi har bruk for mange ulike fagretninger, og noe av det vi ser etter når vi mottar søknader er hvordan de kan bidra med din kompetanse og engasjement, og om de kjenner seg igjen i våre verdier, sier HR-rådgiveren.
> Også internt i konsernet er Sommerprosjektet et tverrfaglig prosjekt, med en rekke ulike fagdisipliner involvert i alt fra problemstilling til utvelgelse av kandidater.
> Sommerprosjektet har en varighet fra 10. juni til 7. august, og det settes av to uker ferie i uke 28 og 29. Arbeidssted er på Skagerak Energis hovedkontor i Porsgrunn.
> I bunken av CV-er som er sendt inn til årets prosjekt er det alt fra statsvitenskap til ingeniørfag og HR.
> – Det er et skikkelig bredt spekter av søkere, og vi tror at mange synes energibransjen kan gi dem relevant erfaring. Det er gledelig for oss å se, sier hun.
- [Her lades gravemaskinen med strøm fra hydrogen](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/her-lades-gravemaskinen-med-strom-fra-hydrogen): Et unikt samarbeid har resultert i produksjon av elektrisitet fra hydrogen – direkte på anleggsplassen. Skagerak Mobil Energi bidrar med ladeløsningen i prosjektet i Gøteborgs havn.
> 
> I det som skal være et av Gøteborgs havns største infrastrukturprosjekter noensinne, har grøftegravingen forgått utslippsfritt de siste ukene. Skagerak Mobil Energi står for ladingen av elgraveren, med elektrisitet fra hydrogen «på tanken».
> – Skagerak Mobil Energi leverer skreddersydde totalløsninger for alle typer utslippsfrie prosjekter. I dette spennende prosjektet her i Gøteborgs havn sørger batteriene for stabil forsyning til maskinene i anlegget, og gjør det mulig å lade enkelt, trygt og effektivt, sier leder for Mobil Energi Kenneth Andersen i Skagerak Energi. Lades «på hydrogen»
> Hitachi Energys hydrogen-generator HyFlex https://www.hitachienergy.com/news/press-releases/2024/03/unique-collaboration-sees-hitachi-energy-decarbonize-construction-site-in-sweden omdanner grønt hydrogen til elektrisitet, i spesielle kontainere. Disse kan plasseres på selve anleggsplassen, og gjør det mulig å produsere elektrisitet utenfor strømnettet. Skagerak Mobil Energi bidrar med ladingen av selve gravemaskinen. Vanligvis blir de mobile batteriene fra Skagerak Mobil Energi fraktet til egnet ladeplass før det returneres til lading av elgraveren. I dette tilfellet lades batteriet på stedet av hydrogen-generatoren HyFlex.
> – Dette er et fantastisk eksempel på viktigheten og styrken av samarbeid, når bransjeledende aktører går sammen for å akselerere energiomstillingen. HyFlex-installasjonen på Skanskas byggeplass i Gøteborgs havn viser hvordan denne hydrogendrevne brenselcelle-teknologien kan fungere som et fossilfritt og pålitelig alternativ til dieselgeneratorer, sier Tobias Hansson, VD for Hitachi Energy i Sverige.
> Utslippsfri anleggsplass
> «Arendal 2» er det største utbyggingsprosjektet i Gøteborgs havn https://www.goteborgshamn.se/Om-oss/nyhetsrum/#/pressreleases/goeteborgs-hamn-i-vaetgassamarbete-med-hitachi-energy-och-skanska-3311355 siden 1970-tallet, og skal stå ferdig innen utgangen av 2024. Det er Skanska som står for arbeidet, og benytter en elektrisk gravemaskin fra Volvo i dette prosjektet.
> – Det er ekstra morsomt at vi har fått muligheten til å teste anlegget i dette prosjektet der samarbeid, bærekraft og innovative løsninger har gjennomsyret arbeidet fra dag én, sier David Norén, prosjektleder for Arendal 2 på Gøteborgs havn.
> Havnen har mål om å minske havnrelaterte CO2-utslipp med 70 prosent. Nøkkelen ligger i fossilfri infrastruktur, og tilgang til ulike typer alternative drivstoff.
> Pilotprosjektet i Arendal 2
> Pilotprosjektet i havneområdet Arendal 2 i Gøteborgs havn er den første demonstrasjonen av Hitachi Energys hydrogengenerator på en anleggsplass.
> Inne i HyFlex-kontaineren skjuler det seg blant annet brenselcellemoduler, kraftelektronikk, kjøling og styresystemer.
> PowerCell Group har levert kraftmoduler og kunnskap om brenselceller inn i prosjektet, mens Linde Gas leverer grønt hydrogen.
> Ladestasjonen fra Skagerak Mobil Energi lades opp og leverer elektrisk energi til AB Volvos elektriske gravemaskin.
> I Gøteborgs Havns ytterhavn bygges det nye terminalområder på totalt 140 000 kvadratmeter.
- [Skagerak Energi dobler støtten: Disse og flere andre får 10 000](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/skagerak-energi-dobler-stotten-disse-og-flere-andre-far-10-000): Skagerak Energi støtter en rekke andre aktiviteter innen idrett, kultur, ideelle organisasjoner og andre samfunnsnyttige formål. Se hvem som får 10 000 kroner hver.
> 
> Skagerak Energi har flere store samarbeidsavtaler, men bidrar også med sponsormidler til kultur, lag og foreninger https://www.skagerakenergi.no/sponsing/.
> – Disse kan søke om støtte https://www.skagerakenergi.no/sponsing/soke-stotte/ på 10 000 kroner direkte på våre hjemmesider, forteller kommunikasjonsrådgiver Kjersti Haugen i Skagerak Energi.
> Årets første utdeling av sponsorstøtte er nylig gjennomført, og det er et bredt spekter av alt fra rockeklubber til fotball, brass og kampsport som får støtte. Sponsorstøtte fra Skagerak
> I år har konsernet valgt å doble støtten til frivillige lag og foreninger.
> – Vi deler ut støtte to ganger i året, med søknadsfrist 1. mars og 1.september, sier Haugen.
> – Det er fortsatt like mange som får, men vi har valgt å øke støttebeløpet fra 5000 kroner til 10 000 kroner, og vi håper at de som får støtte får god nytte av den, sier hun.
> Nesten 70 ulike lag og foreninger hadde søkt innen fristen. Over 20 av dem fikk støtte.
> – Alle er gode tiltak på hver sin måte, men vi har ikke mulighet til å støtte alle som søker. Jeg vil oppfordre de som ikke fikk denne gangen om å søke igjen i neste runde, sier hun. Sponsormidler
> Energikonsernet prioriterer å støtte tiltak for barn og unge. Søkerne bør ha adresse i Vestfold eller Telemark, eller i vertskommunene for Skagerak-eide kraftverk https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverk. Tildeling av støtten på 10 000 kroner skjer via loddtrekning blant dem som oppfyller kriteriene.
> Her kan du søke om støtte til ditt idrettslag, organisasjon eller forening https://www.skagerakenergi.no/sponsing/soke-stotte/.
> Disse får 10 000 kroner hver
> Porsgrunn Tennisklubb
> Flint Tønsberg Håndball
> Ups & Downs Telemark
> Urædd gutter 2013/Urædd Fotball
> Åsgårdstrand IF
> Oseberg Skilag
> Sandefjord Shotokan Karateklubb
> NewUse
> Skagerak International School Kindergarten
> Akkerhaugen Rocksamfunn
> Nissedal VokalFestival
> Brevik Seilforening
> Tønsberg Kajakk Klubb
> Skotfoss Hopp
> Pors Fotball Ungdom
> Stridsklev Fotball J12
> Helle Idrettsforening
> Bamble IF Fotball
> Hørselshemmedes Landsforbund Vestfold og Telemark Foreldrelag
> Falk Gutter 2011
> 9. klasse ved Oasen Skole Grenland
> Kragerø IF Håndball
> Urædd Fotball Gutter 2010
> Sandefjord Brass Symposium
> Sundjordets Idrettsforening
- [Vi trenger et taktskifte mot en grønn framtid](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vi-trenger-et-taktskifte-mot-en-gronn-framtid): Konsernsjef Jens Bjørn Staff oppsummerer 2023 i Skagerak Energis årsrapport som nå foreligger. Han påpeker at energiomstillingen går for sakte og at vi trenger et taktskifte både i Norge og resten av verden vi skal nå klimamålene.
> 
> **2023 har stått i utredningenes tegn. Det har ikke manglet på rapporter og analyser som peker på at tilgangen på ny kraft og sterkere nett er de to største utfordringen for kraftsystemet. Utbyggingstakten holder ikke følge med et forventet raskt økende forbruk. Samfunnsdebatten om hvordan utfordringene skal løses spriker adskillig mer. Den dystre realiteten er at det er vanskelig å se hvordan Norge skal klare å nå de klimamålene som er satt for 2030.**
> I 2023 publiserte FNs klimapanel synteserapporten som sammenfatter publikasjonene deres de siste årene. Det positive er at den konkluderer med at vi fortsatt har mulighet til å nå målet om å begrense oppvarmingen til under 2 grader i 2050. Det mer foruroligende budskapet er vi med dagens politikk styrer mot 3 graders
> oppvarming. Viktig Kraftløfte
> I Norge har ulike utvalg og organer pekt på det som er den største utfordringen her til lands; en stor mangel på kraft og energi for å få realisert det grønne skiftet. Utfordringene er mange og sammensatte, men heldigvis finnes det noen lyspunkter. Ett av disse er trepartssamarbeidet mellom LO, NHO og regjeringen, også kalt Kraftløftet. De tre har gått sammen for å tydeliggjøre budskapet om at vi trenger mer kraft. Industrien sier selv at de ikke får til en omstilling uten mer kraft og understreker at det ikke bare er viktig for omstillingen og det å kunne skape nye arbeidsplasser, men også for å bevare og sikre eksisterende arbeidsplasser.
> Så har det vært en utvikling innenfor nettutfordringene også. Statnett har kommet med tydeligere prioriteringer i de nye områdeplanene. Der har nå Grenland kommet høyere opp på prioriteringslisten over områder hvor transmissionsnettet må bygges ut. Fra kraftoverskudd til -underskudd i Vestfold og Telemark
> Det hjelper som kjent ikke med kraftnett dersom man ikke også har kraft. I forbindelse med Kraftløftet ble det laget regionale rapporter for hele landet. Rapporten for Vestfold og Telemark forteller at dagens kraftoverskudd i regionen på 5 TWh i løpet av få år blir til et underskudd når den reserverte kapasiteten i nettet bygges ut
> Etter flere år hvor grønne investeringer har vært attraktive, ble 2023 preget av det motsatte. Etter sterkt økende renter, og kraftig prisstigning på innsatsfaktorene, økt skatt og usikre rammebetingelser, har flere prosjekter blitt lagt vekk. Store selskaper i sektoren har fått problemer, og det settes spørsmålstegn ved om det er mulig å få tilstrekkelig lønnsomhet i de investeringene som må til. Mot slutten av året reiste det debatten om Statens rolle. Diskusjonen om forutsigbare rammebetingelser, tilrettelegging gjennom insentiver og subsidier vil fortsette i 2024, og her må Staten bli tydeligere i sine prioriteringer. Vind-, sol, eller kjernekraft?
> Debatten om hva slags ny fornybar energi vi skal satse på blusset opp igjen i forbindelse med kommunevalgkampen i fjor. Den debatten er krevende. Det er stor motstand mot landbasert vindkraft, men det er det som kan gi oss mest og rimeligst kraft på kort sikt. Det synes å være mer og mer krevende å få til havbasert vindkraft, først og fremst fra et lønnsomhetsperspektiv. Solkraft vil hjelpe noe, men ikke monne i like stor grad som vindkraft. Så har kjernekraft dukket opp i diskusjonen i forbindelse med kommunevalget, men den teknologien har for mange ukjente faktorer til at den kan være en løsning innen 2030-2035.
> I debatten mener noen også at alt vil ordne seg bare vi kutter kraftkablene mot utlandet, eller har en mere selektiv tilnærming til når vi velger å eksportere. Vi har hatt mellomlandsforbindelser for strøm siden 60-tallet, og de er svært viktige for forsyningssikkerheten vår. Siden vi har en værbasert kraftproduksjon her til lands, opplever vi fra år til annet at vi produserer mindre strøm enn vi bruker. Dette væravhengige utfallsrommet er stort i dag, og kommer til å bli større i årene som kommer. Når prognosene for årene som kommer er at forbruket øker mer enn produksjonen, er det mest sannsynlig en dårlig løsning å kutte kraftkablene.
> Det vil bli svært krevende å nå de nasjonale klimamålene for 2030, men det er likevel viktig å øke marsjfarten for å nå 2050-målene. Som FNs klimapanel konkluderer er det mulig å nå 2-gradersmålet, men det krever et taktskifte på flere områder både i Norge, og resten av verden. Skagerak med utvidet rolle
> I Skagerak Energi har vi tatt et godt skritt videre med å utvikle konsernet. Vi har vedtatt en ny strategi, som er en videreutvikling av den strategien vi har hatt siden 2020, men som er tydelig på at vi skal ta en større og mer utvidet rolle. Vi skal fortsatt utvikle kjernen gjennom vannkraft, nett- og varmevirksomheten, men vi har besluttet å gå tyngre inn i nye områder.
> Innenfor solkraft utvider vi fra å satse på sol på tak med Isola Solar, til å omfatte solkraftverk. I 2023 fikk vi blant annet sammen med Greenstat konsesjon for en av landets første solkraftverk. Sammen med samarbeidspartnere ser vi også på mulighetene for å utvikle landbasert vindkraft. Gjerne i kombinasjon med solkraftverk.
> Gjennom eierskapet i Air Liquide Skagerak fortsetter vi videreutviklingen av biogass, primært med en satsing i Sverige. Sverige har et mer modent biogassmarked og satser mer ambisiøst på denne energibæreren enn Norge, men vi ser også store muligheter her til lands. Vi har også tatt nye skritt med satsingen vår på mobil energi til utslippsfrie anleggsplasser. Skagerak skal ta sin rolle i den energitransformasjonen som kommer. I den nye strategien er vi enda mer konkret om våre ambisjoner. Vi kan ikke gjøre alt, for klimautfordringen er så store at mange må bidra. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Kraftprisene mer enn halvert
> Kraftprisen for året ble mer enn halvert i 2023 sammenlignet med året før. En mindre anstrengt hydrologisk situasjon i Sør-Norge, sammen med lavere gasspriser, er de viktigste årsakene til dette. Ekstremværet Hans viste oss at det ikke bare var positivt. Kraftprisen falt, og var i perioder negativ i kraftprisområde NO1, mens vannet flommet over og forårsaket store skader i Innlandet og Viken fylker.
> I kraftprisområde NO2 endte den gjennomsnit- tlige kraftprisen for året på 90,4 øre/kWh. En kraftig nedgang fra 212,8 året før, men likevel betydelig
> høyere enn hva man har vært vant til historisk. Viktig lokalt og nasjonalt
> Høye kraftpriser merkes på lommeboka til de fleste. Det gir også utslag på Skagerak-konsernets bunnlinje. For regnskapsårene 2022 og 2023 har konsernet et anslag om å betale ut om lag tre milliarder kroner til de offentlige eierne. I tillegg kommer lokalt kjøp av varer og tjenester på anslagsvis 8-900 millioner kroner. Dette er kanskje en mager trøst for folk og næring når strømregningen skal betales, men det betyr at verdiskapingen føres tilbake til samfunnet som utbytte og ringvirkninger. I tillegg gir det betydelig tilbakeføringer gjennom skattebetalinger.
> Det er viktig at Skagerak lykkes, og ikke bare på grunn av de verdiene selskapet skaper for eierne. Skagerak skal være en katalysator for grønn utvikling, og konsernet er en solid og attraktiv kompetansearbeidsplass som er viktig for regionen. Med utgangspunkt i vår region skal vi videreutvikle det vi er gode på innenfor nettvirksomhet, kraftproduksjon og fjernvarme. Samtidig skal vi aktivt utvikle nye og framtidsrettede energiløsninger. Lykkes Skagerak er det en viktig brikke i puslespillet som skal til for å lykkes med energiomstillingen i Norge.
> Les hele Skagerak Energis årsrapport her. https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/
- [Skagerak Energi kjøper seg inn i biokarbon-selskap](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/skagerak-energi-kjoper-seg-inn-i-biokarbon-selskap): Skagerak Energi investerer 20 millioner kroner i selskap som skal produsere biokarbon til metallindustrien.
> 
> Skagerak Energi investerer i Vow Green Metals. Selskapet er i full gang med å bygge produksjonskapasitet på Follum ved Hønefoss, og har store ambisjoner for fremtiden. Skagerak Energi mener at biokarbon kan erstatte fossilt kull og dermed redusere klimautslippene til metallindustrien betydelig.
> - Vi investerer i innovative løsninger som reduserer klimagassutslipp, og Vow Green Metals har teknologien og den kommersielle og industrielle kapasiteten og kompetansen til å lykkes som leverandør til den europeiske metallindustrien, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi. For en grønn framtid
> Investeringen gjøres gjennom det heleide datterselskapet Skagerak Energipartner. Daglig leder i Skagerak Energipartner, Inger Anne Tho Bjørvik, forteller at satsingen passer godt sammen med andre satsinger i Skagerak-konsernet.
> - I prosessen med å lage biokarbon utvikles også varme som for eksempel kan brukes innenfor fjernvarme og videre bio-olje som ytterligere kan bidra til det grønne skiftet. Vow Green Metals blir et fint supplement til de satsingene Skagerak allerede har innenfor biogass, fjernvarme, sol og batterier. Dette er selskaper og løsninger som er viktige for utviklingen av en grønn framtid. - Et viktig skritt
> Skagerak Energi går inn på eiersiden i Vow Green Metals samtidig med energiselskapet Vardar. Totalt investerer de to selskapene 70 millioner kroner i biokarbon-selskapet.
> - Disse strategiske investeringene, fra de ledende fornybare energiprodusentene i regionen, bekrefter ytterligere Vow Green Metals' forretningsmodell og er et viktig skritt i utviklingen og fremdriften av vår prosess mot industriell produksjon av biokarbon, sier Cecilie Jonassen, administrerende direktør i Vow Green Metals i selskapets pressemelding.
> Konserndirektør for Produksjon og energiforvaltning i Skagerak Energi, Geir Kulås, går inn som styremedlem i selskapet.
- [Energifrokost under Industriuka ](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/energifrokost-under-industriuka): 10. og 11. juni er det igjen klart for Energifrokost hos Skagerak Energi på Floodeløkka. Her finner du informasjon om arrangementene og påmelding.
> 
> 10. juni: Taktskifte på lag med naturen
> Hvordan kan vi forene hensynet mellom mer produksjon av fornybar energi og naturens tålegrenser? Verden står overfor en betydelig omstilling der mer fornybar energi er en nøkkel for å oppnå klimamålene både nasjonalt og internasjonalt. Men kan vi klare dette og samtidig bevare naturen?
> For å innlede og samtale om dette kommer:
> Stig Schjølset, daglig leder i Miljøstiftelsen Zero
> Dag O. Hessen, formidler og professor i biologi ved Universitetet i Oslo
> Atle Harby, seniorforsker ved SINTEF Energi og medlem i Naturrisikoutvalget
> Vardens sjefsredaktør Tom Erik Thorsen leder samtalen med innlederne. Kan han finne ut om det er mulig å balansere de ulike hensynene?
> Meld deg på her https://forms.office.com/e/VVYHu6nSDK. 11. juni: Taktskifte – Fra ord til handling
> I samarbeid med Odds ballklubb og Klima- og energinettverket i Vestfold og Telemark, ønsker Skagerak Energi velkommen til Industriukas andre Energifrokost.
> Utslippene skal ned – og det haster. Mange snakker om at vi ikke får det til, men stemmer det helt?
> Medlemmene i Klima- og energinettverket i Vestfold og Telemark kuttet sine utslipp med 8 prosent gjennomsnittlig i 2023. Oslo kommune skal være en nullutslippsby i 2030 – og de er på god vei. Nullutslippsløsninger for anleggsplasser er ikke bare framtida – de er her nå. Hvis du er nysjerrig på dette og samtidig lurer på hva en fotballklubb kan gjøre i denne sammenheng – meld deg på Energifrokost https://forms.office.com/e/ADSssagfAY nå!
> Fagsjef Anne Marit Post-Melbye tar oss gjennom programmet og vil utfordre innlederne våre med en kort panelsamtale.
> Du får høre:
> Audun Garberg, avdelingssjef i Klimaetaten i Oslo
> Einar Håndlykken, daglig leder i Odds ballklubb
> Kenneth Andersen, Skagerak Mobil Energi
> Morten Fredheim Solberg, Klima- og energinettverket i Vestfold og Telemark
> Meld deg på her https://forms.office.com/e/ADSssagfAY. Energifrokost
> Dørene åpnes kl. 07.30 for registrering og frokost begge dager, mens det faglige programmet begynner kl. 08.00.
> Arrangementene er gratis og åpent for alle, men husk at du må ha med og vise fram legitimasjon når du kommer. Vel møtt!
- [Denne gjengen vant fram blant 179 søkere](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/denne-gjengen-vant-fram-blant-179-sokere): Skagerak Energis Sommerprosjekt for 2024 er i gang. Sju studenter vant fram blant de nær 179 søkerne til en helt spesiell sommerjobb: I år skal studentene løse oppgaver innen solkraft og batterier.
> , Oda Ludvigsen (26), Kornelia Tufte Johansen (25), Julie Skaadel Behring (22), Kristian Hjelm-Hansen (26), Nora Nykkelmo Ulvang (25) og Jenny Kogstad (24) utgjør Sommerprosjektet 2024 i Skagerak Energi. FOTO: Ellen Esborg)
> Sommerprosjektet 2024 er preget av fornybarkonsernets nye strategi, med tittelen «Taktskifte for en grønn framtid». Studentene har i oppgave å se nærmere på noen av områdene i den nye konsernstrategien til Skagerak Energi, nemlig solkraft og utnyttelse av batteri i strømnettet.
> – Det er gledelig å se at interessen for fornybar kraft og bærekraft er stor, og vi sitter igjen med sju studenter som har ulik bakgrunn og erfaring, men som vi tror vil jobbe godt i team og komme med gode innspill til oss, sier HR-rådgiver Lisa Caley i Skagerak Energi.
> Hun kunne notere hele 179 søkere til stillingene, og var i utgangspunktet på jakt etter fire til seks studenter.
> – Vi landet på denne gruppen av sju masterstudenter, som skilte seg ut som virkelig gode kandidater til dette arbeidet. Skagerak Energis sommerprosjekt
> En sammensatt gruppe studenter er samlet for åtte ukers sommerprosjekt ved Skagerak Energis hovedkontor i Porsgrunn. Noen av dem kommer fra Porsgrunn, Larvik og Skien, mens andre er innlosjert i studenthybel denne sommeren.
> Jenny Kogstad (24) er fra Porsgrunn, men studerer i Trondheim. Hun har en bachelor i fornybar energi, og tar en mastergrad i bærekraft, arbeidsmiljø og sikkerhetsledelse. Kornelia Tufte Johansen (25) fra Skien, har en Bachelor i organisasjonspsykologi, og er i gang med en Master of Management innen strategi og internasjonal business i Lisboa, Portugal.
> – Energi er vår tids problem og løsning, og det er veldig spennende å se hvordan det jobbes i energibransjen, sier Johansen.
> Nora Nykkelmo Ulvang (25) fra Oslo er i gang med en mastergrad i industriell økonomi i Trondheim. Hun synes det er spennende å bli bedre kjent med kraftbransjen. Henrik Fuglenes Mathiesen (24) fra Asker er enig i det. Han studerer ved Norges handelshøgskole i Bergen på fjerde året.
> – Energiomstillingen vi skal gjennom er vår generasjons største utfordring. Det gir også spennende forretningsmuligheter, og som økonom synes jeg det er ekstra spennende å bli kjent med energibransjen, sier han.
> Kristian Hjelm-Hansen (26) fra Trondheim er utdannet siviløkonom fra NHH og studerer ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Også Julie Skaadel Behring (22) fra Skien har interesse for jussen i energibransjen. Hun studerer juss ved Universitetet i Oslo, og er over halvveis i løpet.
> – Fra et juridisk perspektiv er utviklingen i kraftbransjen veldig interessant. Lovverket er satt, samtidig som samfunnet trenger raske og nye løsninger på utfordringer vi står ovenfor, sier Behring.
> Oda Ludvigsen (26) fra Larvik har hele to bachelorgrader i ryggsekken, og er i gang med en master i naturforvaltning ved NMBU. Hun synes det blir interessant å se hvordan større bedrifter jobber med bærekraft i praksis.
> – Nettopp denne miksen av fag og interesser kan gi oss nye perspektiv og verdifulle innspill i arbeidet med å realisere strategien vår, sier Lisa Caley i Skagerak Energi.
> Skagerak Energi har hatt sommerstudenter i flere runder siden sommeren 2019. I løpet av sommeren får studentene er god innføring til bransjen, med alt fra produksjon av vannkraft og fjernvarme, samt distribusjon av elektrisk energi i strømnettet eller i mobile batterier. De får også tilgang til et av Norges sterkeste kompetansemiljø i energibransjen. Jobb i energibransjen
> Flere tidligere sommerprosjekt-deltagere har i dag fast stilling eller trainee-plass i konsernet.
> – Det at studentene jobber i tverrfaglige team gir dem en forsmak på arbeidslivet. Vi setter pris på samarbeid, kreativitet og skaperkraft, og for den rette studenten kan Sommerprosjektet være en vei inn i energibransjen, sier HR-rådgiver Lisa Caley.
> Vil du se mer av hva studentene jobber med? I sommer tar de over storyen til Skagerak Energi på instagram https://www.instagram.com/skagerak_energi - følg dem gjerne!
- [Taktskifte på Arendalsuka ](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/taktskifte-pa-arendalsuka): Skagerak Energi deltar i år på Arendalsuka med to egne arrangementer og flere arrangementer i regi av andre. Taktskifte mot 2030 er det overordnede temaet.
> 
> I en tid med klimakrise, naturkrise og energikrise, ligger vårt tids største oppgave. Fornybar energi er en stor del av løsningen og vi skal gjøre vårt for å få fart på omstillingen – enda mer enn før. Derfor heter vår strategi mot 2030 «Taktskifte mot en grønn framtid». Under Arendalsuka har vi invitert en rekke spennende gjester til samtale og diskusjon. Taktskifte mot 2030 – Hvor skal pengene komme fra?
> Tirsdag 13. august fra kl 08 til 09.30 arrangerer vi Energifrokost på Clarion Hotel Tyholmen. De fleste av løsningene for å nå klimamålene mot 2030 er i dag kjente.
> Likevel går det altfor sakte for å nå både nasjonale og internasjonale klimamål. Er det finansieringen det står på? Hvem skal betale for det grønne skiftet? Og hva er barrierene mot å få pengene til å flyte riktig vei?
> Noen av Norges fremste eksperter vil reflektere rundt dette når Erik Wold utfordrer dem i Energifrokost på Clarion Hotel Tyholmen 13. august under Arendalsuka https://program.arendalsuka.no/event/user-view/24448. Få en kraftstart på dagen med blant annet:
> Siri Kalvig, CEO Nysnø
> Espen Henriksen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI
> Katrine Kleppan Blystad, Global Head of Energy i DNB
> André Kallåk Anundsen, markedsanalytiker Skagerak Energi og
> Jens Bjørn Staff, Konsernsjef Skagerak Energi
> Arrangementet finner sted på Lille Torungen på Clarion Hotel Tyholmen kl. 08.00 til 09.30. Taktskifte for bakkemontert solkraft
> Tirsdag 13. august kl. 13.45-14.45 inviterer Greenstat, Solenergiklyngen og Skagerak Energi til møte om bakkemontert solkraft. https://program.arendalsuka.no/event/user-view/24301
> Solkraft kan være en betydelig kilde til ny kraftproduksjon i Norge. Hvordan kan vi få opp farten for å bygge ut bakkemontert solkraft - spesielt på grå arealer? Hva kan myndighetene, politikerne og kraftprodusentene gjøre sammen og enkeltvis? Hvilken rolle har kommunene nå og i framtida? Og blir nettet brems eller fasilitator framover?
> På arrangementet møter dere:
> Trine Kopstad Berentsen, Daglig leder, Solenergiklyngen
> Kjetil Lund, Vassdrags- og energidirektør, NVE
> Jens Bjørn Staff, konsernsjef Skagerak Energi
> Viel Jaren Heitmann (Prosjektleder) og
> Charly Barthod (teknisk sjef solkraft), Greenstat
> Ingar Dalen, Lede
> Ådne Naper, hovedutvalgsleder Næring, industri og klima, Telemark fylkeskommune Hvordan bidrar grønne byer til å løse energiutfordringen?
> Byer er ofte syndebukker når det kommer til energi - det er mye og varierende forbruk, samt lite plass til fornybar energiproduksjon. Hvordan kan vi skape grønne byer som løser energiutfordringene? https://www.arendalsuka.no/programsok/details/24743
> I denne sesjonen på Arendalsuka, som arrangeres av Hafslund, skal aktører fra kommunesektor, nettselskap og eiendomsbransjen snakke om hvordan solceller på storbyenes tak og forbrukerfleksibilitet blir avgjørende i framtiden. Både utfordringer og løsninger skal diskuteres, og vi gleder oss til at Øivind Askvik, Administrerende direktør i Lede snakker om status sett fra nettselskapenes ståsted.
- [– En jobb som kan passe alle studenter](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/en-jobb-som-kan-passe-alle-studenter): I sommer har sju studenter jobbet for å utfordre energikonsernet de er ansatt i. Én av dem går fra sommerjobben med en masteroppgave i tankene.
> ![Kristian Hjelm-Hansen, Julie Skaadel Behring og Kornelia Tufte Johansen er "Summer Intern" hos Skagerak Energi, Sommerprosjektet 2024](https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1353507-1723459948/Energitjenester/Bilder/Nyhetsarkiv/2024/Kristian%20Julie%20og%20Kornelia-3.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Kristian Hjelm-Hansen, Julie Skaadel Behring og Kornelia Tufte Johansen er tre av sju studenter som har "Summer Internship" hos Skagerak Energi under Sommerprosjektet 2024. FOTO: Ellen Esborg)
> De sju studentene i Skagerak Energis Sommerprosjekt for 2024 har en sommerjobb litt utenom det vanlige: De er en del av et «summer internship» i fornybarkonsernet. Denne uka takker de for seg, samtidig som de presenterer en rapport med anbefalinger til arbeidsgiveren.
> – Det er veldig fint å være del av Sommerprosjektet i Skagerak Energi. Vi fikk en veldig god start med gode foredrag og presentasjoner fra ulike deler av konsernet, og en grundig innføring i alt hva Skagerak og datterselskapene driver med. Vi fikk også et godt innblikk i fornybarbransjen som helhet. Alt dette ga et skikkelig bra grunnlag for arbeidet med vår rapport, sier Kornelia Tufte Johansen (25) fra Skien.
> Hun studerer Master of Management innen strategi og internasjonal business i Lisboa i Portugal, og er klar for en liten ferie før oppstart på studiene 1. september. Med i kofferten er også en avtale om å skrive masteroppgaven for Skagerak Energi.
> – Jeg skal skrive en casebasert masteroppgave, og synes det er ekstra spennende å gjøre den her i Skagerak Energi. Her er det masse utfordringer og potensiale å ta tak i, sier hun. Summer internship
> Sommerprosjektet 2024 har strukket seg over åtte sommeruker, og er preget av fornybarkonsernets nye strategi, med tittelen «Taktskifte for en grønn framtid». Studentene deltar i et «summer internship» og har i oppgave å se nærmere på noen av områdene i den nye konsernstrategien til Skagerak Energi https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/denne-gjengen-vant-fram-blant-179-sokere, nemlig solkraft og nye anvendelsesområder for store, mobile batterier for Skagerak Mobil Energi. Studentene kommer fra ulike studiesteder og -retninger, men felles er interessen for fornybar energi og bransjens rolle i det grønne skiftet.
> – Vi har jobbet i en tverrfaglig gruppe, og det har jeg lært veldig mye av. Jeg har fått faglig innspill fra de andre, samtidig som jeg har lært mye om meg selv og hvordan jeg jobber i team, sier Julie Skaadel Behring (22) fra Skien. Skagerak Energis sommerprosjekt
> For Julie venter et halvt år i Argentina, før hun gjenopptar juss-studiene ved Universitetet i Oslo. Også Kristian Hjelm-Hansen (26) fra Trondheim vender snuten mot hovedstaden, etter sommeroppholdet i Porsgrunn. Han er utdannet siviløkonom fra NHH og fortsetter sine studier ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
> – Nå blir det tilbake til studiehverdagen, etter et spennende opphold hos Skagerak Energi. Erfaringene vi får her er nyttige når vi skal ut i arbeidslivet, både innsikten i energibransjen, og det tverrfaglige arbeidet er nyttig, sier Hjelm-Hansen.
> Sommerjobben hos Skagerak Energi har vært avbrutt av to ukers sommerferie. Sommerjobb for studenter
> – Min opplevelse av Sommerprosjektet er at det er veldig profesjonelt lagt opp – helt fra starten av, med tre dyktige veiledere, god tilrettelegging for at vi skal øke vår kunnskap og bidra med noe nytt, sier han.
> Sommerprosjektet retter seg mot studenter som er i ferd med, eller har gjennomført en mastergrad.
> – Jeg har allerede oppfordret andre til å søke på neste års sommerprosjekt, det er en jobb som kan passe for alle studenter og studieretninger, sier Julie Skaadel Behring.
> – Du får brukt ressursene dine, og jobben er veldig relevant – nesten uavhengig av hva du studerer, mener Kornelia Tufte Johansen.
> Skagerak Energi tilbyr mange muligheter for studenter og nyutdannede. Sjekk mulighetene på konsernets nettsider https://www.skagerakenergi.no/karriere/student-eller-nyutdannet/student-eller-nyutdannet.
- [4 av 10 traineer havnet her ](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/4-av-10-traineer-havnet-her): I år er hele 40 prosent av traineene i Vestfold og Telemark på plass hos fornybarkonsernet Skagerak Energi.
> , Sebastian Hjertaas Paulsen (26), Mathilde Kjørum (24) og Botaina Bouhmala (23). FOTO: Ellen Esborg)
> Ordningen har 100 søkere til to opptak hvert år, men utfordringen er å skaffe dem plass, forteller daglig leder Jan Inge Galtung Nilsen i Trainee Vestfold Telemark. Denne høsten har fire av dem fått traineeplass hos Lede, Skagerak Kraft og Skagerak Energi.
> – Gjennom trainee-ordningen trekker vi ikke bare til oss, men også hjem igjen, kompetanse. Nyutdannede får rett og slett ikke så mange muligheter til å få erfaring i Vestfold og Telemark, og derfor er trainee-ordningen gull verdt, sier han.
> Store aktører som fylkeskommunene, kommuner, og selskap som Skagerak Energi, har bidratt ved å åpne opp for traineer i ulike fagretninger, forteller Nilsen.
> – Særlig får vi søkere innen energi, miljø, elkraft og bærekraft. Her bidrar Skagerak Energi stort, vi ser at flere får muligheten til å flytte hjem til Vestfold og Telemark, mens de får viktig arbeidserfaring, sier Nilsen. Trainee i Skagerak Energi
> To av de fire traineene i Skagerak har flyttet til Porsgrunn for å ta fatt på 18 måneder med viktig arbeidserfaring. De to andre er bosatt i Vestfold.
> – Andre har tilbudt et år med regnskap og revisjon, men i Skagerak Energi fikk jeg mulighet til å jobbe med det jeg virkelig interesserer meg for. Her håper jeg å kunne bidra til grønn omstilling gjennom lønnsomme prosjekter, sier siviløkonom Sebastian Hjertaas Paulsen (26).
> Den ferske siviløkonomen har flyttet fra Trondheim til Porsgrunn for å få jobbe med det han aller helst vil: Finansiell analyse og fusjoner og oppkjøp (M&A).
> – For oss er det viktig med traineer av to årsaker: Det ene er at de ofte tilfører ny kompetanse og kunnskap, og det andre er at vi ønsker å bidra til å markedsføre Skagerak Energi for å sikre fremtidig kompetanse. Vårt valg av Sebastian var knyttet til hans fagkombinasjon og personlighet og vi ser veldig frem til å ha ham her hos oss. Vi føler oss trygg på at han vil tilføre oss mye både på det faglige og sosiale, sier Svein Erik Olesen, Director M&A i Skagerak Energi.
> Sammen med de andre traineene skal Sebastian prøve arbeidslivet i fornybarbransjen det neste halvannet året.
> – Vi er blitt veldig godt mottatt, og møtt mange hyggelige folk, sier 26-åringen. Mastergrad og arbeidserfaring
> Trainee Vestfold og Telemark tilbyr nyutdannede med mastergrad erfaring fra arbeidslivet, i et 18 måneder langt program. Skagerak Energi har tatt imot en rekke traineer siden ordningen startet opp i 2014, og flere av dem er ansatt i konsernet i dag. Hensikten med trainee-programmet er å gi virksomheter i regionen tilgang til høyt utdannet arbeidskraft, og samtidig styrke regionens konkurransekraft. – En god match
> Mathilde Kjørum (24) fra Skoppum er utdannet jurist etter endt studietid ved Universitetet i Bergen. Nå er hun i gang som trainee i innen Anskaffelser i Skagerak Energi.
> – Jeg søkte gjennom trainee-programmet til Vestfold og Telemark, og fikk en introduksjon til anskaffelser i Skagerak Energi derfra. Jeg har fått beskjed om at juridisk kompetanse er viktig innen fagfeltet, og tenkte at det kunne være en god match. Som nyutdannet er det veldig fint å få en fot inn i arbeidslivet gjennom trainee-ordningen, sier Mathilde Kjørum.
> Avdelingsleder Mads Norberg i Anskaffelser er godt fornøyd med å ha Mathilde med på laget.
> – For å møte fremtidens behov i kraftbransjen er det viktig å tenke langsiktig, også når det kommer til kompetanse. Vi har hatt veldig god erfaring med traineeordningen tidligere og har blant annet en ansatt hos oss som tidligere har vært trainee. I tillegg til den faglige kompetansen er det viktig å få inn yngre personer som kan utfordre oss på måten vi gjør ting på og bidra til at vi klarer å fornye oss, sier Norberg.
> Han mener Mathilde var rett kandidat til rett tid.
> – Anskaffelsesområdet blir stadig mer komplekst, og vi ser viktigheten av å ha personer med juridisk kompetanse hos oss. Mathilde dukket opp som en veldig god kandidat og vi bestemte oss raskt for at vi gjerne ville ha henne med på laget vårt. Trainee i Lede
> Ivar Beseth Nordeide (26) fra Hof i Vestfold har flytta til Porsgrunn for å ta fatt på trainee-stillingen i nettselskapet Lede, et datterselskap av Skagerak Energi.
> Han er sivilingeniør og har studert Energi og miljø ved NTNU i Trondheim.
> – Det føltes helt riktig å gå til et nettselskap, og valget falt på Lede. Jeg ønsket ikke å bli konsulent i et rådgivende selskap, men ville jobbe i det «virkelige» arbeidslivet. Her skal jeg jobbe med forskning, utvikling (FoU) og digitalisering, og håper jeg kan bidra med mye nysgjerrighet og ny kunnskap, sier han.
> Personalutvikler Sofie Stuen Bennia i Forskning, utvikling og digitalisering i Lede mener Ivar tilfører spennende ekspertise til nettselskapets FoU-miljø.
> – Med sin bakgrunn innen energi og miljø fra NTNU, spesialisering mot elektrisk energiteknikk og smarte nett, er det virkelig en fantastisk ressurs for vår avdeling. Vi er heldige som har ham med på laget og gleder oss til å følge han, sier Sofie Stuen Bennia i Lede. Trainee i Skagerak Kraft
> Botaina Bouhmala (23) fra Skoppum har nettopp tatt fatt på tiden som trainee innen Virksomhetsstyring i Skagerak Kraft. Hun er utdannet siviløkonom fra Oslo Met, og kommer rett fra studiene.
> – Jeg ser frem til å være trainee hos Skagerak Kraft de neste 18 månedene. Jeg tror vi trainee-er kan ha en del å bidra med, med nye tanker og nytt blikk, og ikke minst erfaring med ny teknologi, sier Bouhmala.
> I Skagerak Kraft skal hun jobbe med regnskap og økonomi.
> – Vi har sett etter en trainee med studiekompetanse innenfor regnskap, økonomistyring og -analyse i flere omganger og i denne runden var vi heldige og fikk med Botaina på laget. For oss er det viktig å få tilgang til ny kompetanse. Det er også viktig å få inn et par nye øyne som kan se på hvordan vi gjør oppgaver i dag og utfordre oss på arbeidsmetoder og verktøybruk. Vi står foran et digitalt løft i forhold til å effektivisere og forbedre prosessene våre videre innenfor virksomhetsstyring og med Botaina i seksjonen mener jeg vi er mye bedre rustet til den oppgaven, sier seksjonsleder i Virksomhetsstyring og HMS, Liv Marit Riis i Skagerak Kraft.
- [Her møter du oss på Zerokonferansen](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vi-sees-pa-zerokonferansen-1): Skagerak Energi er samarbeidspartner med Miljøstiftelsen Zero, og har flere bidrag under årets Zerokonferanse 24. oktober
> 
> Skagerak Energi leverer ren fornybar energi. Dermed er vi en del av løsningen på vår tids største utfordring: Å skape en grønn, bærekraftig framtid.
> Men dette gir oss også en stor forpliktelse. Vi må ta i bruk våre styrker i møte med nye krav, ny teknologi og nye muligheter. Vi må bli bedre på det vi kan, og lære oss nye ting. Vi må øke takten, både hos oss selv og ute i samfunnet vi er en del av. Vår tids oppgave #1
> Under Zerokonferansen på The Hub 24. oktober får du blant annet høre mer om hvordan vi jobber med bærekraftige drivstoff - selve nøkkelen til en klimavennlig transportsektor.
> Sammen med Air Liquide Skagerak ser vi fram til å komme med gode biogass-nyheter.
> I lunsjpausen gjentar vi budskapet fra i fjor: "Ingen Kraft - Ingen Rock https://zero.no/programpost/lunsjpause/". I år har vi med oss artist Øystein Greni fra BigBang som skal spille låter med gitarriff som lever evig i norsk musikk.
> Etter lunsj får vi høre mer om hvordan Ole Kristian Grindbakken og nettselskapet Lede AS jobber med kunstig intelligens som klimaløsning https://zero.no/programpost/kunstig-intelligens-og-klima/.
> Skagerak Energi er stolt samarbeidspartner med Miljøstiftelsen ZERO og ser stort fram til årets Zerokonferanse på The Hub. Vi håper å se deg der https://zero.no/zerokonferansen/billetter/!
- [Air Liquide Skagerak bytter navn til Redo Biosolutions](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/air-liquide-skagerak-bytter-navn-til-redo-biosolutions): I forbindelse med Zero-konferansen torsdag den 24. oktober offentliggjorde Air Liquide Skagerak at de bytter navn til Redo Biosolutions. Selskapets hovedfokus er produksjon og distribusjon av biogass, biogjødsel og bio-CO2 for å legge til rette for avkarbonisering av industri og transport i Norden.
> 
> **Porsgrunn, Norge, 24. oktober 2024.** Air Liquide Skagerak bytter i dag offi sielt sitt navn til Redo Biosolutions. Selskapets hovedfokus er produksjon og distribusjon av biogass, biogjødsel og bio-CO2 for å legge til rette for avkarbonisering av industri og transport i Norden.
> Redo har levert alternative drivstoff til industri- og transportsektoren i over 20 år. Nå har selskapet utvidet sine biogassaktiviteter gjennom kjøp av et 23 GWh/år biogassproduksjonsanlegg i Sävsjö, Sverige. Dette anlegget vil forsyne regionen med biogass og biogjødsel. Med stadig økende behov for avkarbonisering må industri-, transport- og landbrukssektorene bytte til innovative og bærekraftige løsninger for å redusere sine karbonavtrykk. Redos hovedformål er å støtte kunder og deres klimanøytrale veikart for å erstatte fossil energi med bærekraftig produsert biogass.
> - De siste årene har vi målrettet styrket våre porteføljer for biogassproduksjon og -distribusjon i Norge og Sverige. Dette gjenspeiles i vår Redo-logo som vi gleder oss over å kunne vise frem i dag. Vår nye logo representerer det sirkulære i vår forretningsmodell og den viktige rollen til avfallshåndtering gjennom kontinuerlig verdiskapning for å bidra til avkarbonisering. Det har en levende og moderne dimensjon som gjenspeiler vår energi og urokkelige innsats for å øke bruken av biogass i alle relevante forretningsområder, sier administrerende direktør Frode Halvorsen.
> I løpet av de kommende månedene vil Redo gradvis omprofi lere sine kontorer, anlegg og kjøretøy for å gjenspeile sin nye forretningsidentitet. Om Redo
> Redo Biosolutions AS er et fellesforetak mellom Air Liquide (51%), en verdensleder innen gass, teknologi og tjenester for industri og helse, og Skagerak Energi AS (49%), et norsk energikonsern som spesialiserer seg på fornybar kraftproduksjon og -distribusjon. Redos hovedfokus er produksjon og distribusjon av biogass, biogjødsel og bio-CO2 for å legge til rette for avkarbonisering av industri og transport i Norden. Ved å omdanne organisk avfall til biogass og biogjødsel leverer Redo et bærekraftig alternativ til fossile brensler, reduserer klimagassutslipp og fremmer bærekraftig landbruk.https://redobiosolutions.com
- [Se hvem som fikk 10 000 kroner hver](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/article-5732): Skagerak Energi deler ut 10 000 kroner til over 20 lag og foreninger hver høst. Nå er oversikten over hvem som fikk sponsorstøtte klar.
> 
> I tillegg til konsernets store sponsoravtaler har Skagerak Energi doblet støtten til frivillige lag og foreninger i år.
> Denne høsten har over 20 lag, foreninger og organisasjoner fått 10 000 kroner hver i støtte til sine aktiviteter.
> Skagerak Energi prioriterer tiltak for barn og unge, og det er en fordel om søkeren holder til i Bamble, Porsgrunn eller Skien, som er Skageraks eierkommuner, eller i områder der konsernet har kraftproduksjon eller annen virksomhet.
> – Vi setter stor pris på å kunne støtte mange ulike foreninger og lag, og vet at pengene kommer godt med til de tiltakene som de søker støtte til, sier kommunikasjonsrådgiver Kjersti Haugen i Skagerak Energi. Spons med stort spenn
> Årets andre utdeling av sponsorstøtte er gjennomført, og spennet i mottakere er stort; alt fra speidergrupper til teater, håndball og skolemusikk har fått støtte.
> – Det er enkelt å søke om sponsormidler fra Skagerak Energi, alt vi trenger er en digital henvendelse på nettsidene våre, forteller Haugen.
> **Søk her:** Søknad om sponsormidler https://www.skagerakenergi.no/sponsing/soke-stotte/soknad-om-sponsormidler
> Tildeling av støtten på 10 000 kroner skjer via loddtrekning blant dem som oppfyller kriteriene.
> Neste runde med utdeling av støtte skjer på vårparten i 2025. Husk å søke innen utgangen av februar for å bli med i trekningen.
> Sponsorstøtte fra Skagerak Energi høsten 2024
> 2. Gjerpen speidergruppe
> 5. Skien MS
> Buer amatør og barneteater
> Flint Tønsberg rekrutt
> Gjerpen IF håndball jenter 1
> Halsen IF
> Hei håndball J2011
> Herkules fotball
> HK-72 Sande, gutter 2010
> Hof idrettslag
> Hulkaleirens venner
> Idrettsforeningen Borg
> IL Fram
> Kragerø vannpolo
> Langangen musikkorps
> Larvik svømmeklubb
> Porsgrunn amatørteater
> Nøtterøy skolekorps
> Sandefjord kampsport
> Sannidal historielag
> Skien bokseklubb
> Skien Ghosts basketballklubb
> Skien svømmeklubb
> Skiens skolemusikk
> Stokke idrettslag
> Tveten HK
> Urædd fotball J11
> Urædd håndball G14
> Åmotsdal ungdomslag/klubb
- [Skagerak søker mange nye lærlinger](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/skagerak-soker-mange-nye-larlinger): Ønsker du deg lærlingplass i regionens mest spennende konsern? Skagerak Energi søker etter hele 13 nye lærlinger.
> 
> Skagerak Energi og datterselskapene har ledige lærlingplasser innen IT-drift og -utvikling, service- og administrasjonsfag, samt energioperatør og -montør.
> – Hos oss får du ikke bare en jobb med mening. Du kan også forvente at vi investerer i deg og din kompetanse. Hos oss vil du utvikle deg, faglig så vel som menneskelig. I Skagerak Energi blir du del av en læringskultur, der vi heier på utvikling, initiativ og kreativitet, sier Kari Teigen, konserndirektør for Mennesker og organisasjon i Skagerak Energi.
> Teigen forteller at konsernet med rundt 800 har et godt arbeidsmiljø.
> – Arbeidsmiljøet preges av høy trivsel og mye engasjement. Det ser vi av medarbeiderundersøkelsene våre. Faktisk er vi helt i norgestoppen på trivsel på arbeidsplassen, og det er en posisjon vi er veldig stolte av og legger ned mye ressurser i å opprettholde, sier Teigen.
> Konsernet ønsker å være «bransjens råeste lærebedrift», og det målet forplikter, forteller Kari Teigen. Lærlingplass i Skagerak Energi
> Skagerak Energi har allerede 27 lærlinger, fem traineer og en flere masterstudenter om bord. Nå søker konsernet 13 nye lærevillige ungdommer til disse lærlingplassene:
> Energioperatører i Notodden
> Energioperatør i Grenland
> IT-Drift / Dataelektroniker i Porsgrunn
> IT-Utvikling, Lede i Porsgrunn
> Service- og administrasjonsfaget i Porsgrunn
> Energimontører, Lede i Porsgrunn og Tønsberg Trygg arbeidsplass
> Skagerak Energi og datterselskapene skal være en trygg arbeidsplass, med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS).
> – Vi har respekt for hverandre, vi er inkluderende og vi tror på fleksibilitet i hverdagen. Vi strekker oss langt i å legge til rette for en god balanse mellom privatliv og jobb, noe vi tror er en viktig årsak til at folk trives og blir lenge i Skagerak Energi, sier Teigen.
> Hun legger til:
> – Ikke minst er vi en trygg arbeidsplass. Det gjelder hele veien, fra det konkrete HMS-arbeidet til våre solide eiere. Vi har et langsiktig perspektiv i jobben vår.
> Les mer om lærlingplasser i Skagerak Energi https://www.skagerakenergi.no/karriere/laerlinger/bli-laerling-i-skagerak
> Les mer om lærlingplasser i Lede https://lede.no/karriere/laerlingplass/bli-larling-i-lede
> Er du student? Bli med på Sommerprosjektet 2025.
- [Where2O bytter navn](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/where2o-bytter-navn): Where2O ble etablert på Svalbard i 2022. Nylig flyttet selskapet hovedkontoret til Larvik og nå bytter de også navn.
> 
> Tilsig er det nye navnet på Where2O. Selskapet spesialiserer seg på å gi brukerne av deres løsninger så optimale og eksakte data som mulig fra vassdrag, elveleier, bekkefar og tilsig av vann. Dette gjøres ved å montere små dataloggere, koblet til sensorer, som sender krypterte data fra grisgrendte strøk med dårlig mobildekning. Dataene samles i en oversiktlig dashboard-løsning. Tjener 10-20 millioner på bedre prognoser
> Det er nettopp tilsigsprognosene som er så verdifulle for alle som beskjeftiger seg med vannkraft og energiutvinning. Derfor navnet Tilsig.
> Konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi har tidligere fortalt at Tilsigs tjenester gir Skagerak en økt inntjening på mellom 10 og 20 millioner kroner årlig.
> - Vi taper rett og slett mindre vann, og kostnadene for installasjon ble tilbakebetalt i løpet av et halvt år, forteller han. Utstyr utviklet og laget i Norge
> Utstyret er utviklet og «Made in Norway», men selskapet har internasjonale ambisjoner. Ifølge styreleder Inger Anne Tho Bjørvik er ikke det norske navnet til hinder for det.
> - Hovedproblemet med det gamle navnet var at mange skrev det feil. Vi tror det blir lettere å skrive riktig nå. Vi har gjort en liten sjekk mot utenlandske kontakter, og det ser ut til å fungere bra.
> Skagerak, gjennom Skagerak Energipartner, er majoritetseier i Tilsig, men har også med seg Telenor på eiersiden.
> - Skagerak skal være en aktiv eier og vi tror vi kan være en viktig bidragsyter til selskapet i tråd med deres ambisjoner. Det viktig for oss at Telenor er med på eiersiden, for det var deres forskings- og utviklingsmiljø på Svalbard som Tilsig i sin tid sprang ut av. To av Tilsigs utviklere har fortsatt arbeidsplassene der, forteller Bjørvik.
- [Disse får 10 000 i støtte fra Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/article-6003): Denne våren får 26 lag og organisasjoner ekstra støtte fra Skagerak Energi. Alle blir tildelt 10 000 kroner hver i sponsorstøtte.
> 
> – Mange lag og foreninger trenger penger til utstyr eller arrangementer. Det er fint å kunne bidra med sponsorstøtte til dette, sier kommunikasjonsrådgiver Kjersti Haugen i Skagerak Energi.
> Bredden blant dem som har søkt støtte er stor. På lista finner vi alt fra skolekorps til fotballklubber, rockeklubber og dansegrupper. Innen søknadsfristen 1. mars tikket det inn over 100 søknader om støtte. 26 av disse fikk tilslag, og får tildelt 10 000 kroner hver. Disse er:
> 5. Drammen Sjø
> Anders Vangens Venneforening
> Bamble Brass
> Dilsdalens Venner
> Fagerheim og Falkensten Skolekorps
> Flint Tønsberg Rekrutt
> Hei Fotball Jenter 17 (2009)
> Herkules Skøyter
> Herøya Fotball
> Idrettsforeningen Borg
> Klyve Skolekorps
> KompaniKontra
> Kragerø IF Fotball
> Nordre Vestfold Ms Forening
> Pors Håndball
> Recovery og Tilfrisking
> Rockeklubben i Larvik
> Sandefjord Orienteringsklubb
> Sandefjord Turn & Idrettsforening
> Sannidal Skolemusikkorps
> Sharks Innebandy, Stathelle og Omegn Idrettslag
> Skien Cheerleaders
> Storm/Fossum
> Studio Nille Larvik Danseskole
> Tuddal Løypelag
> Vivestad Ungdomslag Støtter barn og unge
> Hvert år deler Skagerak Energi ut sponsormidler til store og små aktører i nærområdene. Neste mulighet er til høsten, med søknadsfrist 1. september https://www.skagerakenergi.no/sponsing/soke-stotte/soknad-om-sponsormidler.
> – Vi får et økende antall søknader om sponsorstøtte hvert år, via websidene våre, sier Haugen.
> **Les mer:** Slik søker du om sponsorstøtte https://www.skagerakenergi.no/sponsing/sponsing
> Støtten fordeles ved loddtrekning blant dem som oppfyller kriteriene. Hvem som får støtte offentliggjøres på nett og på Skagerak Energis kanaler i sosiale medier.
> Sponsorstøtten denne våren kommer i tillegg til Skagerak Energis største sponsoravtaler; Odds ballklubb, Odds ballklubb kvinner, Gjerpen håndball, DuVerden vitensenter og Skagerakfestivalene, med flere.
> – I tillegg til de store løpende sponsoravtalene ønsker vi å bidra økonomisk med støtte til lag og foreninger, særlig der arbeidet er rettet mot barn og unge. Frivilligheten og dugnadsånden er stor, enten det gjelder idrett, miljø, kultur eller humanitære prosjekter. Vi berømmer denne fantastiske innsatsen for barn og unge, sier Haugen.
> – Vi skulle gjerne støttet enda flere, men de som ikke fikk denne gang er hjertelig velkomne til å legge inn en ny søknad til høsten. Slik søker du
> Skagerak Energi støtter mange aktiviteter innenfor kultur, idrett, ideelle organisasjoner og andre samfunnsnyttige formål. Lag og foreninger kan søke støtte direkte på våre nettsider.
> Skagerak Energi deler ut sponsorstøtte to ganger i året https://www.skagerakenergi.no/sponsing/sponsing.
- [Til finalen i kompetansekåring](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/til-finalen-i-kompetansekaring): Skagerak Energi-konsernet var én av tre finalister til HR Norges Kompetansepris 2025. – Noen ganger må man kaste seg i det og tørre å prøve, sier konserndirektør Kari Teigen i Skagerak Energi. Her får du konsernets 15 tips til kompetanseheving.
> 
> Kompetanseprisen deles ut av HR Norge hvert år, for å stimulere til- og øke oppmerksomheten på utviklingen av de menneskelige ressursene i arbeidslivet. Prisen deles ut til en virksomhet eller organisasjon som har oppnådd spesielt gode resultater innen kompetansearbeid. En lærende organisasjon
> Kompetanse er en av kjerneverdiene i Skagerak-konsernet, og har den siste tiden blitt løftet høyt på agendaen i alle virksomhetene, forteller Kari Teigen, som er konserndirektør for området Mennesker og organisasjon.
> – Vi må jobbe strukturert med kompetanse, da vi er i en bransje i endring i en verden i endring. Vår bransje er ikke det den var, og både nye energiformer, ny teknologi, digitalisering og nye samarbeidsformer setter føringer for hva vi må satse på, sier Kari Teigen.
> Slik jobber Skagerak-konsernet med læring:
> Vi jobber mot å bli en «lærende organisasjon». Kompetanse er tydelig forankret i konsernstrategien og kompetansestrategien.
> Ekstra fokus på lærlinger.
> Omfattende satsning på studenter.
> Etter- og videreutdanning for voksne ansatte som jobber i kraftverkene våre.
> Økt antall samlinger på tvers av selskapene i konsernet for å bygge relasjoner, som er viktig for læring.
> Intern mobilitet står høyt på agendaen hos oss.
> Har satt mangfold og inkludering på dagsorden.
> Igangsatt et Kompetanse- og opplæringsforum som møtes fire ganger i året.
> Et eget talentutviklingsprogram.
> Lederutviklingsprogram.
> Kompetanse og utvikling inn i medarbeidersamtalen og i medarbeiderundersøkelsen.
> Nøkkelpersoner i hele organisasjonen kan lage egne E-læringskurs innenfor sine fagfelt.
> Opplæringsmoduler som gjennomføres med jevne mellomrom gjennom hele året.
> Vi har lansert HR forum, en digital, fast, månedlig opplæringskanal for HR faglige tema.
> Slipp læringen løs!
> Å bli nominert til HR Norges Kompetansepris for 2025 er gledelig, men kanskje litt i tidligste laget, mener Teigen. At konsernet er i finalen har utfordret, og gitt mye læring i seg selv.
> – Vi har lært at det er mange organisasjoner som har dette høyt på agendaen som oss, men også at vi ligger langt fremme og at vi blir sett på som en spennende arbeidsplass som har et helhetlig, gjennomtenkt og bevisst forhold til hvordan vi utvikler folk. Samtidig anerkjenner vi at vi gjør mye og er kommet langt i Skagerak Energi og datterselskapene. Vi har satt i gang mange viktige initiativ som handler om å utvikle kompetanse og utvikle folk – for skal vi nå målene vi har satt oss i strategien er vi avhengig av kraften og energien fra oss alle, sier Teigen. Kompetanse som verktøy
> HR Norge melder at Kompetanseprisen deles ut til en virksomhet som har et bevisst forhold til, og bruker kompetanse som et verktøy. For å hevde seg i konkurransen må virksomheten ha etablert en kompetansestrategi som er forankret i overordnede mål og verdier, og må vise til kompetansetiltak som har gitt positiv effekt for virksomheten og medarbeiderne.
> – Vi ville hatt en større sjanse for å nå helt til topps dersom vi hadde fått ett eller kanskje to år til med erfaringer i ryggsekken. Da ville vi hatt flere suksesshistorier, men også flere erfaringer rundt fallgruver - men noen ganger må man også tørre å prøve. Er man ikke med, kan man ikke vinne, og man kan heller ikke få den erfaringen med hva som skal til for å seire, sier Kari Teigen.
> Fagansvarlig for kompetanse og utvikling i Skagerak Energi, Trygve Flood, forteller at konsernet har hatt ett større perspektiv på hva kompetanse er, og fokus på hvordan man kan styrke kompetansen hos hver enkelt, den siste tiden.
> – Det viktigste er at vi, sammen med mange andre i organisasjonen, har fått til er et stort trykk og fokus på læring som skaper et godt fundament. «Slipp læringen løs», er vårt råd, sier Flood.
> Kompetanseprisen deles ut under Kompetansedagen 6. mai.
- [Årsrapport 2024: Vi er klare; hvis samfunnet vil](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vi-er-klare-hvis-samfunnet-vil): Til tross for dystre spådommer er det ingen land i verden som har bedre forutsetninger for å løse kraftkrisen og klimakrisen. Skagerak Energi er klare til å bidra i energiomstillingen; hvis samfunnet vil.
> 
> Det er urolige tider, med mange dårlige nyheter. Heldigvis lever vi i et rolig hjørne av verden, men som et lite land, med en åpen økonomi, berøres vi av verdens tumulter. De siste årenes kraftkrise er et tydelig eksempel på det. Kombinasjonen av krig i Ukraina med geopolitiske spenninger og energiomstilling i Europa har truffet oss med kraft, selv om omkostningene er små sammenlignet med mange andre land.
> Krig er uforutsigbart, men det samme kan vi ikke si om den pågående energiomstillingen. Varslene om en kommende klimakrise er ikke noe nytt. Likevel har jeg minst én god nyhet. Det er ingen andre land i verden som har bedre forutsetninger for å lykkes med å løse klimakrisen og kraftkrisen enn Norge. En enda bedre nyhet er at ingen andre regioner har bedre kort på hånden en Grenland. Dersom alle gode krefter arbeider sammen i Grenland, vil denne regionen være en veiviser for resten av Norge. 140 års erfaring
> I 2025 er det 140 år siden Gunnar Knudsen startet industrieventyret som Skagerak springer ut av. I alle disse årene har vi vært en innovatør som har levert grønn kraft til industrien og i stikkontaktene til folks hjem. Industrieventyret som ble startet av Gunnar Knudsen er fortsatt i vårt DNA. Vår jobb er å sørge for at neste generasjon er rustet til å møte framtiden. Verden trenger nye energiløsninger, samtidig som arbeidsplasser skapes og verdier for fellesskapet øker. Vi er klare til å bidra i energiomstillingen, hvis samfunnet vil.
> Det hjelper ikke at Skagerak og andre energiselskaper er klare, hvis ikke også storsamfunnet ønsker en omstilling. 2024 ble et tungt år i så måte. Det ble omtrent ikke satt i drift ny kraftproduksjon. Ikke noe av det var landbasert vindkraft, som realistisk sett er den eneste teknologien som kan gi oss mye ny kraftproduksjon på kort sikt. Innenfor vannkraft måtte Skagerak, sammen med de andre eierne, skrinlegge Sauland kraftverk på grunn av høye kostnader. Energiparadokser
> Det er et paradoks at de siste årenes høye kraftpriser ikke har ført til utbygging av ny produksjon. Motstanden mot vindkraft har vi i Skagerak fått kjenne på da vi sammen med Hafslund og Eidsiva lanserte et prosjekt i Froland i Agder. Kommunestyret sa høflig, men bestemt nei til planene. Selv om det kan argumenteres for at en utbygging er viktig fordi industrien har behov for det og samfunnet trenger det, oppleves belastningen for stor i mange norske kommuner. Derfor er en god fordeling av inntektene fra kraftproduksjonen både viktig og riktig.
> Et annet paradoks har vi sett innenfor fjernvarme. «Alle» er enige om at vi må bruke mer fjernvarme for å utnytte spillenergi og avlaste strømnettet. Samtidig var rammebetingelsene, også i 2024, svært utfordrende for bransjen. Fjernvarme følger fremdeles strømprisen, men fjernvarmeselskapene blir ikke kompensert for strømstøtteordningen. Energimerkeordningen har også favorisert varmepumper fremfor fjernvarme i nye bygg.
> Nye signaler nå i 2025 gjør at vi er mer optimistiske. Energimerkeordningen blir endret fra 1. januar 2026 og Norgespris ser ut til å utformes på en måte som bedrer betingelsene for fjernvarme. Det er helt nødvendig dersom vi skal få økt produksjon og bruk av fjernvarme i Norge. Ikke synd på Skagerak
> For å unngå misforståelser vil jeg understreke at jeg ikke er bekymret for hvordan Skagerak-konsernet skal klare seg gjennom den nødvendige omstillingen. Økte kraftpriser er ingen ulempe for en stor kraftprodusent. Nettvirksomheten har rekordhøyt investeringsnivå og vi har ledende løsninger innenfor biogass og mobil energi.
> Bekymringen min knytter seg til de store oppgavene vi som samfunn har. Uten å løse kraftkrisen kommer vi aldri til å nå klimamålene. Uten å løse klimakrisen får vi ikke videreutviklet industrien. Klimakrisen må løses innenfor naturens tålegrenser, på lag med naturen. Vi må ha gode vilkår for industri, velferd, natur og klima
> Uten industrien får vi ikke bygd, eller kanskje beholdt, velferdssamfunnet vi ønsker å overlate våre barn og barnebarn. Vi er helt nødt til å ha flere tanker i hodet samtidig og sørge for gode vilkår for industri, velferd, natur og klima.
> Det må ikke være noen tvil om at fornybarselskaper også jobber med natur og allerede har tradisjon for dette. For Skagerak er offent- lige krav gitt i konsesjonsbehandling ved vann-, sol- og vindkraft en viktig ramme for videre utbygging. Det ligger en rekke krav i konsesjonsprosessene knyttet til alt vi holder på med. Det har det gjort lenge, så det er vi gode på å forholde oss til. Alle nye og økte krav vil vi forholde oss til på en ansvarlig måte.
> Vi i Skagerak ønsker ikke å bruke tiden på å spå dystre spådommer. Vi vil bruke all vår tid på å løse problemene, fordi vi vet at det kan gjøres. Det er nettopp her i Norge og Grenland vi har best forutset- ning for å gjøre det. Industrien er nøkkelen
> Vi har en unik industri, som arbeider beinhardt hver eneste dag for å drive omstillingen til fornybarsamfunnet videre. Det er de som gjør jobben. Vi i Skagerak står bak og hjelper til på hvert skritt som tas.
> Og helt ærlig. Hva er alternativet til å lykkes? Vi har rett og slett ikke noe annet valg enn å brette opp ermene og gjøre jobben. Vi i Skagerak er, og skal være, en lagspiller som sammen med industri, kommuner og folk flest skal utvikle samfunnet slik at generasjonene som kommer etter oss skal få velferd, arbeid og vekst. Det vi gjør i dag, det gjør vi for framtiden.
> Jens Bjørn Staff
> Konsernsjef, Skagerak Energi
> Saken er hentet fra konsernsjef Jens Bjørn Staffs forord i Skagerak Energis årsrapport for 2024. Hele årsrapporten kan leses her. https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/
- [Velkommen til Energifrokost](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/velkommen-til-energifrokost): Under Industriuka har vi geopolitikk og energisystemet på menyen. Velkommen til Energifrokost hos Skagerak Energi 4. juni.
> 
> Vi inviterer akademia, politikere, næringsliv og andre interesserte til en samtale om hvordan geopolitikk gir utfordringer og muligheter – og vi forsøker å se inn i krystallkulen og hvordan spenningene vi i dag ser vil påvirke det norske og det europeiske kraftmarkedet framover.
> **Klikk her for å melde deg på** https://forms.office.com/pages/responsepage.aspx?id=7aQOB9BPoU2HLUNbzy8oW7Kcf-dNwAFKsXhX32t-7WBUME1KVzRQTzhXT0YxQjdQRjRJQ05QWTJJUi4u&fbclid=IwY2xjawKRHS1leHRuA2FlbQIxMABicmlkETBQZHVMcXBNaWFpWFNaa01jAR5_FZoYBXri86MGiUd81BlyEiK3d13nGspBzuTJp3FhWuhgsDjeqqISZhcHJw_aem_OiZ0gdafIw8-cmurhYXljw&route=shorturl Stormaktenes påvirkning på energisystemet
> Russlands fullskala invasjon av Ukraina satt det europeiske kraftmarkedet på prøve og førte til taktskifte i produksjon av ny fornybar energi i Europa. Virker dette fortsatt inn på markedet, og vil også endringer i amerikansk olitikk ha påvirkning på det samme markedet?
> Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver Neumann, vil gi oss innsikt i dagens geopolitiske spenninger, hva som har ledet fram til dette og mulige scenarier framover.
> Styreleder i Inovyn Norge, Nils Eirik Stamland, gir innblikk i betydningen av kraftmarkedet for industrien i Norge.
> Seniorforsker i Cicero, Torbjørg Jevnaker, trekker betydningen geopolitiske endringer har for grønn omstilling, industri og det europeiske kraftmarkedet.
> Arrangementet avsluttes med panelsamtale med deltakerne, ledet av Vardens sjefredaktør Tom Erik Thorsen. Cicero-samarbeid
> Møtet arrangeres som en del av Strøminar, som er et samarbeidsprosjekt mellom CICERO og kraftaktører i Norge. Strøminar skal bidra til offentlige debatter om utviklingen av kraftsystemet i Norge, som en del av den europeiske energiomstillingen til netto null utslipp av klimagasser. Strøminar springer ut fra forskningsprosjektet EVOLVE, som er finansiert av Forskningsrådet.
> Energifokosten går av stabelen 4. juni, fra 07.30-09.15. Arrangementet vil også strømmes, og mer informasjon om dette vil komme etter hvert.
- [Årsrapport 2025: Når beredskap og sikkerhet settes på prøve](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/arsrapport-2025-ar-beredskap-og-sikkerhet-settes-pa-prove): I løpet av fjoråret satte naturkreftene oss på prøve og sikkerhet kom enda høyere på agendaen. Uværet Amy viste hvor sårbar infrastrukturen kan være – og hvor avgjørende rask beredskap og tydelig sikkerhetsfokus er når situasjonen strammer seg til.
> 
> 2025 var året da uværet Amy satte kraftforsyningen vår på en historisk prøve. På det mest dramatiske var nærmere 30 000 kunder i Ledes område uten strøm. Vi håndterte over 600 hendelser i nettet – med mer enn 1 000 oppgaver som måtte løses. Over 180 mannskaper var ute i felt, og mer enn 100 ansatte jobbet på ekstraordinær vakt. Bak alle disse tallene ligger det en uvurderlig innsats fra våre medarbeidere og samarbeidspartnere. Under krevende og til tider farlige forhold viste organisasjonen en imponerende evne til å mobilisere, samarbeide og finne løsninger. Viktig evaluering
> Når naturkreftene slår til med slik styrke, blir beredskap og sikkerhet satt på prøve. Evalueringen i etterkant har gitt oss viktige læringspunkter hvor kanskje det viktigste er at vi må forbedre og automatisere kundekommunikasjonen slik at vi kan gi kundene raskere og bedre informasjon når de blir strømløse. Sammen med andre og mer interne læringspunkter er dette et viktig grunnlag for det for-bedringsarbeidet vi er i gang med. Dette arbeidet er viktig for at vi skal stå enda bedre rustet neste gang. Må være forberedt på digitale angrep
> Amy minnet oss om hvor sterkt ytre omstendigheter preger hverdagen i Skagerak-konsernet. Det gjelder ikke bare naturkreftene som rammer oss oftere og hardere, men også et skjerpet sikkerhetspolitisk og digitalt trusselbilde. Vi er gode på å håndtere plutselige naturhendelser, som Amy, men vi må også øke vår oppmerksomhet rundt tilsiktede og uvennlige handlinger. Truslene utvikler seg raskt, og vi må som et eksempel være forberedt på målrettede digitale angrep som kan ramme både systemer, drift og kundedata.
> Vi bygger sikkerhetsarbeidet vårt på Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. Disse prinsippene er integrert i vårt eget styringssystem for informasjonssikkerhet. Dette området krever kontinuerlig oppmerksomhet og systematisk arbeid, men uansett hvor mye vi gjør kan det nesten alltid gjøres enda litt bedre.
> I 2025 har vi styrket systemene våre, skjerpet prosesser og gjennomført flere beredskapsøvelser for å stå best mulig rustet den dagen det oppstår en kritisk situasjon. Høye kraftpriser gir godt resultat
> Finansielt ble 2025 et godt år for konsernet. Det er først og fremst høye kraftpriser som trekker resultatet opp til et av Skageraks beste gjennom tidene. Samtidig jobber vi med å øke effektiviteten og konkurransekraften til konsernet
> For nettvirksomheten har Amys herjinger motsatt effekt. Opprydningsarbeidet forventes å fortsette godt ut i 2026, og kostnadene er foreløpig beregnet å komme opp i 150 millioner kroner.
> Samtidig som vi håndterer akutte og aktuelle utfordringer, arbeidet vi i fjor videre med konsernstrategien for perioden 2024–2030. Denne strategien er utformet i en tid der klimautfordringene er mer presserende enn noen gang, både nasjonalt og internasjonalt.
> Ekstremværene Hans i 2023 og Amy i 2025 er tydelige påminnelser om at klimaendringene alle-rede påvirker oss. Samtidig ser vi at verden ligger dårlig an til å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Den geopolitiske situasjonen med økte spenninger og uforutsigbare hendelser har medført et økt behov for energisikkerhet og distribuert energiproduksjon. Selv om målsettingen om netto 0-utslipp fra et klimaperspektiv synes å bli skjøvet ut i tid, er strategien like relevant fra et energibehovsperspektiv. En del av løsningen
> Skagerak Energi skal levere ren, fornybar energi på en effektiv og skånsom måte og være en del av løsningen på vår tids største utfordring. Samtidig har vi et viktig ansvar med å bidra til økt sikkerhet i energiforsyningen.
> Vår strategi leverer på begge disse store utfordringene og bygger på fire ambisjoner, som danner søylene i arbeidet vårt mot 2030
> **Maksimere verdien i hver dråpe **– vi skal bli best i Norge på vannkraftoptimalisering, vokse gjennom økt produksjon og utvide kapasiteten gjennom effektoppgradering.
> **Skape Norges ledende nettselskap **– gjennom digitalisering, effektivisering og utbygging av ny kapasitet skal vi tilby den smarteste og mest robuste infrastrukturen i vår region.
> **Mer overskuddsenergi **– vi fortetter fjernvarme-nettet og utnytter tilgjengelig overskuddsenergi for å avlaste strømnettet og bidra til best mulig effektbalanse.
> **Nye satsinger for mer ren energi **– vi skalerer opp lønnsomme satsinger på solenergi, landvind, biogass, batteriløsninger og energitjenester, og utforsker nye muligheter innen grønn energi.
> Gjennom strategien forplikter vi oss til å bidra med vårt til omstillingen og til å øke forsyningssikkerheten. Samtidig vil jeg minne om at vi ikke kan levere på alle disse områdene hvis vi ikke har resten av samfunnet med oss.
> Vi leverer en samfunnskritisk infrastruktur som bare blir viktigere og viktigere, og store deler av vår virksomhet er offentlig regulert. I over hundre år har energibransjen sammen med industrien og storsamfunnet utviklet arbeidsplasser og skapt velferd for fellesskapet. Det skal vi også fortsette med i årene som kommer.
> Jens Bjørn Staff
> Konsernsjef, Skagerak Energi
> Saken er hentet fra konsernsjef Jens Bjørn Staffs forord i Skagerak Energis årsrapport for 2025. Hele årsrapporten kan leses her. https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/
- [Skagerak Energi deler ut stipend til bachelor- og masterstudenter](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/skagerak-energi-deler-ut-stipend-til-bachelor-og-masterstudenter): Skagerak Energi inviterer nå bachelor- og masterstudenter til å søke om stipend for oppgaver som tar for seg temaer av relevans for konsernet og dets datterselskaper.
> 
> Stipendordningen er en del av Skagerak Energis satsing på kunnskapsutvikling, innovasjon og rekruttering av ny kompetanse til energibransjen.
> Klikk her for å komme til søknadsskjema http://skagerakenergias.teamtailor.com/jobs/7023413-stipend-for-studenter-skagerak-energi-as/160d80f6-5517-41bc-adfe-ca67df46ea96
> Ordningen retter seg mot studenter ved norske universiteter og høyskoler som er i gang med – eller nylig har fullført – en bachelor- eller masteroppgave innen fagområder som støtter opp under konsernets strategi. Skagerak Energi jobber med fornybar energiproduksjon, kraftdistribusjon og fjernvarme, og er opptatt av problemstillinger knyttet til bærekraft, digitalisering og sikker drift av samfunnskritisk infrastruktur. Stipend etter oppgavens omfang
> Stipendet utbetales som honorar når oppgaven er bestått, og størrelsen avhenger av nivå og omfang. Bacheloroppgaver med et omfang på minimum 20 studiepoeng kan tildeles 10 000 kroner. For masteroppgaver er stipendet 15 000 kroner ved 30 studiepoeng og 20 000 kroner ved 60 studiepoeng.
> Dersom flere studenter skriver oppgave sammen, tildeles det ett stipend per oppgave – ikke per student. Skagerak Energi forbeholder seg retten til å benytte kunnskapen som utvikles i oppgaven, og stipendmottakeren forventes å presentere resultatene for selskapet. Tett kobling mellom akademia og praksis
> Gjennom stipendordningen ønsker Skagerak Energi å styrke samspillet mellom akademia og næringsliv, og samtidig få innsikt i nye perspektiver og løsninger på framtidens energiutfordringer. Konsernet understreker betydningen av forskning og dybdekompetanse for å lykkes i det grønne skiftet og videreutvikle energisektoren på en bærekraftig og ansvarlig måte. Slik søker du
> For å være kvalifisert må studenten ha hovedveileder ved egen utdanningsinstitusjon, og oppgaven må ha et tydelig faglig innhold som er relevant for Skagerak Energi og konsernets virksomhet. Søknad skal sendes via digitalt søknadsskjema, sammen med CV og karakterutskrifter. Søknadsfristen for inneværende studieår er 30. april.
> Mer informasjon om stipendordningen og søknadsprosessen finner du på våre nettsider https://skagerakenergias.teamtailor.com/jobs/7023413-stipend-for-studenter-skagerak-energi-as/160d80f6-5517-41bc-adfe-ca67df46ea96.
- [Byggingen av nytt bygg i Larvik er i gang](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/byggingen-av-nytt-bygg-i-larvik-er-i-gang): Skagerak Energi er i gang med byggingen av nye lokaler i Vestfold. Om snaue ett år vil bygget på Ringdalskogen langs E18 i Larvik bli en viktig møteplass for Ledes ansatte i Vestfold.
> 
> Onsdag besøkte konserndirektør i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff, byggeplassen sammen med ordfører i Larvik kommune, Birgitte Gulla Løken. Anledningen var å markere at arbeidet er godt i gang – og i rute for planlagt innflytting sommeren 2027.
> – Et nytt bygg som dette betyr langsiktige og stabile arbeidsplasser i Larvik kommune. Det bidrar til lokal verdiskaping, aktivitet og utvikling, og gjør kommunen attraktiv for både dagens og fremtidens medarbeidere, sa Staff.
> Han understreket også betydningen av å ta et lokalt ansvar:
> – Vårt mål er å være en arbeidsgiver som tenker langsiktig og bidrar positivt der vi er til stede.La ned tidskapsel
> I forbindelse med markeringen ble det lagt ned en tidskapsel i nærheten av hovedbygget. Kapselen inneholder blant annet siste utgave av Østlandsposten, Skagerak Energis årsrapport med et følgebrev og ulike profileringsartikler. Tidskapselen vil graves ned i tilknytning til bygget.Erstatter lokasjon i Tønsberg
> Den nye lokasjonen på Ringdalskogen vil om rundt ett år erstatte dagens lokasjon i Slagen i Tønsberg kommune. Bygget i Tønsberg tilfredsstiller ikke lenger dagens krav og er etter flere tiår i Skagerak Energis eie modent for utskiftning.
> Når det nye bygget står ferdig, vil det være fast oppmøtested for 84 kontoransatte, samt en viktig møteplass for alle Ledes montører i Vestfold. Med sentral beliggenhet, nær E18, vil den nye lokasjonen også legge til rette for mer effektiv bruk av materiell og utstyr mellom Vestfold og Grenland.Godt samarbeid i prosjektet
> Selv om byggingen nå er i gang, har prosjektet vært under planlegging over lang tid. Staff benyttet anledningen til å takke Larvik kommune for godt samarbeid gjennom hele prosessen.
> – Jeg vil takke ordføreren for å delta i dag, og for godt samarbeid samt rask og effektiv saksbehandling i forbindelse med etableringen og byggesaken, sa han.
> Ordfører Birgitte Gulla Løken takket for invitasjonen og ønsket Skagerak Energi velkommen til kommunen.
> – Det er en glede å få være her. Gratulerer med dagen, og velkommen til Larvik, sa hun.
> Staff rettet også en takk til Betonmast, som er entreprenør for prosjektet.
> – Vi setter stor pris på samarbeidet og kompetansen Betonmast bidrar med, og ser frem til å realisere dette bygget sammen.
- [Årets sommerprosjekt skal se på viktige utfordringer for energibransjen](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/arets-sommerprosjekt-skal-se-pa-viktige-utfordringer-for-energibransjen): Årets sommerstudenter i Skagerak Energi er på plass.
> 
> Syv sommerstudenter med ulik bakgrunn er på plass i Skagerak Energis sommerprosjekt. Sammen skal de utforske hvordan vi kan styrke både tilliten til energisystemet og beredskapen i en stadig mer kompleks energihverdag.Et tverrfaglig lag med felles mål
> Årets sommerstudenter representerer et bredt spekter av fagområder. Studentene tar, eller skal begynne på, master i fag fra juss og økonomi til energi, kommunikasjon og beredskap. Felles for dem alle er et ønske om å lære mer om energibransjen og bidra til å løse reelle utfordringer.
> – Å få være en del av årets sommerprosjekt var en gyllen mulighet til å bli bedre kjent med en ny og veldig spennende bransje, forteller Stine Marie Holm, som er en av årets studenter.
> Skal jobbe med tillit og beredskap
> Gjennom sommeren skal studentene jobbe med en tverrfaglig problemstilling som er tett koblet til Skagerak Energis samfunnsoppdrag.
> I år har de fått i oppgave å se nærmere en viktig problemstilling i Lede. Studentene skal gjennom sommeren jobbe med kommunikasjon i nettselskapet, med mål om å bidra til å styrke hvordan vi formidler vårt samfunnsoppdrag og rollen vi har i energisystemet.
> Dette innebærer både analyse, innsiktsarbeid og konkrete forslag til tiltak som kan tas videre i organisasjonen.
> Lærer av hele konsernet
> Sommerstudentene får ikke bare jobbe med prosjektet fra kontorplass. De får også innblikk i hele virksomheten gjennom møter med fagmiljøer, ledelse og ulike deler av konsernet.
> Programmet inkluderer blant annet introduksjoner til kraftsystem, beredskap, strategi og forretningsområder, i tillegg til befaringer og møter med ansatte på tvers av organisasjonen.
> Målet er å gi studentene både faglig påfyll og en helhetlig forståelse av hvordan energisystemet fungerer i praksis.
> – Vi har lært utrolig masse! Vi har fått mye innsikt både i konsernet og strømnettet, men også lært utrolig mye om hverandre, hvordan det er å jobbe i en tverrfaglig gruppe, og lært masse om oss selv på veien, forteller Håkon Liengen Kittilsen etter knappe to uker i jobben.
> Viktig satsing på framtidens kompetanse
> Sommerprosjektet er en viktig del av Skagerak Energis arbeid med å utvikle framtidens kompetanse og bidra til rekruttering til energibransjen.
> Gjennom å la studenter jobbe med reelle problemstillinger, får de ikke bare relevant erfaring, men de bidrar også med nye perspektiver og ideer inn i organisasjonen.
> Ser frem til å dele resultatene
> Prosjektet skal munne ut i en sluttrapport og presentasjon for ledelsen og ansatte senere i sommer. Her vil studentene presentere sine anbefalinger og innsikt fra arbeidet.
> – Vi håper jo veldig at vi leverer fra oss noe som får verdi for selskapet, og at vi etter hvert ser at noen av våre ideer settes ut i livet, sier Mille Mortensen Larsen.
- [Øker kraftverkets levetid med 15 år](https://www.skageraknytt.no/2017/oker-kraftverkets-levetid-med-15-ar): Inntaksventilen er skiftet ut, men ellers er lite gjort siden Bjordalen kraftverk ble satt i drift i 1960. Derfor er det nå i gang et større vedlikeholdsarbeid.
> 
> 755 m.o.h. i Hjartdalsfjella fanger Skageraks kraftstasjon vann fra Skjesvatn, og sender det gjennom Bjordalen Kraftverk og videre til Breivatn og hovedkraftverket Hjartdøla. Nå gjøres et omfattende rehabiliteringsarbeid, for at det lille kraftverket skal fortsette å virke i nye år.
> - Vi satser på å forlenge kraftverkets levetid med 15 år, forteller Henrik Wennerstrand.
> Han er prosjektleder for rehabiliteringen av Bjordalen kraftverk og sivilingeniør maskin i Skagerak Kraft. Gjort minimalt
> Kraftverket gir i dag cirka 10 GWh og har en effekt på 2,4 MW. Nå blir hele det elektriske anlegget utenom høyspentanlegget byttet ut. Det ble byttet ut tilbake i 2004. Turbinen i maskinhallen har bare skallet igjen. Alle deler som ikke er innstøpt, er sendt til et verksted på Sørumsand, og et nytt kontrollanlegg settes opp.
> - Det er gjort minimalt siden starten i 1960, sier Wennerstrand.
> Sammen med Mydalen kraftverk, ligger Bjordalen administrativt under Hjartdøla kraftverk. Alle tre tilhører driftsområdet Telemark Nord, sammen med Sundsbarm Kraftverk i Seljord. Tolv personer jobber ved kraftverkene i Hjartdal og Seljord. Oppdaget i tide
> I oktober i fjor byttet de ut transformatoren, og stasjonsbygningen fikk nytt tak. Demonteringen av turbinen ble gjort i februar i år.
> Under arbeidet oppdaget Wennerstrand og staben hans en sprekk i turbinakselen.
> - I verste fall hadde den revnet, men vi oppdaget det heldigvis i tide og fikk utbedret den, forteller han.
> - Dette viser at ingenting lever evig.
> Mange kabler
> Rehabiliteringen koster 17 millioner.
> - Vi holder fremdrift og budsjett, sier prosjektlederen.
> Det største prosjektet i prosjektet er det nye kontrollanlegget. Alt det gamle elektriske er revet ut og erstattet av nytt.
> - Det blir ganske mange kabler, sier Wennerstrand. Ny vurdering
> I fundamentet til turbinen og generatoren er det sprekker. Det er en utfordring under rehabiliteringen. For å fikse dette komplett, bør hele anlegget rives for å få byttet ut betongen.
> - Vi kommer til et tidspunkt der vi må legge fundamentet på nytt, sier Wennerstrand.
> Det er derfor de nå bygger for et perspektiv på 15 år.
> - Da må vi gjør en ny vurdering, sier han. Klare i mai
> Under rehabiliteringsarbeidet står selvfølgelig produksjonen stille på Bjordalen kraftverk i Hjartdal. Målet er å få anlegget i stand og klar til videre produksjon igjen i midten av mai. I tillegg til hovedjobben i rehabiliteringen, så sjekkes hele anlegget for sprekker og sprekkdannelse.
> - Håpet er å komme i gang igjen før Skjesvatn er fullt, sier Wennerstrand.30
> Bjørn Harry Schønhaug
- [Overtar kraftstasjoner i Skien](https://www.skageraknytt.no/2017/overtar-kraftstasjoner-i-skien): For 19 millioner har Skagerak Kraft sikret seg kraftstasjonene Eidet 1 og 2 midt i Skien sentrum. Det ble klart etter at avtalen med Skien Aktiemølle ble signert 3. juli.
> 
> Eidet 1 og 2 er fra 1960-tallet og ligger et steinkast unna historisk grunn der Norges første elektrisitetsverk Laugstol lå for mange, mange år siden. De to kraftverkene har en samlet kraftproduksjon på ca. 13 GWh Effektive forhandlinger
> Etter en vellykket forhandlingsprosess signerte Skagerak Kraft 3. juli avtalen med Broerne 6 og Skien Aktiemølle om kjøp av Eidet 1 og 2 midt i Skien sentrum.
> - Vi eide allerede en turbin i en av stasjonene og det var naturlig for oss å gå inn i en forhandlingsprosess da vi ble kontaktet av Broene 6 og Skien Aktiemølle om et mulig kjøp, forteller Geir Kulås, administrerende direktør i Skagerak Kraft.
> - Forhandlingene har vært effektive og Skagerak Kraft er godt fornøyde med avtalen, avslutter Geir Kulås.
> Overtakelsen av kraftverkene i Skien forutsetter at Skagerak Kraft får konsesjon.
> Kjersti Haugen
- [Forsker på fiskens levevilkår](https://www.skageraknytt.no/2017/forsker-pa-fiskens-levevilkar): Regulering av Kovavassdraget har endret vannføringen og temperaturforholdene i elva Kova. Nå undersøkes det hvordan dette påvirker fisken i elva.
> 
> Rett nedenfor Vindsjådammen i Hjartdal sitter Jan Heggenes, professor i økologi fra Høgskolen i Sørøst-Norge, og laster over data fra en temperaturlogger, som ligger fast i elva, til datamaskinen han har med seg. På fire steder langs det åtte kilometer lange vassdraget fra Vindsjådammen til Kovatnet har høgskolen utplassert slike logger. De er boltet fast i fjell.
> - De registrerer temperaturen én gang i timen døgnet rundt. Nå tømmer jeg disse dataene så de ikke forsvinner, forteller Heggenes.
> Minnet i loggen er stort nok til å samle data i to år. Regionalt ansvar
> Målet for prosjektet Høgskolen i Sørøst-Norge utfører på oppdrag fra regulanten Skagerak Kraft er å se på om den naturlige rekrutteringen av ørret påvirkes av hvordan vassdraget reguleres.
> - Vi må se om det er tilstrekkelig naturlig rekruttering, sier han.
> Blant fiskerne og grunneierne er engasjementet stort, de er opptatt av at fiskens størrelse og kvalitet ivaretas.
> Som regulant har Skagerak ansvar for at de naturgitte forholdene er endret.
> - De har ansvar for å gjennomføre tiltak dersom reguleringen fører til at fisket blir endret, forklarer Heggenes.
> Prosjektet ble igangsatt i fjor, og foreløpig har ikke prosjektet samlet inn nok data til å kunne konkludere. Det var Skagerak Kraft som tok kontakt med høgskolemiljøet og forespurte om de hadde kompetansen til å gjennomføre prosjektet.
> - Vi har et regionalt ansvar for å gjøre dette, sier Heggenes.
> Byggsjef og vassdragsteknisk ansvarlig Magne Wraa i Skagerak Kraft, sier Skagerak som regulant har et ansvar gjennom konsesjonsvilkårene, for å iverksette tiltak som bøter på skader som utbygger kan ha påført.
> - Vi retter oss etter det departementets paragrafer sier, forteller han. Påvirker fisken
> Ut fra dammen ved Vindsjåen under Vindeggen renner det ikke lenger vann på naturlig vis, og store deler av sommeren renner det ikke vann ut i det hele tatt. Da lagres vannet i magasinet til senere vinterbruk. På grunn av en pakningsskade i tappeluka ved montering går det allikevel ut rundt 50 liter i sekundet ut fra Vindsjåmagasinet.
> - Dette fungerer som en viktig minstevannføring, sier Heggenes.
> Etter regulering er det lite vann på sommeren og mer på vinteren når mer kraft skal produseres. Reguleringen har også endret og i stor grad tatt bort flomtoppene som nå isteden lagres i magasinet. Temperaturforholdene er også endret. Om vinteren har vannet blitt varmere, fordi det tappes fra bunnvannet i magasinet som holder en temperatur på fire grader. Om sommeren varierer vanntemperaturen mer over døgnet etter regulering, fordi vannføringen har blitt mindre.
> - Vi må se hvordan dette påvirker fisken, sier professoren.
> Professor Jan Heggenes foran dammen
> Sensoren er boltet fast med kjetting
> Logger temperatur hver time Utsetting ikke uproblematisk
> Gjennom konsesjonen plikter Skagerak å føre kontroll med settefiskens kvalitet og utsetting. Årlig setter Skagerak ut cirka 70.000 ørret og laks til sammen i sine reguleringsområder, et betydelig mindre antall enn på 70- og 80-tallet da sur nedbør var et problem.
> - Det er ikke et problem i dag, sier Wraa.
> Bestanden er, som Heggenes sier, stort sett selvrekrutterende. Wraa sier at det er et problem at det blir fisket for lite. Det gjør at fisken blir mindre og mindre.
> - Setter vi ut i tillegg blir vondt verre, sier han. Barske karer
> Den eneste fiskearten som er påvist i Kovavassdraget er ørret. Den tåler temperatursvingninger fra null til 25-26 grader. Veksten hos ørret er svært avhengig av vanntemperatur, i tillegg til næringstilgang.
> - Optimal veksttemperatur for ørret ligger fra tolv til 14 grader.
> Normalt er fisken lite aktiv om vinteren, da lever den av fettreservene den har bygd opp gjennom sommeren og høsten.
> - Men dette er fjellørret. Det er barske karer.
> Bjørn Harry Schønhaug
- [Nå blir det nytt kraftverk i Kragerø](https://www.skageraknytt.no/2017/na-blir-det-nytt-kraftverk-i-kragero): Skagerak Kraft har fått konsesjon for en ny kraftstasjon ved Dalsfoss. Det vil gi en økning i kraftproduksjonen på mellom 6 og 7 GWh. Miljøtiltaket med å fange og frakte ål ned vassdraget videreføres ved den nye stasjonen.
> 
> Det var en fornøyd seksjonssjef Lars Søfteland som torsdag 7. september mottok meldingen om at Skagerak Kraft har fått konsesjon til å bygge en flunkende ny kraftstasjon ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget. Trenger ny stasjon
> - Dalfos kraftstasjon er blitt 110 år gammel, og er såpass preget av alderen at det er nødvendig å gjøre noe. Konsesjonen gir oss anledning til å bygge en ny og moderne stasjon, forteller han.
> Nye Dalsfos kraftstasjon vil få en produksjon på 38,5 GWh, en økning på mellom 6 og 7 GWh fra dagens produksjon. Den vil bli bygd på motsatt side av det eksisterende kraftverket og vannet vil bli ledet til stasjonen gjennom en tunnel fra inntaket i Toke. Tar vare på den gamle
> - Den gamle stasjonen er verneverdig, så den vil bli tatt vare på. Opprinnelig hadde vi tenkt å beholde den i begrenset drift, men det viser seg at tilstanden er såpass dårlig at det ikke lar seg gjøre.
> Ålekaret, hvor det hver høst blir fanget ål som er på vei ned vassdraget, blir erstattet med en ny innretning på andre siden av vassdraget. Ålen er rødlistet og vurdert som sårbar. Dermed blir den fraktet i bil ned til sjøen og sluppet ut der igjen. Ferdig i 2020?
> Byggingen av nye Dalsfos kraftstasjon er beregnet å ta i underkant av to år, men Søfteland kan foreløpig ikke si nøyaktig når stasjonen vil stå ferdig.
> - Vi er først og fremst veldig glad for at vi har fått konsesjonen. Nå vil vi sette oss ned med detaljplanleggingen, så får vi se når vi kan stå ferdig.
> Seksjonssjefen tror stasjonen kan stå ferdig i 2020.
> - Selv om prisen på elsertifikater i dag er lavere enn forventet, vil det gi oss ekstra inntekter som vi gjerne vil ha med oss. For å oppfylle disse kravene må kraftverket settes i drift senest i 2021.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/132743-1513260649/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/Dalsfoss/140324%20Illustrasjon%20nye%20Dalsfos.jpg
> Skagerak Kraft har fått konsesjon for en ny kraftstasjon ved Dalsfoss. Det vil gi en økning i kraftproduksjonen på mellom 6 og 7 GWh.Kjell Løyland
- [Høyt skattet - for høyt beskattet](https://www.skageraknytt.no/2017/hoyt-skattet-for-hoyt-beskattet): - Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres for å stille rustet i møte med behovene fremover, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus? Konsernsjef Knut Barland stiller spørsmålet etter at statsbudsjettet for 2018 er lagt fram.
> 
> Lave kraftpriser er et svar. Men det er noe mer. Realiteten er at ingen næringer i Norge beskattes hardere enn den fornybare vannkraften. Samfunnsøkonomisk lønnsomme fornybar-prosjekter går tapt grunnet det høye skattetrykket. Det må kunne kalles et paradoks.
> - Midt i alt snakket om det grønne skiftet, midt i all entusiasmen rundt elektrifisering og fornybarsamfunnet, så er vi fremdeles i den situasjonen at den fornybare vannkraften skattes hardere enn olje og gass, sier Barland. Statsbudsjettet skuffer
> I sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår regjeringen nok en gang å øke særskatten på vannkraft. Siden 2013 har denne særskatten, kjent som grunnrenteskatten, økt fra 30 prosent til hele 35,7 prosent.
> Knut Barland, konsernsjef i Skagerak Energi, mener at grunnrenteskatten har en solid forankring, men at det blir helt feil når det vi ønsker mer av i årene som kommer - grønn og fornybar energi – blir så høyt skattlagt at skattetrykket er med på å bidra til skrinlegging av samfunnsmessige gode prosjekter – prosjekter som ville gitt mer fornybar kraft og mer penger inn til fellesskapet.
> - Selve ideen bak grunnrentebeskatningen er at verdiene fra naturressurser som vannkraften er et eksempel på tilhører felleskapet. Skatten er en metode for å sikre en jevn strøm av inntekter fra disse verdiene inn til statskassen og dermed til fellesskapet. Dette er godt og riktig tenkt, sier Barland. Men, grunnrenteskatten kommer i tillegg til normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift, og samlet sett gjør dette at vannkraften i praksis skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Det vil jeg tro det er svært få som synes er riktig, sier Barland.
> Ikke nøytral omlegging
> - Det som nå legges frem som en provenynøytral skatteomlegging for energiproduksjon, betyr i praksis en skatteskjerpelse for fornybar energi og en skattelettelse for petroleum i 2018, fortsetter konsernsjefen i Skagerak Energi.
> - På samme tid som diskusjonen om det grønne skiftet pågår for fullt, og vi diskuterer hvordan vi kan styrke den grønne konkurransekraften, komme oss raskere til fornybarsamfunnet, møte klimautfordringene og elektrifisere Norge, så fortsetter altså trenden med å svekke rammevilkårene for den fornybare vannkraften. Det er klart noe som skurrer her sier Barland.
> - Det må være greit å spørre om det er rimelig at den fornybare vannkraften skal skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge, inkludert olje og gass? Dersom for høy beskatning fører til at prosjekter blir lagt på is og ikke ser dagens lys, så vil jo realiteten være at det blir et slags dobbelt tap for samfunnet – der vi får både mindre fornybar-utbygging og det blir mindre penger inn til statskassen.
> For vår del så betyr det at når skatteskruen strammes enda et par hakk til, som med det fremlagte statsbudsjettet for neste år, så er utbyggingsprosjektet i Sauland, som er satt på vent, og som er et av Norges største fornybare kraftprosjekter enda lenger unna realisering i dag enn det var i går, avslutter Knut Barland.
> - Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus, spør konsernsjef Knut Barland.Thor Bjørn Omnes
- [Skagerak Varme med nye nettsider](https://www.skageraknytt.no/2018/skagerak-varme-med-nye-nettsider): To uker etter at Skagerak Nett, Skagerak Kraft og Skagerak-konsernet fikk nye nettsider er også Skagerak Varme på plass med sider bygget på samme mal.
> 
> Skagerak Varme har jobbet med de nye interenettsidene siden i høst. Arbeidet har gått parallelt med arbeidet med de nye nettsidene skagerakenergi.no, skagerakkraft.no og skageraknett.no. Nå er alle selskapene i Skagerak-familien over på samme publiseringsløsning.
> Gå til skagerakvarme.no her. http://skagerakvarme.no
> Hjemmesidene er levert av Sandefjordbedriften CoreTrek AS. De skal også stå for teknisk drift av løsningen. CoreTrek ble valgt etter en konkurranse der flere store leverandører var med i kampen.
> I løpet av et par uker vil også skageraknytt.no løftes over på ny plattform med ny design. Da er alle Skageraks nettsteder over på den nye nettplattformen.
> Kjell Løyland
- [Fjordkraft skal børsnoteres](https://www.skageraknytt.no/2018/fjordkraft-skal-borsnoteres): Fredag 9. mars sender Fjordkraft inn sin søknad om notering på Oslo Børs. Forutsatt godkjennelse og at aksjetegningen oppnår målet, blir Fjordkraft en aksje på Oslo Børs fra 21. mars 2018. Fjordkraft vil få børs-ticker FKRAFT.
> 
> Nå informeres offentligheten om at aksjetegningen frem til børsnoteringsprosessen starter. For å bli børsnotert må det være minst 500 aksjonærer og minst 25% av aksjene må være tilgjengelige å handle. Fra 37,5% - 43,1 % av aksjene i Fjordkraft Holding ASA vil bli tilbudt for salg.
> BKK AS og Skagerak Energi AS vil være eiere av det øvrige. BKK AS og Skagerak Energi AS har salg av strøm som en strategisk del av sin virksomhet og vil fortsette som betydelige eiere i Fjordkraft etter en børsnotering. Aksjer tilgjengelig for alle
> Det offentlige tilbudet om kjøp av aksjer involverer følgende vilkår: Aksjene vil bli solgt og tilbudt slik:
> rettet mot investorer i Norge og utlandet med minstetegning MNOK 2,5.
> et tilbud til allmennheten i Norge med minstetegning NOK 10 500 og maksimal tegning NOK 2 499 999. Les mer og bestilling
> Bestillingsperiode er 12. til 20. mars. Bestillingsfrist er 20. mars 2018 kl. 12:00 (CET).
> Bestilling kan gjøres elektronisk på www.abgsc.no http://www.abgsc.no og www.sb1markets.no http://www.sb1markets.no eller ved å returnere bestillingsblankett per e-post, post eller personlig.
> Elektronisk prospekt er tilgjengelig på www.abgsc.no http://www.abgsc.no og www.sb1markets.no http://www.sb1markets.no.
> Mer informasjon på investor.fjordkraft.no http://investor.fjordkraft.no. Om Fjordkraft
> Konsernet består av Fjordkraft AS og Trondheim Kraft AS. Fjordkraft Holding ASA er morselskap i konsernet, og det er aksjene i dette selskapet som skal børsnoteres. Deres virksomhet er innkjøp, salg og porteføljeforvaltning av strøm til husholdninger og kommuner, samt private- og offentlige bedrifter. I 2017 ble Fjordkraft også leverandør av mobiltelefoni til privatkunder over hele landet, og hadde ved utgangen av 2017 en etablert kundebase på over 38 000 mobilkunder.
> Fjordkraft er et av Norges ledende strømsalgsselskaper både innenfor privat- og bedriftsmarkedet. Selskapet leverer strøm til omtrent 1,2 millioner mennesker på tvers av landet. Visjonen til Fjordkraft er å levere strøm til over to millioner mennesker gjennom å være Norges mest attraktive strømsalgsselskap for sine kunder, ansatte og aksjonærer.
> Fjordkraft har hovedkontor i Bergen, men har også kontorer i Sandefjord, Trondheim, Oslo og Stavanger med til sammen 215 ansatte per 31. desember 2017. BKK, Skagerak Energi og Statkraft er dagens eiere av Fjordkraft.
> Fjordkraft har levert sterk vekst de siste årene. Netto omsetning har økt fra 336 millioner kroner i 2012 til 924 millioner kroner i 2017, mens driftsresultatet økte fra 31 millioner kroner til 384 millioner kroner i samme periode (eksklusiv et tap på 30 millioner kroner knyttet til oppstart av mobiltjenester i 2017). Denne betydelige veksten har blitt realisert gjennom kontinuerlige investeringer i merkevarebygging, produktutvikling, teknisk infrastruktur og salgsressurser. Dette har bidratt til økt merkevarebevissthet og solid kundevekst.
> Fjordkraft har nylig inngått en avtale om å kjøpe TrønderEnergi Marked AS (TEM), et heleid datterselskap av Trønderenergi AS. TEM er et ledende strømsalgsselskap i Trøndelag som leverer strøm til omtrent 61 700 mennesker. TEM hadde en netto omsetning på 84 millioner kroner og driftsresultat på 36 millioner kroner i 2017 (disse tallene er ikke inkludert i informasjonen om Fjordkrafts resultat i avsnittet over). Gjennom oppkjøpet av TEM forsterker Fjordkraft sin posisjon som konsolidator i det norske sluttbrukermarkedet og styrker sin posisjon i Midt-Norge.
> Jeanne K. Tjomsland
- [Deler ut 100 000 kroner til idrettslag](https://www.skageraknytt.no/2018/deler-ut-100-000-kroner-til-idrettslag): 20 breddeidrettslag har fått 5000 kroner hver av Skagerak Energi. Til høsten skal en tilsvarende sum deles ut til foreninger eller lag som søker støtte til kulturaktiviteter eller -arrangementer.
> , var fornøyd med sponsorstøtte fra Thor Bjørn Omnes og Skagerak Energi. Foto Ruhne Nilssen.)
> Disse får 5000 kroner hver:
> 1.Hedrum Orienteringslag
> 2.Sandefjord Ballklubb G 13
> 3.SK Poseidon
> 4.TNT Basket, Tønsberg
> 5.Grenland Ryttersportklubb
> 6.Skotfoss Turn & Idrettsforening – turngruppa
> 7.Kvelde J 13, Fotball
> 8.Sandefjord Frisbeeklubb
> 9.BTV Ishockey kretslag
> 10.Flint Håndball J05
> 11.Nyttårstrimmen
> 12.Tjøme Skateklubb
> 13.Tønsberg Kajakk klubb
> 14.Amadeus Fotballskole
> 15.Holmestrand Basketball
> 16.Grenland og Omegn Golfklubb
> 17.Porsgrunn Pirates Rugby Klubb
> 18.Lågen Livredning- og svømmeklubb
> 19.Skien Svømmeklubb
> 20.Kvelde IL Fotball J12
> Skagerak Energi er en stor støttespiller til ulike aktiviteter innenfor idrett, kultur, miljø og prosjekter av humanitær karakter. Fyrtårn inspirerer
> De største sponsoratene er fotballklubben Odd og Larvik Håndballklubb. Klubbene er fyrtårn i regionen vår og bidrar til stolthet, entusiasme, engasjement og begeistring - arenaer for positive opplevelser for mange i området vårt. I tillegg til å gi oss idrett på høyt nivå, inspirerer disse klubbene til et mangfold av aktiviteter for barn og ungdom. Barn og unge prioriteres
> - Det gror i underskogen av tiltak, tilbud og aktiviteter for vår oppvoksende generasjon. Frivilligheten og dugnadsånden er stor enten det er fokus på idrett, kultur, miljø eller humanitære prosjekter. Mange gjør en fantastisk innsats for barn og unge i området vårt, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes.
> - I tillegg til de store løpende sponsoravtalene ønsker vi å bidra med økonomisk støtte til lag og foreninger hvor arbeidet er rettet mot barn og ungdom. Søkerne og tiltakene skal i utgangspunktet være knyttet til Vestfold, Telemark eller vertskommuner for Skageraks kraftverk. Send elektronisk søknad
> 1. mars gikk fristen ut for å søke om midler til draktsett og/eller tiltak innenfor idrett med fokus på barn og ungdom. Neste runde, med søknadsfrist 1. september, er det kulturaktiviteter det er anledning til å søke støtte til.
> Les mer og søk om sponsorstøtte her. https://www.skagerakenergi.no/sponsing/category979.html
> Ruhne Nilssen
- [Godt rustet for fremtiden](https://www.skageraknytt.no/2018/godt-rustet-for-fremtiden): Intervju med konsernsjef Knut Barland. Publisert i Skagerak Energis årsrapport for 2017.
> 
> Les Skageraks årsrapport for 2017
> https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/
> ***For to–tre år siden var stemningen i kraftbransjen laber, med lave kraftpriser og sviktende lønnsomhet. Hvordan ser det ut nå?***
> Prisene har styrket seg litt de to siste årene. I 2015 var prisene på det laveste nivå siden tusenårsskiftet, under 18 øre/kWh. I 2016 og 2017 har prisene tatt seg gradvis opp, men ennå er vi langt fra nivåene i perioden 2006–2013. Da var systemprisen på Nord Pool 31 øre/kWh i gjennomsnitt. De siste to årene har prisen ligget midt på 20-tallet, og det hjelper på resultatet. Lave kraftpriser er flott for våre kunder, selvsagt. Men noe godt kom det ut av det også for Skagerak.
> ***Fordi lavere priser stiller nye krav til effektivitet og kostnadsbevissthet i organisasjonen?***
> Ja, nettopp. Vi så tidlig at de prisene vi oppnådde tidligere ikke ville vare, fordi støtteordninger
> satt i gang av myndighetene i Norge og Sverige ville gi et stort kraftoverskudd i Norden. Vi startet derfor programmer for å redusere kostnader og bedre lønnsomheten. Dette er en leders kontinuerlige plikt, men det er klart lettere å få forståelse i organisasjonen for forbedringsarbeid når prisene halveres på kort tid.
> Nå kan det se ut som om det nordiske kraftoverskuddet vil få mindre effekt på prisene, fordi det bygges økt overføringskapasitet mot Europa. Da er det det store europeiske markedet som i større grad vil sette prisen også i Norge.
> ***Hva tror du skjer med det europeiske prisnivået?***
> I NVEs siste store rapport om kraftmarkedet frem mot 2030 laget høsten 2017, tror man at summen av ulike faktorer vil gi en pris som er cirka fem øre høyere enn i dag, rundt 30 øre kWh i 2030. Den viktigste enkeltfaktoren bak oppgangen er antagelsen om høyere pris på utslipp av CO², altså prisen på en CO²-kvote i EUs kvotehandelssystem. Kvoteprisen slår tungt inn i kraftprisen.
> ***Hva betyr det for Skagerak Energi?***
> Én øre høyere pris per kWh gir 55–60 millioner kroner i bedre inntjening, avhengig av hvor mye vi produserer. Fem øre høyere strømpris gir oss dermed 275–300 millioner kroner høyere årsomsetning. En slik pris vil kunne gjøre nye større kraftinvesteringer lønnsomme. Og vi har konsesjoner og prosjekter vi kan bygge ut.
> Men gjennomsnittsprisen er ikke det eneste som betyr noe. Større mengder ikkeregulerbar kraft i både i Norden, Storbritannia og på kontinentet betyr at vi må lære oss å operere i et helt annet marked enn for få år siden. Det blir viktig å kunne produsere mye når prisene er gode og spare på vannet når det er lave priser. Vi ser også at evnen til å levere balanse- og reguleringstjenester inn i et kraftnett med mye uregulerbar produksjon kan bli mer lønnsomt fremover.
> ***Dere er et av de kraftselskapene som ikke har satset på vindkraft?***
> Vi har satset på mer vannkraft. Vannkraften fra dammer er den teknologien som vil tåle den økte konkurransen best, fordi vannet settes i produksjon når prisene er høyest. Kull- og gasskraft straffes på grunn av utslippet av CO², kjernekraften er ikke fleksibel, og vind- og solkraft er prisgitt været.
> Veksten i ny vindkraft tærer mest på eksisterende vindkraftanlegg, fordi alle produserer mest når det blåser sterkest, og på den måten bidrar nye vindmøller til lavere priser i de periodene vindkraften er best. Samtidig er de fleste lønnsomme vannkraftutbygginger gjennomført, derfor kan vindkraft også bli aktuelt for Skagerak.
> ***Hva betyr ny teknologi og digitalisering for Skagerak Energi?***
> Solkraftproduksjonen vil ta en viss markedsandel også i Norge, og vi må være forberedt på å kunne betjene kunder som både produserer og kjøper kraft. Vi er ikke vant til å håndtere «prosumers», men det kan vi med de nye, smarte strømmålerne. 100 000 målere er allerede montert, og nesten 90 000 vil bli montert i løpet av 2018. Et viktig spørsmål er om vi vil klare å bruke ny teknologi og nye markeder til å håndtere de ekstreme forbrukstoppene. I dag håndterer vi forbrukstoppene med store investeringer i nettet, men denne kapasiteten er det ikke ofte vi trenger.
> Parallelt med dette skjer det en rivende utvikling innenfor digitalisering. Sensorer blir billigere og bedre, strømmålere og andre gjenstander kan kommunisere sammen på internett, og vi har fått datamaskiner med enda større regnekraft, slik at vi kan nyttegjøre oss denne informasjonen. Både Skagerak Nett og Skagerak Kraft har satt i gang programmer for å utnytte mulighetene dette gir.
> ***Hva med roboter?***
> Det også. Vi vil etter hvert utvikle dataprogrammer som kan overta deler av handelsaktiviteten i strømmarkedet. Vi har fått droner til å befare ledningsnettet, istedenfor helikoptre. Men vi må ikke glemme at mye fremdeles utføres av folk, og at vi må ha folk til å styre robotene.
> "Vannkraften fra dammer er den teknologien som vil tåle den økte konkurransen best, fordi vannet settes i produksjon når prisene er høy"
> ***Som når det snør tung snø og tusener er uten strøm?***
> Ja, i beredskapssituasjoner er vi på vårt beste. Erfarne montører og dedikerte ledere og støttepersonell står på døgnet rundt i dyp snø, ofte i farlige situasjoner. Vi liker svært dårlig at kundene våre er uten strøm. Vi tar det personlig, kan man si.
> ***Dere gjennomførte uten en eneste skade?***
> Ja, og det viser hvor gode vi kan være når det er som farligst og vår HMS-kultur settes skikkelig på prøve. Det ironiske er at det ikke er når folk henger 20 meter over bakken at det oppstår skader, men når vi utfører rutinearbeid. Vi snubler og vrikker ankelen når vi skal ned trappa, vi klemmer fingrene i døra eller skjærer oss med kniv når vi skal fjerne emballasje. Men dessverre vet vi at det er menneskelig å gjøre feil, og i høyspent-anlegg kan det få fatale følger.
> Vi vet at null skader er mulig, og jeg gir meg ikke før vi er der at et år uten skader er normalen og ikke unntaket.
> ***Fjordkraft har vært et av Skagerak Energis mest lønnsomme selskap i flere år. I mars 2018 ble selskapet børsnotert. Hvorfor det?***
> Det viktigste er at selskapet får enda større frihet til å vokse ved å hente inn ny egenkapital på børsen. Vi og BKK har forpliktet oss til fremdeles å være store eiere, men vi kommer til å få en langt lavere eierandel enn de 48 prosent vi har i dag. BKK har 49 prosent og Statkraft 3 prosent.
> Fjordkraft er på mange måter allerede sluppet helt fri fra oss og BKK. I begynnelsen trodde vi det var store kostnadsbesparelser å hente ved å samarbeide om kundekontakt, fakturering og så videre. Det var feil. Beslutningen om å børsnotere bunner i en erkjennelse av at dette selskapet klarer seg aller best på egne ben. Fjordkraft er på topp i de fleste rangeringer.
> "Det ironiske er at det ikke er når folk henger 20 meter over bakken at det oppstår skader, men når vi utfører rutinearbeid."
> ***Du har stått midt oppe i en diskusjon om sammenslåing med Agder Energi?***
> Ja, det har vært tilløp til denne diskusjonen flere ganger de siste årene. Men etter at Statkraft tydelig varslet at de ønsker å bidra til gode strukturer for fremtiden, og tok initiativ overfor de kommunale eierne i Agder og Grenland for å diskutere muligheten for en fusjon, skjøt arbeidet fart. Nå er det klart at eierne ikke ønsker fusjon i denne omgang.
> Våre tre kommunale eiere, Porsgrunn, Skien og Bamble kommune, har utarbeidet en felles eierstrategi, der nøkkelordet er et «proaktivt eierskap». Vår oppgave er å svare på spørsmålene eierne stiller, og gjøre de utredninger de ønsker utført. Skagerak Energi representerer en stor verdi, og eierne forventer en avkastning på denne kapitalen. Det er også et selskap som skaper stor aktivitet og etterspørsel etter både varer og kompetent arbeidskraft i lokalsamfunnet. Ulike veivalg må derfor vurderes nøye. Beslutningen om en eventuell fusjon er et eieranliggende, og for kommunene også et politisk spørsmål, som må håndteres av de folkevalgte i Grenland.Årsrapport 2017
> Intervju med konsernsjef Knut Barland.Svein Thompson
- [Plattform for vekst i nye markeder](https://www.skageraknytt.no/2018/plattform-for-vekst-i-nye-markeder): Energimarkedene er i dyptgripende endring som følge av endringer i politiske rammebetingelser, raske teknologiforbedringer i produksjon av fornybar energi og digitalisering av hele verdikjeden. Tiden er inne for å rigge Skagerak Energi for nye vekst- og forretningsmuligheter.
> 
> Intervju
> *31. mai gir Rune Laurantsen seg som konserndirektør for konsernutvikling, men fortsetter i staben. I dette intervjuet, hentet fra årsrapporten for 2017, ser han mange spennende muligheter for Skagerak-konsernet i tiden som kommer.*
> ***Dere har solgt dere ned i både Skagerak Elektro og Skagerak Naturgass og nå børsnoteres Fjordkraft, som dere eier 48 prosent. Hvor skal dere ha vekst i årene fremover?***
> Nedsalget i Skagerak Elektro og Skagerak Naturgass har vært motivert av at vi ønsker å øke verdiskapingen og gi virksomhetene enda bedre vekstmuligheter i partnerskap med nye eiere med sterk markeds- og teknologikunnskap. Videre vekst i Skagerak Naturgass med industrigiganten Air Liquide som majoritetseier, er et godt eksempel på dette. Skagerak vil bidra videre med kapital og kunnskap i en 49 prosent-posisjon. Med en børsnotering vil Fjordkrafts vekstmuligheter også øke, og vi vil fortsette i selskapet med en vesentlig eierandel.
> Selv om det meste av investeringene og verdiskapningen fortsatt vil være innenfor vannkraft og nett, tror vi at partnerskapsmodeller også vil kunne egne seg for ny forretningsaktivitet innenfor et endret og spennende energimarked.
> ***Er Skagerak Energi rigget for å vokse og ta del i den utviklingen som skjer?***
> Tross et krevende marked de siste årene, med lave kraftpriser, har vi klart å styrke vår finansielle posisjon og har et sunt forhold mellom kontantstrøm og rentebærende gjeld. Dette har vært mulig takket være betydelige kostnadsforbedringer, nøkterne investeringer og tålmodige eiere, der utbyttepolitikken har hatt som mål å styrke selskapet. Finansielt er vi derfor rede til å ta nye løft.
> Tross et krevende marked de siste årene, med lave kraftpriser, har vi klart å styrke vår finansielle posisjon og har et sunt forhold mellom kontantstrøm og rentebærende gjeld. Finansielt er vi derfor rede til å ta nye løft.
> Rune Laurantsen, Konserndirektør, leder for konsernutvikling.
> De siste årene har strategien også vært å heve kompetansen, både ved ansettelse av mange unge og dyktige medarbeidere og ved omfattende etterutdanning av våre mer erfarne medarbeidere. Det er motiverende å se hvordan ny kunnskap kan samspille så bra med solid erfaring.
> Les Skageraks årsrapport for 2017
> https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/
> Foruten kapital og kompetanse, er det en viktig forutsetning at eierne er motivert til å ta nye posisjoner innenfor de nye forretningsmuligheter som er i ferd med å vise seg i energimarkedet. Når vi beveger oss utenfor det trygge og etablerte vet vi jo at ikke alle frøene vi sår vil spire.
> ***Dere er i en låst eierstruktur, med tre kommunale selskaper på den ene siden (33,34 %) og Statkraft på den andre siden. Er det en hemsko for omstilling og vekst?***
> Vår majoritetseier har det siste året gjort det klart at de ønsker en konsolidering på regionalt nivå, og at Statkraft som følge av en slik ønsket konsolidering vil vurdere å trekke seg ut som eier. Våre kommunale eiere har i sin nylig vedtatte eierstrategi vært tydelige på at de ønsker et langsiktig eierskap med mål om fortsatt god verdiutvikling av selskapet.
> Når det nå er avklart at det ikke blir fusjon med Agder Energi, som i stor grad var motivert ut fra bedre utviklingsmuligheter, er det viktig at vi raskt går videre med en omforent strategi, der ny utvikling får sterk oppmerksomhet. Her må vi gå videre med andre konsoliderings-muligheter, samt åpne for samarbeid med partnere.
> ***Hvor skal dere vokse fremover?***
> For å kunne svare på det må vi forstå hva som nå skjer i energimarkedene. Vi ser flere viktige forhold. Prisen på vind- og solkraftproduksjon faller raskt. I dag er prisene for ny energiproduksjon i ferd med å bli så lave sør i Europa at fordelen Norge har hatt, med lave kraftpriser som tiltrekker næringsvirksomhet, er i ferd med å ebbe ut. Strømproduksjon basert på vind og sol vil fortsette å øke kraftig i det europeiske markedet, også i Norden. Dette vil kunne få store konsekvenser for prisene, med en vesentlig risiko for lavere gjennomsnittspriser på lengre sikt. Allerede i dag ser vi den betydelige effekten som mye vind og sol kan ha på prisene.
> Kostnadene for vindkraft faller raskt, og vil snart være lønnsom uten støtteordninger. Basert på nye vindkart bør dette utredes, for å ta stilling til Skageraks rolle på dette feltet.
> Samtidig vil vi oppleve at andre lagringsteknologier enn vannmagasiner vil bli mer effektive og lønnsomme. Utviklingen av batteri- og hydrogenteknologi vil fortsette med full styrke, fordi det er helt nødvendig for å utnytte den uregulerbare kraften fra vind og sol optimalt. Det vil være svært lønnsomt for samfunnet å lykkes med å utvikle alternative lagringsmedier.
> Parallelt med dette opplever vi en rask digitalisering gjort mulig av billigere teknologi som sensorer, tingenes internett og en voldsom regnekraft Det gjør at det er mulig å integrere produksjon, overføring, lagring og forbruk av energi på en mye mer effektiv måte enn før. Her vil det oppstå nye behov som skal dekkes. Dette vil Skagerak ta del i.
> ***Så du vil satse på lagringsmedier?***
> Ja, jeg mener at vi bør følge nøye med på hvor ny verdiskaping i kraftmarkedet kan komme og hvor den kan forvitre. Vannkraftsystemet i Norge er i dag meget konkurransedyktig og klimavennlig, men kostnader og rammevilkår i forhold til andre teknologier vil være viktig for den videre utvikling.
> Det er ikke unaturlig at kraftbransjen, som har bygd sin virksomhet på den gamle lagringsteknologien – vann i store og effektive magasiner – også skal kunne vurdere å investere i fremtidige lagringsmedier. Hydrogen kan kanskje bli et lovende lagringsmedium. Hydrogen lages ved hjelp av strøm i en elektrolyse, som splitter et vannmolekyl til oksygen og hydrogen.
> Hydrogenet kan enten brukes i en reversert prosess i en brenselcelle for å lage strøm, som føres tilbake til nettet, eller brukes til å drive en elektromotor i en bil. Vårt samarbeid med Air Liquide kan være interessant i denne sammenhengen.
> Et annet lagringsmedium er batterier. Store batterier kan plasseres på strategiske steder for å avlaste nettet under forbrukstopper, og kan være et lønnsomt alternativ til nettforsterkninger. Den kunnskapen som Energilab-prosjektet på Skagerak Arena gir oss, der vi vil installere solceller og store batterier for å ta forbrukstoppen når flomlyset skrus på, må vi også kunne vurdere i en kommersiell sammenheng.
> ***Hydrogenproduksjon er en type prosessindustri?***
> Ja, og det ville ikke være første gang vi eventuelt går sammen med prosessindustrien. SKK (Skiensfjordens kommunale kraftverk), forløperen til Skagerak Energi, var majoritetseier i Porsgrunn Metallurgiske Aktieselskab (PEA, i dag eid av Eramet). Det burde ligge godt til rette for å vurdere å samarbeide tettere igjen med industrien, vi befinner oss tross alt i prosessindustriens kjerneområde.
> ***Vil Skagerak gå inn i vind?***
> NVE-sjefen, Per Sanderud, har stilt et spørsmål om hvorfor ikke norske kraftselskaper er mer aktive på landbasert vindkraft. Jeg synes dette er et berettiget spørsmål å stille i et marked hvor utenlandsk kapital dominerer. Kostnadene for vindkraft faller raskt, og vil snart være lønnsom uten støtteordninger. Basert på nye vindkart bør dette utredes, for å ta stilling til Skageraks rolle på dette feltet.
> ***Skagerak Varme har dere ikke klart å selge ennå?***
> Varmevirksomheten har forbedret volum og lønnsomhet mye det siste året, og framgangen fortsetter. Varmevirksomheten vil være en interessant utviklingsplattform i konsernet for å kunne levere ulike varme-, kjøle- og energiløsninger til kundene. Med helhetlige konsepter der Skagerak Varme inngår, vil Skagerak kunne spille en enda viktigere rolle for kundene.
> Prioriteringen nå er derfor å utvikle Skagerak Varme videre, men at vi fortsatt er interessert i samarbeidspartnere for å kunne levere gode totalløsninger for kundene.
> ***Dere satser mer på forskning?***
> Ja, alle FoU-prosjekter i konsernet skal koordineres på konsernnivå. Det er nå en betydelig FOU-portefølje i både Nett og Kraft i tillegg til prosjekter som initieres på konsernnivå. Vi planlegger blant annet flere prosjekter i samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge. Et nøkkelord er samarbeid; med andre i samme bransje, leverandører og akademia. Ingen sitter på sannheten alene, men alle gir viktige bidrag. Deretter blir oppgaven å vurdere hvordan vi kan bruke denne kompetansen til lønnsom vekst.
> Der betyr at det er rom for å ta noe kommersiell risiko for å utforske det nye. Det kan løfte Skagerak ut på en mer langsiktig vekstbane.Årsrapport 2017:
> Svein Thompson
- [- Framtida er elektrisk!](https://www.skageraknytt.no/2018/framtida-er-elektrisk): Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski fra SVs stortingsgruppe var sammen med fylkestingsrepresentant fra Telemark, Ådne Naper, på besøk hos Skagerak Energi 21. juni. De var alle enige om at fremtiden er elektrisk!
> 
> Dagen startet med besøk på Skagerak Arena for en presentasjon av Skagerak EnergiLab-prosjektet. Deretter gikk turen til Floodeløkka for en bredere presentasjon av Skagerak. Kraftbeskatning
> Blant temaene var skattetrykket i kraftnæringen som gjør at prosjekter blir liggende i skuffen i stedet for å bli realisert. Det var også presentasjon av biogassatsingen til Skagerak Naturgass, og det ble orientert om nettstrategi og fjernvarme.
> Skageraknytt fikk stille noen raske spørsmål til SV-representantene. Ikke helt overraskende var de opptatt av elektrifiseringen av samfunnet. En miks av energikilder
> - Framtida er elektrisk, men vi må også ta i bruk de biologiske ressursene vi har for å produsere biogass sånn at busser og tungtransport kan gå på det. En miks av ulike energikilder er det vi trenger, kommenterte Lars Haltbrekken.
> Kaski var også opptatt av å ta strømmen i bruk, mens Ådne Naper mente det var viktig at næringslivet var med på å forme politikken for å dele ansvaret for miljø- og klimatiltak når de skal gjennomføres.
> Se Haltbrekken, Kaski og Napers korte kommentarer på klima- og miljøspørsmål:Videointervju:
> Kjell Løyland
- [Hedrer hjemfallsrettens far og Skagerak Energis grunnlegger](https://www.skageraknytt.no/2018/hedrer-hjemfallsrettens-far-og-skagerak-energis-grunnlegger): I september skal Gunnar Knudsen trekkes frem i lyset under Forskningsdagene 2018. Et todagers seminar blir viet gründeren, industrieieren, statsmannen og den tidlige grunnleggeren av Skagerak.
> , Frode Bakken (Universitetet i Sørøst-Norge), Rolf Erling Andersen (Skien kommune) og Kristian Norheim (Skagerak Energi). Foto: Kjell Løyland.)
> I skyggefulle omgivelser ved den gamle sekundærstasjonen på Hauen står Gunnar Knudsen litt bortgjemt under trekronene. Nå skal han frem i lyset igjen, om ikke bokstavelig talt, så i det minste med foredrag over to dager i Ibsenhuset i Skien. La grunnlaget for det moderne Norge
> - Vi ønsker å trekke Gunnar Knudsen frem fra glemselen. Han var en politiker som la grunnlaget for det moderne Norge, erklærer Venstre-nestor Odd Einar Dørum.
> Venstre var det toneangivende partiet tidlig på 1900-tallet, og Knudsen var deres mest toneangivende politiker som finansminister i Christian Michelsens samlingsregjering i 1905, og som statsminister fra 1908 til 1910 og 1913 til 1920.
> Dørum konstaterer at Knudsen opererte på mange arenaer, både som gründer, industrieier, politiker og statsmann. Han er ikke Norges eneste statsminister med skipsrederbakgrunn, men utdanningen ser han utrolig nok ut til å være alene om.
> - Så langt vi har funnet ut er han den eneste statsministeren som har bakgrunn som ingeniør, sier Dørum. Todagersseminar under Forskningsdagene
> Det er under Forskningsdagene 2018, nærmere bestemt den 26. og 27. september, at det er klart for et eget Gunnar Knudsen-seminar. Seminaret er et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge, Skien kommune, Telemark museum, Borgestad-familien, Venstre og Skagerak Energi.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1321164-1530688549/Skageraknytt/2018/07-Juli/Gunnar%20Knudsen-seminar/180702%20Gunnar%20Knudsen-statuen%20p%C3%A5%20Hauen.JPG%20%28optimized_original%29.jpg- Gunnar Knudsen var initiativtager til både Laugstol Bruk og Skiensfjordens kommunale kraftselskap som begge har direkte bånd til Skagerak Energi. Av den grunn omtaler vi ham gjerne som grunnleggeren av selskapet vårt, sier direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt, Kristian Norheim. Sikret offentlig eierskap
> Den eneste statuen av Gunnar Knudsen er den omtalte på Hauen. Den er reist til minne om grunnleggeren av SKK (Skienfjordens kommunale kraftselskap). Det kan virke paradoksalt siden Knudsen innsats som statsminister nok har hatt større betydning for utviklingen av norsk vannkraft- og industriutbygging enn SKK i beskjedenhetens navn tross alt har hatt.
> I hans regjeringsperiode ble konsesjonslovene av 1909 og 1917 vedtatt. Lovene etablerte det regimet som gjelder den dag i dag, hvor de bærende prinsippene er at offentlig eierskap av vannkraften har fortrinnsrett, og at Staten kan overta privateide vannkraftverk etter et gitt antall år vederlagsfritt via den såkalte hjemfallsretten.
- [Første fisketrapp i sitt slag i Norge](https://www.skageraknytt.no/2018/forste-fisketrapp-i-sitt-slag-i-norge): Den nye fisketrappa i Skien er blitt en plass for både fisk og folk. Mens fisken svømmer opp trappa har Grenland Tangoklubb funnet ut at det er en flott danseplatting.
> 
> Innerst i Bryggevannet i Skien har den nye fisketrappa gitt et etterlengtet løft for hele området. Den opprinnelige trappa fra 1976 fikk et stadig større vedlikeholdsbehov inntil den ble totalskadd i høstflommen i 2015.
> - Da fisken tok seg opp trappa ble den skadet, så vi var nødt til å gjøre noe, forteller prosjektleder og byplanlegger hos Skien kommune, Marja Skotheim Folde. Nødvendig spleiselag
> Løsningen ble et frivillig spleiselag og samarbeid hvor en rekke aktører har bidratt. Folde sier det var en forutsetning for at prosjektet kunne realiseres relativt raskt. Det ble brukt ett år på prosjektering og arbeidene startet høsten 2017. Siden begynnelsen av juni har fisken vandret opp trappa som ligger vegg i vegg med Eidet kraftstasjon.
> - Regulantene har bidratt økonomisk og med mer vann selv om det ikke forelå noe pålegg. Grenland Sportsfiskere har også hatt et stort engasjement for trappa, sier hun. Første i sitt slag
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1321235-1534492702/Skageraknytt/2018/08-August/180809%20M%C3%B8lletrappa-Fisketrappa%20ved%20Eidet%20kraftstasjon%20%284%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpgMange av de fisketrappene som er bygd i Norge er resultat av iherdig innsats fra frivillige som Grenland Sportsfiskere. De er stort sett utformet med tanke på de mest svømmedyktige fiskene, og spesielt laksen. Den nye trappa er laget med omtanke for flere arter.
> - Den kalles en spaltetrapp. I en slik trapp blir vannhastigheten redusert nede langs bunnen, samtidig som store stein bryter ned energien i vannet ytterligere. Vannet stuves opp i kulpene hvor fisken kan hvile før den går videre. Trappen har en slak helning oppover, og sammen med den lave vannhastigheten på bunnen klarer også rødlistearter som ål og havniøye å vandre oppover.
> Trappa er etter sigende den første i Norge som er bygd universelt utformet for alle de fire fiskeslagene, men flere andre land har lang tradisjon for å bygge slike fisketrapper. Den er blitt til i et tverrfaglig samarbeid mellom Grenland Sportfiskere, biologer, landskapsarkitekter og ingeniører fra UNI Research, Multiconsult og Skien kommune.
> - Den er tegnet av Sebastian Stranzl fra UNI research, Hilde Bruheim Johnsbåorg og Morten Kraabøl fra Multiconsult. En nøkkel i arbeidet har vært tett tverrfaglig samarbeid mellom landskapsarkitektur, byutvikling, hydrologi og biologi, sier Folde.
> Tveito entreprenør har stått for byggingen av trappen. Revitalisert byrom
> Prosjektet er ett av tiltakene i sentrumsløftet Skien 2020. Det lille byrommet skal gi god og variert tilgjengelighet til vannet og kunne formidle kraftverkenes historie og vassdraget.
> - Vi pleier å si at vi har laget en trapp for laks, ørret, ål, havniøye og mennesker. Det er den første brikken i prosjektet Bryggevannet rundt, som er en bryggevandring som binder sammen utviklingsområdene langs vannet.
> Folde tok det som en bekreftelse på at de hadde lykkes da hun en ettermiddag i sommer oppdaget at Grenland Tangoklubb arrangerte dansekveld der. Jobber med fisketeller
> Fisketrappa ved Eidet:
> Universelt utformet for laks, ørret, ål og havniøye.
> Finansiert av Skien kommune, regulantene og Miljødirektoratet.
> Kostnad: 8 millioner kroner
> Spaltetrapp
> 5 høydemeter
> 15 trapper
> Vannføring: 1 m3/s
> I begynnelsen av juni ble det satt vann på trappa. 1 kubikkmeter per sekund strømmer gjennom spaltene i vandringssesongen. Neste løft blir å få på plass en fisketeller og øke publikumsattraksjonen.
> - Vi har flere ideer. Telleren skal utstyres med et videokamera, og bildene fra dette kan vises flere steder. Vi vil jobbe videre med formidlingen av stedet, vassdraget og oppgangen av fisk i byrommet, sier Folde. Åpnes under Mersmak
> Før dette er på plass er det tid for offisiell åpning under Mersmakfestivalen i Skien den 24. august.
> 8 millioner har trappa kostet. Den er et spleiselag mellom Skien kommune og regulantene.
> Sammen med de andre regulantene har Skagerak Kraft bidratt med 3,1 millioner kroner i finansiering, mens Miljødirektoratet har gitt et tilskudd på 1,5 millioner kroner. I tillegg har Grenland Sportsfiskere bidratt med en betydelig dugnadsinnsats.
> Kjell Løyland
- [Solid halvårsresultat for Skagerak-konsernet](https://www.skageraknytt.no/2018/solid-halvarsresultat-for-skagerak-konsernet): God drift, høye kraftpriser, samt nedsalg i Fjordkraft i forbindelse med børsnoteringen førte til et godt første halvår for Skagerak-konsernet. Økte kostnader i nettvirksomheten knyttet til uvær i vinter, trekker resultatet noe ned.
> 
> Brutto driftsinntekter i konsernet viser for første halvår 2018 en økning på 28 % i forhold til 2017. Økningen skyldes i hovedsak høyere inntekter for Skagerak Kraft som følge av økte kraftpriser og økt produksjon. Samtidig kan Skagerak Nett og Skagerak Varme også vise til bedret omsetning.
> Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet ble i første halvår 900 millioner kroner mot 872 millioner kroner i samme periode i 2017. Korrigert for urealiserte verdiendringer på
> sikringskontrakter, viste underliggende EBITDA en økning fra 846 millioner kroner i fjor til 1 085 millioner kroner (+28 %).
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1321405-1535714827/Skageraknytt/2018/08-August/Halv%C3%A5rsresultat/014%20Knut%20Barland%20%28C%29TOMRIIS-17%20OK%20web.JPG%20%28optimized_original%29.jpg- Vi forventer et bedre resultat for 2018 enn i 2017 som følge av god drift, høyere kraftpriser og bedret inntjening. Gjennom de siste tre årene har Skagerak levert gode resultater. Dette gir oss et godt utgangspunkt for videre vekst, sier konsernsjef Knut Barland.
> Resultat etter skatt ble i første halvår 748 millioner kroner, mot 327 millioner kroner forrige år. I tillegg til økte kraftinntekter skyldes en betydelig del av resultatet nedsalg i Fjordkraft fra 48 % eierandel til cirka 30 % i forbindelse med børsnotering.
> Investeringsnivået i konsernet er høyt, særlig på grunn av de pålagte investeringerene i avansert måle- og styringssystem (AMS) i nettvirksomheten. Totale investeringer i første halvår var 463 millioner kroner mot 345 millioner kroner i samme periode i fjor.
> For hele landet kom det første halvår 66 prosent av normal nedbør. Tørt og varmt vær har svekket ressursbalansen ytterligere ved inngangen til høsten, men situasjonen anses ikke som kritisk for forsyningssikkerheten.https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1321400-1535705480/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/Halv%C3%A5rsrapport%202018.pdf
> Halvårsrapport 2018
> Skagerak Energi
- [Skagerak Naturgass utvider og bytter navn](https://www.skageraknytt.no/2018/skagerak-naturgass-utvider-og-bytter-navn): Skagerak Naturgass bruker navnene til begge eierne når de skifter navn til Air Liquide Skagerak. Sammen med blant andre Litra og Tine skal de vise at fornybar biogass er et minst like bra drivstoff som diesel.
> 
> Etter at Air Liquide har kjøpt 51 prosent av Skagerak Naturgass bytter selskapet nå navn. Skagerak Energi eier fortsatt 49 prosent og dermed har navnet blitt Air Liquide Skagerak. Vokser innenfor biogass
> Selskapets satsing på biogass de siste årene viser lovende resultater forteller administrerende direktør Frode Halvorsen.
> - Vi ser at det er mulig å tjene penger på biogass, og vi vil fortette denne satsingen. Vi skal fortsatt selge naturgass til kunder som ønsker, men hovedfokus og forventet vekst vil komme innenfor biogass.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1321645-1539771974/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Skagerak%20Naturgass%20bytter%20navn/181016%20Air%20Liquide-klistremerker.JPG%20%28optimized_original%29.jpgAir Liquide Skagerak er blitt en toneangivende aktør innenfor biogassmarkedet i Norge, et marked som fortsatt er i støpeskjeen. Det er transportsektoren som er det store satsingsområdet. I løpet av høsten åpner Skien kommune en fyllestasjon og da leverer Air Liquide Skagerak biogass til syv stasjoner i Telemark, Vestfold og Østfold. Satser på tyngre kjøretøy
> - Dette er stasjoner som selger komprimert gass, men nå satser vi på tungtransportmarkedet og prosjekterer og bygger for øyeblikket to fyllestasjoner for flytende biogass, sier Halvorsen.
> Den første kommer ved Boreskogen i Stokke allerede neste år. Det også foreligger planer for en stasjon i Østfold, men her er plasseringen foreløpig ikke endelig avgjort.
> - Vi har skrevet avtaler med blant andre transportselskapet Litra og Tine om å levere flytende biogass til deres kjøretøyer. Vi opplever at vi har skaffet oss et navn, og at flere aktører kommer til oss og ønsker å samarbeide. Har fått dobbelt så mye biogass
> En av disse er VEAS som driver Norges største renseanlegg for avløpsvann og eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Biogassproduksjonen deres er like stor som Greves produksjon ved Tønsberg er per i dag.
> - Greve har store planer for utvidelse og vi har nå kontrakter med både VEAS og Greve om å selge deres produksjon av biogass, forteller Halvorsen.
> Utviklingen gjør at Halvorsen ikke ser bort ifra at biogass på ikke lang sikt blir viktigere enn naturgass for selskapet. Hovedeier Air Liquide arbeider også med hydrogen, og der ligger der muligheter som Skagerak er involvert i. Like energieffektiv som diesel
> - Innenfor tungtransport har biogass en stor fordel sammenlignet med andre fornybare energiformer som elektrisitet eller hydrogen. Allerede i dag er det mulig å kjøpe lastebiler som er like energieffektive som diesellastebiler.
> - Tesla skal komme med en elektrisk lastebil om noen år, men den må ha med seg en batteripakke som vil veie mer enn 5 tonn. Volvo leverer for eksempel en bil med større rekkevidde hvor drivstofftanken veier drøye 200 kilo. Det betyr at den kan frakte nesten 5 tonn mer last ,som er vitalt for all logistikk. Avdelingskontor på Lysaker
> Selskapet vil fortsatt holde til i Skageraks lokaler i Porsgrunn, men nå åpnes også et avdelingskontor på Lysaker i Oslo.
> - I starten av året var vi syv ansatte og nå er vi blitt ni. Sistemann, Anders Pederstad, vil sitte på Lysaker, sier Halvorsen.
> Kjell Løyland
- [Skagerak Energi med gull for beste nettsted](https://www.skageraknytt.no/2018/skagerak-energi-med-gull-for-beste-nettsted): Skagerak Energi har gått helt til topps i skarp konkurranse med en rekke andre norske nettsteder. Farmandprisen kårer de beste nettstedene hvert år, og i år vant Skageraks nye nettsider.
> ![Vinnerbilde Farmandprisen](https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1321722-1540813126/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Farmandprisen/181024%20Farmandprisen%202018.%20Gull%20for%20beste%20nettsted%20Ikke%20b%C3%B8rs.%20KSusnic%2C%20KNorheim%2C%20TBOmnes%2C%20KHaugen%2C%20KL%C3%B8yland.%20%20Foto%20Camilla%20Bergan_besk%C3%A5ret_justert.jpg%20%28content%29.jpg Glade vinnere av årets Farmandpris for beste nettsted i klassen "Ikke-børsnotert selskap". Fra venstre: Kristian Susnic (CoreTrek), Thor Bjørn Omnes, Kristian Norheim, Kjersti Haugen og Kjell Løyland (alle Skagerak). Foto: Camilla Bergan.)
> Du leser nå årets gullvinner av Farmandprisen 2018 for beste nettsted i klassen Ikke-børsnotert selskap. Nye sider
> Skagerak-konsernets nettsider ble relansert i begynnelsen av 2018 etter å ha gjennomgått en kraftig overhaling. Skagerak Kraft og Skagerak Nett fikk egne nettsider i tillegg til egne sider for konsernet. I tillegg fikk Skagerak Varme nye sider og magasin-nettstedet Skageraknytt fikk også helt nytt utseende.
> - Dette er en fjær i hatten for alle som har jobbet med de nye nettsidene våre. På det meste var nærmere 20 medarbeidere i konsernet med på å omarbeide og lage nytt innhold til nettsidene, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Norheim. Deler æren med CoreTrek
> Æren for topplasseringen må også deles med leverandøren CoreTrek AS. Sandefjords-firmaet har utviklet programvaren nettstedene er bygd opp med og var delaktige i hele prosessen med å bygge opp de nye sidene. Det har også ansvaret for å drifte nettsidene.
> - Vi må vel nesten si at samarbeidet med CoreTrek gikk veldig bra. Jeg tror årsaken var en kombinasjon av grundig forarbeid hos oss, sammen med en profesjonell leverandør med et velutviklet og velutprøvd publiseringsverktøy, sier Norheim.
> På plassene etter Skagerak fulgte If forsikring med nettstedet europeiske.no og Stiftelsen Rikstoto med nettstedet rikstoto.no. Delt ut priser siden 1955
> Tidsskriftet Farmand ble stiftet i 1891, og regnes som «Nordens første forretningsblad». Hvert år siden 1955 er Farmandprisen blitt delt ut til «det norske aktieselskab» som kunne fremvise den beste og mest komplette årsrapport.
> Etter at Farmand gikk inn i 1988 overtok først Økonomisk Rapport, og deretter Farmand, som sekretariatet for Farmandprisen. Farmandprisen Beste nettsted har vært delt ut siden 2006 og er bygget rundt samme konsept som årsrapportkonkurransen. Det blir nominert fem deltakere i de ulike klassene og de tre beste blir premiert.
> Skagerak Energi har gått helt til topps i skarp konkurranse med en rekke andre norske nettsteder.Kjell Løyland
- [Fjordkraft første norske selskap som mottar FNs klimapris](https://www.skageraknytt.no/2018/fjordkraft-forste-norske-selskap-som-mottar-fns-klimapris): Et lite selskap fra Norge har blitt beste praksis-eksempel for hele verden. Fjordkraft gikk til topps i FN-kåringen for sitt arbeid med å gjøre alle leverandører klimanøytrale innen 1. januar 2019.
> 
> – Skal vi nå målene fra Parisavtalen må vi endre spillereglene, sier konsernsjef i Fjordkraft, Rolf Barmen. Mottok prisen under klimatoppmøtet
> I går kveld ble Fjordkraft ropt opp på scenen foran statsledere, politikere og miljøorganisasjoner fra hele verden. Det er første gang et norsk prosjekt mottar FN klimapris. Generalsekretæren for FNs klimasekretariat, Patricia Espinosa, overrakte prisen under klimatoppmøtet i Katowice, Polen.
> – Klimanjaro-prosjektet kan innføres av alle selskaper, i alle bransjer og i alle land. FN-prisen inspirer oss til å jobbe enda hardere for å få flere med på laget. Sammen kan vi skape en dominoeffekt som overgår alle andre klimatiltak, sier Barmen.
> Du kan lese mer om FNs begrunnelse her. https://unfccc.int/climate-action/momentum-for-change/climate-neutral-now/klimanjaro-climate-neutral-supply-chain Bruk av markedsmakt gir resultater
> Fjordkraft fikk pris for prosjektet Klimanjaro. Klimanjaro er et tiltak ledelsen vedtok i 2016 om at alle leverandørene deres må forplikte seg til å følge FNs standard for klimanøytralitet innen 1. januar 2019. Går ikke leverandørene med på kravet mister de Fjordkraft som kunde.
> – Vi bruker vår markedsmakt til å kutte utslipp. I stedet for å vente på krav fra myndighetene tar vi ansvar både for oss selv og for våre leverandører. Nå håper vi at flere selskap vil følge etter, sier Barmen.
> Klimanjaro-prosjektet vil kutte eller kompensere for minst 60.000 tonn CO2 i 2019. Det er over 100 ganger mer enn Fjordkraft hadde klart alene og tilsvarer nesten sju prosent av den totale norske utslippsreduksjonen fra 2016-2017.
> Les mer om Klimanjaro her. https://www.fjordkraft.no/klimanjaro/ Fjordkraft vil endre spillereglene
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1322426-1544709441/Skageraknytt/2018/12-Desember/Klimanjaro/original-f5cc6793-9e32-4745-adab-59d98e8ad433.jpg%20%28optimized_original%29.jpgFjordkraft er en av årets fire vinnere i kategorien «Climate Neutral Now». Totalt ble 560 prosjekter vurdert av FN. Klimaprisen gis til innovative og skalerbare prosjekter som enkelt kan kopieres av andre. Klimanjaro gjør det dyrere å forurense og øker etterspørselen etter grønne løsninger.
> – Klimaendringene akselererer i høy fart. FN-prisen gir oss tro på at vi sammen kan endre spillereglene og gjøre klimanøytralitet til en universell standard, ikke bare et ideal, sier Barmen.
> Politikere og ledere fra hele verden har samlet seg i kullbyen Katowice i Polen de siste to ukene for å bli enige om spillereglene for hvordan vi skal nå målene i Parisavtalen. Reglene skal rulles ut i 2020.
> Skagerak Energi eier cirka 30 prosent av Fjordkraft.Klimamøtet i Katowice:
> Fjordkraft (pressemelding)
- [Nå kan alle fylle biogass i Grenland](https://www.skageraknytt.no/2019/na-kan-alle-fylle-biogass-i-grenland): Nå kan folk i Grenland kjøpe sin egen gassbil og få fylt den med miljø- og klimavennlig biogass. Skien kommune står som eier av pumpen på Kjørbekk, mens Air Liquide Skagerak har bygd og skal drive den.
> , og Eigil Movik. Foto: Kjell Løyland.)
> På tross av kuldegrader og snødriv var det god stemning da politikere og næringsliv møttes for å åpne Grenlands første offentlige fyllestasjon for biogass den 6. februar. 13 tonn i januar
> På Kjørbekk, det store næringsområdet midt mellom Skien og Porsgrunn, har den nye fyllestasjonen levert 13 tonn biogass i januar.
> - Og det uten at noen visste om den, som Geir Arild Tønnessen uttrykte det.
> Tønnessen er leder for leder hovedutvalg for klima, miljø, næring og fritid i Skien kommune og innledet under åpningen.
> Selve åpningen var det ordfører Hedda Foss Five som stod for. Hun signaliserte også at kommunen burde endre deler av bilparken slik at den kan bruke biogass.
> - Vi må fylle med våre egne grønne søppelposer. Jeg synes det er så kult, for det er så lett å forstå. Du kan til og med forklare ungene at hvis vi sorterer søpla riktig så kan vi høste miljøgevinster. Biogass fra Tønsberg
> Det er Air Liquide Skagerak som har bygd stasjonen og som skal drifte den for Skien kommune. Biogassen hentes fra Greve Biogass' anlegg ved Tønsberg. Økonomisjef i Air Liquide Skagerak, Kjetil Dahl, takket kommunen for aldri å ha gitt opp.
> - Før denne lokaliseringen var på plass har det vært et par andre som har vært vurdert. Det har vært utfordrende, men vi kom i mål til slutt. Syv stasjoner på tre år
> Dette er den syvende fyllestasjonen Air Liquide Skagerak er med å åpne på tre år. Selskapet driver fyllestasjoner i Moss, Horten, Tønsberg og Skien.I tillegg er arbeidene i gang med en fyllestasjon for flytende biogass ved Borgeskogen i Stokke. Den skal etter planen stå ferdig i mai.
> Kjell Løyland
- [Strømprisen doblet, men ikke strømregningen](https://www.skageraknytt.no/2019/stromprisen-doblet-men-ikke-stromregningen): Alle snakker om de skyhøye strømprisene, men hvordan slår det egentlig ut for deg som strømkunde? Regningen blir nok høyere, men kanskje ikke så mye som man skulle tro.
> 
> Lavere innetemperaturen gir mindre strømregning
> Jo mer strøm du bruker, jo mer vil også regningen øke. I en norsk husstand brukes cirka tre fjerdedeler av strømmen til oppvarming av rom og varmtvann. Alle monner drar, men skal du virkelig spare strøm er det lureste du kan gjøre å senke innetemperaturen og ta kortere dusjer. Dersom du senker temperaturen med 1 grad reduserer det strømforbruket med cirka 5 prosent
> Se Skagerak Netts strømsparetips. https://OLDskageraknett.no/stromsparing/category1637.html
> Vi må helt tilbake til 2011 for å finne strømpriser som er like høye som de vi har nå om dagen. Strømprisen har nesten doblet seg fra januar i 2018 til januar i 2019, men det betyr ikke at strømregningen til kundene blir dobbelt så høy. Strømregningen består av nettleie, strøm og avgifter
> Strømregningen kan deles opp i tre relativt like deler, henholdsvis nettleie, strøm og avgifter. Det betyr at selv om strømprisen dobler seg blir ikke hele strømregningen dobbelt så dyr.
> Nettleien har endret seg relativt lite fra i fjor til i år. Forbruksavgiften er redusert, men de totale avgiftene dras litt opp fordi merverdiavgiften også øker med strømprisen. Strømprisen har økt fra 31,29 øre/kWh i januar i fjor til 54,58 øre/kWh i januar i år. Strømpris opp 43 prosent, regningen opp 25 prosent
> Dette betyr at en Skagerak-kunde som bruker 20 000 kWh per år får en strømregning som er cirka 750 kroner høyere i januar i år, sammenlignet med januar i 2018.
> Mens strømprisen steg med 43 prosent fra januar i fjor til januar i år, øker den totale regningen med 25 prosent i samme tidsrom. En betydelig økning, men altså ikke fullt så mye som man kan få inntrykk av gjennom media.
> Se forbruket ditt på Min Side
> Med de nye og smarte strømmålerne er det nå mulig å følge strømforbruket på en helt annen måte enn tidligere. Ved å logge seg inn på Min Side på skageraknett.no er det mulig å se gårsdagens forbruk fordelt på døgnets timer. Dermed kan kundene prøve ut ulike sparetiltak og se i hvilken grad de fungerer.
> Logg deg inn på Min Side her. https://kundeweb.skagerakenergi.no/ Flere årsaker til høy strømpris
> Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft sier det er flere årsaker til at strømprisen er høy.
> - Når været blir kaldere øker forbruket og da øker også prisene. Samtidig har vi mindre snø sammenlignet med i fjor.
> Det gjør at behovet for å importere kraft har økt. Selv om det er investert mye i fornybar energi som vindmøller og solceller på kontinentet de siste årene er fortsatt kull- og gasskraftverkene viktige når det blir kaldt. Kostnadene ved å produsere denne strømmen er derfor viktige for strømprisen.
> - Prisen på både kull og gass har steget betydelig det siste året, men det viktigste er at prisen på utslippskvoter, CO2, har tredoblet seg fra samme tid i fjor.
> Til sammen har dette gjort at prisen for strømmen fra et kullkraftverk har økt med 50 prosent.
> *Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen forklarer det høye strømprisene i januar. Sagen viser til strømprisene i uke 4 som var enda høyere enn månedsgjennomsnittet i 2019.*
- [Ta kjøkkenpraten i dag](https://OLDskageraknett.no/nyhetsarkiv/ta-kjokkenpraten-i-dag-article1825-1169.html): Gjør hverdagen tryggere for dem du bryr deg om. Ta en kjøkkenprat i dag.
> 
> Komfyren er hjemmets største brannkilde. Problemet et at vi alle tenker at det skjer ikke meg.
> Fredag 13. februar har både brannvesen, Eltilsyn med fler en egen kampanjedag for komfyrvakt og viktigheten av å ha en slik installert der en bor og ferierer.
> Dette bør du vite om komfyrvakt http://www.sikkerhverdag.no/brann/forebygge-brann/dette-bor-du-vite-om-komfyrvakt/
- [Samarbeid om professorater styrker USN](https://www.skageraknytt.no/2019/samarbeid-om-professorater-styrker-usn): Grenlandsregionens største industriaktører, næringsliv og banker går nå tungt inn sammen med Grenlandskommunene og fylkeskommunen om en storstilt styrking av fagmiljøer ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Campus Porsgrunn.
> 
> «**Birkelandinitiativet**» er et samarbeid mellom offentlig, næringsliv og akademia som skal sikre framtidsrettet kompetanse ved USN Campus Porsgrunn for å bidra til innovasjon og ny næringsutvikling. «Birkelandprofessorater» har som formål blant annet å støtte utviklingsarbeidet innenfor utvalgte fagfelt der det er mulig for Grenland og Telemark å ta en ledende rolle.
> Spleiselaget, kalt Birkelandinitiativet, har resultert i finansiering av 3 professorater ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Birkelandprofessoratene er innrettet mot teknologi innenfor helse og velferd, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi. Initiativet har sikret 16 millioner kroner til USNs kompetansesatsing de neste 4 årene. Sammen med andre bedrifter og offentlige aktører bidrar Skagerak med kompetanse og ressurser. I tillegg vil stipendiatstillinger og studentprosjekter ved USN bidra til å styrke satsningen. Ønsker vekst
> - Skagerak Energi ønsker ny industri og nye næringsaktører velkommen til vår region. Vi ønsker flere etableringer og mer vekst, sier konserndirektør for kommunikasjons og myndighetskontakt Kristian Norheim.
> - Regionen er avhengig av et utdannings- og forskningsmiljø som leverer solid og relevant kompetanse. Universitetets campus i Porsgrunn er derfor viktig ikke bare for regionen, men også for et selskap som Skagerak Energi. Det er derfor en kombinasjon av at vi er en bevisst samfunnsaktør og at vi har egeninteresse i være med å bygge opp kompetansen ved USN innenfor områder som gjør regionen enda sterkere og mer attraktiv for folk og næringsliv i årene fremover, sier Norheim.
> **Kristian Birkeland (1867-1917)** var en norsk fysiker som er særlig kjent for sine studier av nordlyset, og som ble nominert til Nobelprisen hele sju ganger.
> Birkeland virket først som matematiker, men ble etter hvert mer engasjert i teoretisk fysikk og eksperimentalfysikk. Han er særlig kjent for studier av nordlys og magnetiske stormer. Under eksperimentering med en elektromagnetisk kanon oppdaget han at en elektrisk lysbue i et magnetisk vekselfelt spres ut til en skive. Dette ledet igjen til Birkeland–Eydes metode for å utvinne nitrogen av luft, noe som var grunnlaget for den norske salpeterindustrien.
> Birkeland døde bare 50 år gammel. Han ble nominert til Nobelprisen sju ganger – både i fysikk og i kjemi – tre ganger sammen med Sam Eyde.
> *Kilde: Holtet, Jan A. Store norske leksikon https://snl.no/Kristian_Birkeland* Ledende selskaper
> Flere ledende selskaper er med på satsingen som ble initiert av politisk ledelse i Grenlandskommunene og Telemark Fylkeskommune i 2017. Blant selskapene er Yara International, Skagerak Energi, Eramet, REC Solar, INEOS, Herøya Industripark, Grenland Havn IKS, Imatis AS, Sparebank1 Telemark, Skagerak Sparebank og Sparebanken Sør. Ta lederposisjoner
> Ved hjelp av ny framtidsrettet kompetanse har Grenlandsregionen ambisjoner om å ta lederposisjoner innen fagfelt som velferdsteknologi, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi.
> - Vi merker en veldig «drive» i regionen for å få til et løft, og det er en ny forståelse for viktigheten av forskning og høyere utdanning som vi ikke har sett før, sa prorektor Kristian Bogen ved USN da det såkalte «Birkelandinitiativet» ble lansert i 2018.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1322848-1550652154/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Universitetssamarbeid/Nils-Kristian-Bogen-foto-USN-1280x853.jpg
> Kristian Norheim mener at gevinsten av satsningen er knyttet til nye arbeidsplasser, økt bosetting samt videreutvikling av attraktive og relevante fag- og studietilbud ved USN Campus Porsgrunn.
> - Birkelandinitiativet gjør at vi stiller sterkere i konkurranse med andre regioner om å tiltrekke oss de beste folkene og det beste næringslivet. Vår region og vårt selskap trenger kompetanse fremover og da må vi bidra til at denne kompetansen bygges opp her, slik at vi kan høste av den senere, avslutter Norheim.
> Kjell Løyland
- [Verdens største e-verk besøkte Skagerak Energilab](https://www.skageraknytt.no/2019/verdens-storste-e-verk-besokte-skagerak-energilab): Skagerak og hovedleverandør ABB har fått mye oppmerksomhet om solcellene på Skagerak Arena. At verdens største elektrisitetsselskap ønsket å ta en titt tyder på at anlegget er litt utenom det vanlige.
> 
> State Grid Corporation of China er verdens største elektrisitetsselskap med over en million ansatte. Kontrasten er stor til Skagerak Energi, men syv representanter fra datterselskapet Beijing Electrical Power Company fant Skagerak Energilab så interessant at de tok turen til Skagerak Arena. Forbereder Vinter-OL i Beijing
> - Det er OL i Beijing i 2022 og de ønsket å se på anlegget vårt i den forbindelse, forteller prosjektleder og seksjonssjef i Skagerak Nett, Henrik Landsverk.
> Før besøket på Skagerak Arena besøkte de både Lahti og Lillehammer for å søke inspirasjon og kanskje plukke opp et og annet tips.
> Energibruken under Beijing-OL kommer nok til å overgå Lillehammer med god margin siden all snøen må produseres med snøkanoner. Kulde har de, men Beijing-området er normalt svært tørt, så noen snømengder blir det ikke med mindre de produserer den selv. Kombinasjonen med solceller og batteri
> Kineserne er slettes ikke ukjent med solenergi, så panelene på taket av Skagerak Arena var ikke det de var mest interessert i. Kombinasjonen med batteriet og et avansert styringssystem som nå er i ferd med å installeres var det som trakk delegasjonen til Skien.
> Når batteriet på Odds hjemmebane står ferdig får det en lagringskapasitet på 1 MWh. Da kan det levere opptil 800 kW i to til tre timer når flomlysene skrus på en kampdag.
> Reisefølget ble ledsaget av en representant fra ABB i Kina, som er en viktig leverandør for det kinesiske energiselskapet. Etter besøket på Skagerak Arena gikk turen til København som avslutning av Europa-besøket deres.
> Verdens største elektrisitets-selskap besøkte Skagerak Arena for å hente inspirasjon frem mot OL i Bejing i 2022.Kjell Løyland
- [Satsing på ny virksomhet](https://www.skageraknytt.no/2019/satsing-pa-ny-virksomhet): Intervju med konsernsjef Knut Barland. Publisert i Skagerak Energis årsrapport for 2018.
> 
> Les Skageraks årsrapport for 2018
> https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/
> **Dere har brukt mye ressurser i 2018 på å lage en ny strategi for 2019–2021. Hva er konklusjonen?**
> Den er todelt: Vi skal øke lønnsomheten i det vi gjør i dag. Og vi skal utvikle ny forretningsvirksomhet innenfor områder hvor vi har kompetanse og konkurransefortrinn, og det er naturlig å starte med muligheter som bidrar til det grønne skiftet i regionen vår. Prosjektene skal tilfredsstille krav til lønnsomhet, og de skal helst være slik at vi kan utvide virksomheten til et marked også utenfor regionen, slik at det kan bli god butikk.
> **Hva skal dere investere i?**
> Det vet vi ikke ennå, men vi har noen gode idéer. Vi har stor tro på at det ligger forretningsmuligheter i teknologien vi tester ut på Skagerak Arena. Der har vi produksjon av solenergi på taket på stadion, med batteribank og oppkobling til vårt nett. Vi har gode data som viser nøyaktig hvor mye som er produsert, hvordan dette er lagret på batteri, tappet, og hvordan det er kombinert med resten av nettet. Dette er en løsning flere ønsker.
> Et annet område er maritim sektor. Der har elektrifiseringen kommet kortest. Vi har inngått et samarbeid med Grenland Havn med mål om å elektrifisere havnene, først med landstrøm, men etterhvert også med ladestrøm, etter hvert som flere skip blir helelektriske.
> **Skagerak Energi er ikke kjent for å være en pådriver av vindprosjekter?**
> Nei, vår styrke er vannkraft. Vannkraft er effektivt sammenlignet med det meste annet, men nå ser vi at kostnadene ved vindkraftproduksjon er kommet så langt ned at det kan være interessant. Vindkraftens andel av kraftproduksjonen i Norden var i 2018 10 prosent, en dobling siden 2013. Det ble produsert 38,5 TWh vindkraft i Norden i 2018.
> Vi må erkjenne at de fleste større vannkraftprosjekter er utbygd, og at de som vil vokse innenfor fornybar energiproduksjon derfor må vurdere vind. Det kommer vi til å gjøre, og da med utgangspunkt i vår region og i god dialog med interessenter som har synspunkter på slike prosjekter.
> Samtidig kommer vi til å investere i oppgradering av eksisterende vannkraft og bygging av noen nye, mindre kraftverk. I sum vil det også gi en brukbar vekst.
> **Dere skal lage en ny spydspiss: Skagerak Energipartner?**
> Ja, vi må klare å utnytte energikompetansen vår. En profesjonell utbygger eller kunde vil ha en totalløsning: Elektrisitet, smart nett, vannbåren varme, kjøling, muligheter for egen produksjon både av strøm og termisk varme og lagring av energi. Alt dette skal skje på en sømløs, bærekraftig og fremtidsrettet måte. Ingen av våre tre datterselskaper klarer å tilby dette alene i dag, men sammen skal vi klare det gjennom Skagerak Energipartner.
> **Mye nytt til å være et så gammelt selskap. Har dere den innovasjonskulturen
> dere trenger?**
> Den kommer ikke av seg selv. Vi skal dyrke den frem gjennom konkrete tiltak. Vi har etablert prosjektene Smart Nett og Smart Kraft, nå kommer prosjektet Smarte staber. Vi har også startet et program for å fremme arbeidsformer som vil gi økt innovasjonstakt i hele organisasjonen.
> Vi skal lære oss å vurdere forretningsmuligheter én for én, utvikle kriterier for gode «portpasseringer» og sørge for god fremdrift på et gitt antall prosjekter. Vi må jobbe mer i dedikerte grupper, uten silotenking, for å få opp idéskapingen og gjennomføringsevnen i prosjekter.
> I dag er vi gode på drift, etter mer enn 100 års øvelse. Én av forløperne til Skagerak Energi, SKK, ble stiftet i 1912, men allerede i 1885 lyste glødelamper i enkelte hus i Skien med strøm fra Laugstol Bruk, som de første i Norges historie. Den gløden skal vi gjenskape.
> **2018 ga høye kraftpriser og god inntjening?**
> Ja, kraftprisene var på det høyeste nivået siden 2010 og på det nest høyeste nivå i Norge i moderne tid. Med vår normalproduksjon på 5,7 TWh tjener vi nesten 60 millioner kroner ekstra per øre/kWh. Med en kraftpris på nesten 42 øre/kWh ga dette det beste resultatet i konsernets historie. Men vi skal huske at mye av resultatet på bunnlinjen skyldes en gevinst på en halv milliard kroner som følge av børsnotering av Fjordkraft i mars 2018.
> **Hva skjer med Sauland-prosjektet?**
> Det er et godt prosjekt som vi har jobbet med i ti år og til slutt fikk konsesjon til å bygge ut, riktignok med noe lavere vannføring enn håpet. Med de priser vi ser fremover er prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt.
> **Hvorfor ikke?**
> Regjeringen har strammet til skatteskruen på vannkraftprosjekter ytterligere. For oss ville Sauland vært et flott tilskudd til norsk kraftproduksjon med cirka 205 GWh ny fornybar kraft, men med dagens skatteregime ville prosjektet fått en skatt på mer enn 100 prosent og dermed gått med underskudd de første årene. Vi kan ikke investere i prosjekter som blir skattet i hjel.
> **Skagerak Energi har et mål om null skader. Er det realistisk?**
> Målet er null, og det skal vi klare. Hele organisasjonen må ha stor oppmerksomhet på sikkerhet og skadeforebygging. Vi hadde to skader i 2018, og begge førte til fravær. Læringen fra disse hendelsene er at vi fortsatt har utstyr som det kan være risikabelt å håndtere og at risikovurdering med gode tiltak før arbeid igangsettes må bli bedre.
> **Skagerak Energi skal bli klimanøytralt?**
> Ja, den nye strategien slår det fast. Vårt viktigste bidrag til miljø og klima er å produsere mest mulig ren fornybar kraft. Samtidig skal vi være ærgjerrige og gjøre det vi kan for å redusere belastningen på miljøet og våre omgivelser fra denne produksjonen. Klimautslippet er knyttet til to forhold: Utslipp fra kjøretøy og utslipp fra vår fjernvarmeproduksjon, som er 97 prosent fornybar, men hvor vi i spesielle situasjoner må bruke gass som spisslast, og det gir utslipp av CO². Nå skal vi se hvordan vi skal fase ut de utslippskildene vi tross alt har.
> Vi tar vårt samfunnsoppdrag og vårt samfunnsansvar på største alvor, både i egen virksomhet og i de kontrakter vi inngår om kjøp av varer og ikke minst tjenester.Årsrapport 2018
> Svein Thompson, Stakeholder
- [Christopher Kjølner ny konserndirektør i Skagerak Energi](https://www.skageraknytt.no/2019/christopher-kjolner-ny-konserndirektor-i-skagerak-energi): Christopher Kjølner (46) er ansatt som ny konserndirektør for Strategi og forretningsutvikling i Skagerak Energi. Kjølner har blant annet bakgrunn fra shipping og energivirksomhet og får ansvaret for Skageraks økte satsing på innovasjon og forretningsutvikling.
> 
> Christopher Kjølner kommer fra stillingen som direktør for offshoreprosjekter hos Lorentzen og Stemoco. Før det var han en rekke år i ulike posisjoner i General Electric både i Norge, USA og Storbritannia. Kjølners innholdsrike yrkeskarriere omfatter også erfaring fra gründervirksomhet og finansnæringen. I tillegg har han arbeidet med utviklingsprosjekter i Liberia i Afrika.
> Kjølner er utdannet siviløkonomi fra BI. Han er opprinnelig fra Tønsberg, men er nå bosatt i Bærum. Kjølner er gift og har to barn.
> - Jeg er glad for å få Christopher Kjølner med i lederteamet. Han har en bakgrunn som vil styrke oss i en situasjon hvor vi ønsker å øke satsingen på innovasjon og forretningsutvikling i konsernet, sier konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi.
> Kjølner tiltrer som konserndirektør for Strategi og forretningsutvikling 1. juni.
> Kjell Løyland
- [Gir seg som konsernsjef i Skagerak](https://www.skageraknytt.no/2019/gir-seg-som-konsernsjef-i-skagerak): Knut Barland gir seg som konsernsjef i Skagerak Energi. 11 år etter at han meldte overgang fra olje- og gass-bransjen til fornybar-bransjen varsler han at han ønsker å trappe ned.
> 
> - Neste år fyller jeg 62 år, og da har jeg vært konsernsjef i 12 år. Jeg har funnet ut at det er riktig for min del å trappe ned, forteller konsernsjef i Skagerak Energi, Knut Barland. Fortsetter til etterfølger er klar
> Barland kommer til å fortsette som konsernsjef til en etterfølger er klar. Den prosessen har startet, men det vil fortsatt gå litt tid før en ny kvinne eller mann er på plass i sjefsstolen i Skagerak.
> - Jeg vil være tilgjengelig for den nye konsernsjefen når hun eller han er på plass. I første omgang i en overgangsfase, så får vi se hva det eventuelt blir til etter det.
> Barland gleder seg over årene i Skagerak og har en god følelse når han nå skal overlate ansvaret for selskapet til andre.
> - Jeg er først og fremst tilfreds med at Skagerak fremstår som et bunnsolid selskap som er rigget for fremtiden, konstaterer han. Store HMS-forbedringer
> Når han skal utdype årene som konsernsjef, er det den økte statusen til helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) han først vil trekke frem.
> - Innenfor HMS har det vært store forbedringer. Da jeg startet fikk jeg et inntrykk av at HMS var noe man snakket om, men at det ikke var så godt forankret i det daglige arbeidet. Nå sitter det i ryggmargen hos alle medarbeidere. Det vil alltid være mer å gå på, men HMS-arbeidet blir prioritert på en helt annen måte enn tidligere. Viktig med god drift
> Barland har også vært opptatt av kontinuerlig forbedringer i driften for å øke lønnsomheten.
> - Jeg har alltid ment at god drift er avgjørende, og i årene mine som konsernsjef har det vært jobbet mye med effektivisering og forbedringer i prosjektstyring og drift for å øke lønnsomheten. Samtidig vil jeg trekke frem det arbeidet vi har gjort med å utvikle biogass som fornybart drivstoff i regionen.
> - Innenfor fjernvarme har vi utviklet anlegg i Horten, Tønsberg, Porsgrunn og Skien og slik lagt et bedre grunnlag for bærekraftig vekst.
> I tillegg trekker han frem konsernets økte satsing på forskning- og utvikling (FoU) som et område han er stolt av å ha vært med på. Fra fossilt til fornybart
> Den avtroppende konsernsjefen kom fra daværende Statoils gassvirksomhet til Skagerak for 11 år siden. For ham var det en helt ny virksomhet å sette seg inn i.
> - Jeg visste ikke mye om kraftsystemet, men lærte etter hvert. Konsentrasjon om kjernevirksomheten har vært prioritert i min periode som konsernsjef. Nå har vi også satt oss mål om utvikling av nye forretningsmuligheter.
> - Jeg ser at det skjer mye i regionen vår innenfor miljø, klima og bærekraft. Her har Skagerak en veldig sentral rolle for å bidra til utviklingen. Jeg har hatt et godt samarbeid med industri, næringsliv og lokale myndigheter og ser store muligheter for grønn vekst fremover, avslutter Barland.
> Skagerak Energi
- [Åpnet sin første fyllestasjon for store kjøretøy](https://www.skageraknytt.no/2019/apnet-sin-forste-fyllestasjon-for-store-kjoretoy): Air Liquide Skagerak har åpnet sin første fyllestasjon for lastebiler og trailere på Borgeskogen ved Stokke. Med flytende biogass tilbyr de et fornybart og klimanøytralt alternativ i det dieseldominerte i storbilmarkedet.
> 
> Air Liquide Skagerak er inne i en spennende utvikling. På ett år har de doblet antall ansatte, og nå satser de på tyngre kjøretøy med sin første fyllestasjon hvor lastebiler og trailere kan fylle flytende biogass (LBG)
> - Det tar to-tre minutter, så er tanken full, fortalte administrerende direktør Frode Halvorsen under den offisielle åpningen 28. juni. Stokke nå, Svinesund mot slutten av året
> - Dette er vår første og landets andre fyllestasjon for flytende biogass. Vi planlegger å bygge en til på Svinesund mot slutten av året, fortsatte han.
> Både Volvo, Scania og Iveco tilbyr lastebiler som er fullgode erstatninger for de tradisjonelle dieselbilene. Fullt tanket kjører de største bilene 60-70 mil med full last. Det er omtrent det samme som dieselbilene. Ikke mulig uten Enova-støtte.
> Enova har støttet anlegget med 9 millioner kroner, og Halvorsen benyttet anledningen til å takke dem og eierne Air Liquide og Skagerak Energi for å ha vært med å løfte investeringen.
> - Denne stasjonen hadde ikke blitt bygd ut uten støtte fra Enova, for det koster en del å bygge en slik stasjon, understreket Halvorsen.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1323642-1561732210/Skageraknytt/2019/06%20Juni/Fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen/190628%20%C3%85pning%20av%20fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen%20%2817%29.jpg%20%28optimized_original%29.jpg LBG-anlegg under bygging Tønsberg og Asker
> Air Liquide Skagerak forsyner med det siste tilskuddet åtte fyllestasjoner med biogass. De fleste stasjonene får komprimert biogass (CBG) fra Den magiske fabrikken ved Tønsberg. Den flytende biogassen er i første omgang hentet fra Sverige, men GreVe biogass er i ferd med å bygge et anlegg for flytende biogass ved Tønsberg. Det samme er VEAS i Asker.
> - Biogass er ikke noe nytt og revolusjonerende, men det har vært uutnyttet. Nå bygger vi et nytt marked, men vi gjør ikke det alene. Det er allerede flere leverandører av lastebiler, men vi må også ha flere leverandører av gass. Transportfirma med ambisiøs miljøprofil
> Daglig leder Espen Marthinsen i det larviksbaserte Partifrakt AS takket for fyllestasjonen på Borgeskogen og fortalte om ambisiøse planer for det mellomstore transportfirmaet.
> - Vi har et styrevedtak på at 90 prosent av kjøretøyene våre skal gå på fornybar energi innen 2023. I dag har 22 kjøretøy, og det betyr at 18 av disse skal gå på biogass i 2023.
> Han sendte også en utfordring til Air Liquide Skagerak om å få bygd en stasjon i området Lillesand/Kristiansand for å dekke strekningen til Stavanger.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1323618-1561731859/Skageraknytt/2019/06%20Juni/Fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen/190628%20%C3%85pning%20av%20fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen%20%282%29.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
> Kjell Løyland
- [Skagerak Nett passerer 200 000 kunder](https://www.skageraknytt.no/2019/skagerak-nett-passerer-200-000-kunder-1): I løpet av juni har Skagerak Nett passert en milepæl med 200 000 kunder, eller 200 000 målepunkt for å være helt presis.
> 
> Den 5. juni rundet Skagerak Nett kunde nummer 200 000 i Vestfold og Telemark. På snaut 20 år har kundemassen økt med nesten 30 000 kunder.
> - Det er vanskelig å gi en helt nøyaktig dato, men den 5. juni er veldig nærme, forteller prosesskoordinator Rune Holth i Skagerak Nett. Nesten 30 000 nye på 20 år
> Da Vestfold Kraft og Skiensfjorden kommunale kraftselskap (SKK) fusjonerte i 2001 hadde det nyopprettede nettselskapet i overkant av 170 000 kunder. Dette antallet har vokst jevnt og trutt, først og fremst ved organisk vekst.
> - Vi får noen tusen nye kunder hvert eneste år. Det er en naturlig utvikling i områder med befolkningsvekst. Flere mennesker gir også flere målepunkt.
> For det er strengt tatt antall målepunkt Holth teller når han hver måned summerer opp utviklingen. Enkelte kunder kan ha flere målepunkt, for eksempel både et hus og en hytte. Samtidig er det gjerne flere beboere i et hus som benytter samme målepunkt. Dermed er antallet kunder en litt diffus betegnelse for et nettselskap. Vekst i Vestfold og Grenland
> - For noen år siden overtok vi et mindre antall kunder fra Løvenskiold-Fossum i Skien, men ellers skyldes økningen organisk vekst i området vårt. De siste årene har den vært litt høyere fordi en del borettslag har fått pålegg om å bygge om fra fellesmålte anlegg til direktemåling.
> Det betyr at steder der Skagerak Nett tidligere bare hadde ett målepunkt for et helt borettslag eller sameie, er dette erstattet med ett målepunkt for hver boenhet. - Kunden er kongen
> Nettdirektør Øivind Askvik styrer et av landets største nettselskap. Han understreker at Skagerak Nett tar hver eneste kunde på alvor.
> - Vi har et mål om å være best på kundeservice blant nettselskapene i Norge. Det klarte vi i 2018 da vi kom øverst på EPSI Ratings måling om kundetilfredsheten blant nettselskapene.
> Det skal ikke være noen hvilepute og hele selskapet streber etter å bli bedre.
> - Vi gjennomfører for tiden en større omorganisering som skal gjøre oss enda bedre til å møte kundene og løse deres behov. Kunden er kongen, erklærer Askvik.
> Kjell Løyland
- [Testet batteriet på Skagerak Arena](https://www.skageraknytt.no/2019/testet-batteriet-pa-skagerak-arena): Sammen med ABB er Skagerak Nett i gang med testingen av det nye batteriet ved Skagerak Energilab. I den første skarpe testen på dagtid ble batteriet koblet inn og nettet koblet fra uten at kundene la merke til det.
> 
> Nå er både solceller og batteri på plass ved Skagerak Energilab. Nå gjøres de første testene av det 1 MWh store Samsung-batteriet, og det ser ut til å fungere som forutsatt. Etter å ha kjørt noen tester nattestid var Stig Simonsen og Håvard Hadland fra Skagerak Nett klar for en "skarp" test av batteriet på dagtid i begynnelsen av juli.
> - Vi skal teste ut en planlagt overgang til øydrift. Da kjører vi effekten fra nettet ned slik at batteriet overtar all lasten, forteller Simonsen. Overleveres nærmere høsten
> Testen gjøres i samarbeid med ABB som fortsatt har driftsansvaret for anlegget på Skagerak Arena frem til overlevering nærmere høsten.
> - Når vi kjører på batteri sjekker vi at vi overholder alle krav til spenning, frekvens, støy og overharmoniske spenninger, sier Simonsen.
> Det er solcellene på taket av Odds ballklubbs hjemmebane som lader opp batteriet. Batteriet er videre koblet til transformatoren i nettstasjonen inne i tribuneanlegget. Det er her vekslingen mellom nettdrift og batteridrift etter hvert skal skje automatisk og sømløst, uten at kundene merker noe.
> - Vi vil teste dette grundig, slik at vi vet hvordan batteriet oppfører seg. Hvis dette for eksempel skjer under kamp, gjelder det å ha øvd litt på forhånd, sier Simonsen. Uten SF6-gass
> Simonsens kollega Håvard Hadland har vært med på å utvikle bryteranlegget i nettstasjonen inne i Skagerak Arena som kobles ut når batteriet tar over. Anlegget er luftisolert og behøver ikke den svært potente klimagassen SF6 som er vanlig i mange høyspentanlegg.
> Det er Skagerak Nett som eier batteriet. De har fått tillatelse til å eie dette i de fem årene forskingsprosjektet er ment å vare.
> - Vi kommer til å gjennomføre en rekke forsøk ved anlegget. Batteriet er jo i utgangpunktet ment for å lagre produksjonen fra solcellene på taket, men vi ønsker å teste ulike tjenester for både nettselskapet, kraftselskap og kunder, sier Simonsen.Tekst og film:
> Sammen med ABB har Skagerak Nett for første gang gang testet inn- og utkobling av det nye batteriet ved Skagerak Energilab.Kjell Løyland
- [Sommerstudenter med solid leveranse](https://www.skageraknytt.no/2019/sommerstudenter-med-solid-leveranse): Fire studenter har brukt sommerferien til å lage en tverrfaglig rapport om hvilken posisjon Skagerak bør ha i fremtidens energimarked. Både interessant lesning og imponerende arbeid av studenter med begrenset kunnskap om Skagerak og energimarkedet så sent som i juni.
> 
> For første gang har Skagerak Energi har engasjert studenter til å løse en tverrfaglig oppgave som sommerjobb. Over en periode på ni uker har de lest, diskutert og skrevet rapporten som ble ferdigstilt før de nå er på vei tilbake til skolebenken. Tverrfaglig team
> To ingeniører, en økonom og en filosof(!) har teamet bestått av, henholdsvis Marlene Skeibrok, Mariona Zhuri, Emil Karsten Skarholt og Sondre Wedding Nyheim.
> - Jeg har lært så mye. Dette har vært kjempegøy, sier Skeibrok som tar fatt på masterstudiet innenfor industriell økonomi og teknologiledelse i Stavanger til høsten.
> Hele gjengen er samstemt om at det har vært en morsom sommer. De hadde fått en relativt omfattende problemstilling som skulle løses i løpet av sommerukene:
> Hvordan kan Skagerak Energi på best mulig måte utnytte muligheter og møte utfordringer som vil prege kraftbransjen i årene som kommer? Måtte snevre inn oppgaven
> - Den første uken fikk vi presentasjoner fra hele selskapet og var ute og så på kraftverk og fjernvarmeanlegg, sier Skaraholt, som tar fatt på sisteåret på masteren innenfor økonomi og administrasjon ved Norges handelshøyskole.
> - Vi hadde to ukers ferie i juli og brukte mye av tiden frem til den med å snevre inn oppgaven.
> - Det var en del stikkord som gikk igjen i presentasjonene vi fikk som kundefleksibilitet, pakkeløsninger og solenergi. Derfor valgte vi å se nærmere på dette, forteller Skeibrok.
> Dermed formulerte de en ny og smalere problemstilling:
> Hvordan kan Skagerak Energi innovere på kundens fleksibilitet gjennom Energipartner på best mulig måte til fordel for det fremtidige energimarkedet?
> Studentene dykket dermed ned i en svært aktuell problemstilling i Skagerak, hvor det nettopp jobbes med å utvikle forretningsområder hvor selskapet kan være en energipartner for andre. Foreslår "levende laboratorium"
> I rapporten på nærmere 50 sider gjør de rede for det arbeidet de har gjort. Det omfatter blant annet både en liten spørreundersøkelse, etisk analyse og risikovurdering.
> I rapporten kommer de også med en konkret anbefaling om å etablere en "living lab" som både kan fungere som et markedsføringsverktøy og en innovasjonsplattform for å fremme forskning og innovasjon for å imøtekomme kundenes behov.
> - Det har vært morsomt å jobbe sammen med andre med så ulike bakgrunner. Vi har hatt lange og intense diskusjoner, men det har vært en fin opplevelse, sier Marion Zhuri, opprinnelig fra Albania, og med en fersk mastergrad fra NTNU på Gjøvik. Diskusjoner med engasjement
> Hun får støtte av Nyheim, som har vært gruppens humanistiske alibi som masterstudent innenfor filosofi og anvendt etikk fra NTNU i Trondheim.
> - Vi har hatt mange diskusjoner, men det har bare gjort oss enda mer engasjert, uten at vi har blitt sure på hverandre, understreker han.
> Nyheim påpeker at filosofer gjerne undersøker en problemstilling på en litt annen måte enn det som er vanlig i andre vitenskaper. Han har likevel fått gode tilbakemeldinger på hans bidrag fra resten av gruppen.
> - Jeg føler at jeg har vært nyttig, selv om det kan være utfordrende å få frem poengene mine, sier han.
> Nå bærer det tilbake til skolebenken for studentene, med unntak av Zhuri som nøyer seg med en måneds sommerskole siden hun er ferdig med sin master innenfor bærekraftig produksjon og energistyring.
> Kjell Løyland
- [Skagerak med ladestasjon for elektrisk buss](https://www.skageraknytt.no/2019/skagerak-med-ladestasjon-for-elektrisk-buss): Torsdag 5. september var det klart for første avgang for Vestfold og Telemarks første elektriske rutebuss i Larvik. Skagerak Nett har sørget for tilkobling av ladestasjonen til nettet, mens Skagerak Energi blir eier av ladepunktet.
> 
> Det er Tide og Vestfold kollektivtrafikk (VKT) som samarbeider om å erstatte dieselbussene langs linje 210 i Larvik med en elbuss importert fra Kina. Ifølge Bloomberg.com får Kina 9500 nye elektriske busser hver femte uke, og nå får altså Vestfold sin første. Samarbeid mellom Tide og VKT
> - På vegne av VKT er jeg svært glad for det spennende og fremoverlente initiativet til Tide om å teste ut elbuss i Larvik. Det er et moderne, miljøvennlig alternativ som egner seg godt for busslinjer med begrenset avstand, sier markedsdirektør i VKT Trond Myhre i en pressemelding.
> Bussen heter Golden Dragon og er en lavgulvbuss med 35 sitteplasser. Den har et batteri på 345 KW, som gir en rekkevidde på ca. 250 km. Bussen skal lades om natten på depoet til Tide Buss i Larvik, og det blir Skagerak Energi som skal eie laderen. Prosjekt i rekordfart
> Prosjektet har kommet på plass på rekordfart der første dialog om å starte en forsiktig utrulling av elbuss skjedde på forsommeren. I dag, noen få måneder senere er elbussen på plass.
> - Målsetningen med prosjektet er at VKT og Tide skal skaffe seg, og dele erfaringer med drift av batteribuss. Jeg ser ikke bort fra at dette prosjektet også kan bli utvidet til å gjelde flere busser i tiden fremover, sier teknisk direktør i Tide Buss, Jan-Helge Sandvåg.
> Den elektriske bussen vil både redusere utslippet, og i tillegg kjøre stillere enn dieselbuss. Dette er fordeler både for sjåfør og passasjerer, men også for omgivelsene rundt. Skagerak sørger for lading
> Kjetil Dahl er Senior forretningsutvikler i Skagerak Energi, og han er glad for å være med på å introdusere større elektriske kjøretøy i Vestfold og Telemark.
> - Energibransjen jobber med elektrifisering av samfunnet, og transportbransjen blir ett av områdene hvor omstillingen kanskje kommer raskest, samtidig er det også der vi har mest å hente i form av CO2 utslippsreduksjoner, sier han.
> Skagerak Nett har også vært en viktig støttespiller for prosjektet gjennom utbygging av nødvendig infrastruktur og tilkobling til strømnettet.
> Kjell Løyland
- [Air Liquide Skagerak nærmer seg klimanøytral bilpark](https://www.skageraknytt.no/2019/air-liquide-skagerak-narmer-seg-klimanoytral-bilpark): Som en av landets ledende leverandører av fornybare gasser må Air Liquide Skagerak også ha orden i eget hus. Når nye biler kjøpes inn skal de selvfølgelig gå på klimanøytral biogass, og det fungerer utmerket.
> 
> Air Liquide Skagerak har det siste året doblet bemanningen av driftsstaben fra to til fire medarbeidere. De arbeider blant annet med å kontrollere og vedlikeholde det stadig økende antallet fyllestasjonene hvor kjøretøy kan fylle biogass.
> - Da må vi selvsagt kjøre på biogass, og det er helt problemfritt, sier drifts- og HMS-leder Kristian Lund. Fossilfritt uten rekkeviddeangst
> Tre av fire biler er dermed av typen Volkswagen Caddy Maxi med gasstank som fylles med biogass. Det er fullgode alternativer til fossilbiler og ikke minst elbiler.
> - Vi har ikke rekkeviddeangst for å si det slik. Jeg har kjørt fra Porsgrunn til Haugesund og tilbake uten å fylle.
> Om det skulle være langt til en fyllestasjon trenger medarbeiderne i Air Liquide Skagerak uansett ikke være engstelige. Bilene har en liten bensintank slik at man rekker problemfritt frem til neste bensinstasjon om gasstanken går tom.
> -Vi er jo jevnlig innom fyllestasjoner i jobben vår, så bensintanken fylles bare i forbindelse med årlig vedlikehold av kjøretøyet. Nye fyllestasjoner i Sande og på Svinesund
> Selskapet har nå til sammen 19 anlegg for distribusjon av gass spredt over hele Østlandet. 8 av disse er fyllestasjoner for biogass som ukentlig kontrolleres. Det nyeste fyllestasjonen er på Borgerskogen i Stokke, hvor det nå også er mulig å fylle flytende biogass til tyngre kjøretøyer, i tillegg til komprimert biogass. Rundt nyttår kommer settes to nye fyllestasjoner i drift i Sande og ved Svinesund.
> - Vi har døgnkontinuerlig vakt og det er minimum et par utrykninger i uken. Det er ikke noe problem med gassbilene. De er pålitelige og romslige så vi får med oss det vil skal, sier Lund.
> Air Liquide Skagerak har ingen stor bilpark, men av de totalt seks bilene går fire på biogass. Planen er å få en hundre prosent klimanøytral bilpark når de to gjenværende fossilbilene fases ut.
> Kjell Løyland
- [Skagerak Energi kjøper Hjartdal Elverk](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/skagerak-energi-kjoper-hjartdal-elverk): Hjartdal kommune selger Hjartdal Elverk til Skagerak Energi. Kommunestyret i Hjartdal vedtok 12. juni å gå i videre forhandlinger med Skagerak Energi om salget av Hjartdal Elverk. Prosessen er nå ferdigstilt og en signert avtale er på plass mellom partene. Resultatet er at hjartdølingene nå kan se fram mot lavere nettleie og at lokale arbeidsplasser sikres.
>  og konsernsjef i Skagerak Energi, Knut Barland. Foto: Christopher Kjølner.)
> - Dette er en svært god avtale for oss, og ikke minst for innbyggerne i kommunen sier ordfører Bengt Halvard Odden i Hjartdal kommune. Det er svært viktig for oss å sikre arbeidsplassene i kommunen, både dagens og morgendagens. Det får vi til gjennom den inngåtte avtalen, samtidig som Skagerak Energi med dette øker sin aktivitet lokalt her hos oss.
> - Innbyggerne i Hjartdal vil merke endringen direkte på lommeboka ettersom Skageraks nettleie er betydelig lavere enn den de har nå, sier en fornøyd ordfører, som også legger til at kommunen sitter igjen med en hyggelig sum med penger etter salget av elverket.
> Hjartdal Elverks nettvirksomhet skal integreres i nettvirksomheten til Skagerak Energi med virkning fra 1. januar 2020. Fra dette tidspunktet vil nettleieprisene i Hjartdal harmoniseres med Skagerak Netts priser for nettleie. Skagerak har fra før av mye virksomhet i øvre deler av Telemark og eier en stor del av hovedoverføringsledningene i fylket, det såkalte regionalnettet.
> - Hjartdal ligger meget sentralt til i forhold til dette regionalnettet i Øvre Telemark. Som en del av avtalen skal det bygges opp et miljø for drift og vedlikehold av nettet, med base i Hjartdal. Det er jo mye mer effektivt å betjene dette området med folk i Hjartdal enn å betjene det fra Grenland.
> - Vi har fra før betydelig kraftproduksjon i Hjartdal, og med kjøpet av Hjartdal Elverk blir Skageraks lokale tilstedeværelse i Øvre Telemark, med Hjartdal som et knutepunkt, kraftig styrket, understreker Barland.
> Salget av Hjartdal Elverk er den første store strukturendringen i Nett-Telemark på mange år. Konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi er godt fornøyd med avtalen, og mener politikerne i Hjartdal har tatt et modig, riktig og fremtidsrettet valg.
> - Bygging og drift av strømnett er i rivende utvikling. Når vi går sammen i større enheter oppnår vi høyere effektivitet og bedre utnyttelse av den samlede kompetansen. Jeg tror dette er veien å gå for at kraftfylket Telemark fortsatt skal ha sterke enheter innen både produksjon og distribusjon av kraft, sier Barland.
> Hjartdølingene får lokale arbeidsplasser og lavere nettleie når Hjartdal kommune nå selger Hjartdal Elverk til Skagerak Energi.Pressemelding
- [Kraftkvinner samlet i Porsgrunn](https://www.skageraknytt.no/2019/kraftkvinner-samlet-i-porsgrunn): Drøye 50 "Kraftkvinner" fra fornybarnæringen fikk med seg engasjerende foredrag og flere nye bekjentskaper da de var samlet til nettverksbygging hos Skagerak Energi forrige uke.
> 
> - En av målsettingene er å synliggjøre flere av de dyktige kvinnene som finnes innen fornybarbransjen. En av disse er Ingunn Granstrøm i Skagerak Kraft som klarte å begeistre samtlige deltakere med sin innlevelse og begeistring for arbeidet med Grunnåi kraftverk, forteller Jane Berit Solvi initiativtaker på vegne av Skagerak Energi.
> Etter flere uformelle samlinger tok representanter fra Glitre Energi, Multiconsult, Andritz Hydro, Skagerak Energi og Energi Norge tidligere i år et krafttak for å etablere et nettverk for kvinner i bransjen, og dermed var "Kraftkvinnene" en realitet. Målsettingen
> - Vårt mål er å synligjøre, samt heie og framsnakke Kraftkvinnene. Vi ønsker større deltagelse av kvinner i fornybardebatten, økt rekruttering av kvinner i bransjen, og å utnytte kraften i samspillet blant den voksende medlemsmassen, forteller Solgun Furnes i Energi Norge. Stor interesse
> Interessen for nettverket har vært stor og antall medlemmer har allerede passert 320 fordelt på 120 forskjellige virksomheter.
> Kraftkvinnene fikk god tid til nettverksbygging hos Skagerak Energi, i tillegg til å få med seg engasjerende og faglige presentasjoner.
> Sosiolog og forsker, Anne Grethe Solberg, ga deltakerne tips om "Hvordan oppnå kjønnsbalanse i ledelse".
> - Vi kvinner må ta mer ansvar. Vi kan ikke vente på at noen gir oss ansvar, for det skjer ikke. Vi må fokusere på hva jeg kan gjøre for bedriften og ikke hva bedriften kan gjøre for meg, var noen av budskapene Anne Grethe formidlet.
> Det legges opp til to nettverkssamlinger i året og nest samling for Kraftkvinnene er 5. februar hos Multiconsult på Skøyen. Ønsker du å bli en av Kraftkvinnene?
> Registrer deg her https://forms.office.com/Pages/ResponsePage.aspx?id=sWV6dPm9TkWDYy_t0eNCcRst-bo8bPVMqUjduNH6evJUME5GR0tBOFA3U1ZWVTVEOFdaMTRHVk8zSC4u
- [Jens Bjørn Staff ny konsernsjef i Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/jens-bjorn-staff-ny-konsernsjef-i-skagerak-energi): Jens Bjørn Staff er ansatt som ny konsernsjef i Skagerak Energi AS. Han tar over etter Knut Barland som i sommer offentliggjorde at han ville gi seg som konsernsjef. Den nye konsernsjefen kommer fra stillingen som CFO i Orkla ASA.
> 
> Skagerak Energis nye konsernsjef, Jens Bjørn Staff, er utdannet innenfor økonomi og har en bred næringslivsbakgrunn fra en rekke selskaper. Han kommer fra stillingen som CFO og medlem av konsernledelsen i Orkla ASA. Han har i løpet av sin periode i Orkla hatt ansvaret for forskjellige områder ut over økonomi og finans, blant annet Orkla IT, kjøp og salg av virksomheter (M&A) og Orkla Investments (Vannkraft og Eiendom).
> Staff har vært ansatt i Orkla siden 2014. Før det var han CFO og konserndirektør i Statkraft fra 2011-2014. Han har også flere års ledererfaring fra Statoil.
> Styreleder Jon Vatnaland gleder seg over at Skagerak Energi får en så erfaren toppsjef til konsernet.
> - Vi ser frem til å få Jens Bjørn Staff som ny konsernsjef i Skagerak Energi. Hans oppgave blir å bygge videre på det grunnlaget som er lagt, samtidig som han skal bidra til å realisere selskapets mål om å utvikle ny forretningsvirksomhet.
> Vatnaland trekker frem Staffs brede bakgrunn som utslagsgivende for styrets valg av ny konsernsjef.
> - Med bakgrunn både fra energibransjen og tunge lederstillinger i Orkla og Statoil, får Skagerak Energi en solid leder til å videreutvikle selskapet.
> Det var i sommer at nåværende konsernsjef i Skagerak, Knut Barland, offentliggjorde at han ville gi seg.
> - Neste år fyller jeg 62 år, og da har jeg vært konsernsjef i 12 år. Jeg har funnet ut at det er riktig for min del å trappe ned, uttalte Barland da.
> Styreleder Vatnaland fremhever det solide arbeidet Barland har gjort i tiden som konsernsjef.
> - Som konsernsjef har Knut Barland løftet konsernet på en rekke områder og derigjennom levert betydelig verdiskaping for samfunnet og eierne. Særlig arbeidet innen helse- miljø- og sikkerhet og kontinuerlige forbedringer av driften har vært viktig. Det har bidratt til at Skagerak fremstår som et solid selskap som er rigget for fremtiden.
> Jens Bjørn Staff er 52 år gammel og bor i Larvik. Han er gift og har fire barn. Han tiltrer stillingen som konsernsjef i Skagerak Energi etter nærmere avtale.
> Pressemelding
- [Aggregat 2 i Grunnåi satt i drift](https://www.skageraknytt.no/2019/aggregat-2-i-grunnai-satt-i-drift): Etter et drøyt års krevende arbeid er det nye aggregatet i Grunnåi på plass. Den nye maskinen skal temme flomvannet og gi fagmiljøene mulighet til å utføre fullskala forsking på peltonturbinen.
>  og ordfører i Seljord, Beate Marie Dahl Eide, klippet snoren for det nye aggregatet i Grunnåi. Foto: Kjell Løyland.)
> Fakta om Grunnåi
> Seljord kommune i Telemark.
> Driftssatt i 2006.
> Eies av Skagerak Kraft (55 %), lokale grunneiere (27 %) og Vest-Telemark Kraftlag (18 %)
> Aggregat 1:
> Årsproduksjon: 55 GWh
> Installert effekt: 15,1 MW
> Slukevne: 4,5 m3/s
> Aggregat 2:
> Årsproduksjon: 11 GWh
> Installert effekt: 10,2 MW
> Slukevne: 3 m3/s
> Etter ett års krevende arbeid, med sprenging og støping et par meter ved siden av det eksisterende aggregatet, ble aggregat 2 offisielt satt i drift tirsdag 26. november.
> - Det er artig å få se noe som kunne vært en godt bevart hemmelighet, sa ordfører Beate Marie Dahl Eide, i sin tale da hun klippet snoren sammen med styreleder i Grunnåi kraftverk, Jane Berit Solvi. Liten innvirkning på ytre miljø
> Stasjonen gjør slettes ikke mye av seg der den ligger 400 meter inne i fjellet ved Grisegjuvet nederst i Grunnåi. Styrelederen mente at det nye aggregatet, som øker produksjonen ved kraftverket med 20 prosent, heller ikke vil bli særlig merkbart.
> - Jeg vet ikke om det i det hele tatt vil være mulig å se konsekvensene på ytre miljø når det er i drift, sa Solvi.
> Det nye aggregatet er beregnet å få en gjennomsnittlig årsproduksjon på 11 GWh, tilsvarende forbruket til 550 husstander. Den totale årsproduksjonen i Grunnåi blir da på 66 GWh. Mange vil forske
> Aggregatet er bygd med en hul aksling slik at det er mulig å utstyre skovlene med sensorer som kan brukes i forskningsøyemed. I tillegg er det montert to vinduer i turbinhuset til peltonturbinene slik at det er mulig å se inn der vannet treffer løpehjulet og får maskinen til å gå rundt.
> - Det er stor interesse for dette i fagmiljøene, og jeg tror det vil bli skrevet både master- og doktoroppgaver med bakgrunn i forskningen her i Grunnåi, sa prosjektleder Ingunn Granstrøm under åpningen.
> Det er særlig vinterstid dette arbeidet vil foregå siden tilsiget da er lavere og aggregat 2 trolig vil stå en del stille. Krevende arbeid
> Den eksisterende maskinsalen hadde plass til et ekstra aggregat, men ikke mye mer. Dermed har det vært krevende å sprenge plass til det nye aggregatet. Hovedentreprenør Skanska klarte det likevel uten å skade eksisterende aggregat, bæresøyler for maskinsalkran eller andre installasjoner.
> Siden åpningen av Grunnåi i 2006 er det registrert at relativt mye vann forsvinner forbi stasjonen i flomsituasjoner. Dette er bakgrunnen for å installere et ekstra aggregat. Totalt er investeringen på 35,5 millioner kroner.
> Kjell Løyland
- [Starter bygging av nytt kraftverk på Dalsfoss](https://skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/starter-bygging-av-nytt-kraftverk-pa-dalsfoss): Skagerak Kraft har besluttet å bygge nytt kraftverk ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget. I januar starter forberedelsene og i begynnelsen av mars skal den første dynamittsalven fyres av.
> 
> Fakta Nye Dalsfos
> **Sted:** Dalsfoss i Kragerø kommune, Telemark
> **Produksjon:** 38,5 GWh/år, 8 GWh høyere produksjon enn i dag
> **Fall:** 20 m
> **Tilløpstunnell:** 175 m
> **Kostnad:** 140 mill. kr
> Skagerak Kraft skal investere 140 millioner kroner i nytt kraftverk ved Dalsfoss. Stasjonen bygges på den andre siden av elven enn det eksisterende kraftverket. Vannet vil bli ledet til stasjonen gjennom en tunnel fra inntaket i Toke. Øker produksjonen med 20 prosent
> - Det er på høy tid å få en ny kraftstasjon ved Dalsfoss. Den gamle stasjonen er over 110 år gammel, så det er nødvendig å gjøre noe, sier konserndirektør for Skagerak Kraft, Geir Kulås.
> Det er styret i Skagerak Energi som har besluttet å investere i et nytt kraftverk. Nye Dalsfos kraftstasjon vil få en produksjon på 38,5 GWh. Det er en økning på cirka 8 GWh fra dagens produksjon. Den totale produksjonen ved det nye kraftverket tilsvarer forbruket til cirka 2000 husstander. Vannstand omtrent som vanlig
> Rett over nyttår starter entreprenøren tilriggingen ved Dalsfoss. I perioden fra begynnelsen av mars til utgangen av mai skal det drives en snaut 200 meter lang tunnel fra Farsjø og opp til Toke. Ved Farsjø blir den nye stasjonen i fjellskjæringen mellom en utsprengt utløpskanal og tunnelen. Kulås forteller at vannstanden i Toke ikke vil bli vesentlig berørt av arbeidene.
> - Da vi bygde om dammen på Dalsfoss for noen år tilbake forberedte vi samtidig et nytt kraftverk ved å bygge et bjelkestengsel foran det planlagte tunnelinnslaget. Dermed kan vi starte arbeidene uten å senke vannstanden i Toke. Ferdig om to år
> Byggetiden på kraftverket er cirka to år, og Nye Dalsfos skal etter planen stå ferdig mot slutten av 2021. Da fases den gamle kraftstasjonen ut, men kraftstasjonsbygningen skal bevares.
> - Siden stasjonen er foreslått fredet kommer vi til å stenge ned stasjonen, men ta vare på bygningen i tråd med fredningsforslaget.
> Ålen som vandrer i vassdraget skal det også tas hensyn til.
> - Vi kommer til bygge en innretning som sørger for sikker nedvandring for ålen forbi det nye kraftverket. Som i dag kommer vi til å fortsette med å transportere ål ned til sjøen for å slippe den ut der, sier Kulås.
> Pressemelding
- [Nå kan alle fylle biogass i Grenland](https://www.skageraknytt.no/news/2019/na-kan-alle-fylle-biogass-i-grenland-1): Nå kan folk i Grenland kjøpe sin egen gassbil og få fylt den med miljø- og klimavennlig biogass. Skien kommune står som eier av pumpen på Kjørbekk, mens Air Liquide Skagerak har bygd og skal drive den.
> , og Eigil Movik. Foto: Kjell Løyland.)
> På tross av kuldegrader og snødriv var det god stemning da politikere og næringsliv møttes for å åpne Grenlands første offentlige fyllestasjon for biogass den 6. februar. 13 tonn i januar
> På Kjørbekk, det store næringsområdet midt mellom Skien og Porsgrunn, har den nye fyllestasjonen levert 13 tonn biogass i januar.
> - Og det uten at noen visste om den, som Geir Arild Tønnessen uttrykte det.
> Tønnessen er leder for leder hovedutvalg for klima, miljø, næring og fritid i Skien kommune og innledet under åpningen.
> Selve åpningen var det ordfører Hedda Foss Five som stod for. Hun signaliserte også at kommunen burde endre deler av bilparken slik at den kan bruke biogass.
> - Vi må fylle med våre egne grønne søppelposer. Jeg synes det er så kult, for det er så lett å forstå. Du kan til og med forklare ungene at hvis vi sorterer søpla riktig så kan vi høste miljøgevinster. Biogass fra Tønsberg
> Det er Air Liquide Skagerak som har bygd stasjonen og som skal drifte den for Skien kommune. Biogassen hentes fra Greve Biogass' anlegg ved Tønsberg. Økonomisjef i Air Liquide Skagerak, Kjetil Dahl, takket kommunen for aldri å ha gitt opp.
> - Før denne lokaliseringen var på plass har det vært et par andre som har vært vurdert. Det har vært utfordrende, men vi kom i mål til slutt. Syv stasjoner på tre år
> Dette er den syvende fyllestasjonen Air Liquide Skagerak er med å åpne på tre år. Selskapet driver fyllestasjoner i Moss, Horten, Tønsberg og Skien.I tillegg er arbeidene i gang med en fyllestasjon for flytende biogass ved Borgeskogen i Stokke. Den skal etter planen stå ferdig i mai.
> Kjell Løyland
- [Strømprisen doblet, men ikke strømregningen](https://www.skageraknytt.no/news/2019/stromprisen-doblet-men-ikke-stromregningen-1): Alle snakker om de skyhøye strømprisene, men hvordan slår det egentlig ut for deg som strømkunde? Regningen blir nok høyere, men kanskje ikke så mye som man skulle tro.
> 
> Lavere innetemperaturen gir mindre strømregning
> Jo mer strøm du bruker, jo mer vil også regningen øke. I en norsk husstand brukes cirka tre fjerdedeler av strømmen til oppvarming av rom og varmtvann. Alle monner drar, men skal du virkelig spare strøm er det lureste du kan gjøre å senke innetemperaturen og ta kortere dusjer. Dersom du senker temperaturen med 1 grad reduserer det strømforbruket med cirka 5 prosent
> Se Skagerak Netts strømsparetips. https://OLDskageraknett.no/stromsparing/category1637.html
> Vi må helt tilbake til 2011 for å finne strømpriser som er like høye som de vi har nå om dagen. Strømprisen har nesten doblet seg fra januar i 2018 til januar i 2019, men det betyr ikke at strømregningen til kundene blir dobbelt så høy. Strømregningen består av nettleie, strøm og avgifter
> Strømregningen kan deles opp i tre relativt like deler, henholdsvis nettleie, strøm og avgifter. Det betyr at selv om strømprisen dobler seg blir ikke hele strømregningen dobbelt så dyr.
> Nettleien har endret seg relativt lite fra i fjor til i år. Forbruksavgiften er redusert, men de totale avgiftene dras litt opp fordi merverdiavgiften også øker med strømprisen. Strømprisen har økt fra 31,29 øre/kWh i januar i fjor til 54,58 øre/kWh i januar i år. Strømpris opp 43 prosent, regningen opp 25 prosent
> Dette betyr at en Skagerak-kunde som bruker 20 000 kWh per år får en strømregning som er cirka 750 kroner høyere i januar i år, sammenlignet med januar i 2018.
> Mens strømprisen steg med 43 prosent fra januar i fjor til januar i år, øker den totale regningen med 25 prosent i samme tidsrom. En betydelig økning, men altså ikke fullt så mye som man kan få inntrykk av gjennom media.
> Se forbruket ditt på Min Side
> Med de nye og smarte strømmålerne er det nå mulig å følge strømforbruket på en helt annen måte enn tidligere. Ved å logge seg inn på Min Side på skageraknett.no er det mulig å se gårsdagens forbruk fordelt på døgnets timer. Dermed kan kundene prøve ut ulike sparetiltak og se i hvilken grad de fungerer.
> Logg deg inn på Min Side her. https://kundeweb.skagerakenergi.no/ Flere årsaker til høy strømpris
> Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft sier det er flere årsaker til at strømprisen er høy.
> - Når været blir kaldere øker forbruket og da øker også prisene. Samtidig har vi mindre snø sammenlignet med i fjor.
> Det gjør at behovet for å importere kraft har økt. Selv om det er investert mye i fornybar energi som vindmøller og solceller på kontinentet de siste årene er fortsatt kull- og gasskraftverkene viktige når det blir kaldt. Kostnadene ved å produsere denne strømmen er derfor viktige for strømprisen.
> - Prisen på både kull og gass har steget betydelig det siste året, men det viktigste er at prisen på utslippskvoter, CO2, har tredoblet seg fra samme tid i fjor.
> Til sammen har dette gjort at prisen for strømmen fra et kullkraftverk har økt med 50 prosent.
> *Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen forklarer det høye strømprisene i januar. Sagen viser til strømprisene i uke 4 som var enda høyere enn månedsgjennomsnittet i 2019.*
- [Samarbeid om professorater styrker USN](https://www.skageraknytt.no/news/2019/samarbeid-om-professorater-styrker-usn-1): Grenlandsregionens største industriaktører, næringsliv og banker går nå tungt inn sammen med Grenlandskommunene og fylkeskommunen om en storstilt styrking av fagmiljøer ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Campus Porsgrunn.
> 
> «**Birkelandinitiativet**» er et samarbeid mellom offentlig, næringsliv og akademia som skal sikre framtidsrettet kompetanse ved USN Campus Porsgrunn for å bidra til innovasjon og ny næringsutvikling. «Birkelandprofessorater» har som formål blant annet å støtte utviklingsarbeidet innenfor utvalgte fagfelt der det er mulig for Grenland og Telemark å ta en ledende rolle.
> Spleiselaget, kalt Birkelandinitiativet, har resultert i finansiering av 3 professorater ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Birkelandprofessoratene er innrettet mot teknologi innenfor helse og velferd, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi. Initiativet har sikret 16 millioner kroner til USNs kompetansesatsing de neste 4 årene. Sammen med andre bedrifter og offentlige aktører bidrar Skagerak med kompetanse og ressurser. I tillegg vil stipendiatstillinger og studentprosjekter ved USN bidra til å styrke satsningen. Ønsker vekst
> - Skagerak Energi ønsker ny industri og nye næringsaktører velkommen til vår region. Vi ønsker flere etableringer og mer vekst, sier konserndirektør for kommunikasjons og myndighetskontakt Kristian Norheim.
> - Regionen er avhengig av et utdannings- og forskningsmiljø som leverer solid og relevant kompetanse. Universitetets campus i Porsgrunn er derfor viktig ikke bare for regionen, men også for et selskap som Skagerak Energi. Det er derfor en kombinasjon av at vi er en bevisst samfunnsaktør og at vi har egeninteresse i være med å bygge opp kompetansen ved USN innenfor områder som gjør regionen enda sterkere og mer attraktiv for folk og næringsliv i årene fremover, sier Norheim.
> **Kristian Birkeland (1867-1917)** var en norsk fysiker som er særlig kjent for sine studier av nordlyset, og som ble nominert til Nobelprisen hele sju ganger.
> Birkeland virket først som matematiker, men ble etter hvert mer engasjert i teoretisk fysikk og eksperimentalfysikk. Han er særlig kjent for studier av nordlys og magnetiske stormer. Under eksperimentering med en elektromagnetisk kanon oppdaget han at en elektrisk lysbue i et magnetisk vekselfelt spres ut til en skive. Dette ledet igjen til Birkeland–Eydes metode for å utvinne nitrogen av luft, noe som var grunnlaget for den norske salpeterindustrien.
> Birkeland døde bare 50 år gammel. Han ble nominert til Nobelprisen sju ganger – både i fysikk og i kjemi – tre ganger sammen med Sam Eyde.
> *Kilde: Holtet, Jan A. Store norske leksikon https://snl.no/Kristian_Birkeland* Ledende selskaper
> Flere ledende selskaper er med på satsingen som ble initiert av politisk ledelse i Grenlandskommunene og Telemark Fylkeskommune i 2017. Blant selskapene er Yara International, Skagerak Energi, Eramet, REC Solar, INEOS, Herøya Industripark, Grenland Havn IKS, Imatis AS, Sparebank1 Telemark, Skagerak Sparebank og Sparebanken Sør. Ta lederposisjoner
> Ved hjelp av ny framtidsrettet kompetanse har Grenlandsregionen ambisjoner om å ta lederposisjoner innen fagfelt som velferdsteknologi, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi.
> - Vi merker en veldig «drive» i regionen for å få til et løft, og det er en ny forståelse for viktigheten av forskning og høyere utdanning som vi ikke har sett før, sa prorektor Kristian Bogen ved USN da det såkalte «Birkelandinitiativet» ble lansert i 2018.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1322848-1550652154/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Universitetssamarbeid/Nils-Kristian-Bogen-foto-USN-1280x853.jpg
> Kristian Norheim mener at gevinsten av satsningen er knyttet til nye arbeidsplasser, økt bosetting samt videreutvikling av attraktive og relevante fag- og studietilbud ved USN Campus Porsgrunn.
> - Birkelandinitiativet gjør at vi stiller sterkere i konkurranse med andre regioner om å tiltrekke oss de beste folkene og det beste næringslivet. Vår region og vårt selskap trenger kompetanse fremover og da må vi bidra til at denne kompetansen bygges opp her, slik at vi kan høste av den senere, avslutter Norheim.
> Kjell Løyland
- [Verdens største e-verk besøkte Skagerak Energilab](https://www.skageraknytt.no/news/2019/verdens-storste-e-verk-besokte-skagerak-energilab-1): Skagerak og hovedleverandør ABB har fått mye oppmerksomhet om solcellene på Skagerak Arena. At verdens største elektrisitetsselskap ønsket å ta en titt tyder på at anlegget er litt utenom det vanlige.
> 
> State Grid Corporation of China er verdens største elektrisitetsselskap med over en million ansatte. Kontrasten er stor til Skagerak Energi, men syv representanter fra datterselskapet Beijing Electrical Power Company fant Skagerak Energilab så interessant at de tok turen til Skagerak Arena. Forbereder Vinter-OL i Beijing
> - Det er OL i Beijing i 2022 og de ønsket å se på anlegget vårt i den forbindelse, forteller prosjektleder og seksjonssjef i Skagerak Nett, Henrik Landsverk.
> Før besøket på Skagerak Arena besøkte de både Lahti og Lillehammer for å søke inspirasjon og kanskje plukke opp et og annet tips.
> Energibruken under Beijing-OL kommer nok til å overgå Lillehammer med god margin siden all snøen må produseres med snøkanoner. Kulde har de, men Beijing-området er normalt svært tørt, så noen snømengder blir det ikke med mindre de produserer den selv. Kombinasjonen med solceller og batteri
> Kineserne er slettes ikke ukjent med solenergi, så panelene på taket av Skagerak Arena var ikke det de var mest interessert i. Kombinasjonen med batteriet og et avansert styringssystem som nå er i ferd med å installeres var det som trakk delegasjonen til Skien.
> Når batteriet på Odds hjemmebane står ferdig får det en lagringskapasitet på 1 MWh. Da kan det levere opptil 800 kW i to til tre timer når flomlysene skrus på en kampdag.
> Reisefølget ble ledsaget av en representant fra ABB i Kina, som er en viktig leverandør for det kinesiske energiselskapet. Etter besøket på Skagerak Arena gikk turen til København som avslutning av Europa-besøket deres.
> Verdens største elektrisitets-selskap besøkte Skagerak Arena for å hente inspirasjon frem mot OL i Bejing i 2022.Kjell Løyland
- [Satsing på ny virksomhet](https://www.skageraknytt.no/news/2019/satsing-pa-ny-virksomhet-1): Intervju med konsernsjef Knut Barland. Publisert i Skagerak Energis årsrapport for 2018.
> 
> Les Skageraks årsrapport for 2018
> https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/
> **Dere har brukt mye ressurser i 2018 på å lage en ny strategi for 2019–2021. Hva er konklusjonen?**
> Den er todelt: Vi skal øke lønnsomheten i det vi gjør i dag. Og vi skal utvikle ny forretningsvirksomhet innenfor områder hvor vi har kompetanse og konkurransefortrinn, og det er naturlig å starte med muligheter som bidrar til det grønne skiftet i regionen vår. Prosjektene skal tilfredsstille krav til lønnsomhet, og de skal helst være slik at vi kan utvide virksomheten til et marked også utenfor regionen, slik at det kan bli god butikk.
> **Hva skal dere investere i?**
> Det vet vi ikke ennå, men vi har noen gode idéer. Vi har stor tro på at det ligger forretningsmuligheter i teknologien vi tester ut på Skagerak Arena. Der har vi produksjon av solenergi på taket på stadion, med batteribank og oppkobling til vårt nett. Vi har gode data som viser nøyaktig hvor mye som er produsert, hvordan dette er lagret på batteri, tappet, og hvordan det er kombinert med resten av nettet. Dette er en løsning flere ønsker.
> Et annet område er maritim sektor. Der har elektrifiseringen kommet kortest. Vi har inngått et samarbeid med Grenland Havn med mål om å elektrifisere havnene, først med landstrøm, men etterhvert også med ladestrøm, etter hvert som flere skip blir helelektriske.
> **Skagerak Energi er ikke kjent for å være en pådriver av vindprosjekter?**
> Nei, vår styrke er vannkraft. Vannkraft er effektivt sammenlignet med det meste annet, men nå ser vi at kostnadene ved vindkraftproduksjon er kommet så langt ned at det kan være interessant. Vindkraftens andel av kraftproduksjonen i Norden var i 2018 10 prosent, en dobling siden 2013. Det ble produsert 38,5 TWh vindkraft i Norden i 2018.
> Vi må erkjenne at de fleste større vannkraftprosjekter er utbygd, og at de som vil vokse innenfor fornybar energiproduksjon derfor må vurdere vind. Det kommer vi til å gjøre, og da med utgangspunkt i vår region og i god dialog med interessenter som har synspunkter på slike prosjekter.
> Samtidig kommer vi til å investere i oppgradering av eksisterende vannkraft og bygging av noen nye, mindre kraftverk. I sum vil det også gi en brukbar vekst.
> **Dere skal lage en ny spydspiss: Skagerak Energipartner?**
> Ja, vi må klare å utnytte energikompetansen vår. En profesjonell utbygger eller kunde vil ha en totalløsning: Elektrisitet, smart nett, vannbåren varme, kjøling, muligheter for egen produksjon både av strøm og termisk varme og lagring av energi. Alt dette skal skje på en sømløs, bærekraftig og fremtidsrettet måte. Ingen av våre tre datterselskaper klarer å tilby dette alene i dag, men sammen skal vi klare det gjennom Skagerak Energipartner.
> **Mye nytt til å være et så gammelt selskap. Har dere den innovasjonskulturen
> dere trenger?**
> Den kommer ikke av seg selv. Vi skal dyrke den frem gjennom konkrete tiltak. Vi har etablert prosjektene Smart Nett og Smart Kraft, nå kommer prosjektet Smarte staber. Vi har også startet et program for å fremme arbeidsformer som vil gi økt innovasjonstakt i hele organisasjonen.
> Vi skal lære oss å vurdere forretningsmuligheter én for én, utvikle kriterier for gode «portpasseringer» og sørge for god fremdrift på et gitt antall prosjekter. Vi må jobbe mer i dedikerte grupper, uten silotenking, for å få opp idéskapingen og gjennomføringsevnen i prosjekter.
> I dag er vi gode på drift, etter mer enn 100 års øvelse. Én av forløperne til Skagerak Energi, SKK, ble stiftet i 1912, men allerede i 1885 lyste glødelamper i enkelte hus i Skien med strøm fra Laugstol Bruk, som de første i Norges historie. Den gløden skal vi gjenskape.
> **2018 ga høye kraftpriser og god inntjening?**
> Ja, kraftprisene var på det høyeste nivået siden 2010 og på det nest høyeste nivå i Norge i moderne tid. Med vår normalproduksjon på 5,7 TWh tjener vi nesten 60 millioner kroner ekstra per øre/kWh. Med en kraftpris på nesten 42 øre/kWh ga dette det beste resultatet i konsernets historie. Men vi skal huske at mye av resultatet på bunnlinjen skyldes en gevinst på en halv milliard kroner som følge av børsnotering av Fjordkraft i mars 2018.
> **Hva skjer med Sauland-prosjektet?**
> Det er et godt prosjekt som vi har jobbet med i ti år og til slutt fikk konsesjon til å bygge ut, riktignok med noe lavere vannføring enn håpet. Med de priser vi ser fremover er prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt.
> **Hvorfor ikke?**
> Regjeringen har strammet til skatteskruen på vannkraftprosjekter ytterligere. For oss ville Sauland vært et flott tilskudd til norsk kraftproduksjon med cirka 205 GWh ny fornybar kraft, men med dagens skatteregime ville prosjektet fått en skatt på mer enn 100 prosent og dermed gått med underskudd de første årene. Vi kan ikke investere i prosjekter som blir skattet i hjel.
> **Skagerak Energi har et mål om null skader. Er det realistisk?**
> Målet er null, og det skal vi klare. Hele organisasjonen må ha stor oppmerksomhet på sikkerhet og skadeforebygging. Vi hadde to skader i 2018, og begge førte til fravær. Læringen fra disse hendelsene er at vi fortsatt har utstyr som det kan være risikabelt å håndtere og at risikovurdering med gode tiltak før arbeid igangsettes må bli bedre.
> **Skagerak Energi skal bli klimanøytralt?**
> Ja, den nye strategien slår det fast. Vårt viktigste bidrag til miljø og klima er å produsere mest mulig ren fornybar kraft. Samtidig skal vi være ærgjerrige og gjøre det vi kan for å redusere belastningen på miljøet og våre omgivelser fra denne produksjonen. Klimautslippet er knyttet til to forhold: Utslipp fra kjøretøy og utslipp fra vår fjernvarmeproduksjon, som er 97 prosent fornybar, men hvor vi i spesielle situasjoner må bruke gass som spisslast, og det gir utslipp av CO². Nå skal vi se hvordan vi skal fase ut de utslippskildene vi tross alt har.
> Vi tar vårt samfunnsoppdrag og vårt samfunnsansvar på største alvor, både i egen virksomhet og i de kontrakter vi inngår om kjøp av varer og ikke minst tjenester.Årsrapport 2018
> Svein Thompson, Stakeholder
- [Christopher Kjølner ny konserndirektør i Skagerak Energi](https://www.skageraknytt.no/news/2019/christopher-kjolner-ny-konserndirektor-i-skagerak-energi-1): Christopher Kjølner (46) er ansatt som ny konserndirektør for Strategi og forretningsutvikling i Skagerak Energi. Kjølner har blant annet bakgrunn fra shipping og energivirksomhet og får ansvaret for Skageraks økte satsing på innovasjon og forretningsutvikling.
> 
> Christopher Kjølner kommer fra stillingen som direktør for offshoreprosjekter hos Lorentzen og Stemoco. Før det var han en rekke år i ulike posisjoner i General Electric både i Norge, USA og Storbritannia. Kjølners innholdsrike yrkeskarriere omfatter også erfaring fra gründervirksomhet og finansnæringen. I tillegg har han arbeidet med utviklingsprosjekter i Liberia i Afrika.
> Kjølner er utdannet siviløkonomi fra BI. Han er opprinnelig fra Tønsberg, men er nå bosatt i Bærum. Kjølner er gift og har to barn.
> - Jeg er glad for å få Christopher Kjølner med i lederteamet. Han har en bakgrunn som vil styrke oss i en situasjon hvor vi ønsker å øke satsingen på innovasjon og forretningsutvikling i konsernet, sier konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi.
> Kjølner tiltrer som konserndirektør for Strategi og forretningsutvikling 1. juni.
> Kjell Løyland
- [Egne nettsider og snart blir det åpningsfest for Skagerak Energilab](https://www.skageraknytt.no/news/2019/egne-nettsider-og-snart-blir-det-apningsfest-for-skagerak-energilab): Norges råeste solcelleanlegg, Skagerak Energilab, får egne nettsider. Pilotprosjektet på Odds Ballklubbs hjemmebane settes i disse dager i full drift når batteriet er klart til å lagre strøm fra 2700 solcellepaneler. 23. juni blir det åpningsfest på Skagerak Arena.
> 
> Prosjektleder Henrik Landsverk og hans team har det travelt med å få på plass alle detaljer når Skagerak Energilab nå settes i drift. Fredag 7. juni, lanseres egne nettsider for det innovative solcelleanlegget.
> - Skagerak Energilab er et samarbeidsprosjekt mellom Skagerak Energi, Odds Ballklubb, ABB og Kontorbygg og har fått støtte av Enova. Det vil gå over fem år, og derfor har vi lansert egne nettsider for å presentere anlegget og fortelle om aktuell forskning ved anlegget, forteller Landsverk.
> Se de nye nettsidene til Skagerak Energilab her. http://skagerakenergilab.no Sanntidsdata på infoskjermer og nettsider
> Det blir egne infoskjermer på Skagerak Arena hvor publikum kan se måledata fra anlegget, for eksempel hvor mye strøm panelene produserer akkurat nå og hvor mye strøm som er lagret på batteriet. Disse dataene kommer også på nettsiden etter hvert.
> - Det kommer til å samles data og foretas en rekke målinger som vil være interessante å bruke i forskningsøyemed. Vi tror det vil være mye spennende materiale her for bachelor- og masterstudenter som skal skrive sine oppgaver, sier Landsverk. Planlegger åpningsfest
> Planleggingen av den offisielle åpningen er også i gang, men prosjektlederen er foreløpig hemmelighetsfull om planene.
> - Det som er klart er at vi planlegger en åpningsfest i forkant av Odds hjemmekamp mot Haugesund den 23. juni. Det blir musikk, og det blir gratis, er alt han foreløpig vil si. Samspill mellom solceller og batteri
> Solcelleanlegget på Skagerak Arena består av 2700 paneler med en installert effekt på 800 kW. Panelene er montert på de tre takene mot øst, sør og vest.
> Batteriet er bygget opp av litium-ionbatterier som til sammen yter 800kW og har en samlet lagringskapasitet på 1MWh. De er plassert i et batteribygg utenfor Skagerak Arena. Batteribygget inneholder også kontrollanlegg for hele anlegget.http://skagerakenergilab.no
> Kjell Løyland
- [Gir seg som konsernsjef i Skagerak](https://www.skageraknytt.no/news/2019/gir-seg-som-konsernsjef-i-skagerak-1): Knut Barland gir seg som konsernsjef i Skagerak Energi. 11 år etter at han meldte overgang fra olje- og gass-bransjen til fornybar-bransjen varsler han at han ønsker å trappe ned.
> 
> - Neste år fyller jeg 62 år, og da har jeg vært konsernsjef i 12 år. Jeg har funnet ut at det er riktig for min del å trappe ned, forteller konsernsjef i Skagerak Energi, Knut Barland. Fortsetter til etterfølger er klar
> Barland kommer til å fortsette som konsernsjef til en etterfølger er klar. Den prosessen har startet, men det vil fortsatt gå litt tid før en ny kvinne eller mann er på plass i sjefsstolen i Skagerak.
> - Jeg vil være tilgjengelig for den nye konsernsjefen når hun eller han er på plass. I første omgang i en overgangsfase, så får vi se hva det eventuelt blir til etter det.
> Barland gleder seg over årene i Skagerak og har en god følelse når han nå skal overlate ansvaret for selskapet til andre.
> - Jeg er først og fremst tilfreds med at Skagerak fremstår som et bunnsolid selskap som er rigget for fremtiden, konstaterer han. Store HMS-forbedringer
> Når han skal utdype årene som konsernsjef, er det den økte statusen til helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) han først vil trekke frem.
> - Innenfor HMS har det vært store forbedringer. Da jeg startet fikk jeg et inntrykk av at HMS var noe man snakket om, men at det ikke var så godt forankret i det daglige arbeidet. Nå sitter det i ryggmargen hos alle medarbeidere. Det vil alltid være mer å gå på, men HMS-arbeidet blir prioritert på en helt annen måte enn tidligere. Viktig med god drift
> Barland har også vært opptatt av kontinuerlig forbedringer i driften for å øke lønnsomheten.
> - Jeg har alltid ment at god drift er avgjørende, og i årene mine som konsernsjef har det vært jobbet mye med effektivisering og forbedringer i prosjektstyring og drift for å øke lønnsomheten. Samtidig vil jeg trekke frem det arbeidet vi har gjort med å utvikle biogass som fornybart drivstoff i regionen.
> - Innenfor fjernvarme har vi utviklet anlegg i Horten, Tønsberg, Porsgrunn og Skien og slik lagt et bedre grunnlag for bærekraftig vekst.
> I tillegg trekker han frem konsernets økte satsing på forskning- og utvikling (FoU) som et område han er stolt av å ha vært med på. Fra fossilt til fornybart
> Den avtroppende konsernsjefen kom fra daværende Statoils gassvirksomhet til Skagerak for 11 år siden. For ham var det en helt ny virksomhet å sette seg inn i.
> - Jeg visste ikke mye om kraftsystemet, men lærte etter hvert. Konsentrasjon om kjernevirksomheten har vært prioritert i min periode som konsernsjef. Nå har vi også satt oss mål om utvikling av nye forretningsmuligheter.
> - Jeg ser at det skjer mye i regionen vår innenfor miljø, klima og bærekraft. Her har Skagerak en veldig sentral rolle for å bidra til utviklingen. Jeg har hatt et godt samarbeid med industri, næringsliv og lokale myndigheter og ser store muligheter for grønn vekst fremover, avslutter Barland.
> Skagerak Energi
- [Åpnet sin første fyllestasjon for store kjøretøy](https://www.skageraknytt.no/news/2019/apnet-sin-forste-fyllestasjon-for-store-kjoretoy-1): Air Liquide Skagerak har åpnet sin første fyllestasjon for lastebiler og trailere på Borgeskogen ved Stokke. Med flytende biogass tilbyr de et fornybart og klimanøytralt alternativ i det dieseldominerte i storbilmarkedet.
> 
> Air Liquide Skagerak er inne i en spennende utvikling. På ett år har de doblet antall ansatte, og nå satser de på tyngre kjøretøy med sin første fyllestasjon hvor lastebiler og trailere kan fylle flytende biogass (LBG)
> - Det tar to-tre minutter, så er tanken full, fortalte administrerende direktør Frode Halvorsen under den offisielle åpningen 28. juni. Stokke nå, Svinesund mot slutten av året
> - Dette er vår første og landets andre fyllestasjon for flytende biogass. Vi planlegger å bygge en til på Svinesund mot slutten av året, fortsatte han.
> Både Volvo, Scania og Iveco tilbyr lastebiler som er fullgode erstatninger for de tradisjonelle dieselbilene. Fullt tanket kjører de største bilene 60-70 mil med full last. Det er omtrent det samme som dieselbilene. Ikke mulig uten Enova-støtte.
> Enova har støttet anlegget med 9 millioner kroner, og Halvorsen benyttet anledningen til å takke dem og eierne Air Liquide og Skagerak Energi for å ha vært med å løfte investeringen.
> - Denne stasjonen hadde ikke blitt bygd ut uten støtte fra Enova, for det koster en del å bygge en slik stasjon, understreket Halvorsen.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1323642-1561732210/Skageraknytt/2019/06%20Juni/Fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen/190628%20%C3%85pning%20av%20fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen%20%2817%29.jpg%20%28optimized_original%29.jpg LBG-anlegg under bygging Tønsberg og Asker
> Air Liquide Skagerak forsyner med det siste tilskuddet åtte fyllestasjoner med biogass. De fleste stasjonene får komprimert biogass (CBG) fra Den magiske fabrikken ved Tønsberg. Den flytende biogassen er i første omgang hentet fra Sverige, men GreVe biogass er i ferd med å bygge et anlegg for flytende biogass ved Tønsberg. Det samme er VEAS i Asker.
> - Biogass er ikke noe nytt og revolusjonerende, men det har vært uutnyttet. Nå bygger vi et nytt marked, men vi gjør ikke det alene. Det er allerede flere leverandører av lastebiler, men vi må også ha flere leverandører av gass. Transportfirma med ambisiøs miljøprofil
> Daglig leder Espen Marthinsen i det larviksbaserte Partifrakt AS takket for fyllestasjonen på Borgeskogen og fortalte om ambisiøse planer for det mellomstore transportfirmaet.
> - Vi har et styrevedtak på at 90 prosent av kjøretøyene våre skal gå på fornybar energi innen 2023. I dag har 22 kjøretøy, og det betyr at 18 av disse skal gå på biogass i 2023.
> Han sendte også en utfordring til Air Liquide Skagerak om å få bygd en stasjon i området Lillesand/Kristiansand for å dekke strekningen til Stavanger.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1323618-1561731859/Skageraknytt/2019/06%20Juni/Fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen/190628%20%C3%85pning%20av%20fyllestasjon%20p%C3%A5%20Borgeskogen%20%282%29.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
> Kjell Løyland
- [Sommerstudenter med solid leveranse](https://www.skageraknytt.no/news/2019/sommerstudenter-med-solid-leveranse-1): Fire studenter har brukt sommerferien til å lage en tverrfaglig rapport om hvilken posisjon Skagerak bør ha i fremtidens energimarked. Både interessant lesning og imponerende arbeid av studenter med begrenset kunnskap om Skagerak og energimarkedet så sent som i juni.
> 
> For første gang har Skagerak Energi har engasjert studenter til å løse en tverrfaglig oppgave som sommerjobb. Over en periode på ni uker har de lest, diskutert og skrevet rapporten som ble ferdigstilt før de nå er på vei tilbake til skolebenken. Tverrfaglig team
> To ingeniører, en økonom og en filosof(!) har teamet bestått av, henholdsvis Marlene Skeibrok, Mariona Zhuri, Emil Karsten Skarholt og Sondre Wedding Nyheim.
> - Jeg har lært så mye. Dette har vært kjempegøy, sier Skeibrok som tar fatt på masterstudiet innenfor industriell økonomi og teknologiledelse i Stavanger til høsten.
> Hele gjengen er samstemt om at det har vært en morsom sommer. De hadde fått en relativt omfattende problemstilling som skulle løses i løpet av sommerukene:
> Hvordan kan Skagerak Energi på best mulig måte utnytte muligheter og møte utfordringer som vil prege kraftbransjen i årene som kommer? Måtte snevre inn oppgaven
> - Den første uken fikk vi presentasjoner fra hele selskapet og var ute og så på kraftverk og fjernvarmeanlegg, sier Skaraholt, som tar fatt på sisteåret på masteren innenfor økonomi og administrasjon ved Norges handelshøyskole.
> - Vi hadde to ukers ferie i juli og brukte mye av tiden frem til den med å snevre inn oppgaven.
> - Det var en del stikkord som gikk igjen i presentasjonene vi fikk som kundefleksibilitet, pakkeløsninger og solenergi. Derfor valgte vi å se nærmere på dette, forteller Skeibrok.
> Dermed formulerte de en ny og smalere problemstilling:
> Hvordan kan Skagerak Energi innovere på kundens fleksibilitet gjennom Energipartner på best mulig måte til fordel for det fremtidige energimarkedet?
> Studentene dykket dermed ned i en svært aktuell problemstilling i Skagerak, hvor det nettopp jobbes med å utvikle forretningsområder hvor selskapet kan være en energipartner for andre. Foreslår "levende laboratorium"
> I rapporten på nærmere 50 sider gjør de rede for det arbeidet de har gjort. Det omfatter blant annet både en liten spørreundersøkelse, etisk analyse og risikovurdering.
> I rapporten kommer de også med en konkret anbefaling om å etablere en "living lab" som både kan fungere som et markedsføringsverktøy og en innovasjonsplattform for å fremme forskning og innovasjon for å imøtekomme kundenes behov.
> - Det har vært morsomt å jobbe sammen med andre med så ulike bakgrunner. Vi har hatt lange og intense diskusjoner, men det har vært en fin opplevelse, sier Marion Zhuri, opprinnelig fra Albania, og med en fersk mastergrad fra NTNU på Gjøvik. Diskusjoner med engasjement
> Hun får støtte av Nyheim, som har vært gruppens humanistiske alibi som masterstudent innenfor filosofi og anvendt etikk fra NTNU i Trondheim.
> - Vi har hatt mange diskusjoner, men det har bare gjort oss enda mer engasjert, uten at vi har blitt sure på hverandre, understreker han.
> Nyheim påpeker at filosofer gjerne undersøker en problemstilling på en litt annen måte enn det som er vanlig i andre vitenskaper. Han har likevel fått gode tilbakemeldinger på hans bidrag fra resten av gruppen.
> - Jeg føler at jeg har vært nyttig, selv om det kan være utfordrende å få frem poengene mine, sier han.
> Nå bærer det tilbake til skolebenken for studentene, med unntak av Zhuri som nøyer seg med en måneds sommerskole siden hun er ferdig med sin master innenfor bærekraftig produksjon og energistyring.
> Kjell Løyland
- [Air Liquide Skagerak nærmer seg klimanøytral bilpark](https://www.skageraknytt.no/news/2019/air-liquide-skagerak-narmer-seg-klimanoytral-bilpark-1): Som en av landets ledende leverandører av fornybare gasser må Air Liquide Skagerak også ha orden i eget hus. Når nye biler kjøpes inn skal de selvfølgelig gå på klimanøytral biogass, og det fungerer utmerket.
> 
> Air Liquide Skagerak har det siste året doblet bemanningen av driftsstaben fra to til fire medarbeidere. De arbeider blant annet med å kontrollere og vedlikeholde det stadig økende antallet fyllestasjonene hvor kjøretøy kan fylle biogass.
> - Da må vi selvsagt kjøre på biogass, og det er helt problemfritt, sier drifts- og HMS-leder Kristian Lund. Fossilfritt uten rekkeviddeangst
> Tre av fire biler er dermed av typen Volkswagen Caddy Maxi med gasstank som fylles med biogass. Det er fullgode alternativer til fossilbiler og ikke minst elbiler.
> - Vi har ikke rekkeviddeangst for å si det slik. Jeg har kjørt fra Porsgrunn til Haugesund og tilbake uten å fylle.
> Om det skulle være langt til en fyllestasjon trenger medarbeiderne i Air Liquide Skagerak uansett ikke være engstelige. Bilene har en liten bensintank slik at man rekker problemfritt frem til neste bensinstasjon om gasstanken går tom.
> -Vi er jo jevnlig innom fyllestasjoner i jobben vår, så bensintanken fylles bare i forbindelse med årlig vedlikehold av kjøretøyet. Nye fyllestasjoner i Sande og på Svinesund
> Selskapet har nå til sammen 19 anlegg for distribusjon av gass spredt over hele Østlandet. 8 av disse er fyllestasjoner for biogass som ukentlig kontrolleres. Det nyeste fyllestasjonen er på Borgerskogen i Stokke, hvor det nå også er mulig å fylle flytende biogass til tyngre kjøretøyer, i tillegg til komprimert biogass. Rundt nyttår kommer settes to nye fyllestasjoner i drift i Sande og ved Svinesund.
> - Vi har døgnkontinuerlig vakt og det er minimum et par utrykninger i uken. Det er ikke noe problem med gassbilene. De er pålitelige og romslige så vi får med oss det vil skal, sier Lund.
> Air Liquide Skagerak har ingen stor bilpark, men av de totalt seks bilene går fire på biogass. Planen er å få en hundre prosent klimanøytral bilpark når de to gjenværende fossilbilene fases ut.
> Kjell Løyland
- [Kraftkvinner samlet i Porsgrunn](https://www.skageraknytt.no/news/2019/kraftkvinner-samlet-i-porsgrunn-1): Drøye 50 "Kraftkvinner" fra fornybarnæringen fikk med seg engasjerende foredrag og flere nye bekjentskaper da de var samlet til nettverksbygging hos Skagerak Energi forrige uke.
> 
> - En av målsettingene er å synliggjøre flere av de dyktige kvinnene som finnes innen fornybarbransjen. En av disse er Ingunn Granstrøm i Skagerak Kraft som klarte å begeistre samtlige deltakere med sin innlevelse og begeistring for arbeidet med Grunnåi kraftverk, forteller Jane Berit Solvi initiativtaker på vegne av Skagerak Energi.
> Etter flere uformelle samlinger tok representanter fra Glitre Energi, Multiconsult, Andritz Hydro, Skagerak Energi og Energi Norge tidligere i år et krafttak for å etablere et nettverk for kvinner i bransjen, og dermed var "Kraftkvinnene" en realitet. Målsettingen
> - Vårt mål er å synligjøre, samt heie og framsnakke Kraftkvinnene. Vi ønsker større deltagelse av kvinner i fornybardebatten, økt rekruttering av kvinner i bransjen, og å utnytte kraften i samspillet blant den voksende medlemsmassen, forteller Solgun Furnes i Energi Norge. Stor interesse
> Interessen for nettverket har vært stor og antall medlemmer har allerede passert 320 fordelt på 120 forskjellige virksomheter.
> Kraftkvinnene fikk god tid til nettverksbygging hos Skagerak Energi, i tillegg til å få med seg engasjerende og faglige presentasjoner.
> Sosiolog og forsker, Anne Grethe Solberg, ga deltakerne tips om "Hvordan oppnå kjønnsbalanse i ledelse".
> - Vi kvinner må ta mer ansvar. Vi kan ikke vente på at noen gir oss ansvar, for det skjer ikke. Vi må fokusere på hva jeg kan gjøre for bedriften og ikke hva bedriften kan gjøre for meg, var noen av budskapene Anne Grethe formidlet.
> Det legges opp til to nettverkssamlinger i året og nest samling for Kraftkvinnene er 5. februar hos Multiconsult på Skøyen. Ønsker du å bli en av Kraftkvinnene?
> Registrer deg her https://forms.office.com/Pages/ResponsePage.aspx?id=sWV6dPm9TkWDYy_t0eNCcRst-bo8bPVMqUjduNH6evJUME5GR0tBOFA3U1ZWVTVEOFdaMTRHVk8zSC4u
- [Slik sikrer vi strømforsyningen](https://www.skageraknytt.no/2020/slik-sikrer-vi-stromforsyningen): På grunn av den pågående smittesituasjonen rundt Korona-viruset er hele organisasjonen i Skagerak Energi satt i beredskap. Dette gjøres for å sikre leveransene av våre samfunnskritiske tjenester.
> 
> Organisasjonen settes i beredskap for å sikre kraftproduksjonen, strømleveransen og varmedistribusjonen fra Skagerak Kraft, Skagerak Nett og Skagerak Varme.
> - Hele organisasjonen er satt i beredskap. Dette gjør vi for å sikre at vi kan produsere kraft, distribuere strøm og levere varme over lang tid under stort smittepress, sier direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt Kristian Norheim i Skagerak Energi.
> Dette er første gang hele organisasjonen settes i beredskap samtidig.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1327055-1584089329/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Korona/KN%206452%20KRISTIAN%20NORHEIM%20-%C2%AEtomriis%20II_lite%20portrett.jpg%20%28optimized_original%29.jpg- Vi gjør de tiltakene vi kan for å hindre smittespredning, fordi leveransene av strøm og varme er kritisk for samfunnet. Vi forbereder oss på at dette kan bli langvarig, sier Norheim. Avlyser alle møter
> Skagerak Energi avlyser alle fysiske møter for sine 650 ansatte. Dersom det er praktisk gjennomførbart bes alle arbeide hjemmefra, og møter gjennomføres digitalt via telefon, Skype eller andre kanaler. Driftssentralen
> Ansatte ved Skagerak Netts driftssentral skjermes ekstra, og antallet personer med tilgang til driftssentralen begrenses til de aller mest nødvendige. Det er opprettet sterile soner som ansatte må gjennom før de ankommer arbeidsplassen.
> I organisasjonen ellers er det økt renhold, og kantinen ble stengt torsdag 12. mars. Fra før av er ansatte oppfordret til å ikke håndhilse eller gi klemmer.
> Skagerak Energis kontorer blir stengt for besøkende, men sentralbord og kundesenteret er godt bemannet. Ansatte i konsernet informeres om de ulike tiltakene gjennom interne kanaler.Hele organisasjonen i beredskap:
> Ellen Esborg
- [Sjefsskifte i Skagerak Energi](https://www.skageraknytt.no/2020/sjefsskifte-i-skagerak-energi): Intervju med påtroppende og avtroppende konsernsjef, Jens Bjørn Staff og Knut Barland. Publisert i Skagerak Energis årsrapport for 2019.
>  sammen med sin forgjenger Knut Barland. Foto: Tom Riis.)
> 30. mars i år tok Jens Bjørn Staff (52) over som konsernsjef i Skagerak Energi. Han har de siste årene vært konserndirektør i Orkla ASA. Han er gift, har fire barn og bor i Larvik. Jens Bjørn erstatter Knut Barland (62), som takker av etter å ha ledet Skagerak Energi siden august 2008.
> *Du kommer tilbake til en bransje du kjenner godt etter å ha vært finansdirektør hos Statkraft, Skagerak Energis største eier. Hva blir de største utfordringene for Skagerak Energi?*
> **Jens Bjørn:** Norge er i en unik situasjon med en stor fornybar kraftproduksjon, og det aller meste er regulerbar vannkraft. Slik er situasjonen også for vårt selskap. Ingen vet helt hvordan Norge og resten Europa skal klare å nå de ambisiøse målene om null klimagassutslipp i 2050, som EU-kommisjonen la frem i desember. Det som er helt sikkert er at det kreves en stor omstilling i store deler av samfunnet, og at kraftbransjen er en av nøklene til å lykkes med å realisere målet. For vårt selskap blir oppgaven å tilpasse seg en situasjon med en voksende andel uregulerbar kraft, etterhvert som kull, gass og kjernekraft erstattes av vind- og solenergi, og å utnytte de mulighetene og utfordringene som endringen medfører. I dag utgjør sol- og vindkraftproduksjonen under 20 prosent av samlet kraftproduksjon i Europa. Hvis den økes som planlagt, vil markedet i løpet av få år fullstendig endre karakter.
> “Ingen vet helt hvordan Europa skal klare å nå de ambisiøse målene om null klimagassutslipp i 2050 [...] Men vi vet at kraftbransjen er en av nøklene til å lykkes.” Jens Bjørn Staff, påtroppende konsernsjef.
> **Jens Bjørn:** Endringene i kraftmarkedet treffer ikke bare produsentsiden. Skagerak Nett er midt i en krevende omstilling, der nøkkelordene er elektrifisering og digitalisering. Økt bruk av strøm til nye områder, ikke minst innenfor transportsektoren, gjør at våre kunder stiller nye krav til oss. Vi skal levere rett mengde strøm til rett tid, men vi må gjøre det på en smart måte, slik at kvaliteten holdes høy og kostnadene lave, samtidig som vi skal gi samfunnet og kundene en opplevd merverdi. Nettbransjen er også inne i en tid med strukturendringer. Her må vi følge våkent med og tilpasse og posisjonere oss for fremtiden.
> *Du går av med tidenes beste årsresultat? En hyggelig avslutning?*
> **Knut:** Ja, klart det, selv om litt skyldes tilfeldigheter. Vi valgte å selge oss ytterligere ned i Fjordkraft og tjener godt på det, det samme gjelder den verdiøkningen det har vært på de gjenværende Fjordkraft-aksjene. Dette er engangseffekter, men de kommer som følge av den satsingen vi har gjort i selskapet. Vel så viktig er det at også driften i alle våre heleide virksomheter går veldig godt. Knut: Det jeg er mest fornøyd med, er hvordan vi har klart å styrke HMS-arbeidet. Jeg kom fra olje- og gassektoren, og var vant til en høy standard. Alle jeg møtte i Skagerak Energi fortalte meg at HMS og jobbsikkerhet var veldig høyt prioritert, men jeg kunne ikke se at det samsvarte med realitetene. Det syntes jeg var merkelig i en bransje med så mange farlige operasjoner i høyden og risiko for alvorlige strømskader. NÅ er det en realitet. Selv om vi i 2019 dessverre opplevde en økning i antall skader, jobber alle avdelinger bevisst og planmessig med å redusere skadepotensialet.
> “Det jeg er mest fornøyd med, er hvordan vi har klart å styrke HMS-arbeidet” Knut Barland, avtroppende konsernsjef.
> *Markedet for kraft har endret seg mye, og prisene har svingt dramatisk de siste 12 årene?*
> **Knut: **Jeg kom inn på gode priser og opplevde at de steg enda mer. Det skapte en forestilling om at her var det bare å hente ut penger. Da prisnivået falt i perioden 2011-2015 startet vi med et svakt utgangspunkt. Mye gjeld og høye kostnader. Dette klarte vi å snu gjennom god deltagelse og lojalt arbeid fra hele arbeidsstokken. Kostnadsbesparelser ble vedtatt og gjennomført i alle avdelinger. Eierne vedtok på sin side en moderat utbyttepolitikk, som har styrket egenkapitalen betydelig. Innsatsen fra ansatte og eierne har, sammen med bedre kraftpriser, gjort at vi nå er langt bedre rustet og klar for å delta i nye aktiviteter.
> *Dere har begge tro på vekst innenfor nye områder?*
> **Knut:** Ja, og vi har våre eiere i ryggen. Samfunnet må løse den økende elektrifiseringen på en smart måte, og her forbereder vi oss på å ta vår del. Vi skal utvikle løsninger som skaper verdier for Skagerak og som bidrar til at innbyggere og næringsliv i vår region er rustet til en digitalisert og elektrifisert tid.
> **Jens Bjørn:** Styret har gjort et spennende strategivalg, og det er min oppgave, sammen med hele organisasjonen, å gjennomføre den. Det utvikles nye behov og muligheter i møtet mellom forbrukerne, næringsliv, samfunnet og de tradisjonelle kraft- og nettselskapene. Målet er at vi skal finne vår rolle og ta en del av dette markedet i endring, samtidig som det er svært viktig å ivareta og ikke minst videreutvikle dagens kjerneområder i Skagerak.
> *I strategien står det at selskapet har ambisjon om å bli klimanøytral.*
> **Jens Bjørn:** Det er en del av det å være et bærekraftig selskap: Vi leverer ren strøm og ren varme, og vi eier halvparten av et selskap som selger biogass produsert av lokalt avfall. Vi tjener penger på å selge opprinnelsesgarantier, fordi vår vannkraft er uten CO2-utslipp. Skagerak Energi bør som selskap «bære den grønneste drakta av alle», og da må vi også huske på vårt
> eget klimagassutslipp.
> *Hva har du gjort for å forberede deg på å ta over som konsernsjef?*
> **Jens Bjørn:** De viktigste forberedelsene har jeg gjort i de jobbene jeg har hatt frem til i dag. Nøkkelen til å lykkes ligger i motivasjonen, innsatsen og kompetansen til de 635 andre ansatte i Skagerak Energi. Å utvikle denne kompetansen, sørge for et godt arbeidsmiljø, en god «lagånd», og opprettholde fokus på HMS blir viktig for å nå de forretningsmessige målene. Sammen skal vi sikre lønnsomhet og vekst, og være en motor for utviklingen i vår region. Vi skal sette spor etter oss, slik andre har gjort før oss.Årsrapport 2019
> Svein Thompson
- [Velgjørende varme](https://www.skageraknytt.no/2020/velgjorende-varme): Den lune varmen som brer seg i alt fra byggeplasser til sykehus er et resultat av godt utnyttet spillvarme fra industri og biobrensel. Skagerak Varme tilbyr stadig flere fleksible løsninger og utnyttelsesområder for velgjørende varme som ellers ville gått tapt.
> 
> Saken er hentet fra Skagerak Energis årsrapport for 2019. Årsrapporten finner du her. https://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/ Energibærer
> Kan du se for deg kroppens blodbaner, ja da kan du også se for deg et fjernvarmesystem i praksis. Spillvarmen fra industrien på Herøya i Porsgrunn, eller varme fra flisfyren på Nylende i Skien sendes i rør under bakken til alt fra sykehus til barnehager i Grenland. Skagerak Varme har også varmeanlegg i Horten og Tønsberg.
> - Varmesentralen er hjertet, rørene er blodomløpet. Akkurat som blodet strømmer gjennom kroppen, er vannet et medium som bærer med seg varmeenergien, sier administrerende direktør Svein Morten Rogn i Skagerak Varme AS.
> Varmesentralen er hjertet, rørene er blodomløpet. Akkurat som blodet strømmer gjennom kroppen, er vannet et medium som bærer med seg varmeenergien. Svein Morten Rogn, administrerende direktør, Skagerak Varme AS Fleksibel varme
> Inne på byggeplassen der Skien kommune bygger Duestien barnehage, sørger Skagerak Varme for en lun arbeidsplass. Tilkoblingen til fjernvarmenettet har en rekke fordeler. I stedet for store pølser med varmluft som kveiler seg rundt på byggeplassen, setter Skagerak Varme ut en midlertidig kundesentral, og med hjelp av vannslanger til viftekonvektorer sørges det for varme fra teknisk rom til hele bygget. Lim herder raskere, støpte flater tørker hurtigere, arbeidsplassen blir ryddigere.
> - Fjernvarme er en miljøvennlig løsning, som også gir en fleksibel varmefordeling på byggeplassen, forteller prosjektleder Frode Busk i Skagerak Varme. Tre semitrailere fyringsolje
> I vinteren som gikk hadde Skagerak Varme plassert ut åtte anlegg på byggeplasser i fire forskjellige byer. Alternativet er tradisjonelle kokoverk på utsiden av bygget.
> - Dersom denne byggeplassen skulle varmes opp med fyringsolje gjennom vinteren, ville det tilsvare tre full-lastede semitrailere med fyringsolje. I stedet varmes den opp med bioenergi, med full rensing, fra fjernvarmeanlegget på Nylende, forteller Rogn.
> Når tak, vinduer og dører ennå ikke er på plass, krever bygget mer varmeenergi enn det vil gjøre når det er ferdig. Ett helt år før barnehagen er klar til innflytting varmes råbygget opp med varme fra Nylende Varmesentral. Kobler av og på igjen
> Skagerak Varme leverte også fjernvarme til gamle Skien sykehjem, som tidligere holdt til på tomta. Før bygget ble revet, ble varmen koblet fra og rørene blendet. Når Skien kommune bygger
> Duestien barnehage på samme sted, er det også med fjernvarme i rørene. 120 barn, fordelt på åtte avdelinger, skal boltre seg i en barnehage bygget av massivtre og på passivhus-prinsipper fra august 2020. Sparer el-energi
> Ved å koble seg til fjernvarmenettet begrenses belastningen på strømnettet. I et samfunn med stadig mer elektrifisering bidrar også fjernvarme til å holde nettleia nede.
> - Varmtvannet kan ikke lade en mobil eller kjøle ned en fryseboks, men det kan varme opp bygg. Vi har ikke ubegrensa med elektrisk energi, og det er bedre å bruke strømmen, som er en mer høyverdig energiform, til elbiler, pc-er og lys, enn på oppvarming. Og varmen fra industrien eller fra bioavfall kan vi bruke mer av, i stedet for å la den gå til spille, sier Rogn.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1328583-1589192327/Skageraknytt/2020/05%20Mai/Velgj%C3%B8rende%20varme/022%20%2014%20feb%20OK%20%C2%A9TOM%20RIIS_besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpghttps://www.skagerakenergi.no/finansielt/arsrapport/
> 20Årsrapport 2019
> Ellen Esborg
- [Skagerak Energi har solgt seg ut av Fjordkraft](https://www.skageraknytt.no/2020/skagerak-energi-har-solgt-seg-ut-av-fjordkraft): Skagerak Energi har solgt sine 15 millioner aksjer i Fjordkraft for totalt 1,2 milliarder kroner.
> 
> Årsaken til aksjesalget er todelt: Aksjeposten Skagerak eide var en finansiell eiendel, da strømsalg til sluttkunder i den formen er ikke lenger blant Skagerak Energis kjernevirksomheter. Samtidig gir en god kurs på Fjordkraft-aksjene et godt tidspunkt for salg, forteller konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi. God avkastning
> Fjordkraft ble opprettet i 2001, i et samarbeid mellom Skagerak Energi og BKK. Selskapet ble børsnotert i 2018 for å sikre ytterligere vekst. I forbindelse med børsnoteringen solgte Skagerak Energi seg ned. Ett ytterligere nedsalg ble gjennomført i 2019, og mandagens salg setter sluttstrek for eierskapet.
> – Etter at vi solgte oss ned i 2019 ble vår posisjon i Fjordkraft en ren finansiell plassering. Da er det om å gjøre å få mye verdi ut av posten uten å ta for mye risk, og med en god kurs i transaksjonen fikk vi en meget god avkastning på vår aksjepost, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi. Høye verdier
> – Fjordkraft har vært en eventyrlig reise, helt fra starten, sier Øystein Disch Olsrød, konserndirektør for økonomi og finans i Skagerak Energi.
> Fjordkraft-aksjen var oppe i 85,8 kroner per aksje ved handelsdagens slutt mandag. Skagerak Energi sitt salg av over 15 millioner aksjer skjedde til en kurs på 77 kroner per aksje. Målt mot en volumvektet sluttkurs siste tre dager representerer dette en rabatt på 3,7 prosent. Salget utgjør 14,85 prosent av aksjene i Fjordkraft. Godt fornøyd
> Skagerak Energi hadde en sterk finansiell posisjon inn i 2020, men har opplevd et dramatisk fall i kraftprisene denne vinteren og våren, på lik linje med resten av kraftbransjen.
> – Vi tror de lave kraftprisene er forbigående, og ville hatt finansiell styrke til å stå oss gjennom dette, også uten et salg. Kraftprisene er ikke årsaken til at vi selger oss ut av Fjordkraft, sier Staff.
> I 2019 reduserte Skagerak Energi sin aksjeportefølje i Fjordkraft fra 29,7 prosent til 14,9 prosent. Dette salget ga en gevinst på 462 millioner kroner. Dagens salg av Fjordkraft-aksjer gir 1,2 milliarder kroner, som plasseres i selskapets cashpool-ordning i Statkraft.
> – Skagerak Energi er godt fornøyd med salget. Vi har store investeringsplaner i våre kjernevirksomheter og ny forretningsutvikling i Skagerak Energipartner, sier Staff.
> Skagerak Energi leverer ren energi fra vannkraft, og eies av Statkraft (66 prosent) og kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Konsernet har 650 ansatte.
- [Arvin og Emma besto med glans – og en av dem har allerede fått ny jobb](https://www.skageraknytt.no/2020/arvin-og-emma-besto-med-glans-og-en-av-dem-har-allerede-fatt-ny-jobb): DigiTek-lærlingene Arvin og Emma besto fagprøven i IKT-servicefag, og sitter på etterspurt kompetanse i en digital hverdag.
> 
> Skagerak Energis lærlinger Arvin Doriani og Emma Marie Hansen har begge bestått fagprøven i IKT-servicefaget. Doriani har i tillegg fagbrev i elektrofag. Nå er han på vei over i en ny stilling som rådgiver innen IKT hos Norges Bank.
> – I Korona-tider er slike faste jobber ekstra attraktive, og vi er veldig stolte på Arvins vegne. Han har lært mye hos oss, på servicedesken, i Slagen og på Enger, og sitter på mye kompetanse. Det er fint at denne kompetansen verdsettes av andre, også av arbeidsgivere som Norges Bank, sier avdelingsleder Stein Ove Røv i DigiTek plattformtjenester.
> Emma har fortsatt læretid i Skagerak Energi, og blir i konsernet til september. Da kommer en ny lærling inn på laget, samtidig som Jonas Risanger Rød er i full gang med sitt læringsløp i DigiTek.
> – Vi har fantastisk flotte lærlinger, og det er en helt bevisst satsning fra vår side. Vi har et samfunnsansvar, og det må vi ta, sier Røv. Nysgjerrighet
> Lærlingene innehar ulike og helt spesielle egenskaper – og er ofte nysgjerrige. Det setter Røv stor pris på.
> – Lærlingene stiller oss gode spørsmål og har mye kompetanse. Nysgjerrigheten deres tilfører oss mye, sier han. Verdifull ressurs
> Lærlinger i DigiTek behandles som ansatte, forteller Stein Ove Røv.
> – Vi følger fagplanen, men ellers er de på jobb på helt lik linje som andre. Vi ønsker at de opplever mestring, lærer å bli trygge på seg selv, og får gode holdninger i arbeidslivet.
> Konsernets sterke fokus på helse, miljø og sikkerhet er viktig, også i IT-bransjen, forteller han.
> – IT-bransjen er blant bransjene der folk brenner fortest ut. Vårt mål er at lærlingene våre lærer mye, kjenner mestring og verdsetter verdiene vi har i Skagerak. I vår visjon om velferd, vekst og utvikling er det viktig at ansatte og lærlinger trives og har et godt arbeidsliv. Summen av dette gir et sterkere Skagerak, sier Røv.
- [Lave kraftpriser preger halvårsresultatet til Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/lave-kraftpriser-preger-halvarsresultatet-til-skagerak-energi): Lavere kraftpriser gjør at Skagerak Energis inntekter falt med i overkant av 700 millioner kroner første halvår sammenlignet med samme periode i fjor.
> 
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet var betydelig lavere første halvår i 2020 sammenlignet med i fjor. For 2020 endte disse på 1 062 millioner kroner mot 1 795 millioner kroner i 2019, en nedgang på 733 milloner kroner.
> Inntektsnedgangen skyldes i første rekke lavere kraftsalgsinntekter som følge av lav kraftpris. Lav kraftpris og høy gjennomsnittstemperatur påvirket også inntektene i varmevirksomheten negativt.
> Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet ble i første halvår 443 millioner kroner mot 1 148 millioner kroner i samme periode i 2019.
> - De ekstremt lave kraftprisene slår kraftig ut for oss, men vi har god kontroll på kostnader. Vi har lagt et par solide år bak oss, og konsernet har dermed en god finansiell stilling til å håndtere et svært krevende år. Vi tror dagens lave priser, primært drevet av hydrologisk ubalanse, vil være et forbigående fenomen og regner med at de vil stige utover året, selv om 2020 nok på mange måter kommer til å gå inn i historien som et spesielt år, forteller konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> Resultat etter skatt for konsernet ble på 441 millioner kroner, mens tilsvarende tall for 2019 var
> 1 561 millioner kroner.
> Skagerak Energi solgte i perioden alle sine resterende aksjer i Fjordkraft Holding ASA.
> Det er et høyt investeringsnivå innenfor nett- og kraftvirksomheten. Første halvår ble det besluttet å investere i Ala kraftverk i Vang kommune i Valdres. Skagerak Kraft har med det tre kraftverk under bygging. Konsernets totale investeringer var første halvår på 474 millioner kroner mot 428 millioner kroner i samme periode i fjor.
> - Halvårsresultatet er noe bedre enn underliggende drift skulle tilsi. Salget av aksjene i Fjordkraft veier delvis opp for inntektsfallet knyttet til lavere kraftpriser. Regnskapstekniske årsaker gjør at gevinsten ved aksjesalget ikke vises eksplisitt på bunnlinjen, forteller Staff.https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1331009-1598272822/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/Halv%C3%A5rsrapport_2020.pdf
> Pressemelding
- [Lønnsomt og miljøvennlig å modernisere vannkraften](https://www.skageraknytt.no/2020/lonnsomt-og-miljovennlig-a-modernisere-vannkraften): – Det enkle er ofte det beste, og den raskeste måten å få «mer strøm» er uten tvil å modernisere eksisterende vannkraftverk.
> 
> I dag har vi i Norge overskudd av kraft i et normalår, men i takt med elektrifiseringen av samfunnet, vil forbruket vårt øke kraftig de neste 20 årene.
> Snart blir elektriske gravemaskiner, ferger og busser like vanlig å se rundt forbi som en Tesla. I tillegg ser vi at også at store internasjonale aktører ser til Norge i stedet for Asia for å etablere strømkrevende datasentre eller batterifabrikker. Den rene, norske kraften virker som en magnet på virksomheter som i likhet med Norge ønsker å bidra til at vi oppnår klimaforpliktelsene i Paris-avtalen.
> Det er ingen tvil om at omleggingen til et fullelektrisk samfunn på sikt vil kreve mer utbygging og modernisering av eksisterende vannkraft, utbygging av andre fornybare energikilder slik som vindkraft og energieffektivisering. Men det enkle er ofte det beste, og den raskeste måten å få mer strøm på, er uten tvil å modernisere eksisterende vannkraftverk.
> Beregninger fra Thema Consulting viser at en slik opprusting og utvidelse av kraftverkene vil gi 12 milliarder kroner i verdiskaping og sette 12 000 årsverk i arbeid i anleggsfasen. Resultatet vil over en 10-årsperiode gi hele 5 TWh (milliarder kilowattimer) mer i ny fornybar energi årlig. Til sammenligning var det totale strømforbruket i Sandefjord kommune i fjor cirka 0,9 TWh.
> Problemet i dag er at skattesystemet er innrettet sånn at slike investeringer ikke lønner seg for kraftselskapene, selv om de er lønnsomme for samfunnet. Den klimavennlige vannkraften er hardere skattlagt enn all annen næring i Norge - inkludert olje og gass. Nå er det imidlertid politisk vilje til å gjøre noe med problemet. Rett før sommerferien kunne vi med glede registrere at en rekke partier som til sammen har flertall på Stortinget ønsker å endre innretningen på den uheldige grunnrenteskatten.
> Vi står midt oppe i et generasjonsskifte når det gjelder vannkraften i Norge. En modernisering er mange steder tvingende nødvendig, og med ny teknologi er det mulig å gjøre dette uten store miljøinngrep.
> Fornybarometeret, som nylig ble presentert av Energi Norge, viser at selskapene som produserer, transporterer og selger fornybar energi bidro med 1,8 milliarder kroner i direkte inntekter til kommunene i Vestfold og Telemark i 2018. Beløpet var nesten like stort i fjor. Det er med på å lønne nærmere 1500 ansatte i skole, helse, omsorg og andre tjenester. I tillegg sysselsetter næringen direkte og indirekte rundt 1600 mennesker i fylket. Med økte investeringer i vannkraften, kan samfunnsbidraget bli enda større.
> Foran høstens budsjettforhandlinger håper vi at partiene på Stortinget finner sammen slik at vi endelig kan få et skattesystem for vannkraften som bidrar til både arbeidsplasser, inntekter og klimavennlig omstilling av samfunnet.
> **Jens Bjørn Staff, konsernsjef Skagerak Energi **
> **Kristin Saga, regiondirektør i NHO Vestfold og Telemark **
> **Knut Kroepelien, adm.dir. Energi Norge**
> Jens Bjørn Staff, konsernsjef Skagerak Energi
- [Sikksakksmilefjes etter endring i vannkraftskatt](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/sikksakksmilefjes-etter-endring-i-vannkraftskatt): - Regjeringen viser at de har forstått at noe må gjøres med beskatningen av vannkraften. Tiltaket de kommer med hjelper noe, men det monner ikke helt. Jeg håper stortingsbehandlingen bringer oss ytterligere noen steg i riktig retning, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi.
> 
> Regjeringen la i dag, 7.oktober, fram forslaget til statsbudsjett for 2021. Etter at fornybarnæringen over tid har pekt på at beskatningen av vannkraft er til hinder for satsing på mer utbygging, foreslår regjeringen en endring som innebærer at investeringskostnaden kommer til fradrag umiddelbart. Isolert sett er dette en bedre løsning for nye investeringer enn dagens skattemodell fordi grunnrenteskatten utsettes.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1327762-1586863871/Konsern/Ansatte/Pressebilder%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff/JensBj%C3%B8rnStaff_portrettfoto_web.jpg%20%28optimized_original%29.jpgEn kontantstrømskatt vil bedre enn dagens skattemodell bidra til økt, regulerbar kraftproduksjon som ligger i mange opprustings- og utvidelsesprosjekter.
> - Det er imidlertid skuffende at regjeringen foreslår en løsning som kun gjelder nye investeringer og som derfor ikke løser en del grunnleggende svakheter som ligger i dagens skatteregime, sier Staff. Friinntekt viktigere
> Staff ønsker seg et mer investeringsvennlig skattesystem, som gjør at man kan få mer fornybar energi ut av eksisterende vannkraftverk.
> - Da må normale overskudd skjermes for grunnrenteskatt med et større skjermingsfradrag (friinntektsrente) enn i dag. Så skal vi fortsatt betale høy skatt på alle kraftverk med ekstraordinære overskudd. Håper på Stortinget
> Skagerak Energi har forventninger til at forhandlingene i Stortinget vil bidra til en forbedring av regjeringens forslag til skatteendringer. Både Frps dokument 8 forslag og merknader fra Ap og Sp under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett legger vekt på at vannkraften trenger et skatteregime der normalavkastningen skjermes fra grunnrenteskatt.
> - Vi håper at partiene vil holde fast ved dette prinsippet også når budsjettforhandlingene starter i Stortinget, avslutter Jens Bjørn Staff.
> Pressemelding
- [Strømkunder med "Hjartdalskraft" blir kunder hos Tinn Energi og Fiber](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/stromkunder-med-hjartdalskraft-blir-kunder-hos-tinn-energi-og-fiber): Hjartdal Elverk hadde mange kunder på en egen strømavtale da selskapet ble kjøpt av Skagerak Energi i 2019. Fra 1. februar er det Tinn Energi og Fiber som skal selge Hjartdalskraft til disse kundene.
> 
> *Rjukan/Porsgrunn 8.12.2020*
> Alle nettkunder hos Hjartdal Elverk ble overført til Skagerak Nett da Skagerak Energi kjøpte e-verket i 2019. Mange av disse kundene hadde også en egen strømavtale kalt Hjartdalskraft. De blir nå strømkunder hos Tinn Energi og Fiber.
> - Etter at vi solgte oss helt ut av Fjordkraft har ikke Skagerak Energi lenger annen strømsalgsvirksomhet enn kundene i Hjartdal. Derfor har vi inngått en avtale med Tinn Energi og Fiber om at de overtar som strømleverandør for kundene som per i dag har Hjartdalskraft, sier konstituert direktør for innovasjon og utvikling i Skagerak Energi, Øystein Sæther.
> Med over 7000 kraftkunder er Tinn Energi og Fiber allerede en stor aktør i Øvre Telemark. Selskapet har også svært god kjennskap til tidligere Hjartdal Elverk, da det forelå fusjonsplaner dem imellom for kun et par år siden.
> - Det synes derfor naturlig at det blir Tinn Energi og Fiber som overtar som ny strømleverandør, sier direktør Olav Edland i Tinn Energi Gruppen.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1334508-1607417648/Konsern/Presse/Hjartdal-kj%C3%B8p/Olav%20Edland.jpg%20%28optimized_original%29.jpg- Vi er svært glade for å ha fått på plass denne avtalen med Skagerak Energi. Tinn og Hjartdal er kommuner med mange likhetstrekk og tette bånd. Vi kjenner hverandre godt, og vi vil gjøre vårt ytterste for å ta vare på våre naboer og nye kunder på en god måte.
> Samtidig understreker Edland at selskapet tenker langsiktighet og stabilitet, og organisasjonen rustes nå for fremtiden.
> - Det skjer mye hos oss om dagen, og vi har stort fokus på teknologisk utvikling og digitalisering. Skal man overleve må man bare være med på denne utviklingen.
> I den forbindelse etablerer også selskapet et topp moderne kundesenter for å kunne fortsette å serve gamle og nye kunder på en god måte.
> - Som lokale er vi best i stand til å levere gode tjenester og produkter i vår egen region. Vi er også opptatt av at verdiskapningen skjer lokalt, sier Edland.
> Hjartdalkundene trenger ikke foreta seg noe i forbindelse med skiftet, og de vil fortsette med sin «Hjartdalkraft». Gjennom overgangen til Tinn Energi og Fiber vil de også få tilgang til nye tilpassede avtaleformer.
> - Vi skal gjøre alt vi kan for at dette oppleves som en smidig og god overgang, lover Edland.
> I henhold til avtalen skifter kundene strømleverandør fra Skagerak Energi til Tinn Energi og Fiber fra 1. februar 2021. Informasjon er på vei direkte til kundene via posten.
> - Vi er glade for at en annen lokal leverandør nå overtar strømavtalene til kundene med Hjartdalskraft. Vi er sikker på at de vil bli godt tatt vare på av Tinn Energi og Fiber og mener dette er en god løsning for alle parter, sier Sæther.
> Nettselskapet er ikke berørt av denne endringen slik at strømkundene i Hjartdal fortsatt vil ha Skagerak Nett som nettselskap.
> Pressemelding
- [Dette er det nye navnet til Skagerak Nett](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/dette-er-det-nye-navnet-til-skagerak-nett): Skagerak Nett bytter navn til Lede. Med det nye navnet skal det bli lettere å skille nettvirksomheten fra resten av Skagerak-konsernet. Som navnet antyder er Ledes hovedoppgave å lede strøm til 207 000 kunder i Vestfold og Telemark og Viken.
> . – Det er et bra navn som forteller hva vi gjør. Vi leder strømmen hjem til over 200 000 kunder i Vestfold og Telemark og Viken, sier administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik. Foto: Kjell Løyland.)
> Den 1. februar bytter Skagerak Nett AS navn til Lede AS. Navnebyttet kommer som følge av skjerpede regler som sier at nettselskaper ikke kan dele navn med mor- og søsterselskaper i samme konsern.
> - Vi har valgt Lede som nytt navn på nettselskapet og synes det er et godt navn fordi det sier noe om hva selskapet gjør. Selskapet skal fortsatt være heleid av Skagerak Energi, men får et navn og en grafisk profil som skiller seg fra resten av konsernet, forteller konsernsjef Jens Bjørn Staff. Skal skille monopol og konkurranse
> Bakgrunnen for navnebyttet er myndighetenes ønske om å få lage et tydelig skille mellom monopolvirksomheten i nettselskapene og konkurranseutsatte markedsaktører, men de nye reglene går enda lenger enn tidligere.
> - Skagerak Energi var tidlig ute da de for 20 år siden skilte ut strømsalgsvirksomheten og dannet Fjordkraft sammen med BKK og Statkraft. De nye reglene omfatter nettvirksomheten i konsernet, og for å ivareta de nye kravene bytter derfor Skagerak Nett navn til Lede, sier Staff. "Alle" er kunder hos Lede
> Lede har 207 000 nettkunder i Vestfold og Telemark, samt gamle Svelvik kommune i Viken. I disse områdene eier og drifter selskapet 17 000 kilometer med strømnett.
> - Alle innbyggere og bedrifter i våre områder er direkte eller indirekte kunder hos oss. Når vi nå bytter navn tror vi det blir lettere å forstå vår rolle. Vår oppgave er å lede strømmen hjem til alle våre kunder, forteller administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik.
> - Det er myndighetene som krever at vi skifter navn, men det er samtidig viktig å huske at dette gjøres til kundenes beste for å tydeliggjøre skille mellom monopolvirksomheten og markedet og unngå at nettselskapene brukes av andre til å oppnå særlige fordeler, understreker Askvik. Strengt regulert
> Nettselskapene i Norge er monopolister som er underlagt streng offentlig regulering. Et viktig prinsipp er at de skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende.
> - Helt konkret er det forskriftsendringer som sier at nettselskaper med over 10 000 kunder ikke kan ha samme navn og logo som konsernet de er en del av. De kan fortsatt være en del av konsernet, men markedsføring og kommunikasjon skal skille seg tydelig fra resten av konsernet, forklarer Askvik. Hjelp av lokale krefter
> Skagerak Nett har brukt lokale krefter i prosessen med å utvikle nytt navn og profil.
> - Vi har alliert oss med kommunikasjonsbyrået Metro Branding i Sandefjord. De har bred erfaring fra tilsvarende oppdrag og vi er kjempefornøyd med den jobben de har gjort for oss, slår Askvik fast. Navneforslag fra egen medarbeider
> Konsernsjef Jens Bjørn Staff forteller at det var en av de ansatte som kom opp med navnet.
> - Vi inviterte alle våre medarbeidere til å komme med forslag på navn for nettselskapet og fikk inn godt over hundre ulike navn. I tillegg var det en rekke andre navn som ble utviklet i løpet av prosessen. Det er ekstra moro at vi endte med et forslag fra en av våre egne, sier han.
> Pressemelding
- [Ta kjøkkenpraten i dag](https://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ta-kjokkenpraten-i-dag-2): Gjør hverdagen tryggere for dem du bryr deg om. Ta en kjøkkenprat i dag.
> 
> Komfyren er hjemmets største brannkilde. Problemet et at vi alle tenker at det skjer ikke meg.
> Fredag 13. februar har både brannvesen, Eltilsyn med fler en egen kampanjedag for komfyrvakt og viktigheten av å ha en slik installert der en bor og ferierer.
> Dette bør du vite om komfyrvakt http://www.sikkerhverdag.no/brann/forebygge-brann/dette-bor-du-vite-om-komfyrvakt/
- [Tre store nettselskap danner allianse](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/tre-store-nettselskap-danner-allianse): BKK Nett AS, Lyse Elnett AS og Skagerak Nett AS har inngått avtale om samarbeid.
> , Håvard Tamburstuen (Lyse Elnett) og Ketil Tømmernes (BKK Nett))
> Om selskapene
> **Skagerak Nett**
> Skagerak Nett AS transporterer strøm i Vestfold og Telemark og Viken og spiller en sentral rolle i elektrifiseringen av en av Norges største industriregioner. Selskapet har 390 ansatte, 207.000 kunder og drifter 17 000 kilometer strømnett. Selskapet er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS som eies av Statkraft og de tre største Grenlandskommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Selskapet har sitt hovedkontor i Porsgrunn.
> **BKK Nett **
> BKK Nett er en av Norges største operatører av strømnettet. Selskapet har 245 000 nettkunder og drifter 27 500 kilometer strømnett i Vestland fylke. BKK Nett bygger et fremtidsrettet strømnett i takt med samfunnsutviklingen på Vestlandet. For å sikre en stabil strømforsyning driver selskapet kontinuerlig vedlikehold av kraftledninger og anlegg. BKK Nett har 570 ansatte og hovedkontor i Bergen.
> **Lyse Elnett**
> Lyse Elnett muliggjør elektrifiseringen av samfunnet gjennom utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet. Selskapet transporterer strøm helt fram til rundt 150 000 kunder i ni kommuner i Sør-Rogaland. (Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Strand, Time, Hjelmeland, Gjesdal og Kvitsøy). Selskapet, som er en del av Lysekonsernet, har 350 ansatte og hovedkontor i Sandnes.
> Tre av landets største nettselskap har undertegnet en intensjonsavtale om tettere samarbeid. Målet er å legge enda bedre til rette for elektrifisering av samfunnet, og samtidig redusere kostnader og holde nettleien nede.
> BKK Nett (Vestland), Lyse Elnett (Sør-Rogaland) og Skagerak Nett (Vestfold og Telemark) har til sammen over 600.000 nettkunder. Selskapene mener den beste løsningen for å nå målene er gjennom en allianse. Det neste halve året skal samarbeidet utredes nærmere og konkretiseres. Sterkere sammen
> Det grønne skiftet og digital utvikling medfører store endringer i kraftsystemene og stiller nye krav til aktørene. Nettselskapene i Norge står overfor et digitaliseringsløft og betydelige nettinvesteringer de neste ti årene. Skagerak Nett, Lyse Elnett og BKK Nett har tro på at disse utfordringene kan løses bedre, og til lavere kostnader sammen enn hver for seg.
> – Et samarbeid mellom de tre selskapene kan bidra til at vi lykkes enda bedre med elektrifiseringen, som er helt avgjørende for å nå de nasjonale og internasjonale klimamålene. Strømnettet er grunnmuren for elektrifiseringen, og dette grønne skiftet vil kreve mye av oss, sier Ketil Tømmernes, administrerende direktør i BKK Nett. Store nettinvesteringer
> I intensjonsavtalen pekes det på tre områder hvor selskapene mener det er gevinster å hente på et formalisert samarbeid. De tre områdene er innkjøp, IT og kundetjenester.
> – Gjennom et tettere samarbeid ønsker selskapene å bli mer datadrevet og øke tilfredshet hos sine kunder samtidig som kostnadene holdes nede. Vi er opptatt av trygge og gode kompetansearbeidsplasser lokalt, og at hvert selskap skal være en pådriver for det grønne skiftet i eget nettområde, sier konserndirektør Øivind Askvik i Skagerak Nett AS.
> De tre selskapene holder til langs kysten og leverer strøm til viktige knutepunkt for transport.
> – Vi opplever stor pågang fra kunder som ønsker mer strøm. Dette gir sammen med et aldrende strømnett behov for større investeringer i strømnettet. Et samarbeid på innkjøp gir oss større volum, og det kan bidra til lavere kostnader, sier administrerende direktør Håvard Tamburstuen i Lyse Elnett AS.
> Samarbeidet skal bidra til å styrke organisasjonene. En uttalt målsetning med samarbeidet er å holde kostnadene nede til glede både for eiere og kunder. God og effektiv nettdrift vil over tid føre til lavere nettleie enn man ellers ville hatt.
> Pressemelding
- [Ta kjøkkenpraten i dag](https://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ta-kjokkenpraten-i-dag): Gjør hverdagen tryggere for dem du bryr deg om. Ta en kjøkkenprat i dag.
> 
> Komfyren er hjemmets største brannkilde. Problemet et at vi alle tenker at det skjer ikke meg.
> Fredag 13. februar har både brannvesen, Eltilsyn med fler en egen kampanjedag for komfyrvakt og viktigheten av å ha en slik installert der en bor og ferierer.
> Dette bør du vite om komfyrvakt http://www.sikkerhverdag.no/brann/forebygge-brann/dette-bor-du-vite-om-komfyrvakt/
- [Skagerak-år med lave kraftpriser og høyt investeringsnivå](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/skagerak-ar-med-lave-kraftpriser-og-hoyt-investeringsniva): Årsresultatet til Skagerak Energi for 2020 ble vesentlig lavere enn rekordresultatet fra 2019. Redusert omsetning som følge av lave kraftpriser er den viktigste årsaken til nedgangen, mens salg av aksjer i Fjordkraft trekker årsresultatet opp. Resultat etter skatt ble 534 millioner kroner.
> 
> 2020 går over i historien som året med de laveste kraftprisene på 20 år. Det preger også resultatet til Skagerak Energi. Mens omsetningen til konsernet de siste årene har vært på i overkant av 3 milliarder kroner var dette tallet i 2020 redusert til 2 milliarder kroner.
> - Den lave omsetningen er først og fremst et resultat av lave kraftpriser. Den gjennomsnittlige kraftprisen for 2020 endte på 9,8 øre per kilowattime. Så lave priser har vi ikke sett siden 2000, konstaterer konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff.
> Årsresultat etter skatt for 2020 ble 534 millioner kroner. I løpet av året solgte Skagerak Energi seg helt ut av strømsalgselskapet Fjordkraft. Salget påvirker årsreslutatet positivt med 289 millioner kroner. Høyt investeringsnivå
> Til tross for lave kraftpriser og driftsmessige utfordringer knyttet til utviklingen av covid-19-pandemien har det vært et høyt investeringsnivå i konsernet.
> - I Skagerak Kraft er det igangsatt bygging av tre nye kraftverk. Skagerak Nett, som nå har byttet navn til Lede, har ferdigstilt Norges første heldigitale transformatorstasjon i Tørdal. Vi planlegger for et fortsatt høyt investeringsnivå innenfor den etablerte virksomheten, sier Staff.
> For Skagerak Kraft var det totale investeringene i 2020 på 271 millioner kroner, mens Lede investerte for 696 millioner kroner og Skagerak Varme 19 millioner kroner. På lag med en grønn framtid
> I konsernet arbeides det også med nye forretningsmuligheter både innenfor og utenfor eksisterende virksomhetsområder. I løpet av året er det lagt en ny strategi for dette arbeidet.
> - Vi ønsker å spille på lag med en grønn framtid og være en viktig bidragsyter i det grønne skifte hvor det må satses på økt elektrifisering og andre fornybare energiformer. Vi er godt posisjonert for videre utvikling av konsernet og satsning på nye områder, gjerne i samarbeid med andre aktører, sier Staff.
> Innenfor helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) har 2020 vært et godt driftsår. I konsernet er det rapportert om én skade uten fravær, mot seks skader året før. Det ble registrert to skader blant eksterne entreprenører, også dette en nedgang fra seks skader i 2019.
> Pressemelding
- [Ren energi til byggeplassen](https://www.skageraknytt.no/2021/ren-energi-til-byggeplassen): Fremtidens byggeplasser blir elektriske. Skagerak Energi jobber med løsninger for å møte energibehovet, ved å flytte energien dit det trengs - i mobile batterier. Nå er arbeidet i gang.
> 
> – Vi er først i verden med å tilby dette energikonseptet for mobile batterier til anleggsplasser. Det er ingen andre som har et liknende, helhetlig prosjekt, sier prosjektleder Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> Pilotprosjektet «Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser» har fått 13 millioner kroner i støtte fra Enova. Nå er også flere partnere på plass. Blant dem er kommunene Porsgrunn og Skien, som skal bidra inn i prosjektet med konkrete pilotprosjekter, maskinleverandøren Nasta som skal sikre at pilotprosjektene i årene fremover har tilgang til elektriske maskiner, samt logistikkselskapet Litra som skal stå for transport og logistikk og transport av de mobile batterikontainerne.
> Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) er også invitert inn i prosjektet, blant annet for bistand til innovative anskaffelser og for å bidra inn med erfaringer fra andre utslippsfrie prosjekter.
> – Fremtidens byggeplasser er utslippsfrie. Det innebærer økt elektrifisering av kjøretøy og anleggsmaskiner. Strømnettet er begrenset, og for å håndtere det økte energibehovet som trengs under byggingen, blir batteriteknologi nødvendig, sier Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> – Dette pilotprosjektet svarer ut et behov som ble avdekket i en dialog med markedet i fellesinitiativet «Utslippsfrie byggeplasser» som LUP initierte i 2017; nemlig trygghet for å ha nok strøm på bygg- og anleggsplassen hele arbeidsdagen, også til de store anleggsmaskinene, sier Cecilie Møller Endresen, innovasjonspådriver i LUP.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1337617-1618486057/Skageraknytt/2021/04%20April/Mobil%20energi/Enova_Animasjonsfilm_UtslippsfrieByggeplasser_v1_h264_FullMIX%5B1%5D%281%29.mp4
> Én av eierne i leverandørutviklingsprogrammet er NHO.
> – Dette er et godt eksempel på at når offentlige innkjøpere går sammen om å utfordre markedet til å innovere ved å stille krav gjennom sine anskaffelser så mobiliserer det til leverandørutvikling, fastslår regiondirektør Kristin Saga i NHO Vestfold og Telemark. I kretsløp
> I pilotprosjektet skal det bygges flere ladekontainere med plass til batterier på 500 KWh (kilowattimer). Batteriene skal lade opp elektriske anleggsmaskiner og kjøretøy på
> byggeplassene. Når batteriene er tomme byttes de ut med fulladede batterier, og sørger for at byggeplasser med mange store maskiner blir utslippsfrie. Tomme batterier hentes av gasstransportselskapet Litra gass, fraktes til egnet ladested, før de returneres fulladet tilbake til byggeplassen.
> Ved å flytte energien i store batterier unngår man også å bygge ut strømnettet unødig.
> – Pilotprosjektet er ferdig i 2024. Innen den tid har vi sett mange batterikontainere på veien, sier prosjektleder Andersen i Skagerak Energi. Utslippsfritt
> I 2019 sto bygg- og anleggsvirksomhet for direkte utslipp på om lag 2 millioner tonn CO2 i Norge (kilde: SSB). I lavutslippsamfunnet må byggeprosesser gjennomføres utslippsfritt, og fremtiden for byggeplassene er økt elektrifisering.
> – Dette prosjektet er unikt i verdenssammenheng, og er en brekkstang inn mot det grønne skiftet, sier prosjektleder Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> Det norske prosjektet blir en testbank for Europa, og det er ventet internasjonal interesse om pilotprosjektet.
> – Vi har landet flere partnere, og jobber med leverandørsiden av prosjektet. Vi opplever et høyt trykk for deltagelse i dette prosjektet, sier Andersen.
> Partene har akkurat hatt oppstartsmøte, og nå jobbes det konkret med å utvikle konseptet. Piloten skal stå klar på vårparten i 2022.
> – Denne piloten representerer noe alle har nytte av, og løser en utfordring. Vi ønsker å bidra med ren energi til bygg- og anleggsprosjekter allerede i løpet av neste sommer. Tenk om vi kan bidra med ren energi allerede under byggingen av E18 Langangen – Rugtvedt, sier Andersen.
- [Går inn i ny solsatsning](https://www.skageraknytt.no/2021/gar-inn-i-ny-solsatsning): Solenergi kan utnyttes bedre på både tak og vegg. Selskapet Isola Solar har utviklet teknologiske løsninger for bygningsintegrerte solcellepaneler og et helhetlig system for flate tak. Nå går energikonsernet Skagerak Energi inn i satsningen.
> 
> Isola leverer produkter til tørre, sunne og energieffektive bygg, og får med seg Skagerak Energi, en fremtidsrettet leverandør av ren energi, inn i solsatsningen Isola Solar. Sammen satser partene på sol på tak og vegg. Marked i vekst
> I mai gjennomførte Isola Solar en rettet emisjon mot Skagerak Energi. Dette som et ledd i å styrke kapital og kompetanse i den videre utviklingen av selskapet.
> – Skagerak Energi skal aktivt bidra til det grønne skiftet som må skje i samfunnet for at vi skal nå våre klimamål, og samtidig skal vi skape nye vekstområder for konsernet. Denne investeringen passer rett inn i vår nye strategi. Isola har gode produkter og løsninger og markedet for solkraft er i sterk vekst, spesielt bygningsintegrerte solceller vil øke i omfang i årene som kommer, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi.
> – Isola-konsernet har fokus på energieffektivisering av bygg ved å tilby effektiv tetting av hele bygningskroppen på tak, vegg, gulv og grunn. Bygg har en stor andel av strømkonsumet i samfunnet. Neste steg i utviklingen er fra passivhus-standard til nullutslipps-hus som også produserer energi. Isola Solar utvikler innovative, helhetlige systemer som gjør dette mulig. Vi er veldig glade for at Skagerak Energi nå satser sammen med oss, sier administrerende direktør Bjørnar Gulliksen i Isola. Solenergi
> Fornybarløsninger er etterspurt i nye byggeprosjekter. Isola Solar tilbyr nye, teknologisk ledende løsninger for dette markedet, ved å installere solcellepanelene inn i tette tak og vegger. Skagerak Energi ser frem til å bidra aktivt med energimarked- og kraftsystem kompetanse i den nye satsningen.
> – Ved å kombinere høyeffektiv solproduksjon fra tak og fasade med energioptimalisering både foran og bak måleren, mener vi at vi skal kunne levere et meget konkurransedyktig sluttprodukt for næring og forbrukermarkedet, sier Pål Trygve Nilsen, leder for teknisk salg elektrifisering Norden, i Skagerak Energi. Han blir også styremedlem i Isola Solar.
> – Å få Skagerak Energi med på laget betyr mye for Isola Solar. Isola har mye kompetanse og er en sterk merkevare i byggebransjen, men mangler kraftkompetansen som Skagerak
> Energi har. I 2021 skal Skagerak, TGN Energy AS og Isola realisere ett av landets største bærekraftprosjekter for Revac AS utenfor Tønsberg, og avtalen gir mange synergier, sier administrerende direktør Ketil Johansen i Isola Solar.
> **Isola Solar:** Isola Solar AS er et selskap i Isola-gruppen. Isola Solar spesialiserer seg på integrerte solpanel for tak og vegg samt helhetlig solcellesystem for flate tak, og er Isolas satsing innen solenergi.
> **Skagerak Energi: **Skagerak Energi har i over 100 år sørget for lys og varme i hus og hjem, og levert kraft til den industrielle utviklingen.
- [Får grønt hydrogen fra Skagerak Energi og Statkraft](https://www.skageraknytt.no/2021/far-gront-hydrogen-fra-skagerak-energi-og-statkraft): Skagerak Energi og Statkraft er valgt som leverandør av grønt hydrogen til nullutslippsskipet som HeidelbergCement og Felleskjøpet planlegger.
> 
> Konseptet innebærer bytting av containere med komprimert hydrogen og er fleksibelt slik at det kan benyttes både til transport og til andre formål.
> – Dette er et ambisiøst og viktig prosjekt for å bidra til CO2-reduksjoner i Norge. Vi i Skagerak Energi har allerede kompetanse på lagring og distribusjon av gass i kontainere gjennom biogassaktiviteten vår. Hydrogen vil være en viktig energibærer og drivstoff for fremtidens grønne løsninger innenfor maritim- og landtransport. Vi gleder oss stort over å få bidra til å utvikle disse løsningene, sier senior forretningsutvikler Kjetil Dahl i Skagerak Energi. Hydrogendrevet lasteskip
> Gjennom Grønt Skipsfartsprogram har HeidelbergCement og Felleskjøpet utlyst et anbud for å forsyne grønt hydrogen til et nullutslipps-bulkskip. Skipet skal frakte korn fra Østlandet til Vestlandet og stein/grus på vei tilbake, og skal seile ved hjelp av utslippsfri grønt hydrogen i kombinasjon med rotorseil. Tidligere i vår valgte partene Egil Ulvan Rederi AS som rederi, og nå tildeles Statkraft og Skagerak Energi hydrogenleveransen i konkurranse med mer enn ti tilbydere.
> – Statkraft er Europas største produsent av fornybar kraft, og produksjon av fornybart hydrogen og hydrogenbasert drivstoff er i tråd med våre strategiske ambisjoner. Denne tildelingen er en viktig milepæl i vårt arbeid med å etablere Statkraft som en ledende hydrogenprodusent i Norge og Sverige og passer godt inn i rekken av andre initiativer vi har på hydrogen til sjø- og landtransport, sier konserndirektør Birgitte Ringstad Vartdal i Statkraft.
> – Dette er helt i tråd med vår nye vekststrategi og en viktig milepæl for oss. Vi er stolt over å ha blitt valgt som leverandør sammen med Statkraft, sier Jens Bjørn Staff, konsernsjef i Skagerak Energi.
> – I arbeidet med å utvikle verdens første utslippsfrie bulkskip er vi glade for å ha fått med solide partnere i Statkraft og Skagerak Energi som energileverandører. Statkraft og Skagerak Energi er selskaper som vi er trygge på, og som har stor tillit i energimarkedet. Deres konsept med hydrogenproduksjon både på Vest- og Østlandet gir oss en stor driftsfordel når båten skal i trafikk, og gjør overføringsverdien i bruk av hydrogen til andre skip og segmenter større. Prosjekt "Greenbulk" er banebrytende for energinæringen og vi ser frem til å samarbeide med de i tiden fremover, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet og Knut Omreng Director, Logistics HeidelbergCement Northern Europe i en felles uttalelse. Knutepunkt for hydrogen
> Regjeringen har nylig lagt fram sitt veikart for hydrogen. Der skisseres konkrete ambisjoner om å etablere fem hydrogenknutepunkter innen maritim transport med mulighet for tilknytting av løsninger også for landtransport. Etablering av hydrogenproduksjon til denne fraktruten i Oslofjord-området kan danne basis for et slikt knutepunkt.
> Statkraft og Skagerak Energi skal nå jobbe videre sammen med Grønt Skipsfartsprogram /DNV, HeidelbergCement, Felleskjøpet og rederiet Ulvan/Norwegian Ship Design for å detaljere ut konseptet og velge plassering av anlegget. Planen er at prosjektet skal være klart til investeringsbeslutning sommeren 2022 for å kunne starte leveranser høsten 2023.
> ________________________________________
> For ytterligere informasjon:
> Senior forretningsutvikler Kjetil Dahl, Skagerak Energi Tlf: 920 60 952Verdens første hydrogendrevne lasteskip
> Pressemelding
- [Stiller krav til bærekraft og miljø før milliardhandel ](https://www.skageraknytt.no/2021/stiller-krav-til-barekraft-og-miljo-for-milliardhandel): Skagerak Energi og datterselskapene vil i år handle for 1,3 milliarder kroner. Nå vil energikonsernet måle leverandører etter grønn handlekraft. – Ved å stille krav til bærekraft og miljø hos leverandørene våre har vi en betydelig påvirkning, og den rollen er vi klare til å ta, sier Mads Norberg, leder for anskaffelser i Skagerak Energi.
> 
> Det kreves noe når man går fra ord til handling. Skagerak Energi og datterselskapene Skagerak Kraft, Skagerak Varme og Lede vil stille grønnere krav til sine leverandører.
> Med et innkjøpsvolum på 1,3 milliarder kroner i 2021, der over 500 millioner kroner havner i Vestfold og Telemark alene, håper energikonsernet å skape grønn konkurransekraft.
> – Ved å la miljø og bærekraft være en del av tildelingskriteriene i alle anskaffelser, skaper vi forutsigbarhet i et marked i endring. Vi skal tydelig vise våre mål for grønne innkjøp, og videreutvikle vår kompetanse for å sikre grønne handel. Ett av FNs bærekraftsmål som Skagerak har plukket ut som viktig for vår virksomhet handler om ansvarlig forbruk, og det skal vi i anskaffelser bidra til å oppnå, sier leder for anskaffelser i Skagerak Energi, Mads Norberg. Grønt motto
> Konsernets ledestjerne «På lag med en grønn framtid» treffer godt når nye avtaler eller store innkjøp skal tas.
> – Vi regner ikke med at alle våre leverandører står klare til å bli målt på dette, men vi skal bygge vår kompetanse, og kan lære sammen med dem hva vi kan få til innenfor hvert enkelt felt, sier han. Mer gjenbruk
> Han avviser at konsernet vil «grønnvaske» seg selv og sine leverandører uten å forankre det i realiteter.
> – Vi vil stille en del tøffere krav, og vi vil appellere til leverandørene våre at de må vise hva de kan tilby - vi trenger også hjelp med å treffe de riktige valgene når det kommer til miljø og bærekraft.
> Norberg og avdelingen for anskaffelser er i ferd med å finne ut av hva det egentlig innebærer å være bærekraftig, og hvordan selskapet skal kunne måle dette i en konkurranse. På veien har anskaffelser i Skagerak gjennomført en klimakostanalyse av innkjøpsvolumet for å få bedre innsikt i hvor skoen trykker.
> – Noen områder er allerede plukket ut, der vi stiller krav i dag. Vi skal heve kompetansen, og vi skal også rette blikket mot oss selv. Vi handler mye, men kan vi også øke andelen gjenbruk?
> Skagerak Energi håper å dra nytte av nettverk i bransjen, og vil trekke erfaringer fra Klimanettverket i Vestfold og Telemark, det pågående prosjektet mellom BKK, Lyse og Lede, og vil se på muligheter for tettere innkjøpssamarbeid med kommunene i Grenland. – Blir naturlig
> Nye krav kan bety merarbeid for leverandørene. Norberg trekker parallellene til da krav om ivaretagelse helse, miljø og sikkerhet (HMS) ble løftet opp i anskaffelsesprosesser.
> – Akkurat som HMS vil bærekraft bli en like naturlig del for tildeling av kontrakter. Og ved å la miljø og bærekraft være en del av tildelingskriteriene i alle våre anskaffelser skaper vi forutsigbarhet i et marked i endring, sier han.
> – Det handler ikke bare om å stille krav, men å lære opp – og lære sammen med - leverandørene våre. Vi tar en tydelig rolle i konsernets innfrielse av bærekraftsmålene, sier Mads Norberg.
> Konsernet har utarbeidet en strategisk handlingsplan for grønne innkjøp (klimakrav til leverandører).
> – Vi skal forvalte våre felles ressurser. Det handler om ansvarlig forbruk, sier Norberg.
> Ved å søke etablerte standarder skal selskapet sikre forutsigbarhet for leverandørene.
> Energikonsernet handler i stor grad entreprenørtjenester, elektromateriell, store installasjoner som turbiner og generatorer til nye kraftverk, og har mange lokale entreprenørfirmaer på leverandørlista.
> – Vi vil ikke ekskludere dem som ikke møter alle krav i begynnelsen, men vil stille krav om at de forplikter seg til å komme opp på et visst nivå. Kan påvirke
> Lederen for anskaffelser har stilt seg og kollegaene sine spørsmålet: *Hva gjør vi som handler for Skagerak for en grønn fremtid?*
> – Ved å stille krav til bærekraft og miljø hos leverandørene våre har vi en betydelig påvirkning, og den rollen er vi klare til å ta, sier leder for anskaffelser Mads Norberg i Skagerak Energi.Grønnere handlekraft:
- [Gen2 Energy, Quantafuel og Skagerak Energi med grønt initiativ på Slagentangen](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/gen2-energy-quantafuel-og-skagerak-energi-med-gront-initiativ-pa-slagentangen): I en intensjonsavtale stiller partene seg i fellesskap bak planene om en grønn industripark på Slagentangen i Vestfold.
> 
> Hovedformålet med Slagentangen Green Energy Park er å fremskynde overgangen til et grønt lavkarbonsamfunn og fremme sirkulærøkonomi ved å erstatte dagens olje- og gassrelaterte industri på stedet med grønn industri.
> I dag opererer Esso et oljeraffineri på området. Nedskalering av Essos virksomhet på Slagentangen åpner for grønne initiativer.
> De tre Slagentangen-partnerne skal undersøke mulighetene for å etablere industri på området innen sine kjerneområder: kjemisk resirkulering av plast og avfallshåndtering (Quantafuel); produksjon og distribusjon av grønt hydrogen (Gen2 Energy) og kraftforsyning og -produksjon (Skagerak Energi).
> – Å gjøre Slagentangen til en grønn park vil tilrettelegge for utvikling av bærekraftig, norsk industri. Etter tiår med oljerelatert virksomhet, vil dette vise at det grønne skiftet for alvor er i gang, noe som også har stor symbolsk verdi. Dette initiativet representerer spennende muligheter for alle deltakerne i prosjektet, sier Quantafuels interim CEO, Terje Eiken.
> Fremtidig utvikling av den grønne industriparken involverer felles eierskap for de tre avtalepartnerne og videreutvikling med flere grønne bedrifter innen energi og sirkulærøkonomi.
> – De tre aktørene som har undertegnet avtalen representerer viktige sider ved det grønne skiftet, med resirkulering, fornybar kraftproduksjon og omforming av elektrisk kraft til grønt hydrogen for distribusjon til de europeiske markeder. Partene ønsker å utvikle området ytterligere med industriell virksomhet som støtter det grønne skiftet, sier konserndirektør Øystein Sæther i Skagerak Energi.
> – Slagentangen har et stort potensial som nav for grønn energi og sirkulærøkonomi i Oslofjord-regionen. Området har enkel adgang til viktige regionale og internasjonale markeder og er særs godt tilrettelagt for industriell virksomhet. Vi vil invitere andre som kunne tenke seg å etablere grønn næringsvirksomhet på området til å ta kontakt med oss, sier CEO Jonas Meyer i Gen2 Energy.
> Pressmelding
- [Et godt halvår for Skagerak](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/et-godt-halvar-for-skagerak): Skagerak Energi leverer et godt resultat for første halvår 2021 som følge av høye kraftpriser og volumvekst innen nett- og fjernvarmevirksomheten. Samtidig satser konsernet innenfor nye strategiske områder som solenergi, ladeinfrastruktur og grønt hydrogen.
> 
> *Porsgrunn 23.8.2021*
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 2540 millioner kroner mot 1062 millioner kroner samme periode i 2020. En gjennomsnittlig kraftpris på 36,8 øre/kWh, mot 10,6 øre/kWh i samme periode i fjor, er en viktig årsak til økningen.
> Nettselskapet Lede, som skiftet navn fra Skagerak Nett 1. februar i år, økte inntektene som følge av høyere levert volum. Skagerak Varme økte også sin omsetning som følge av kaldere vintervær, men kunne også notere økt energisalg etter å ha signert flere nye kundekontrakter.
> Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet endte dermed første halvår i 2021 på 1 770 millioner kroner, mot 443 millioner kroner i samme periode i fjor.
> Resultat etter skatt for konsernet ble 720 millioner kroner, mens tilsvarende tall for 2020 var 441 millioner kroner. Fjorårets resultat ble positivt påvirket av gevinst ved salg av aksjeposten i Fjordkraft. Høyt investeringsnivå
> Konsernet har for tiden et høyt investeringsnivå innenfor nett- og kraftvirksomheten. Etter planen skal blant annet tre småkraftverk settes i drift det neste halvåret.
> Innenfor fjernvarmevirksomheten var investeringene på et normalt nivå, men før sommeren ble det klart at Skagerak Varme kjøper hele Skien Fjernvarme fra AT Skog og Løvenskiold Fossum. Mye vannkraft gjør at kraftprisen svinger
> - Vi opererer i en spesiell bransje hvor det er viktig å se de lange linjene. I fjor var kraftprisen historisk lav, mens vi i sommer har hatt historisk høye kraftpriser til denne årstiden å være, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> - Kraftprisen i Norge er ikke upåvirket av prisene i landene rundt oss, men siden vi er et vannkraftland er det fortsatt om det er tørt eller vått og varmt eller kaldt som er viktigst, sier han. Flere nysatsninger siste halvår
> I tråd med den nye strategien arbeides det for tiden aktivt med å utvikle nye vekstområder for konsernet.
> Det siste halvåret er det offentligjort planer om å bidra til elektrifisering av byggeplasser ved å tilby en batteriløsning for elektriske anleggsmaskiner. Skagerak har også kjøpt seg inn i selskapet Isola Solar, som leverer bygningsintegrerte solenergiløsninger. Rett før sommeren ble det også kjent at Skagerak Energi sammen med Statkraft er valgt som leverandør av grønt hydrogen til nullutslippsskipet som HeidelbergCement og Felleskjøpet planlegger. - Spennende tider
> - Det er spennende tider for Skagerak-konsernet. Vi skal være på lag med en grønn framtid. Da er kanskje det viktigste å gjøre det vi har gjort i over hundre år, produsere og levere elektrisk energi.
> - Samtidig krever en klimanøytral framtid at samfunnet blir mer elektrifisert og større bruk av klimavennlige energibærere. Skagerak skal være med på denne omleggingen av samfunnet og samtidig skape nye arbeidsplasser, spesielt i våre områder, sier Staff.https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1340524-1629701878/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4735_Halva%CC%8Arsrapport_Va%CC%8Ar_2021.pdf
> Pressemelding
- [Grønn omstilling: Ansetter i Tønsberg for å klare økende salg](https://www.skageraknytt.no/2021/gronn-omstilling-ansetter-i-tonsberg-for-a-klare-okende-salg): Etterspørselen etter biogass er i ferd med å ta av. Greves anlegg på Rygg ved Tønsberg skal øke kapasiteten betydelig de neste årene. Air Liquide Skagerak regner ikke med at det blir noe problem å få avsetning på gassen og er i ferd med å øke bemanningen med 50 prosent.
>  sammen med to av tre nyankomne medarbeidere fra Esso på Slagentangen. Energitekniker Stig Øyvind Hovda (t.v.) og Henrik Jenssen. Foto: Kjell Løyland.)
> - Normalt er det en god ting å være utsolgt, men vi skulle gjerne hatt mer biogass å selge. Etterspørselen er stor og økende, forteller sales manager i Air Liquide Skagerak Ivar Ugland. Øker biogassproduksjonen
> Fra sin base på Rygg ved Tønsberg har han god oversikt over biogassproduksjonen til Den Magiske fabrikken som Vestfold- og Grenlandskommunene eier sammen gjennom selskapet Greve biogass.
> - I dag produseres det biogass tilsvarende 90 GWh her, men det pågår en utvidelse som vil øke energimengden til 110 GWh, og med mulighet for 140 GWh, forteller han.
> All gassen er det Air Liquide Skagerak, et selskap eid av nettopp Air Liquide (51 prosent) og Skagerak Energi (49 prosent), som selger til sine biogasskunder. Økende interesse fra næringsmiddelbransjen
> - Per i dag går nitti prosent til transport, men mange næringsmiddelbedrifter er også interessert. Blant annet brenner Joh. Johanson nå all sin kaffe på biogass etter at de flyttet sitt kaffebrenneri fra Filipstad i Oslo til sine nye lokaler i Vestby.
> Dit flyttet brenneriet i 2020. Joh. Johanson Kaffe markedsfører seg nå som «Norges mest miljøvennlige kaffebrenneri», blant annet på grunn av biogassen. Får kompetente medarbeidere fra Slagentangen
> Air Liquide Skagerak møter den økte etterspørselen med å øke bemanningen. I løpet av 2021 går de fra 10 til 15 fast ansatte. I tillegg har de to midlertidig ansatte. I Tønsberg får de tre nye og svært godt kvalifiserte medarbeidere fra Esso-raffineriet på Slagentangen. En av disse er energitekniker Stig Øyvind Hovda.
> - Jeg bor på Eik med kort vei til både Rygg og Borgeskogen, smiler han skjevt med en visshet om at han kan vente en og annen telefon dersom det oppstår driftsproblemer ved fyllestasjonene. Prises likt som diesel
> Selskapet har gjennom de siste årene arbeidet mye med å utvikle transportmarkedet. Ugland ser tegn til at markedet er i ferd med å modnes.
> - Biogass er i ferd med å bli likeverdig med diesel. Investerings- og driftskostnadene er fortsatt litt høyere enn for konvensjonelle kjøretøy, men biogass er ikke dyrere i innkjøp enn diesel. Vi er i ferd med å gå fra et umodent til et modent marked, konstaterer han. Bompengefritak fra årsskiftet
> Ved årsskiftet får biogasskjøretøy en ekstra fordel. Da får de etter planen bompengefritak. Et lite spørsmålstegn er det imidlertid fortsatt.
> - Det er litt usikkert hvordan man skal kontrollere at kjøretøyene faktisk går på fornybar biogass og ikke fossil naturgass. De som fyller på våre fyllestasjoner får alltid biogass, men vi har konkurrenter som selger naturgass fra sine fyllestasjoner.
> Totalt drifter Air Liquide Skagerak ni fyllestasjoner som er åpne for publikum. I løpet av første halvår neste år kommer den tiende i rekken når det åpnes en stasjon for flytende biogass (LBG) ved Gardermoen.
> - LBG brukes først og fremst innenfor tungtransporten. Per i dag har vi to stasjoner hvor det er mulig å fylle LBG i tillegg til komprimert biogass, Svinesund ved svenskegrensen og Borgeskogen ved Stokke, forteller Ugland.
> Kjell Løyland
- [Nå kan larviksfolk fylle drivstoff laget av eget avfall](https://www.skageraknytt.no/2021/na-kan-larviksfolk-fylle-drivstoff-laget-av-eget-avfall): Den 1. oktober ble enda en fyllestasjon for biogass åpnet av larviksordfører Erik Bringedal. Det er kommunen som har bygd og eier stasjonen, men gassen er det Air Liquide Skagerak som leverer og selger.
> 
> Nå kan enda en Vestfold-kommune føres opp på biogasskartet etter at fyllestasjonen for komprimert biogass (CBG) ble offisielt åpnet fredag den 1. oktober. Produseres i Tønsberg
> Kommunen er en av eierne i Greve biogass som produserer biogass på Rygg ved Tønsberg. Biogassen produseres av matavfall og husdyrgjødsel, blant annet fra Larvik kommune. Med sin egne fyllestasjon har dermed kommunen tatt et steg nærmere en sirkulær økonomi hvor avfall blir utnyttet til transport.
> Kjøretøyene som går på biogass bruker konvensjonelle forbrenningsmotorer, men trenger egne drivstofftanker. Derfor må kjøretøyene være tilpasset til dette. ASKO en viktig kunde
> En av kundene til stasjonen er det lokale ASKO-lageret som distribuerer matvarer til butikker i Vestfold og Telemark. De har gått til innkjøp av lastebiler som går 40 mil på full tank. Det er tilstrekkelig for å nå alle kundene de har i området, og med en fyllestasjon noen steinkast fra lageret har de god tilgang på drivstoff.
> Det var ordfører Erik Bringedal som stod for åpningen den første fredagen i oktober. Stasjonen er plassert rett ved Esso-stasjonen i Elveveien. Til tross for at kommunen står som eier er det Air Liquide Skagerak som får profilere seg på selve pumpen. Niende publikumsstasjon
> Stasjonen i Larvik er den niende i rekken av fyllestasjoner som Air Liquide Skagerak drifter, og som er åpne for publikum. I løpet av første halvår neste år kommer den tiende i rekken når det åpnes en stasjon for flytende biogass (LBG) ved Gardermoen.
> Kjell Løyland
- [Spørsmål og svar om de uvanlig høye strømprisene](https://www.skagerakenergi.no/samfunnsansvar/stromforsyning/strompriser/sporsmal-og-svar-om-de-uvanlig-hoye-stromprisene): 2020 ga oss rekordlave priser, mens 2021 har sprengt skalaen i motsatt retning. Hvorfor har prisene gått så opp, og hva kan vi vente oss framover?
> 
> I 2020 var gjennomsnittlig spotpris på kraftbørsen Nord Pool 11,6 øre per kilowattime. Det er den laveste årsprisen som noen gang har vært registrert på børsen. Første halvår i 2021 var prisen i snitt 42,9 øre per kilowattime, mens snittet de siste 10 årene har vært 27,8 øre.
> Strømmen utgjør normalt én tredel av samlet regning, ved siden av nettleie og offentlige avgifter. Prisøkningen på strøm i 2021 skyldes i hovedsak tørrere og kaldere vær.
> Strømprisen stiger når:
> Det er kaldt og vi bruker mye strøm til oppvarming
> Det er varmt og vi bruker mye strøm til kjøling
> Det er tørke og mindre vann til elvekraftverkene
> Det er lite vann i magasinene for regulerbar vannkraft
> Det er vindstille og vindkraftverkene står stille
> Det er høye priser på kull og gass
> Det er høye priser på CO2-kvoter og dyrt å produsere fossil energi
> I Norge er elektrisitet hovedkilden til oppvarming for over 70 prosent av husholdningene. I kaldt og klart vær øker behovet for strøm til oppvarming. I slike perioder er det ofte lite tilsig til vannmagasinene, og lav produksjon fra vindkraft. Dette gjør at balansen mellom tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet strammes til, og kraftprisene stiger.
> Hovedgrunnen til at tilgangen på kraft avhenger av været, er at Europa i økende grad produserer strøm fra ikke-regulerbare kraftkilder som sol og vind. Les mer om strømprisene her:
> Energi Norge: Derfor er strømprisen uvanlig høy i år https://www.energinorge.no/fagomrader/strommarked/derfor-er-stromprisen-hoyere-i-ar-enn-i-fjor/
> Regjeringen.no: Syv spørsmål og svar om strømprisen https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/stromnettet/syv-sporsmal-og-svar-om-stromprisen/id2873517/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20211004
> Statkraft: Slik virker det: Hvorfor går strømprisen opp? https://www.statkraft.no/nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/arkiv/2021/slik-virker-det-hvorfor-gar-stromprisen-opp/
> **Under finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene om kraftpriser og strømmarkedet. **
> (Kilder: Statkraft, Energi Norge og regjeringen.no)
- [Lager løsninger til fremtidens energisystem ](https://www.skageraknytt.no/2021/lager-losninger-til-fremtidens-energisystem): Skagerak Energi og Volue er tildelt 12,8 millioner kroner i støtte til å utvikle en plattform for å samordne og utnytte lokale ressurser som solceller og elbiler i energisystemet.
> ![batteri solceller](https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1342074-1639663466/Skageraknytt/2021/12%20Desember/Skagerak%20Energilab%201.jpg%20%28content%29.jpg Solcellepanelene på stadion, og energilageret ved Skagerak Arena, Skagerak Energilab, er eksempler på ressurser som kan gå inn i fremtidige virtuelle "kraftverk". Foto: Ellen Esborg)
> Tildelingen kommer gjennom programmet Pilot-E, som er et samarbeid mellom Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å få frem nye, konkurransedyktige bedrifter innen området miljøvennlig energiteknologi. Lokale virtuelle «kraftverk»
> De neste ti årene er det estimert et behov for nettinvesteringer i Europa på 400 milliarder euro, hvorav 14 milliarder euro bare i Norge. Et hovedmål med prosjektet er å redusere investeringsbehovet og dermed nettleien ved å utnytte nettet bedre.
> Prosjektnavnet «Next Generation Virtual Power Plant» illustrerer at planen er å utvikle en plattform for effektivt å kunne samle nye ressurser for produksjon og lagring av energi, fra solceller på taket til elbilbatterier og varmtvannstanker, i lokale virtuelle «kraftverk».
> – Skagerak Energi har utviklet flere løsninger som hver for seg bidrar til en utfasing av fossil energi. Sammen med Volue og partnere i prosjektet vil vi nå se alle eksisterende og fremtidige initiativ i sammenheng. Våre løsninger innenfor smart elbillading, solenergiproduksjon, batterilagring og krafthandel vil være sentrale bidrag inn i samarbeidet, sier Øystein Kristoffersen Sæther, Konserndirektør Innovasjon og Forretningsutvikling i Skagerak Energi. Utfordrer tradisjonell drift
> Da kraftsystemet i Norge og Europa ble bygget var det med stor grad av overkapasitet og forutsigbarhet i forbruksutviklingen. Slik er det ikke lenger: Det grønne skiftet utfordrer tradisjonell nettdrift på flere hold med større variasjoner, økt usikkerhet og uforutsigbarhet omkring lokalisering av ny produksjon og nytt forbruk, noe som gjør at den tradisjonelle tilnærmingen for planlegging og drift blir komplisert for nettselskapene og kostbar for sluttkundene.
> – Energisystemet er verdens største og mest komplekse maskin, og nå blir denne maskinen enda mer komplisert på grunn av to trender: Mer fornybar kraft, hvor produksjonen er variabel. Og mer distribuert produksjon og lagring via et stort antall mindre enheter. Skal folk flest få stabil tilgang til rimelig strøm, må vi klare å samordne og utnytte disse enhetene, og det vil vi bidra til med dette prosjektet, sier Kjetil Storset, som leder området Distributed Energy Systems i Volue.
> Partene ser et betydelig markedspotensial for den nye plattformen, både i Norge og internasjonalt. I tillegg til Skagerak Energi og Volue deltar NTNU, Coop, Lede og OSO Energy i prosjektet.
> Om Skagerak Energi:
> I over 100 år har Skagerak Energi sørget for lys og varme, og levert kraft til den industrielle utviklingen. Som et av landets ledende energiselskap tilbyr Skagerak Energi stadig flere løsninger for kunder, nettselskap og kraftprodusenter – med mål om å være på lag med en grønn framtid.
> Om Volue:
> Volue er markedsleder innen teknologier og tjenester som driver den grønne omstillingen. Basert på 50 års erfaring leverer Volue innovative løsninger, systemer og innsikt til samfunnskritiske bransjer. Over 700 ansatte jobber med mer enn 2200 kunder på tvers av energi-, strømnett-, vann- og infrastrukturprosjekter som sikrer en bærekraftig, fleksibel og pålitelig fremtid. Selskapet har hovedkontor i Oslo og er aktivt i over 40 land. For ytterligere informasjon:
> Øystein Kristoffersen Sæther, Skagerak Energi Tlf: +47 414 13 117
> Kjetil Storset, Volue Tlf: +47 481 64 555
> Pressemelding
- [Rekordhøye kraftpriser gir historisk godt Skagerak-resultat](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/rekordhoye-kraftpriser-gir-historisk-godt-skagerak-resultat): De høye kraftprisene er sterkt medvirkende til at Skagerak Energi i 2021 fikk et resultat etter skatt på 1,89 milliarder kroner. Økt utbytteandel gjør at eierne får 934 millioner kroner i utbytte. Samtidig får konsernet sterkere finansielle krefter og kan forfølge den strategiske satsningen på en forsterket grønn infrastruktur, utvikling av konsernet og flere grønne arbeidsplasser i regionen.
> 
> Etter de laveste kraftprisene på 20 år i 2020, ble prisene i 2021 de høyeste noensinne. Med en gjennomsnittlig kraftpris for året på 76,2 øre/kWh ble det ny rekord. Det gjenspeiler seg også i Skagerak-konsernets netto driftsinntekter som endte på 6,1 milliarder kroner, mot 2,0 milliarder kroner året før.
> - Med sin høye vannkraftandel er det norske kraftsystemet utsatt i år med lite nedbør. I 2021 kom det mindre vann enn normalt i Sør-Norge, men de unormalt høye prisene er særlig et resultat av en global etterspørselskrise etter gass utover høsten kombinert med høye CO2-priser, sier konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff.
> Årsresultatet etter skatt ble 1886 millioner kroner. Det var betydelig opp fra 2020, hvor resultatet endte på 534 millioner kroner innregnet gevinst ved salg av Fjordkraft-aksjer som utgjorde 289 millioner kroner.
> Det gode resultatet gjør at eierne vil få et vesentlig høyere utbytte enn i 2021. Konsernstyret vil foreslå for generalforsamlingen at 50 prosent av utbyttegrunnlaget skal betales til eierne. Det blir 934 millioner kroner, over ti ganger så mye som de 80 millionene som ble utbetalt i 2021.
> Skattekostnaden økte fra 78 millioner kroner i 2020 til 2382 millioner kroner i 2021. I tillegg kommer lokal eiendomsskatt til kommuner hvor Skagerak-konsernet har anlegg. Store investeringer i kjerne og grønn infrastruktur
> Investeringene holder seg på et fortsatt høyt nivå. Skagerak Kraft investerte for 332 millioner kroner, blant annet med bygging av tre vannkraftverk i kommunene Kragerø, Hjartdal og Vang.
> Lede, som skiftet navn fra Skagerak Nett den 1. februar, investerte 635 millioner kroner i 2021. Den største enkeltinvesteringen var på 64 millioner kroner og var knyttet til ny kabelforbindelse og arbeid med et nytt koblingsanlegg ved Roligheten transformatorstasjon på Herøya.
> Skagerak Varme nådde en milepæl i 2021, da de etter år med store investeringer for første gang kunne presentere et positivt årsresultat. I 2021 kjøpte selskapet AT Skogs og Løvenskiold-Fossums eierandeler i Skien Fjernvarme og eier dermed hele virksomheten. En katalysator for grønn utvikling
> Det gode resultatet styrker Skagerak-konsernets mulighet til å ta en aktiv rolle i det viktige arbeidet med å elektrifisere og de-karbonisere samfunnet, samtidig som det skapes nye grønne arbeidsplasser.
> - Vår ledestjerne er å være «På lag med en grønn framtid». Denne ledestjernen forplikter. Sterke finansielle muskler i kombinasjon med den kompetansen våre ansatte besitter gjør oss godt rustet til å innfri denne forpliktelsen. I løpet av året har vi gjort en rekke forretningsinitiativ for å utvikle nye grønne og bærekraftige løsninger, samtidig som vi har forsterket kjernevirksomheten innen kraft, nett og varme. Samarbeid er et viktig stikkord i dette arbeidet og sammen med partnere utvikler vi blant annet mobile ladeplattformer, solkraftløsninger og en plattform for samordning og utnytting av lokale energiressurser som solceller og elbiler.
> - Vår ambisjon er å være en katalysator for grønn utvikling, sier Staff. Et år preget av pandemien
> Gjennom store deler av året har mange medarbeidere vært på hjemmekontor, mens de i operativ tjeneste har levd med omfattende smittevernstiltak. Den årlige medarbeiderundersøkelsen viser likevel framgang på sentrale områder, som for eksempel arbeidsglede.
> Skagerak-konsernet skal ha en åpen og proaktiv HMS-kultur og et helsefremmende arbeidsmiljø, hvor helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas så tydelig at det preger all virksomhet i konsernet.
> I 2021 var sykefraværet 2,9 %, mot 3,1 % foregående år.
> Pressemelding
- [Rauland og Gautefall med hurtiglading i skibakken](https://www.skageraknytt.no/2022/rauland-og-gautefall-med-hurtiglading-i-skibakken): Akkurat i tide til vinterferien har skianleggene på Gautefall og i Rauland nå montert hurtigladere for vintergjestene til turistdestinasjonene. Når snøen smelter og bakkene stenger, kan Skagerak Energi flytte laderne til kysten eller andre steder hvor det er mye folk i sommerhalvåret.
> 
> Skagerak Energi er i gang med å prøve ut en helt ny ladeløsning ved to populære vinterdestinasjoner i Telemark. På Gautefall og i Rauland er det montert mobile hurtigladere hvor skituristene kan få ladet elbilene sine.
> - Vi tester ut en idé vi har om at det kan være et marked for mobile ladestasjoner for hurtiglading på campingplasser, festivaler, skisenter og lignende i perioder da det er mye aktivitet og behovet for billading er stort, forteller leder for teknisk salg i Skagerak Energi, Pål Trygve Nilsen.
> Den opprinnelige planen var å frakte laderne fra skibakken om vinteren til kysten om sommeren slik at de kunne lade elektriske båter der.
> - Dessverre er det foreløpig ikke så mange elektriske båter som kan hurtiglade, men vi lader gjerne både biler og båter dersom vi finner en plass som egner seg til det. Tæpp, ikke bare app!
> Pål forteller at de vil legge seg på standard priser for hurtiglading og verken være blant de billigste eller dyreste.
> - Jeg tror vi vil være blant de rimeligere som tilbyr drop-in-lading. Kundene skal kunne betale via vanlig betalingskort, og ikke bare gjennom en app som de fleste andre ladeoperatørene gjør. Det gjør det enkelt å bruke oss. Det er bare å tæppe kortet når man skal lade. Holder sommerplanene åpne
> Pål forteller at de foreløpig ikke har bestemt hvor laderne skal stå til sommeren, men det er flere som er interessert.
> - Vi må tenke litt på hvor vi kan tjene penger også. Det er mange som kan tenke seg en hurtiglader, men vi må ha et visst kundegrunnlag for at det skal lønne seg.
> Litt infrastruktur må også være på plass for å få en lader. Det må være et tilkoblingspunkt med 400 volt, og det må være tilstrekkelig kapasitet i nettet, helst 400 ampere.
> - Dersom det er begrenset kapasitet i nettet kan vi strupe laderne ned til for eksempel 200 ampere, men det er jo en grense for hvor mye vi kan strupe hvis vi skal tilby hurtiglading, sier Pål. Kan hurtiglade fire biler samtidig
> Laderne har fire hurtigladepunkter som hver kan levere opp til 150 kW, og i tillegg ett tilkoblingspunkt med vanlig Type2-kontakt for saktelading.
> Ladestasjonene fraktes på lastebil og løftes på plass på stedet. Dersom alt er forberedt, skal det ikke ta mer enn et par timer å koble en stasjon til strømnettet.
> - Vi har en fleksibel tilkoblingsløsning, og det vil gå enda raskere å koble opp laderen når vi kommer tilbake et sted der vi har vært før.
> Pål hører gjerne fra interesserte som har en plass de tror egner seg for en hurtiglader i en tidsbegrenset periode.
> - Det er bare å gå inn på vår internettside, og sende en henvendelse til oss via denne https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/mobil-ladestasjon/. På selve ladestasjonene er det også en QR-kode som man kan skanne med mobilen for å legge inn ønsker til «sin lokasjon».
- [Året da kraftprisen gikk til himmels](https://www.skageraknytt.no/2022/aret-da-kraftprisen-gikk-til-himmels): I 2021 var det 30 år siden Energiloven trådte i kraft, men noen feiring ble det ikke. Strømprisen steg til slike høyder at ikke bare kundene, men også kraftbransjen, syntes prisene ble ubehagelig høye. Hva var det egentlig som skjedde?
> 
> *Denne saken er hentet fra Skagerak Energis årsrapport for 2021. Les hele rapporten her. https://issuu.com/skagerakenergi/docs/skagerakenergi_rsrapport2021*
> Ser vi på inngangen av året var det lite som talte for at 2021 skulle gi oss de høyeste kraftprisene noensinne. 2020 hadde gitt oss de laveste kraftprisene siden år 2000 (i norske kroner), og magasinbeholdningen var rekordhøy med en fyllingsgrad på 82,2 prosent ved inngangen til 2021.
> På vårparten endret det seg. Med store snømengder i fjellet, særlig østafjells, var man urolig for flomfaren, men den normale nedbøren uteble i stor grad slik at snøsmeltingen ikke skapte større problemer. Det markerte imidlertid starten på en tørr sommer.
> Vesentlig mindre nedbør enn normalt gjennom sommer og tidlig høst ga en negativ hydrobalanse, eller litt forenklet sagt, mindre vann i magasinene enn normalt. Situasjonen førte til at norske vannkraftprodusenter reduserte produksjonen for å holde igjen vann mot vinteren. Dermed økte kraftprisen og nærmet seg prisen på kontinentet. At de norske prisene nærmer seg prisene på kontinentet, skjer regelmessig. Det som gjorde høsten spesiell var at det skjedde samtidig med en global gasskrise.
> **Gasspriser og CO2-priser 2021:**
> Kraftprisen bestemmes av markedet og er basert på at alle produsentene får den samme prisen som det den dyreste produsenten vil selge kraften for. Det gir gode insentiver for fornybar produksjon hvor innsatsfaktorene som vann, vind og sol er gratis. Det tar imidlertid tid å bygge ut ny produksjon.
> Det norske kraftmarkedet er koblet til Europa gjennom mellomlandskablene, og det europeiske kraftmarkedet er fortsatt avhengig av fossil kraftproduksjon. Med utfasing av kjernekraft og kullkraftverk i særlig Tyskland og Storbritannia har gasskraftverkene blitt viktige leverandører av grunnlast. Da gassprisene mangedoblet seg i løpet av høsten, fulgte kraftprisen etter.
> En kald vinter og vår på kontinentet bidro til lave gasslagre i Europa ved inngangen til sommeren. En kombinasjon av begrenset egenproduksjon og reduserte russiske gassleveranser gjorde Europa mer avhengig av import av flytende gass på skip (LNG) for å fylle opp nødvendige lagre foran en ny vinter. Globalt var land i Asia, særlig Kina, Sør-Korea og Japan, også engstelige for ikke å ha nok gass til å klare seg gjennom vinteren, og utover høsten ble det nærmest budkrig om å sikre seg tilstrekkelige gassforsyninger.
> I tillegg til gasspris er prisen på CO2-kvoter med å bestemme produksjonskostnaden for gasskraft. CO2-prisen har også steget betydelig i løpet av året. Fra en pris på i underkant av 350 kr/tonn ved inngangen til året steg den til over 800 kr/tonn ved årets slutt. Selv uten den dramatiske økningen av gassprisen ville kostnadene ved å produsere gasskraft hatt en merkbar økning i 2021.
> 2021 ble et ekstremår sammenlignet med alle år tilbake til 1991. Den kommende omstillingen fra fossil til fornybar energiproduksjon vil gjøre tilbuds- og etterspørselssiden mer uforutsigbar og gi større utslag i kraftprisen enn det som har vært vanlig.
> **Hydrobalanse, kraftpris og produksjonskostnad for gasskraft (SRMC) 2020-2021:**https://issuu.com/skagerakenergi/docs/skagerakenergi_rsrapport2021
> Skagerak Energis årsrapport 2021:
> Kjell Løyland
- [Lynlader anleggsmaskiner](https://www.skageraknytt.no/2022/lynlader-anleggsmaskiner): Framtidas anleggsmaskinførere og -teknikere deltok under Skagerak Energis verdenspremiere på mobil energi til utslippsfrie anleggsplasser. En gravemaskin kan lynlades med 360kW på en halvtime. – Dette er framtida, enten en vil det eller ikke, smiler anleggsmaskinmekaniker-lærling Liv Anne Reinsviki (19).
>  utdanner seg til anleggsmaskinmekaniker. Utslippsfrie anleggsplasser betyr nye arbeidsmetoder og elektriske gravemaskiner. - Dette er ennå nytt, men det er framtida, sier hun.)
> Om prosjektet:
> • Skagerak Energi har fire ladekontainere med batterier på 576 kWh kapasitet, og med mulighet til å lade opp en elektrisk maskin med hele 360 kW per uttak. Dette er mer enn en dobling av effekten i dagens løsninger.
> • To batterier kan kobles sammen slik at kapasiteten økes opp til 1152 kWh. Til sammenligning tilsvarer dette forbruket til en leilighet på 120 m2 i én måned.
> • Skagerak Energi leverer en komplett løsning for hele prosessen, fra lading til batteribytte. Dette verdens første helhetlige offgrid-løsning for bygg- og anleggsbransjen.
> • Skagerak Energi har Kverneland Energi som teknologipartner, og avtale med logistikkselskapet Litra som skal transportere batteriene til og fra anleggsplass.
> • Anleggsmaskinførere vil oppleve en merkbart bedret arbeidssituasjon, særlig med tanke på støy. Byttet fra fossilt til elektrisk drivstoff gir også lavere lokale klimautslipp fra anleggsplassen.
> • Skien kommune skal utvikle en strategi for grønne anskaffelser i bygg- og anleggssektoren. Prosjektet med bruk av elektriske gravemaskiner vil være en viktig input i arbeidet med strategiplanen.
> • Kunnskap og erfaringer fra Skagerak Energi sitt forskningsprosjekt og kommunens vann- og avløpsprosjekter, vil bli formidlet til andre kommuner, utbyggere, bygg- og anleggsbransjen og entreprenørbransjen.
> • Funfact: Ett batteri er kraftig nok til å fullade seks Tesla-er på én time.
> Med et trykk, en kobling og et sveip markerte Skagerak Energis konsernsjef Jens Bjørn Staff og Skiens ordfører Hedda Foss Five første lading i pilotprosjektet "Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser". Med mobile lynladere gjør prosjektet det mulig å lade opp elektriske anleggsmaskiner utenfor strømnettet, og gir dem nok energi til å vare hele arbeidsdagen.
> Elever fra anleggsmaskinfører og -mekanikerlinja ved Nome videregående skole deltok også under premieren.
> - Jeg begynner som lærling som anleggsmaskinmekaniker nå i juni, og det er veldig gøy å være med å se framtidas maskiner og ladeløsninger, sier Liv Anne Reinsviki (19).
> - Dette er framtida, enten en vil det eller ikke, smiler hun.
> Skien kommunes VA (vann og avløp)-anlegg på Bomhovet i Skien er det første som benytter seg av teknologien i de store, mobile batteriene fra Skagerak Energi. Prosjektet løser en stor utfordring for bygg- og anleggsbransjen. Skien kommune er en viktig samarbeidspartner for å teste ut systemet i et krevende vann- og avløpsoppdrag. Flytter energien
> Den mobile ladeløsningen fra Skagerak Energi sørger for at elektriske anleggsmaskiner får nok strøm til å vare hele arbeidsdagen, og anleggsmaskinene lynlades uten tilknytning til strømnettet.
> Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser fra Skagerak Energi er verdens første helhetlige off-grid løsning (utenfor strømnettet) for bygg- og anleggsbransjen – og batterikontainerne og laderne er verdens største og raskeste i sitt slag. Konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi er klar på at energiutfordringer best løses med samarbeid.
> - Vår hovedoppgave er å produsere og levere energi, og det gjør vi også i nye områder med prosjekter som løser energiutfordringer som dette i samarbeid med gode partnere, sier han.
> Skiens ordfører Hedda Foss Five er stolt av kommunens bidrag i prosjektet.
> - Det er viktig og riktig at vi tør å prøve. Det er sånn vi kan utvikle teknologien og gjøre de store løftene for klima og miljø, sier Foss Five. Lader lynraskt
> To store elektriske kjøretøy skal i mai – desember 2022, testes ut i to prosjekter der kommunen legger nye vann- og avløpsledninger; på Bomhovet og Ulefossvegen.
> Skagerak Energi stiller med ladesystem på anleggsplassen som sørger for hurtig opplading av gravemaskinene i lunsjpausen, og dermed sikrer drift ut arbeidsdagen. Deretter full-lades gravemaskinene etter arbeidstid.
> Ladeproblematikk har vært en ulempe for større elektriske anleggsmaskiner frem til nå. Utslippsfrie bygg- og anleggsplasser har et stort energibehov, men ved å benytte seg av mobile batterier slipper utbygger å bygge elektriske anlegg med en høyere kapasitet enn det man har bruk for senere. Med den mobile batteriløsningen får elektriske anleggsmaskiner like mange driftstimer per arbeidsdag, som dagens fossile maskinpark på anleggsplasser. Klimakutt
> I 2021 sto bygg- og anleggsvirksomhet for direkte utslipp på om lag 2,2 millioner tonn CO2 i Norge https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/mai-2023/kunnskapsgrunnlag-om-barrierer-og-potensial-for-utslippskutt-i-bygge--og-anleggsvirksomhet/. I løpet av år 2025 skal alle byggeplasser innenfor transportsektoren, i landets største byer, drives uten fossil energi. Innen 2030 skal all bygge- og anleggsvirksomhet i Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim være utslippsfrie, og det forventes at resten av landet følger etter. Skien kommune har tilsvarende ambisjoner om reduksjon av klimagassutslipp i bygg- og anleggsbransjen i årene fremover.
> De to prosjektene i Skien vil samlet resultere i en estimert reduksjon på 80 tonn CO2-ekvivalenter (2000 maskintimer totalt med et dieselforbruk på ca. 15 liter per time). Det er en forutsetning for anskaffelsen at de elektriske gravemaskinene skal være i aktivitet like mange timer i året som tilsvarende fossile gravemaskiner. Økt kunnskap
> Kommunene Skien og Porsgrunn er partnere i prosjektet, maskinleverandøren Nasta skal sikre at pilotprosjektene i årene fremover har tilgang til elektriske maskiner, og logistikkselskapet Litra står for transport og logistikk og transport av de mobile batterikontainerne. Skagerak Energi har fått 13 millioner kroner i Enova-støtte til å utvikle ladeløsningen. Skien kommune har søkt om klimasatsmidler fra staten til de to pilotprosjektene og venter på svar i juni.- Dette er framtida:
- [Lite vann i magasinene – særlig i fjellet](https://www.skageraknytt.no/2022/lite-vann-i-magasinene-sarlig-i-fjellet): Det er lite vann i flere av Skagerak Krafts magasiner. Det kan gi noen utfordringer for utøvelse av enkelte friluftsaktiviteter. Planlegger du å fiske eller ut i båt ved noen av Skageraks magasiner er det mulig å sjekke vannstanden på www.skagerakkraft.no.
> 
> Uke 19 i midten av mai ble den første uken siden februar med nedbørsoverskudd i Norge. Det vil si at det for første gang på tre måneder kom mer nedbør enn normalt. Det siste året har det snarere vært unntaket enn regelen i Sør-Norge. Resultatet har mange fått kjenne på lommeboken; de høyeste strømprisene noensinne. Gjelder ikke bare Skagerak Kraft
> Nå ved inngangen til sommeren blir et annet resultat av det siste årets lave nedbørstall synlig, spesielt i høyfjellet i Sør-Norge. Flere av de store vannmagasinene har betydelig mindre vann enn normalt, og det gjelder ikke bare Skagerak Krafts magasiner.
> - Det er de høytliggende magasinene hvor det er tydeligst. Normalt fylles disse opp på denne tiden av året, men vinteren har vært snøfattig, så det er et godt stykke opp til normal sommervannstand flere steder. Dette gjelder for eksempel magasinene i Seljord, Hjartdal, på Blefjell og i Siljan, forteller leder for energidisponering og handel i Skagerak Kraft, Andreas Billington. Vanskelig med båt
> Flere av Skagerak Krafts magasiner ligger i områder hvor både turister og grunneiere utøver ulike friluftsaktiviteter eller bruker vannveien som ferdselsåre. Enkelte steder kan den lave vannstanden skape problemer for dette, for eksempel kan det noen steder være vanskelig å få satt ut båt som normalt.
> - Dette er ingen ønsket situasjon for vår del heller. Vi har stanset produksjonen ved flere av våre kraftverk, men samtidig må vi foreta en avveining mellom å få fylt opp magasinene og å opprettholde en viss produksjon for å dekke etterspørselen etter kraft. Trenger mye nedbør
> Sommerhalvåret har lavere etterspørsel etter kraft enn vinteren, og i løpet av høsten vil normalt magasinene fylles opp igjen. Billington kan imidlertid ikke love noe, for det må komme en god del nedbør for å få fylt opp magasinene før vintersesongen starter.
> - Noe av utfordringen nå er at fyllingsgraden i magasinene i Sør-Norge er vesentlig lavere enn normalt for årstiden. Det er heller ikke nok snø igjen i fjellet til å fylle dem opp. Dermed er vi avhengig av betydelige nedbørsmengder. Ser vi på historien pleier det gjerne å komme våte perioder etter tørre, men det er jo ingen garanti for hvordan sommeren og høsten blir. Følger konsesjoner og vilkår
> Billington understreker at Skagerak følger de konsesjoner og vilkår som gjelder for de ulike vassdragene.
> - Det er klare grenser for hvor langt ned det er lov å tappe magasinene. På samme måte er det klare krav til minstevannføring i vassdragene. Disse kravene overholder vi, men situasjonen nå er så spesiell at det kan oppstå situasjoner der vi ikke klarer å opprettholde ønsket sommervannstand i et magasin på grunn av krav om minstevannføring lenger ned i vassdraget.
> - Når det er sagt må vi jo være ærlige på at regulering av vassdrag og produksjon av strøm kommer med en kostnad uansett om det produseres med vind eller vann, eller andre teknologier for den saks skyld. Sjekk vannstand på www.skagerakkraft.no
> Billington forteller at det er mulig å sjekke vannstanden i nåtid ved flere av Skagerak Krafts magasiner på www.skagerakkraft.no. https://skagerakkraft.no/vassdrag/vannstand/ Der står også opplysninger om høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV), som er de ytterste grensene for vannstanden.
> Se mer om situasjonen i vannmagasinene på andre nettsteder:
> NRK: Lav fyllingsgrad i vannmagasinene kan gi høye strømpriser. https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/lav-fyllingsgrad-i-vannmagasinene-kan-gi-hoye-strompriser-1.15952572
> Nettavisen: Laveste vannstand i magasinene siden 2003. https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/laveste-vannstand-i-magasinene-siden-2003/s/12-95-3424271777
> EnergiNorge: Slik reguleres kraftmagasinene. https://www.energinorge.no/nyheter/2022/slik-reguleres-kraftmagasinene/
- [Bygger framtidsrettet og energismart butikk](https://www.skageraknytt.no/2022/bygger-framtidsrettet-og-energismart-butikk): Pilotbutikken Extra Dr. Munks gate i Porsgrunn skal som den første butikken i Norge bygges «fleksibilitetsklar», noe som vil være avgjørende for fremtidens energinett og elektrifiseringen av samfunnet. Skagerak Energi og samarbeidspartnere står for systemløsningen.
> 
> Coop Norge Eiendom, Coop Sørøst og en rekke samarbeidspartnere er nå i gang med etableringen av en ny Extra-butikk som forhåpentlig kan bli standard for butikker i Coop. Prosjektet, Retailflex, innebærer eksperimentell uttesting av et innovativt energisystem som kan utnytte potensialet for energifleksibilitet i dagligvarebutikker. Det vil si at all fleksibilitet i butikkens energiproduksjon og -forbruk skal utnyttes for å optimalisere energi- og effektbruk til det beste for butikken (bak måler) og det overliggende nettet (foran måler).
> - Dette er svært spennende og vil kunne være et viktig bidrag til redusert klimabelastning fra energibruk i butikker og framtidens energisystem som vil kreve mer fleksibilitet og effekt på grunn innslag av mer uregulerbar kraft (sol og vind) og elektrifisering av bl.a. transport, sier Adm. dir. Helge Chr. Haugen i Coop Norge Eiendom AS, og fortsetter: - Hvis dette blir vellykket, er spredningspotensialet stort.
> Enova: Svært interessant!
> Det statlige foretaket Enova støtter prosjektet og ser det som så viktig at samme tematikk nå er prioritert i en Pilot-E utlysning sammen med Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
> - Dette er et fremtidsrettet prosjekt som tar tak i utfordringer knyttet til effekt, lokal energiproduksjon og forsyningssikkerhet, sier seniorrådgiver Monica Berner i Enova.
> - Denne typen prosjekter er avhengig av samarbeid mellom flere parter. Vi tror at tiltakene vil føre til reduserte kostnader og økte inntekter for aktørene samtidig som det kan frigi effekt til andre formål. Løsningen som testes ut, kan få stor betydning nasjonalt og være en inspirasjon for næringslivet generelt og dagligvarebransjen spesielt, sier Berner. Fleksibilitet og optimalisering
> Prosjektet baseres på at beste tilgjengelige teknologi settes sammen til et effektoptimalt energisystem som er klargjort for å utnytte og levere fleksibilitet, og det er samspillet mellom teknologier og styring som gjør at elektrisk effekt blir redusert, flyttet, produsert og lagret.
> I praksis betyr dette at butikken får solcelleanlegg på taket, batteri og el-bil lading tilknyttet sitt elektriske nett. I tillegg er de tekniske anleggene for varme, kjøling og ventilasjon integrert i et system for optimal energibruk og styrt via et toppsystem der også sol, batteri og lading er integrert. Dette gjør det mulig å overvåke og styre av energi- og effektbruken. Det har stor betydning, både for energikostnadene, men også for belastningen på nettet.
> Ohmia Retail, et datterselskap av TrønderEnergi, har sammen med Skagerak Energi ansvar for denne delen av prosjektet.
> - Vi prosjekterer, drifter og optimaliserer infrastrukturen for kjøl, frys, ventilasjon og varme i butikker over hele landet, men dette er første gang vi skal utvikle og teste denne formen for fleksibilitet i fullskala. Lykkes vi, kan dette bli en modell for fremtidens energisystem som gir en positiv effekt for både butikken og omgivelsene rundt, i form av optimal utnyttelse av lokale energiressurser og redusert belastning på strømnettet, sier Morten Stensli, daglig leder i Ohmia Retail.
> - Vi vil også benytte kunstig intelligens (AI) for å optimalisere energiflyten i butikken, avslutter Stensli.
> Geir Kildal, leder for markedsutvikling i Skagerak Energi påpeker at grønn omstilling skaper gjennomgående endringer i energisystemet med elektrifisering og distribuert produksjon.
> - Svingningene blir større og raskere samtidig som transaksjonene blir flere og mindre. Elektrifiseringen hindres dersom sluttkunden, nettet og markedet ikke spiller på lag. Sammen med Coop løser vi dette med kostnadseffektiv markedsadgang og integrasjon mellom sluttbrukere, markedet og infrastruktur. Tjenesten vi utvikler vil gjøre fleksibilitet tilgjengelig for systemdriften i nettselskapene og samtidig skape verdier for markedsaktørene og sluttbrukerne, sier Kildal.
> Redusert belastning på strømnettet
> Strømnettet der butikken ligger i Porsgrunn har utfordringer knyttet til høy belastning og begrenset overføringskapasitet. Lede, som eier og drifter nettet, har tatt i bruk digitaliseringen av nettet og har alle forutsetninger som skal til for å drifte smart infrastruktur. Sammen med Skagerak Energi ser de fram til å få testet og verifisert potensialet for å styrke lokal forsyningssikkerhet for energi i et sårbart område med begrenset overføringskapasitet. I tillegg vil Skagerak Energi forvalte butikkens fleksible forbruk mot ulike markeder for fleksibilitet der både Statnett og Lede er potensielle kjøpere, og der man også forsøker å utnytte variasjoner i energiprisen i løpet av et døgn.
> Volue og NTNU vil sammen med Lede og Skagerak Energi utvikle nye systemløsninger som kreves for å operere i disse ulike markedene, og har fått støtte til dette gjennom Forskningsrådets og Enovas Pilot-E program for 2021. Miljøvennlig bygg
> Bygget skal oppføres i massivtre og andre lavutslipps byggematerialer med Skanska som entreprenør.
> - Dette kommer til å bli en flott Extra-butikk som både kundene våre, som eier oss og de ansatte vil kunne være stolte av, sier Anne Berg Behring, adm.dir. i Coop Sørøst.
> - Det er usedvanlig spennende å få mulighet til å være med på et pilotprosjekt som kan ha stor effekt for dagligvarebransjens bidrag til det grønne skiftet og den nødvendige forsyningssikkerheten for elektrifisering av samfunnet, avslutter Anne Berg Behring.Grensesprengende energikonsept:
> Pressemelding
- [Vant fram blant 140 søkere](https://www.skageraknytt.no/2022/vant-fram-blant-140-sokere): – Vi skal finne det nye, grønne gullet, smiler Einar Gjerde (24). Sammen med fem andre studenter skal han se energikonsernet Skagerak Energi nærmere i sømmene, og finne løsninger for grønn vekst i fornybarsektoren.
> 
> Denne sommeren skal seks studenter fordype seg i klimautfordringer og bærekraftig vekst hos Skagerak Energi i Porsgrunn. Tar de en kikk ut vinduet kan de la øynene hvile på vannet som renner i Porsgrunnselva – og som har bidratt med rundt 10 prosent av landets fornybare kraftproduksjon. Men der vannet som renner forbi har bidratt med kraft i en årrekke, skal Sommerprosjektet se nærmere på nye forretningsmuligheter for grønn vekst – til gode for energikonsernet og samfunnet rundt oss. 140 søkere
> Etter åtte uker skal studentene har rukket å bli godt kjent, med hverandre, med Skagerak Energi, og konsernets datterselskaper: Lede, Skagerak Kraft og Skagerak Varme. De skal også ha besøkt en rekke av konsernets virksomhetsområder, og funnet svar på problemstillingen: «Hvordan kan Skagerak Energi ta en tydelig rolle i møte med klimautfordringene, og være motor for innovasjon og grønn vekst gjennom etisk forsvarlige forretningsmuligheter i et bærekraftig perspektiv?»
> – Vi har valgt å kalle det Skageraks grønne gull, og hva det er – det skal vi finne ut av, sier Einar Gjerde (24) fra Oslo.
> Han var én av 140 søkere til årets sommerprosjekt i Skagerak Energi. Endte med fast jobb
> I kampen om de kloke hodene er Sommerprosjektet ett av flere bidrag til at neste generasjon arbeidstakere skal bli kjent med fornybarbransjen. Tidligere sommerprosjekt har endt med god innsikt i bransjen – og noen av deltagerne har gått over i fast jobb https://www.skageraknytt.no/2022/en-helt-spesiell-sommerjobb-article3947-3135.html i konsernet.
> Amanda, Lovan, Emma, Jonas, Marthe og Einar har ulik bakgrunn og ulike styrker. Nettopp det tverrfaglige trekkes fram som god motivasjon til å fatt på sommerens spesielle sommerjobb.
> – Jeg ser fram at vi kan dra nytte av hverandres styrker, og jobbe i et tverrfaglig team denne sommeren, sier Jonas Larsen (24) fra Valdres.
> Han har økonomi-bakgrunn og gleder seg over å få et dypdykk inn i fornybarbransjen. Sammen med de øvrige Sommerprosjekt-studentene er han allerede på plass og i gang med arbeidet. – Utfordrer oss
> – Vi er så heldige som får med denne engasjerte gjengen med på laget i sommer - de skal få utfordre seg selv og oss i Skagerak Energi, sier Alaa Hamza, HR-rådgiver med ansvar for Sommerprosjektet.
> Skagerak Energi har 670 ansatte fordelt på ulike selskap, og høy kompetanse innen mange forskningsfelt. Studentene blir invitert til å stille spørsmål – og forhåpentligvis komme med svar som kan utfordre energikonsernet. Resultatet legges fram for konsernledelsen mot slutten av sommeren. Disse fikk plass i Sommerprosjektet 2022:
> Jonas Larsen (24), Valdres: Bachelor of Commerce (Economics).
> Emma Linnerud Pedersen (24), Lillestrøm: Master of Science in International Environmental Studies.
> Einar Engebret Gjerde (24), Oslo: Master Entreprenørskap og innovasjon – forretningsutvikling.
> Amanda Henriksdatter Woie (24), Jessheim: Master i Miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU.
> Marthe Ahlgreen Hansen (22), Stavern: Master i Miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU.
> Lovan Kanabi (28), Sandvika: Master of Science – Process technology.Skagerak Energis Sommerprosjekt:
- [Fossilfritt drivstoff til anleggsplasser](https://www.skageraknytt.no/2022/fossilfritt-drivstoff-til-anleggsplasser): Skagerak Energi og Circle K går sammen for å gjøre energi fra fornybare kilder enkelt tilgjengelig til anleggsplasser i store deler av landet.
> 
> Et samarbeid mellom partene skal se på videre utvikling og kommersialisering av Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser.
> Batteri- og ladeløsningen er under utvikling og testing hos Skagerak Energi. Elektriske anleggsmaskiner
> Bygg- og anleggsvirksomhet står for direkte utslipp av om lag 2,2 millioner tonn CO2 i Norge (2021 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/mai-2023/kunnskapsgrunnlag-om-barrierer-og-potensial-for-utslippskutt-i-bygge--og-anleggsvirksomhet/). I løpet av år 2025 skal alle byggeplasser innenfor transportsektoren, i landets største byer, drives uten fossil energi.
> Ved å flytte elektrisk energi direkte til anleggsplassen, i store batterikonteinere, kan elektriske gravemaskiner og andre anleggsmaskiner lade når de trenger det, uten tilknytning til strømnettet. Batterikonteinerne flyttes deretter til oppladning, før de returneres til anleggsplassen.
> Ladestasjonene til Circle K er dimensjonert for stor pågang, og skal fortsatt stå klare til personbiltrafikken, men den gode kapasiteten kan også utnyttes til opplading av de store, mobile batteriene. Batteriene vil også kunne virke som effektstøtte til ladestasjonene i de periodene det er behov for ekstra kapasitet når det er høy trafikk på ladestasjonene. Dette er definitivt en vinn-vinn-situasjon for begge selskapene. Løser energiutfordringer
> Circle K har nær 500 stasjoner i Norge, og er landets største stasjonsnettverk. Mobil energi-prosjektet kan dermed få en unik nærhet til kundene.
> – Circle K ønsker å tilby mobil og fleksible ladeløsninger for kunder innen bygg og anlegg. Vi er en av de mest offensive utbyggerne av hurtigladenettverk i Norge, og ser hele tiden etter innovative løsninger for våre kunder. Skagerak Energi har utviklet en mobil ladestasjon for hurtiglading, en meget interessant løsning for bruk på byggeplasser og anlegg som passer godt med våre innovative tanker innen B2B-segmentet, sier Lars Ketil Bjørnå, teknisk sjef for hurtiglading i Circle K.
> Den mobile ladeløsningen fra Skagerak Energi tilbyr høy kapasitet, høy effekt, er utslippsfri og nettuavhengig, og er et produkt som erstatter bruken av fossil energi på anleggsplassene.
> – Slik vi ser det kan dette bli et grensesprengende samarbeid, med et felles mål: Å benytte fossilfrie ressurser til å løse energiutfordringene, sier senior forretningsutvikler Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> Andersen mener de to partene styrker hverandre i dette samarbeidet. Skalerer opp
> Skagerak Energis pilotprosjekt «Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser» er nå under utprøving i Skien kommune. I samarbeid med Circle K vil vi se på mulighetene for å skalere stort opp. Målgruppen er nasjonal, men det kan også være aktuelt å satse internasjonalt med batterikonseptet for de to partene.Skagerak Energi og Circle K går sammen:
> Pressemelding
- [Lar taket bli energiprodusent](https://www.skageraknytt.no/2022/lar-taket-bli-energiprodusent): Sola skinner på store solcellepanel hos Lett-Tak Systemer AS i Larvik. Med Skagerak Energitjenester på laget kan takpanel-produsenten også bli strømprodusent.
> 
> – Vi har et solcelleanlegg som produserer over all forventning, og da er det naturlig for oss å inngå en avtale med Skagerak Energitjenester – slik at vi også blir en leverandør i energimarkedet, sier salgs- og markedssjef Tommy Nilsen hos Lett-Tak Systemer AS.
> Med skråstilte paneler på en reflekterende takpapp levert av Isola Solar, blir øynene smale og energileveransen større enn først antatt.
> – Disse panelene har en yield (ytelse) på 1,4 – og det er mildt sagt gode tall. Her i Hegdal er vi omgitt av mange store takflater som kan kles med solecelleløsninger – og hvem vet – kanskje vi på sikt kan bli selvforsynt med energi her. Vi håper solcellene på taket vårt er startskuddet for framtidens Hegdal solpark, sier Tommy Nilsen. Solpark-drømmer
> Lett-Tak Systemer AS skreddersyr og installerer taksystemer til haller, nærings- og industribygg og til boligprosjekter. Sammen med TGN Energy og Isola Solar lanserer de nå E-Tak: En løsning bestående av takelement, solcellepanel, batteri-enhet og strømstyring.
> – Dette samarbeidet gir kunden det optimale energitaket på sitt bygg. Samarbeidet sikrer kvalitet, levetid, energifangst og - lagring og forvaltning gjennom hele året, sier Tommy Nilsen.
> Solenergi er gratis, men det er mer som skal til enn å plassere ut solceller på et tak. Taket må bygges for å møte dagens og fremtidens krav til kvalitet, energiforvaltning og som bruksareal. Med Skagerak Energitjenester med på laget kan Lett-Tak Systemer også sende kraften de produserer ut i strømnettet. Utnytter energien bedre
> – Vi forvalter energien som andre produserer, og hjelper dem med ulike oppgaver, som at vi tar balanseansvar samt fullstendig styring av batteri og andre fleksible ressurser, sier Stian Nilsen, konstituert daglig leder i Skagerak Energitjenester, et heleid datterselskap av Skagerak Kraft.
> Han forteller at potensialet for å utnytte energien fra sola er enormt.
> – Bare på nye industribygg som settes opp i Vestfold og Telemark alene, så ville vi kunnet bygget 13 500 kvadratmeter solcelleanlegg som tilsvarer en produksjon i underkant av 2 nye GWp (installert effekt) i året, sier Stian Nilsen. På landsbasis er tallet ca 70 GWp, og dette er som sagt kun på nybygg.
> – Ved å forvalte energien bedre sparer man også samfunnet for til dels store nettinvesteringer, sier han.
- [Unormalt høye priser gir unormalt høye inntekter](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/unormalt-hoye-priser-gir-unormalt-hoye-inntekter): Energikrisen preger et helt kontinent og det er tøffe tider for mange nå. Strømprisene har gått i taket for folk og næringsliv. Årsaken er sammensatt, men en serie med uforutsette hendelser gir en såkalt perfekt storm og en situasjon heller ikke kraftbransjen gleder seg over til tross for at de høye prisene som en konsekvens gir høye inntekter.
> 
> De svært høye kraftprisene gjør at Skagerak Energi nær dobler sitt halvårsresultat sammenlignet med fjoråret. Samtidig har konsernet i perioden hatt en svært lav kraftproduksjon, grunnet veldig lite nedbør og tilsig av vann. Resultatet etter skatt for første halvår 2022 ble 1,4 milliarder kroner. Konsernet avsatte i samme periode 1,6 milliarder kroner i skatter som vil bli betalt til det offentlige.
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 4317 millioner kroner mot 2540 millioner kroner samme periode i 2021. En gjennomsnittlig kraftpris på 163,0 øre/kWh, mot 48,0 øre/kWh i samme periode i fjor, gjør at inntektene økte selv om produksjonen ble redusert med 37 prosent. Vil ha ny produksjon inn i kraftsystemet
> - Resultatet er preget av de svært urolige tidene i de internasjonale energimarkedene og av en vedvarende lang periode med tørt vær i det sørlige Norge. Selv om resultatet isolert sett er bra for Skagerak, er den ekstraordinære situasjonen vi står oppe iblant annet et uttrykk for en ubalanse i energimarkedet som ikke er bærekraftig over tid. Med den pågående elektrifiseringen av samfunnet viser situasjonen behovet for å få inn ny produksjon og ny overføringskapasitet i det norske kraftsystemet, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> Resultat etter skatt (EBIT) var første halvår 1388 millioner kroner, mot 720 millioner kroner i fjor. Skattekostnaden økte til 1645 millioner kroner, mot 751 millioner kroner i 2021. Må ha løsninger for dem som sliter
> - Skagerak Energi er offentlig eid av Statkraft og kommunene i Grenland. Slik sett går verdiene som skapes tilbake til storsamfunnet, men det er en beskjeden trøst for de bedriftene og privatpersonene som sliter med å betale høye strømregninger. Eventuelle gjennomføring av de endringer som diskuteres av et etablert marked som dette, kan skape uhåndterlige uforutsette konsekvenser. Situasjonen er helt ekstraordinær, og det krever ekstraordinære løsninger. Derfor er det viktig å finne gode løsninger raskt for å hjelpe dem som sliter gjennom den kritiske perioden vi er inne i. I tillegg må eventuelle endringer i kraftsystemet vårt som nå utredes gjøres med klokskap og i et langsiktig perspektiv, sier Staff.
> Skagerak Kraft AS, som eier og drifter kraftstasjonene, hadde et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 3355 millioner kroner mot 1455 millioner kroner i fjor.
> Skagerak Varme AS produserer og distribuerer fjernvarme og kan vise til høyere omsetning til tross for lavere omsatt energivolum. Prisene på fjernvarme følger kraftprisene, men siden mange kunder har avtaler om en minimums- og maksimumspris gir det ikke full utslag i omsetningen.
> Gjennomsnittlig brenselspris økte også mer enn gjennomsnittlig fjernvarmepris. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) var dermed 12 millioner kroner første halvår mot 24 millioner kroner samme periode i fjor.
> Nettvirksomheten, som er organisert i selskapet Lede AS, hadde lavere inntekter første halvår enn samme periode i 2021 på grunn av lavere omsatt volum og høyere kostnader i overliggende nett. Selskapets driftskostnader har økt, hovedsakelig på grunn av planendring av pensjon. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på -31 millioner kroner første halvår mot 320 millioner kroner samme periode i fjor. Økte investeringer
> Konsernet øker investeringene, særlig innenfor nettvirksomheten. Innenfor ny forretningsvirksomhet er det investert ytterligere i produksjon av bygningsintegrerte solcelleløsninger ved at eierandelen i Isola Solar har økt fra 10 til 24 prosent. Skagerak Energi har også inngått en intensjonsavtale med Circle K om å videreutvikle og kommersialisere mobil energi til utslippsfrie byggeplasser.
> - Vi fortsetter arbeidet med å utvikle- og investere i løsninger som skal gjøre samfunnet- og våre kunder i stand til å lykkes med elektrifisering og de-karbonisering, sier Staff.
> Les halvårsrapporten her. (PDF, 414KB) https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1345283-1662448408/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4886_Skagerak%20halva%CC%8Arsrapport%202022.pdfhttps://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1345283-1662448408/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4886_Skagerak%20halva%CC%8Arsrapport%202022.pdf
> Pressemelding
- [Bygger næringspark med egen energiproduksjon](https://www.skageraknytt.no/2022/bygger-naringspark-med-egen-energiproduksjon): Like inntil trafikken på E18, ved Langangen i Porsgrunn kommune, ligger det som kan bli en av Vestfold og Telemarks største næringsparker. Det kan også bli et grønt næringseventyr med utstrakt bruk av lokalprodusert energi.
> 
> Grenlandsporten måler hele 930 dekar, og med sol på samtlige tak som bygges i næringsparken kan det produseres mer energi her enn i et vannkraftverk.
> Regnestykket er enkelt, men tas med et forbehold om at samtlige næringsbygg dekkes av solcellepanel på taket.
> – Dersom alle tak som bygges i Grenlandsporten dekkes av solceller snakker vi om 300 000 kvadratmeter, sier daglig leder Terje Rønning i Grenlandsporten.
> Om alle takflatene utnyttes til energiproduksjon kan det gi en årsproduksjon på hele 50 GWh, noe som tilsvarer forbruket til 2500 eneboliger, forteller Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester. I tillegg har området terrengareal som er ypperlig til formålet.
> Produserer sin egen energi
> Målsettingen til Grenlandsporten er at næringsområdet skal bygges ut med mest mulig egenprodusert fornybar energi. Grønn utvikling som gir gevinst for leietagere og tomtekjøpere.
> Grenlandsporten har nylig gått sammen med Skagerak Energitjenester, et datterselskap hos kraftprodusenten Skagerak Kraft, for å se på mulighetene for fornybar energi på området.
> – Ved å se på området under ett og optimalisere produksjon og forbruk på tvers av interessenter oppnår man en mye høyere gevinst enn om hver og en tenker på sitt eget. Dette er avanserte løsninger som Skagerak Energitjenester bygger opp i disse dager og som vil sikre en jevnere belastning på strømnettet og er en kommersielt gunstig løsning for utbyggere, sier konstituert daglig leder Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester.
> Skagerak-konsernet har i lengre tid fokusert på grønne næringsareal og er i kontakt med flere tomteeiere i Vestfold og Telemark.
> – Det er viktig for oss å legge til rette for en grønn næringspark helt fra starten av. Noen bygg vil være selvforsynt med strøm, andre kan ha store takareal, men lavt forbruk, og kan bidra med strøm til naboen, sier utbyggingsleder Erik Lønnebakke i Grenlandsporten.
> – Med mest mulig egenprodusert strøm unngår vi å belaste strømnettet og trafoer, og ikke minst kan man spare stort på strømregningen, og faktisk tjene penger på å selge overskuddsstrømmen, sier daglig leder i Grenlandsporten, Terje Rønning.
> Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester forteller at naboer i Grenlandsportens område kan handle kortreist strøm til spotpris, men kan spare på nettleien dersom alle naboene kobles sammen bak en og samme strømmåler, i et slags energisamfunn. Dette er løsninger som ikke er bygget ut i dag, men som Skagerak Energitjenester vil bidra til. Optimaliserer for hver enkelt
> Denne høsten starter arbeidet med å bygge Statens Vegvesens nye kontrollstasjon.
> Også en energistasjon, kollektivterminal og bevertning er under oppseiling. Grenlandsporten har også planer om å etablere en dagligvareforretning for Langangens befolkning og veifarende langs E18.
> Skagerak Energitjenester er tatt med i prosjektet i en tidlig fase, og bidrar med beregninger og tilrettelegging for økt lønnsomhet for egenprodusert strøm, og energioptimalisering av de fremtidige byggene på tomta.
> – Vi kommer inn allerede i prosjektfasen sammen med utbygger og entreprenør, og tar med oss kontakter og markedskunnskap som gjør at vi kan optimalisere hvert enkelt bygg og hele næringsparken som helhet ut fra hvordan markedet fungerer og hva som er best i hvert enkelt tilfelle, sier Nilsen.
> Målet for begge parter er å få så mye egenprodusert kraft som mulig.
> – Det høres kanskje rart ut at en kraftprodusent skal jobbe for et lavest mulig energiforbruk, og høy grad av egenprodusert kraft, men slik er det altså. Vår rolle er å ta del i samfunnsutviklingen, og deler vår kompetanse om krafthandel og markedet med våre kunder. Vi får gjort en enda bedre jobb med energieffektivisering når vi kommer inn tidlig, slik vi gjør hos Grenlandsporten. De tar energiutfordringen på alvor, og rigger seg for framtida, sier Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester. Lading og kollektiv
> Foruten sol på tak vurderer også utbyggerne i Grenlandsporten fjernvarme og bergvarme for hele feltet.
> – Vi ser at samfunnet går i den retningen, da kan vi ikke bygge med gamle løsninger. Grenlandsporten skal være framoverlent og bygges i takt med det grønne skiftet - fordi markedet krever det - kunder krever det, sier Rønning.
> Grenlandsporten ligger mellom Larvik og Porsgrunn, og vil bli et sentralt logistikkpunkt for reisende langs E18.
> – Varetransport, lager og logistikk søker seg ofte til hovedakser for trafikken. Vi er regulert for plasskrevende varer og storhandel, og skal også bygge opp bevertning og veiservice, en truck diesel kollektivterminal, blant annet, sier Rønning.
> Grenlandsporten får også en kollektivterminal, og vil bygge ladeplass med 30 punkter.
- [Svalbardinnovasjon vil øke vannkraftproduksjonen i Norge](https://www.skageraknytt.no/2022/svalbardinnovasjon-vil-oke-vannkraftproduksjonen-i-norge): (Svalbard, 26. september 2022) Det nye selskapet Where2O har som mål å øke norsk vannkraftproduksjon med opp til en TWh i året. Det tilsvarer årsforbruket til 50 000 husstander. Energi- og klimakrise gjør datainnsamling viktigere enn noen gang, ifølge Skagerak Energi og Telenor Svalbard som står bak selskapet.
> 
> – Det har blitt hevdet at det bare finnes to ekte problemer i verden, for mye vann, eller for lite vann. Where2O vil gjøre det enklere for energibransjen å utnytte vannet i nedslagsfeltet bedre, sier daglig leder Eivind Trondsen i Svalbardselskapet Where2O.
> Å måle tilsiget av vann til vannmagasinene kombinert med avansert datamodellbruk kan være både dyrt og komplisert. Where2O vil bruke Telenors erfaringer fra bruk av IoT for snømåling på Svalbard til å gjøre målinger i nedslagsfelt og bekkeinntak bedre, enklere og mer tilgjengelig.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1345548-1664178729/Konsern/Presse/Where2O/Svalbard_installasjon.jpg– Med kostnadseffektiv teknologi og kommunikasjonsenheter som er enkle å montere kan man få langt flere målepunkter i elver, bekkeinntak og vann som leder til vannmagasinene. I tillegg gjør vi det mulig å få god informasjon om snøen som ligger i fjellene, og hvor mye vann det er i denne snøen. Kraftselskapene vil vite mer nøyaktig hvor mye energi de har på lager, og når denne energien havner i magasinet, sier Trondsen. **Mindre overvannsproblematikk.**
> Vannkraftprodusenter har krav om minstevannføring i sine vassdrag. Samtidig forventes vannkraftprodusentene å regulere produksjonen for å unngå flom, og sikre nok kraft. Ved bedre informasjon om vann og snø i nedbørsfeltene, reduseres risikoen for vanntap grunnet overløp i bekkeinntak og magasinene. Da vil mer vann utnyttes til energiproduksjon.
> – Where2Os pilotprosjekt i ett av Skagerak Energis vassdrag har vist potensiale for økt produksjon på opptil 1,2 prosent fra kraftverk med regulerte magasiner. Dette er store volumer med kraft og vil ha mye å si for produksjonen av fornybar energi i Norge, sier Beathe Furenes, hydrolog i Skagerak Kraft.
> Med en magasinkapasitet i Norge på 87,3 TWh i et normalår, er potensialet 1 TWh i økt produksjon. Dette tilsvarer produksjonen til ett og et halvt Alta-kraftverk, eller forbruket til 50 000 husstander.
> – Telenor har lenge forsket på bruken av sensorer og IoT-enheter for å samle data om snøforholdene her på Svalbard, og også forhold på fastlandet. Dette har blant annet blitt brukt i systemer for å varsle snøskred. Det er erfaringer fra denne forskningen som sammen med Skagerak Energi sin kunnskap fra vannkraft som nå benyttes i Where 2O sine systemer for å produsere enda mer grønn energi, sier teknologi- og forskningsleder ved Telenor Svalbard, Einar Jenssen.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1345587-1664178916/Konsern/Presse/Where2O/Einar%20Jenssen%20head%20of%20technology%20and%20innovation%20Telenor%20Svalbard.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
> **Klimakrisen øker behovet for data**
> Rapporten «Klima i Norge 2100» anslår at mengden nedbør vil øke med 18 prosent fra år 1900 til 2100. Særlig kan regnflommene bli større og komme hyppigere. Samtidig sier Meteorologisk Institutt i sin rapport om tørkesommeren 2018 at risikoen for tørke har doblet seg som konsekvens av klimaendringene. Mer flom og tørke som følge av et mer ustabilt klima øker behovet for å bruke data til å forutsi konsekvensene av været.
> – På Svalbard har vi lenge opplevd klimakrisen. Etter det tragiske snøskredet i Longyearbyen i 2015 ble det iverksatt flere tiltak. Telenor begynte å utforske bruken av ny teknologi for å kunne predikere snøskred som er en konsekvens av mildere vær. Denne innovasjonen ser vi at nå kan hjelpe flere i møte med endringene som kommer. Datainnsamling og bruk av denne dataen blir viktig for vannkraftindustrien, og også for sikkerheten til befolkningen i flom og skredutsatte områder på fastlandet, sier Jenssen. Fungerer over all forventning
> Skagerak har det siste året testet utstyret i et pilotprosjekt. Furenes forteller at resultatene er over all forventning.
> – Enhetene har fungert fra dag en. Dataene begynte å tikke inn umiddelbart etter at utstyret var montert, og løsningen har vist seg å være veldig stabil. Datakommunikasjon og sikkerhet er ivaretatt av Telenor sine systemer, og vi har enkelt kunne tatt dataene i bruk via API-løsning.
> Kommunikasjonsenhetene kalles for Drip og kommuniserer over NB-IoT og 4G-nettet, og de fungerer bra selv der dekningen ikke er all verden. Furenes tror at løsningen kommer til å bli verdifull for kraftprodusentene.
> – Det er flere fordeler med løsningen til Where2O. Den er vesentlig enklere å sette opp og få i drift enn dagens løsninger. Det gjør den også rimeligere å installere og drifte. Det betyr igjen at vi har mulighet til å instrumentere opp vassdragene våre på en helt ny måte. Per i dag har Skagerak Energi 75 målestasjoner, men målet nå er at vi i løpet av 2023 skal ha nærmere 250, forteller hun.
> Drip-enhetene er små og energieffektive. De har et innebygd batteri som Where2O garanterer varer i minst fem år under norske forhold. Ofte vil den kunne ha betydelig lenger levetid.
> Pressemelding
- [Fra lav vannstand til flom på to døgn](https://www.skageraknytt.no/2022/fra-lav-vannstand-til-flom-pa-to-dogn): Ekstreme værfohold utfordrer Siljanvassdraget. Ved hovedmagasinet Mykle er vannstanden fremdeles lav, mens det ved mindre magasiner flommer vann over damkanten – uten å ha blitt brukt til energiproduksjon.
> 
> For kraftprodusenten Skagerak Kraft er situasjonen fortvilet, forteller avdelingsleder for driftsområde Grenland, Jan Olav Hagen. Han har en fartstid på nær 40 år i energibransjen, og forteller om ekstreme forhold de siste dagene.
> – Dette er de merkeligste forholdene jeg har sett. Vi har gått fra å håndtere lav vannstand i magasinene våre, til nesten flom, alt i løpet av et par dager, sier han.
> Store nedbørsmengder tidlig denne uka fylte opp noen av de mindre magasinene i vassdraget: Det kom så mye regn at vannet gikk over kanten.
> – Dette er ikke noe dramatisk, men fortjener en forklaring. Grunnen til at dette vannet ikke brukes i kraftproduksjon er at det er en svært begrenset mengde med kraft vi kan få ut på strømnettet, forteller Hagen. Brann i Siljan
> Lørdag 17. juli brant det nemlig i nettselskapet Ledes transformatorstasjon Sørtveit i Siljan kommune. Komponenter til slike trafostasjoner er ikke hyllevare, men har en bestillingstid på rundt 18 måneder. Transformatorstasjonen er derfor ute av drift til en midlertidig løsning kommer på plass 21. oktober i år.
> Ifølge Statnetts direktiv kan de to kraftprodusentene i området, Skagerak Kraft og Løvenskiold-Fossum, sende inntil 4 megaWatt hver ut på strømnettet, inntil en ny midlertidig løsning er på plass om tre uker.
> – Det er en fortvila situasjon. Ved normaldrift på nettet kunne vi kjørt større produksjon på Kiste, og vi ville produsert kraft ved både Hogstad og Tokleiv, for å utnytte vannet som kommer. Dette er en situasjon som hverken Lede eller Skagerak Kraft ønsker – det er en fortvilet situasjon å se vann gå til spille nå som strømprisene er så høye, sier Hagen.– En fortvilet situasjon:
- [Linn Johnsen (40) blir ny myndighetskontakt](https://www.skageraknytt.no/2022/linn-johnsen-40-blir-ny-myndighetskontakt): Linn Johnsen (40) starter i den nyopprettede stillingen som Fagleder Myndighetskontakt i Skagerak Energi 1. november.
> 
> 40-åringen fra Skien har lang fartstid i Olje- og energidepartementet (OED), har jobbet flere år i EU-kommisjonen i Brussel, og kommer til Skagerak Energi fra stillingen som leder for Klima- og energinettverket i Vestfold og Telemark.
> – Jeg gleder meg veldig, sier Linn Johnsen, om overgangen til Skagerak Energi.
> – På mange måter vender jeg hjem igjen til energibransjen, og jeg ser fram til å jobbe med så mange høyt kompetente medarbeidere i faget, sier hun.
> Linn er utdannet siviløkonom og har en bachelorgrad i psykologi. Hun har jobbet med budsjettprosesser for NVE og Gassnova inn mot statsbudsjettet, og har blant annet jobbet for å fremme norsk leverandørindustri. De siste årene i OED jobbet hun også med utslipp på norsk sokkel, og i den forbindelse pris på CO2 i skattesammenheng. – En stor ressurs
> Som Fagleder Myndighetskontakt skal hun være en rådgiver for hele organisasjonen innenfor rammevilkårsarbeid knyttet til et bredt fagfelt innen energi, klima og miljø.
> – Slik Skagerak Energi og energisektoren utvikler seg er det muligheter til å jobbe bredt. Skagerak-selskapene utvikler muligheter som er viktig for fornybar energi, energiløsninger, sirkulære løsninger, og er en foregangsfigur på flere områder. For meg er det er den mest interessante stillingen i vår region, og Skagerak det mest interessante selskapet som har hovedkontor her, sier Linn Johnsen.
> Linn Johnsen får det operative ansvaret for arbeidet med myndighetskontakt i konsernet, og skal samarbeide tett med relevante ressurser fra datterselskaper og forretningsområder.
> – Linn vil bli en stor ressurs for oss i Skagerak Energi, og hun får også ansvar for et veldig viktig område. Som et konsern innen fornybar energi er vi en hoffleverandør til det grønne skiftet. Det betyr at vi både må forstå og ha kontakt med de som setter våre rammebetingelser, være en god sparringpartner for beslutningstakere - være synlige og tydelige på hvem vi er, og hva vi leverer og hva som trengs for at vi skal levere også fremover. Vi gleder oss til å få en ressurs som Linn med på laget, sier konserndirektør for Kommunikasjon og Myndighetskontakt Kristian Norheim i Skagerak Energi.
> Linn Johnsen begynner i stillingen 1. november, og får fire kollegaer i Seksjon for kommunikasjon og myndighetskontakt.
> – Vi fikk mange sterke søknader til stillingen og mange ga solide inntrykk i prosessen. Sånn sett er vi veldig fornøyde med å være attraktive for de rette folka. Når det er sagt så skilte Linn seg ut fra de andre, og jeg er ikke i tvil om at vi har ansatt riktig person til stillingen, sier Kristian Norheim i Skagerak Energi.Fra Klima- og energinettverk til Skagerak Energi
- [Greenstat og Skagerak Kraft vil bygge solpark i Vestfold](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/greenstat-og-skagerak-kraft-vil-bygge-solpark-i-vestfold): En nedlagt industritomt i Hvarnes i Larvik kan bli solpark. Allerede neste år kan 9300 bakkemonterte solcellepaneler produsere strøm nok til 325 boliger.
>  og Sveinung Isaksen fra Greenstat på tomten i Hvarnes der de to aktørene ønsker å bygge solpark. Foto: Kjell Løyland.)
> Samfunnet trenger mer fornybar energi. Greenstat går nå sammen med Skagerak Kraft for å utvikle en solcellepark i Lågendalen i Vestfold. Solcelleparken er første skritt i retning av det som kan bli en større satsning på solkraft for de to fornybarselskapene.
> Gjennom det felles selskapet Engene Solar planlegger de å bygge det første pilotanlegget i Hvarnes i Larvik kommune. Solparken har en makskapasitet på 6,1 mega watt peak (MWp). Parken vil produsere opp mot 6,5 GWh årlig, noe som vil dekke årsforbruket til om lag 325 norske husstander.
> - Samarbeidet med Skagerak Kraft er noe vi ser fram til. Veksten i solcellebransjen i Norge vil være betydelig de neste årene og det vil derfor være viktig å ha gode samarbeidspartnere for utbygging av solcelleparker. Som en del av solsatsningen til Greenstat har vi allerede sikret oss flere tomter i Norge for utbygging av slike prosjekter, sier Sebastian Farmen, daglig leder i Greenstat Energy Installation. 9300 paneler på bakken
> Konsesjonssøknaden er sendt til NVE. Partene avventer behandlingen, men ser for seg en rask prosess dersom planene blir godkjent.
> Tomten klargjøres nå for bygging. Avhengig av tiden for konsesjonsbehandling i NVE kan solparken kobles til nettet og produsere fornybar energi allerede neste høst, sier Sebastian Farmen.
> Området er en tidligere sagbrukstomt som har ligget ubrukt i 20 år. Parken vil ikke legge beslag på naturområder som kan anvendes til andre formål som landbruk eller friluftsliv. Den er nærmere 50 mål og vil kunne gi plass til 9300 bakkemonterte solcellepaneler.
> Engene Solar er partenes første samarbeid. Greenstat har til nå levert solcelleanlegg til både privat- og bedriftsmarkedet. Med byggingen av solcelleparken er de i gang med å utvikle sin egen portefølje av kraftproduksjon i Norge. Mer fornybar kraft
> Skagerak har erfaring fra et testanlegg med solceller og batteri på Skagerak Arena og har en eierandel i Isola Solar som satser på solenergi på større tak. Ikke minst har også kompetansemiljøet i Skagerak Energitjenester levert tjenester inn til dette segmentet over lengre tid.
> - Samfunnet trenger mer fornybar kraft, og sol vil være en viktig del av den fremtidige energimiksen. Vi tror på potensialet i solproduksjon, samtidig som økt lokalproduksjon av kraft gir en bedre utnyttelse av strømnettet, sier Kristil Håland Helgerud, leder for strategiutvikling i Skagerak Kraft.
> Greenstat og Skagerak Kraft går hver inn med en eierandel på 48,25 prosent i Engene Solar, og vil bidra med energi- og kraftmarkedskompetanse i det nye selskapet. Tidligere grunneier går inn med 3,5 prosent.
> En del av Greenstats mål er å bedre energibalansen i Norge og tilføre større mengder med fornybar energi fra både vindkraft, solkraft og produksjon av grønt hydrogen. Skagerak Kraft har produsert og levert ren fornybar kraft i over 100 år, og bruker sin kompetanse til økt produksjon av fornybar energi og bedre utnyttelse av energiressursene.https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/
> Pressemelding
- [Nytt vannkraftverk i Kragerø](https://www.skageraknytt.no/2022/nytt-vannkraftverk-i-kragero): I Kragerøvassdraget har Dalsfos kraftverk produsert kraft i nesten 115 år, men det gamle kraftverket er nå stengt og fredet. Nå har Skagerak Kraft åpnet Nye Dalsfoss kraftverk, med 20 prosent økt kapasitet, for fortsatt kraftproduksjon i vassdraget.
> 
> Nye Dalsfoss kraftverk sto klar til prøvedrift i januar 2022, nøyaktig to år etter byggestart. Lite vann i vassdraget har imidlertid forsinket den offisielle åpningen, og det har ikke blitt produsert kraft i Kragerøvassdraget i perioden fra mai til oktober. En regnfull formiddag i november fikk endelig olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) klippe snora for å markere den offisielle åpningen av kraftstasjonen.
> – Dette er et viktig bidrag av fornybar energi som vi trenger i tiden framover, og på mange måter er dette en drømmedag! Det er helt strålende å være her i vassdraget, som ser både fram i tid, og som har historien med gamle Dalsfos kraftverk, der det er blitt produsert kraft i over 100 år, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
> Han benyttet anledningen til å gratulere alle involverte parter med åpningen av kraftverket.
> – Skagerak Energi, leverandørene, utbyggerne og innbyggerne – til alle som har vært involvert: Gratulerer så mye med dagen! Det er en stor ære og en stor glede for meg å erklære Nye Dalsfoss kraftverk for åpnet.
> Ordfører Grunde Wegar Knudsen (Sp) i Kragerø fikk æren av å trykke på knappene for å starte selve kraftverket.
> – Dersom vi skal møte framtiden og sørge for et mer stabilt klima må vi ha mer grønn energi, og det produseres det mye av her i Kragerøvassdraget, sier Knudsen.
> Nye Dalsfoss kraftverk tar over kraftproduksjonen fra gamle Dalsfoss kraftverk, som ligger på den andre siden av vassdraget. Det gamle kraftverket ble takket av i vinter, etter nær 115 år i drift https://www.skageraknytt.no/2021/etter-nesten-115-ar-er-det-slutt-for-dette-kraftverket-article3817-2731.html. Øker produksjonen
> Skagerak Kraft søkte om konsesjon til å bygge nytt kraftverk i Kragerøvassdraget allerede i 2014.
> – I 2019 var alle tillatelser gitt, og byggingen startet i januar 2020, forteller prosjektleder Erik Strøm Juliussen.
> Nye Dalsfoss kraftverk har en prislapp på 140 millioner kroner. Kraftstasjonen får en årlig produksjon på 38,5 GWh, en økning på 20 prosent fra det gamle kraftverket. Det nye bygget er et topp moderne kraftverk, og måler totalt 26 meter fra byggegrop til møne. Andritz Hydro er elektromekanisk hovedleverandør, mens Skanska Norge er hovedentreprenør.
> Mer om kraftverket finner du på Skagerak Krafts nettsider https://www.skagerakkraft.no/dalsfos/. Ål på vandring
> Kragerøvassdraget har en forekomst av ål som vandrer opp og ned vassdraget. Ålen er en kritisk truet art, og Skagerak Kraft har bidratt til forskning på fiskens vandring, og bygget en helt ny type innretning som skal sikre opp- og nedvandring for ålen forbi kraftverket, fra Sargassohavet til Toke og tilbake igjen. Den voksne ålen fanges ved inntaket, og fraktes ned til sjøen der den settes ut i havet, før den fortsetter ferden til Sargassohavet.
- [Air Liquide og Skagerak Energi utvider biogass-samarbeid til Sverige](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/air-liquide-og-skagerak-energi-utvider-biogass-samarbeid-til-sverige): Dagens marked og fremtidens lavutslippssamfunn trenger mer biogass i energimiksen. Air Liquide Skagerak ønsker å utvide sin biogassaktivitet, og nå satser det fransk-norske selskapet i Sverige.
> 
> Biogass kan brukes som drivstoff til tungtransport og skip, eller brukes til industri- og næringsformål som erstatning for fossilbasert naturgass. Biogass, kan lages av husholdningsavfall, husdyrgjødsel eller avløpsvann og erstatter fossile energibærer og bidrar til redusert CO2-utslipp.
> Det er en økende etterspørsel etter biogass i det norske markedet og resten av Norden, kanskje særlig i Sverige. I dag selger Air Liquide Skagerak nærmere 200 GWh biogass i året i Norge, men potensialet for landet er anslått til å være på 2500 GWh eller mer her til lands og hele 10 000 GWh for Sverige.
> Air Liquide Skagerak har overtatt et flytendegjøringsanlegg for biogass i Lidköping. Her blir biogass komprimert og gjort til flytende biogass (LBG) og solgt til kunder, primært innenfor transportsektoren. Den årlige kapasiteten ved anlegget i Sverige er 90 GWh, nok til å fylle tankene til 300 tungtransportkjøretøy.
> EU peker på biogass som et av virkemidlene for å bidra til å nå klimamålene. Rammevilkårene for biogass er gode i Sverige og de svenske myndighetene ønsker å stimulere til økt produksjon. Biogass vil være en viktig energibærer i et lavutslippssamfunn. Air Liquide Skagerak vil bruke sin erfaring fra Norge, og trekke på fagkunnskapen i Air Liquide og Skagerak Energi til å utvikle aktivitetene i Sverige.
> *Om Air Liquide Skagerak AS: Air Liquide Skagerak AS er et joint venture mellom to selskaper med unik kompetanse innen energisektoren. Air Liquide Skagerak eies 51 prosent av Air Liquide, et internasjonalt gasselskap med hovedkontor i Paris (Frankrike), og 49 prosent av Skagerak Energi, et norsk kraftselskap i Vestfold og Telemark-regionen. Selskapet markedsfører og distribuerer naturgass og biometan brukt i industri, transport, maritim industri og offentlig bygg og anlegg.*
> Pressemelding
- [Arbeider for å realisere Sauland kraftverk](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/arbeider-for-a-realisere-sauland-kraftverk): Samarbeidsselskapet Sauland kraftverk AS gjør et nytt forsøk på å få bygd Sauland kraftverk. Sammen med avtalepartnere håper de å gjøre kostnadsbesparelser som gjør prosjektet tilstrekkelig lønnsomt. Dersom de lykkes kan kraftverket stå ferdig om fem år.
> 
> Sauland kraftverk AS har tatt frem igjen planene for bygging av Sauland kraftverk. Kraftverket fikk konsesjon tilbake i 2016, men utfordrende rammebetingelser gjorde at prosjektet den gang ble lagt til side. Priser, klima og skatt spiller inn
> - Siden 2016 har rammebetingelsene endret seg. Prisforventningene er høyere, og forventningene til kraftproduksjon er noe oppjustert. Skattebelastningen er svært høy, men det er gjort endringer i reglene for grunnrenteskatt med virkning fra 2021 som er positivt for Sauland kraftverk. Forslagene til skatteendringer i årets statsbudsjett reduserer selskapenes investeringsevne og griper også inn i lønnsomhetsberegningen. For arbeidet med Sauland forutsetter vi at det tidsbegrensede høyprisbidraget regjeringen innførte høsten 2022 avvikles senest i 2024, sier styreleder for Sauland kraftverk AS, Geir Kulås.
> - Sauland er fortsatt et marginalt prosjekt, men vi har bestemt oss for å gå videre og se på mulighetene for å realisere utbyggingen.
> For å nå målet ønsker selskapet å benytte en annen kontraktsstrategi og anskaffelsesprosess enn sist. De ønsker å bruke tid sammen med avtalepartnere for å finne en best mulig utbyggingsløsning. To år før investeringsbeslutning
> - Vi tror det er mulig å redusere kostnadene for prosjektet i samarbeid med anskaffelsespartnere. Vi regner med å bruke cirka to år på anskaffelsesprosessen og vil ikke ta en eventuell investeringsbeslutning før denne er gjennomført, understreker Kulås.
> I henhold til konsesjonen må byggingen påbegynnes senest i februar 2026. En investeringsbeslutning kan tidligst forventes mot slutten av 2024, og med tre års byggetid vil Sauland kraftverk tidligst kunne stå ferdig i 2027/2028.
> - Det er fortsatt lang vei frem, men dette er en slags restart av prosjektet. Det hadde vi ikke gjort om vi ikke har håp om å få til en lønnsom utbygging.
> Sauland kraftverk AS disponerer hoveddelen av fallrettighetene, og ønsker å inngå minnelige avtaler med de fall- og grunneiere som man ikke har slike avtaler med. Dersom dette ikke lykkes vil det være nødvendig å ekspropriere. Derfor sendes det i disse dager en søknad om fornying av tidligere ekspropriasjonstillatelser til Olje- og energidepartementet. Berørte fall- og grunneiere orienteres med en kopi av brevet. Kraft til 11 000 husstander
> Oppdaterte produksjonsestimater for Sauland kraftverk har gjort at antatt middelproduksjon har økt fra 205 til 220 GWh. Mildere vintre gir økt vintertilsig, redusert vårflom og dermed muligheter for høyere produksjon. Optimalisering av tunneltverrsnitt gir også produksjonsgevinster.
> Produksjonen vil tilsvare forbruket til 11 000 husstander. Byggekostnaden ble i 2016 beregnet å være i overkant av 1,1 milliard kroner.
> Sauland kraftverk AS er eid av Skagerak Kraft (67 %), Notodden Energi (16,2 %), Hjartdal kommune (14,35 %) og lokale grunneiere (2,45 %).
> Pressemelding
- [Sol- og vindkraft – energi for framtiden](https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/): Kraften fra sol og vind kan utnyttes bedre. Skagerak Kraft utvikler, bygger og drifter solkraftanlegg og ønsker å gjøre det samme innenfor vindkraft. Vi er på jakt etter tomter som egner seg til klimavennlig energiproduksjon, gjerne der sol- og vind kan kombineres til hybride kraftverk.
- [Avtale om fornybar kraft til industrien ](https://www.skagerakenergitjenester.no/nyhetsarkiv/avtale-om-fornybar-kraft-til-industrien): INEOS Olefins & Polymer Europe har signert en avtale om fornybar kraft med Skagerak Energitjenester som vil dekke det totale strømforbruket til både INEOS Rafnes og INEOS Bamble.
> 
> Etylenfabrikken på Rafnes produserer etylen til en rekke bruksområder, inkludert produksjon av LDPE (low-density polyethylene) hos INEOS Bamble. LDPE brukes i produkter som drikkekartonger, medisinske flasker og forsegling av mat-emballasje.
> I avtalen med Skagerak Energitjenester garanteres det for at det produseres like mye fornybar kraft som INEOS har behov for, og dermed reduseres karbonfottrykket til et typisk LPDE produkt med opptil 30 prosent.
> Kraftavtalen med Skagerak Energitjenester innebærer at selskapet kjøper opprinnelsesgarantier for strømmen, noe som garanterer at det blir produsert like mye fornybar kraft som det bedriften bruker.
> – Vi er glade for å kunngjøre denne avtalen med Skagerak Energitjenester. Den markerer enda en viktig milepæl på vei mot å redusere utslipp med 33 prosent innen 2030, sier INEOS O &P Europe North CEO, Rob Ingram.
> – Dette viser vårt stadige fokus på å utvikle praktiske løsninger som gjør at kundene våre kan levere på forpliktelsene sine til å bidra til en mer bærekraftig fremtid, sier Ingram. Fornybar energi
> – Vi er stolte av at INEOS Bamble og INEOS Rafnes har valgt Skagerak Energitjenester som sin kraftleverandør. Med vårt felles fokus på fornybar energi tar vi sikte på å nå fornybar energi-målene til INEOS, og bidra til norsk industris mål for det grønne skiftet, sier Thomas Peter Jebsen, daglig leder i Skagerak Energitjenester.
> Dette er INEOS O & P Europas nyeste avtale om fornybar energi og del av selskapets veikart for å redusere utslipp av klimagasser. INEOS investerer også 4 milliarder euro i en ny etan-cracker, med oppstart i 2026. Den vil ha 50 prosent mindre CO2-utslipp enn de beste eksisterende europeiske crackerne. På lengre sikt vil virksomheten utnytte kunnskapen som INEOS utvikler om grønt hydrogen og karbonfangst til å sikre netto null utslipp.
> Pressemelding
- [Ny fastprisavtale for næringslivet](https://www.skagerakenergitjenester.no/nyhetsarkiv/ny-fastprisavtale-for-naringslivet): Skagerak Energitjenester AS lanserer som den første leverandøren i landet fastprisavtale for næringslivet med en ny og mer kundetilpasset profil, tilpasset mange bedrifters behov.
> 
> Regjeringen åpnet i fjor for salg av langtidskontrakter på strøm til næringslivet til samme vilkår som kraftkrevende industri har hatt. Fra 1.mai vil Skagerak Energitjenester i samarbeid med Statkraft tilby slike kontrakter i markedet. I tillegg til kontrakter med flat profil eller månedsjustert profil vil selskapet som det første i landet tilby en timesprofilert kontrakt som er bedre tilpasset næringskundenes faktiske strømforbruk.
> – Skagerak og Statkraft har gjennomført et betydelig arbeid med videreutvikling av fastprisavtalene, og vi er veldig stolte av å nå kunne tilby en avtale som er tilpasset behovet for nye kundegrupper, sier daglig leder i Skagerak Energitjenester Thomas Jebsen.
> – Vi har lyttet til markedet og vårt produkt vil passe for kunder som har størst strømforbruk på dagtid i ukedagene, og mindre i helger og om natten.
> Avtalene som tilbys vil ha en varighet på 3, 5 eller 7 år. Det vil bli satt ny pris hver mandag, og kontraktene selges så langt lageret rekker.
> – Det vil være et visst volum tilgjengelig hver uke, så i prinsippet kan det gå tomt. Men vi får nytt påfyll i helgene, sier Jebsen.
> Skagerak Energitjenester vil i første omgang selge tre forskjellige avtalevarianter, og tror disse vil dekke de fleste bedrifters behov for å sikre sine strømpriser.
> – Ved siden av disse avtalene tilbyr vi tradisjonell prissikring av strømprisene, og dette er produkter med enda større grad av fleksibilitet som kan tilpasses kundens behov, avslutter Jebsen.
> Klikk her for mer informasjon om de ulike avtalene. Om Skagerak Energitjenester
> Skagerak Energitjenester AS er et selskap i konsernet Skagerak Energi AS som igjen er en del av Statkraft-konsernet. Skagerak Energitjenester AS skal ta en ledende posisjon som leverandør av verdiøkende tjenester blant industri, næring og småkraftprodusenter med avanserte energibehov i Norge. Selskapet har hovedkontor i Porsgrunn.
> Pressemelding
- [Vi velger oss mangfold](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vi-velger-oss-mangfold-article4920-3190.html): Kampen for likeverd og mot diskriminering starter med hver og en av oss, og som selskap kan vi velge å ta et tydelig standpunkt: Vi velger oss mangfold og fellesskap.
> 
> – Kampen for likeverd og mot diskriminering starter med hver og en av oss, og som selskap kan vi velge å ta et tydelig standpunkt: og fellesskap, sier konserndirektør for Kommunikasjon og myndighetskontakt, Kristian Norheim i Skagerak Energi.
> Energikonsernets ledestjerne er "På lag med en grønn framtid", i det ligger det også verdier som mangfold og likeverd.
> – Juni er den første skikkelige sommermåneden, og for mange er den i tillegg Pride-måneden. Regnbuens farger symboliserer mangfold og variasjon. Samhold og fellesskap. Love is love, eller kjærlighet er kjærlighet som det heter på godt norsk. Det er dette vi omfavner når vi nå lar vår logo farges av regnbuens farger, sier Norheim.
> Skagerak Energi skal være en samfunnsaktør og en arbeidsplass som feirer felleskapet i mangfoldet. Elektronene fra vår fornybare energi forskjellsbehandler ikke på basis av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og det gjør heller ikke vi - som selskap, partner og arbeidsplass.
> Happy Pride!
- [Løser utfordringer i en omtalt bransje](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/loser-utfordringer-i-en-omtalt-bransje): Disse studentene jobber med krevende oppgaver for kraftprodusenten Skagerak Kraft i sommer. – Resultatene kan gi store utslag, sier avdelingsleder Sten-Enok Wersland.
> . Foto: Ellen Esborg)
> Konsentrert over store arbeidsbord sitter 10 dedikerte studenter sammen for å løse store oppgaver for kraftprodusenten.
> – Å jobbe som sommerstudent i Skagerak kraft er veldig lærerikt og utfordrende. Prosjektene våre er meningsfulle og gir oss motivasjon til å gjøre en så god jobb som mulig. Som del av energibransjen er Skagerak med på å utforske den nyeste teknologien og innovative løsninger. Dette gir oss super erfaring og gode forutsetninger til å utvikle oss i teknologimarkedet, sier Skjalg Nysæter, som er i gang med en femårig integrert masterutdanning i Ingeniørvitenskap og IKT ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
> Sammen med de andre studentene skal han finne svar på evige utfordringer for kraftprodusenten: Hvor mye av snøen som ligger i fjellet vil smelte til vann, ende opp i et regulert magasin og brukes til kraftproduksjon? Hvor mye av snøen vil fordampe eller finne andre veier? Hvor mye regn kan vi vente oss?
> Usikre prognoser på tilsig, på energipris, og faktisk informasjon, som vannstanden akkurat nå, kombinert med de fysiske egenskapene til kraftverket, kulminerer i det store spørsmålet: Skal vi kjøre kraftverket nå, eller senere? Utvikler nye verktøy
> Det mangler ikke på data, men svarene kan likevel være vanskelige å tyde. Derfor er Bertine Knudsen, Skjalg Nysæter og Linus Edvardsen godt i gang å utvikle et grensesnitt for nye hydrologiske modeller for Skagerak Kraft i sin sommerjobb.
> – I dag har vi mye informasjon og tilsig, værprognoser, og fysiske forhold i vassdragene våre. Vi har mulighet til å sette opp mange sensorer, som gir oss enda mer informasjon. Mer informasjon gir oss bedre energidisponering, men dette er så komplekst at vi trenger et nytt grafisk grensesnitt, og dette utvikler tre av studentene for oss i sommer. Det er mye læring for dem, og veldig nyttig for oss, sier Sten-Enok Wersland, avdelingsleder Modellutvikling i Skagerak Kraft.
> **Vil du jobbe med oss? **Se mulighetene for studenter og nyutdannede https://www.skagerakenergi.no/karriere/student-eller-nyutdannet/.
> Studentene selv er godt fornøyd med erfaringene de får fra sommerjobben.
> – Skagerak er en høyst moderne og konkurransedyktig bedrift, og en attraktiv arbeidsplass. I løpet av tiden jeg har vært her har jeg brukt mye av det jeg har lært fra NTNU, og bedriften følger trendene når det kommer til smidig utvikling, ny teknologi, og ikke minst et utrolig bra arbeidsmiljø, sier Bertine Knudsen, som er i gang med en femårig integrert masterutdanning i Datateknologi ved NTNU.
> Flere markeder
> Lena Nilsson, Eric Karlsen, Matias Flatebø, Ulrik Egge Husby og Andreas Lindkjenn Bø, Andreas Aarrestad og Ina Sagen er også ansatt for sommeren. Disse sju studentene jobber med å sette opp en avansert skyggekjøring sammen med Versiro, et nyoppstartet selskap fra NTNU, for å finne svare på når kraftprodusenten bør legge inn bud i intradagmarkedet, og regulerkraftmarkedet (mFRR).
> Ulike deler av kraftmarkedet
> Skagerak Kraft selger kraft på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. I Day aheadmarkedet handler alle strømleverandørene sin strøm i nåtid (spotpris), en pris som settes etter tilbud og etterspørsel, og fastsettes dagen i forveien, med endring time for time i løpet av dagen. Fristen for å handle i dette markedet settes mellom klokka 8.00-12.00 dagen før.
> Intradagmarkedet er en del av kraftmarkedet der det handles kontinuerlig i tidsrommet mellom klareringen i Day-aheadmarkedet og fram til en time før driftstimen, og gir kraftprodusenter og strømselskaper en mulighet til å handle seg i balanse dersom de ser at produksjonen eller forbruket blir annerledes enn deres meldte posisjon i Day-aheadmarkedet.
> Tertiærmarkedet, også kalt regulerkraftmarkedet eller mFRR, er manuelle reserver og blir aktivert hvis ubalanser i kraftsystemet vedvarer. Dette markedet er felles for hele Norden.
> Ine, Erik, Ulrik, Andreas, Andreas, Mathias og Lena tester ut koordinert budgivning i intradagmarkedet og MFRR-markedet.
> – De utvikler modeller som oppdaterer de kontinuerlige budene i intradagmarkedet, et marked som svinger mer nå enn tidligere på grunn av det grønne skiftet, med mer elektrifisering og mer uregulerbar kraft som sol og vind inn i markedet. Disse sommerstudentene driver med optimalisering på tvers av markeder, rett og slett – og dersom de lykkes kan modellen deres være en slags hellig gral for kraftmarkedet, sier Wersland.
> En del av arbeidet går ut på å sammenligne verktøy og arbeidsmetoder for optimalisering og beslutninger inn mot energidisponering og handel i kraftmarkedet. Dette kalles benchmarking, og målet er å oppnå forbedringer for Skagerak Kraft.
> – Vi trenger en trygghet for at verktøyene våre er gode. Vi vet at vi kan bli bedre, fordi det alltid er noe å hente. Når vi tenker på de store volumene i kraftmarkedet, kan små endringer gi store utslag, og enhver forbedring er viktig, sier avdelingslederen.
> **Les også: **Vant fram blant 109 søkere https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vant-fram-blant-109-sokere
- [Ekstremværet «Hans»: – Vi følger situasjonen nøye](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/ekstremvaret-hans-vi-folger-situasjonen-noye): Ekstremværet «Hans» tar med seg store nedbørsmengder over det sentrale østlandsområdet. Skagerak Kraft har nå satt rød beredskap i Valdres.
> 
> Det er ventet store nedbørsmengder i deler av landet, og Skagerak Kraft følger situasjonen nøye. Kraftprodusenten har nå satt rød beredskap ved sine anlegg i Valdres.
> – Vi har kontroll på egne anlegg, men de store nedbørsmengdene, kombinert med økt tapping fra blant annet Tisleifjord, kan gi utfordringer nedstrøms kraftverkene og i nærliggende elver og bekkeløp, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes i Skagerak Energi.
> Både NVE og Meteorologisk institutt har sendt ut rødt farevarsel for Østlandet nord for Oslo, samt de østligste delene av gamle Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og sør i Trøndelag, i forbindelse med ekstremværet «Hans». Styrtregn og store nedbørsmengder vil finne veien til Drammensvassdraget og Glomma.
> – I Valdres har vi styrket vaktberedskap så lenge det er nødvendig, sier Omnes. Kan ta imot vann
> Kraftselskapenes mulighet til å holde igjen vann i magasiner, hindrer flomskader for over 100 millioner kroner årlig bare i Telemark https://www.fornybarnorge.no/arkivert-/2018/vannkraft-sparer-norge-for-milliarder-i-flomskader/.
> Dersom magasinene blir fulle, kan kraftprodusenten stenge bekkeinntak, og vannet finner tilbake til sitt naturlige leie.
> Ved Skagerak Krafts anlegg i Telemark er det ikke ventet like store nedbørsmengder, og situasjonen under god kontroll.
> – Vi følger situasjonen nøye, men det er fortsatt plass til å ta imot vann i magasinene våre. Vi har et ekstra øye på Siljanvassdraget, på grunn av arbeidene som pågår der https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/forsterker-to-dammer-i-siljanvassdraget, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes.
> **Saken er oppdatert 8.8.23 med endret beredskapsnivå fra gult til rødt. **
- [Engene solkraftverk](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/engene-solkraftverk): Engene Solkraftverk kan gi strøm tilsvarende forbruket til 325 husstander. Kraftverket, som ble satt i drift i mai 2025, er landsdelens største solkraftverk.
> 
> Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon til Engene Solkraftverk som er planlagt ved Hvarnes i Lågendalen. Greenstat, som har stått for konsesjonssøknaden, eier halvparten av samarbeidsselskapet Engene Solar AS, mens Skagerak Kraft eier den andre halvparten. God konsesjonsprosess
> - Konsesjonssøknaden ble sendt rett før jul i fjor og vi opplever at prosessen rundt konsesjonssøknaden har vært god. Det kom inn syv uttalelser i forbindelse med høringen, men ingen av dem motsatte seg en konsesjon. Dette er i tråd med det inntrykket vi fikk da vi forberedte konsesjonen, blant annet ved gjennomføringen av offentlig befaring og folkemøte i Hvarnes i januar, sier prosjektleder Sebastian Farmen hos Greenstat. Bruker gammelt industriområde
> Solparken er planlagt på en gammel sagbrukstomt hvor området har ligget brakk de siste årene. Dermed fortrenger den ikke arealer som brukes til matproduksjon eller annen næringsvirksomhet. En av landets første
> Solkraftverket ble satt i drift våren 2025, med offisiell åpning 12. mai. https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/solfylt-av-kraftverksapning
> NVE påpeker at Engene Solkraftverk er blant de første solkraftverkene NVE gir konsesjon til. De legger vekt på at det vil bidra til erfaring fra bygging og drift av denne typen kraftverk, samt gi et lite bidrag til en bedret kraftbalanse. Strøm til over 300 husstander
> Solparken var planlagt med en installert effekt på 6,1 MWp, og en beregnet årsproduksjon på 6,5 GWh. Det tilsvarer strømforbruket til 325 husstander. Kostnadene er i konsesjonen anslått til 52,4 millioner kroner.
> - Dette er det første solkraftverket både for Greenstat og Skagerak Kraft. Vi ser på det som en pilot, men forventer at det vil bygges mange slike kraftverk i årene som kommer, sier Ole Johan Lindaas hos Skagerak Kraft.
> Pressemelding 29.8.2023
- [Mer til fellesskapet til tross for lavere resultat](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/mer-til-fellesskapet-til-tross-for-lavere-resultat): Prisene i kraftmarkedet falt første halvår i 2023 med 34 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. For Skagerak Kraft veier økt kraftproduksjon til en viss grad opp for prisfallet, mens lavere kraftpriser påvirker resultatene til Lede og Skagerak Varme positivt.
> 
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 4114 millioner kroner mot 4317 millioner kroner samme periode i 2022. Gjennomsnittlig oppnådd kraftpris ble 108 øre/kWh, mot 163 øre/kWh i samme periode i fjor, mens produksjonsvolumet økte med 28 prosent til 2911 GWh første halvår i 2023. Forventer betydelig lavere priser enn siste år
> - Trenden med lavere kraftpriser forventes å fortsette utover høsten. Sammenlignet med august i fjor er kraftprisen i deler av Sør-Norge redusert med over 90 prosent. Ekstremværet Hans har gitt fulle magasiner i prisområdet NO1, mens magasinfyllingen i NO2 er omtrent som normalt for årstiden. Markedet forventer betydelig lavere kraftpriser gjennom høsten og vinteren i år sammenlignet med siste års ekstreme priser, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> Resultat før skatt er lavere enn første halvår i fjor. Likevel øker skattekostnaden fra 1645 millioner kroner til 1809 millioner kroner. Dette skyldes blant annet økt skattesats for grunnrente. Resultat etter skatt (EBIT) var første halvår 940 millioner kroner, mot 1388 millioner kroner i fjor.
> - Bekymringen min er at et høyt skattenivå på sikt kan gå ut over investeringsevnen til konsernet. Det er et paradoks at selskaper som Skagerak Energi, som forventes å bidra med løsninger til det grønne skiftet vi er nødt til å få til som samfunn, har et høyere skattetrykk enn selskaper innenfor olje- og gassnæringen, konstaterer Staff. - Vi trenger mye ny fornybar energi
> Skagerak Kraft AS, som eier og drifter kraftstasjonene, hadde et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 2556 millioner kroner mot 3355 millioner kroner i fjor.
> - Vi trenger mye ny fornybar energi for å klare omstillingen til en fossilfri framtid. Skagerak Energi skal være med og bidra til det. Mest konkret er en bygging av Sauland kraftverk, der vi sammen med de andre eierne nå arbeider med å modne dette prosjektet fram til investeringsbeslutning. Målet er oppstart av utbygging innen 2026. Vi har også ambisiøse planer om å bli en betydelig aktør innenfor solenergi, og har nylig fått konsesjon for bygging av en av Norges første solparker i Larvik sammen med Greenstat, sier Staff.
> Skagerak Varme AS produserer og distribuerer fjernvarme. Omsatt volum første halvår var på nivå med fjoråret, men høyere gjennomsnittlig fjernvarmepris, som i hovedsak skyldes reforhandlede avtaler, bedret resultatet. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) var dermed 30 millioner kroner første halvår mot 12 millioner kroner samme periode i fjor.
> Nettvirksomheten, som er organisert i selskapet Lede AS, hadde høyere inntekter første halvår enn samme periode i 2022 på grunn av tariffstøtte og lavere kostnader i overliggende nett. Lavere kraftpriser førte også til at kostnader knyttet til tap i nettet er redusert. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 307 millioner kroner første halvår mot -31 millioner kroner samme periode i fjor. Investerte 671 millioner kroner første halvår
> Det er fortsatt høyt investeringsnivå i konsernet. Det er særlig nettvirksomheten som har mange og store prosjekter. Lede stod for 530 av 671 millioner investerte kroner første halvår i 2023.
> Innenfor ny forretningsvirksomhet er det investert ytterligere i produksjon av bygningsintegrerte solcelleløsninger ved at eierandelen i Isola Solar er økt til 34 prosent. For å styrke Skageraks satsning på smart elbillading er det investert i Hark Technologies AS.
> Skagerak Energi har formalisert samarbeidet med Circle K om å videreutvikle og oppskalere satsingen på mobil energi ved hjelp av store ladekonteinere som gi strøm til byggeplasser uten tilknytning til strømnettet.
> - Avtalen er veldig spennende fordi vi med dette konseptet komplementerer Circle Ks allerede sterke markedsposisjon. For kundene betyr det at de kan tilbud om alle typer energi på ett og samme sted, sier Staff.https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1349783-1694756621/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/Skagerak_Halv%C3%A5rsrapport_2023.pdf
> Pressemelding 15.9.2023
- [En milliard i tilleggsutbytte fra Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/en-milliard-i-tilleggsutbytte-fra-skagerak-energi): Styret i Skagerak Energi foreslår å utbetale en milliard kroner i tilleggsutbytte til eierne Statkraft og grenlandskommunene. De siste årenes store kraftinntekter gir rom for den ekstra utbetalingen.
> 
> Skagerak Energi har de siste to årene levert svært gode resultater. Prognosen for 2023 tyder på at Skagerak-konsernet også i år vil levere et godt årsresultat. Konsernsjef Jens Bjørn Staff sier at det gjør at selskapet har en god finansiell stilling. Solid finansiell posisjon
> - Skagerak har store investeringsplaner i tiden som kommer, men selskapet har samtidig opparbeidet seg en solid finansiell posisjon som følge av de siste årenes resultater i kraftselskapet vårt. Det gir rom for et tilleggsutbytte til eierne uten at det hindrer våre investeringsplaner for videre vekst og utvikling.
> Utbyttet blir betalt ut i henhold til aksjonærenes eierandel. Det betyr at Statkraft får utbetalt 666,2 millioner kroner, Skien kommune 152,0 millioner kroner, Porsgrunn kommune 148,0 millioner kroner og Bamble kommune 33,8 millioner kroner. Erstatter ikke ordinært utbytte
> Staff forteller at dette ikke erstatter det ordinære utbyttet som vanligvis vedtas på generalforsamlingen i juni hvert år.
> - Eierne har en utbyttepolitikk som sier at 50 prosent av årsresultatet etter skatt til Skagerak Energi skal utbetales i utbytte. Det gjøres ingen endringer av denne praksisen i forbindelse med dette tilleggsutbyttet, sier Staff.
- [Ber om tilbud på bygging av Sauland kraftverk](https://skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/ber-om-tilbud-pa-bygging-av-sauland-kraftverk): Tilbudsforespørseler om bygging av Sauland kraftverk sendes ut i løpet av vinteren. Entreprenør og leverandører som velges skal være med å utvikle prosjektet videre. En endelig byggebeslutning forventes tidligst om halvannet år.
> 
> Styret i Sauland kraftverk AS har bestemt å gå ut med tilbudsforespørseler for bygging av det planlagte kraftverket i Hjartdal. Dette er en ny milepæl for Sauland-prosjektet.
> - Dette er en god nyhet og betyr at eierne har tro på at det er mulig å få realisert et lønnsomt kraftverk. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er kostnadsmessig krevende, sier styreleder Geir Kulås. Tilbudsforespørsel i løpet av vinteren
> Prosjektorganisasjonen jobber nå for fullt med å klargjøre forespørsler og prekvalifisere leverandører før forespørslene sendes ut i løpet av vinteren.
> - Sauland vil bli et kostbart prosjekt, vi ser allerede at prisen blir over halvannen milliard kroner. Derfor har vi valgt en litt annen anskaffelsesprosess enn normalt, hvor planen er å inngå intensjonsavtaler med entreprenør og leverandører. Deretter vil vi sammen med dem arbeide videre med sikte på å finne de beste tekniske løsningene og beste måte å gjennomføre utbyggingen på. Bedre rammebetingelser, men krevende kostnadsutvikling
> Kulås understreker at endelig beslutning om en eventuell bygging av kraftverket først kan tas mot sommeren 2025. Rammebetingelsene er bedre nå enn da prosjektet ble lagt til side i 2016.
> - Norge trenger mer fornybar og regulerbar kraft, og det kan Sauland kraftverk gi. Det viser blant annet kraftprisene som er høyere i dag enn for noen år tilbake. Skattleggingen av vannkraft er også lagt om slik at skatten i dag er blitt investeringsnøytral. Lønnsomheten utfordres av den sterke kostnadsveksten, spesielt innenfor elektromekaniske leveranser, forteller han. Strøm til 11 000 husstander
> Sauland kraftverk antas å gi en middelproduksjon på cirka 220 GWh. Produksjonen vil tilsvare forbruket til 11 000 husstander.
> Sauland kraftverk AS er eid av Skagerak Kraft (67 %), Notodden Energi (16,2 %), Hjartdal kommune (14,35 %) og lokale grunneiere (2,45 %).
- [Mange deltok på Småkraft-webinar](https://www.skagerakenergitjenester.no/nyhetsarkiv/full-fart-i-smakrafta): Småkraftprodusenter fra hele landet deltok under Skagerak Energitjenester og Småkraftforeninga sitt webinar. Småkrafta ga både nyheter og markedsinnsikt.
> 
> Daglig leder Thomas Peter Jebsen i Skagerak Energitjenester var konferansier og kunne by på en rekke spennende gjester på scenen.
> Først ut var Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga, som fortalte at det er full fart i småkrafta.
> – Over 50 verk er under bygging, og det utgjør mellom 600 og 700 GWh. Det er store, pågående investeringer innen fornybar produksjon i Norge, og de fleste av disse kommer fra oss i småkrafta, sier Tveit. Kraftmarkedet framover
> Markedsanalytiker André Kallåk Anundsen i Skagerak Kraft ga innsikt i kraftmarkedet og utsiktene fram mot 2040, mens Thomas Bjørnerud fra Captiva viste frem Portalen, et gratis medlemstilbud fra Småkraftforeninga og Captiva.
> – I Portalen kan man blant annet få se sanntidsproduksjon og andre nøkkeldata for ditt småkraftverk, få værdata og hente statistikk, sammenligne med 300 andre anonymiserte småkraftverk og mye mer, forteller Bjørnerud. Unngå negative priser
> Kunderådgiver Kjartan Vik i Skagerak Energitjenester ga informasjon om sikringsmuligheter, og hvordan man kan unngå å produsere i timer med negative priser i kraftmarkedet.
> – Skagerak Energitjenester håndterer produksjon og tilbyr sikringsløsninger i alle Norges prisområder. Ta kontakt, sier Vik.
> Webinaret kan fortsatt sees på nett: Webinar for Småkraftprodusenter – Skagerak Energitjenester https://www.skagerakenergitjenester.no/tjenester/kraftprodusenter/webinar-for-smakraftprodusenter
- [Beathe og Åse Helene kan vinne viktig pris](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/beathe-og-ase-helene-kan-vinne-viktig-pris): Jakten på "Årets Kraftkvinne" er i gang, og Skagerak Kraft har to kvinner på lista over de nominerte. Bli bedre kjent med Beathe og Åse Helene.
> ![Beathe og Åse Helene er nominert til prisen "Årets kraftkvinne"](https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1351345-1706874833/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Kraftkvinner%20nominasjon-4.jpg%20%28content_full_width%29.jpg NOMINERT: Beathe Furenes og Åse Helene Vrålstad i Skagerak Kraft er begge nominert til prisen "Årets kraftkvinne". Foto: Ellen Esborg)
> – Det er veldig hyggelig å bli nominert, og at noen ønsker å løfte fram oss “fagnerder”, sier Beathe Furenes og Åse Helene Vrålstad i Skagerak Kraft.
> Hederstittelen “Årets kraftkvinne” deles ut for fjerde gang i år. Prisen deles ut av energiminister Terje Lien Aasland på vegne av Kraftkvinnene, et nettverk for kvinner i fornybarbransjen. Utdelingen skjer i Oslo 12. februar, og innen den tid skal juryen sile ned 64 nominerte til én vinner.
> Til Europower https://www.europower.no/arbeidsliv/dette-er-kvinnene-som-kjemper-om-a-bli-rets-kraftkvinne/2-1-1572059 opplyser styreleder Line Drange Ruud at det totalt har kommet inn 79 nominasjoner til prisen - fordelt på 67 navn. 64 av disse har akseptert å stå på listen over nominerte. To av dem er altså ansatt i Skagerak Kraft. Vann, modeller og miljø
> Beathe Furenes har 12 års fartstid hos kraftprodusenten, der hun jobber mye med å utvikle og implementere hydrologiske modeller for Skagerak Kraft sine nedslagsfelt. I ryggsekken har hun også en doktorgrad i kybernetikk.
> – Enkelt forklart forsøker vi å forutse hvor mye vann det kommer i magasinene våre. Vår oppgave er å gi beslutningsstøtte om tilsig for de som optimaliserer kraftproduksjonen, og gi tidlige signaler om flom, sier hun.
> Miljørådgiver Åse Helene Vrålstad har vært ansatt i Skagerak Kraft i halvannet år, og jobber mye med oppfølging av ytre miljø i prosjekter som damrehabiliteringer, kraftverk, solparker, og lignende. I tillegg gir hun råd og støtte på miljøsiden til alle deler av kraftprodusentens virksomhet.
> – Ytre miljø er et stort fagområde og man jobber med veldig mange forskjellige ting; forurensning, miljøverdier i innsjøer og vassdrag, fiskevandring, kartlegging av natur til kulturminner og klimagassreduksjon for eksempel, sier Vrålstad.
> – Skagerak har høye ambisjoner på miljøsiden, som krever og vil kreve mye av hele organisasjonen, da må alle spille på lag, sier hun. For fjerde gang
> Kraftkvinnene har medlemmer fra ulike bedrifter, og er en arena for nettverksbygging fra alle fag og forretningsområder innen og i tilknytning til energibransjen.
> Antallet nominerte til “Årets kraftkvinne” har økt fra 48 i 2021, til 56 i 2022 – og 64 i 2023.
> – Vi er veldig fornøyde med at antallet nominerte kandidater til Årets Kraftkvinne øker, og det viser at prisen begynner å bli godt etablert, sier Line Drange Ruud, styreleder i Kraftkvinnene på egne nettsider https://www.fornybarnorge.no/nyheter/2023/de-nominerte-til-arets-kraftkvinne-2023/?_gl=1*186nq9u*_up*MQ..&gclid=Cj0KCQiAn-2tBhDVARIsAGmStVnK3NkSL4uixmCZyazIbSdpILtWZrv-4ZuRDuYTGuUAAavW-GpCH7gaAqTwEALw_wcB.
> Tidligere har Anne Sagstuen Nysæther (2022), Camilla Thorrud (2021) og Liina Veerme (2020) stukket av med hederstittelen.
> – Det er veldig hyggelig å bli nominert, det viser jo at arbeidet vi gjør blir verdsatt, sier Furenes og Vrålstad.
> Kriterier for Årets kraftkvinne
> Har bidratt til å heie andre frem
> Er faglig dyktig og deler kunnskap
> Har vist at dette er en bransje for kvinner
> Har bidratt til å skape innovasjon og vekst i sitt selskap
> Er med på å forme fornybarbransjen
> Jobber i fornybarbransjen
> Den nominerte kan like gjerne ha utmerket seg på punktene ovenfor på et lokalt nivå som nasjonalt og trenger ikke «krysse av» på alle punktene ovenfor.
> *Kilde: Kraftkvinnene*
- [– Google tar ikke knekken på strømforsyningen ](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/google-tar-ikke-knekken-pa-stromforsyningen): Hvordan påvirkes strømforsyningen av Googles planer om et datasenter i Skien? Skagerak Krafts analytikere svarer på spørsmål mange lurer på.
> 
> *Innlegget er skrevet av André Kallåk Anundsen, markedsanalytiker Skagerak Kraft AS og Eirik Lund Sagen, kraftanalytiker Skagerak Kraft AS.*
> Google har vedtatt at de vil bygge et datasenter på tomten de kjøpte på Gromstul i 2019. Et datasenter krever mye strøm og i en tid der «nettet er fullt» er det mange som lurer på hvor strømmen til datasenteret skal komme fra. Flere har også uttrykt bekymring for at Googles etablering vil øke strømregningen for grenlandsfolk og at det vil føre til betydelig utbygging av sol- og vindkraft i nærområdet.
> Det er forståelig at endring gir grobunn til bekymring, men det er uheldig for debatten når motstand og kritikk bygger på feilaktige antakelser eller en misoppfatning om kraftmarkedets virkemåte. La oss derfor gjøre et forsøk på å nyansere debatten.
> Datalagring krever mye strøm og i første omgang har Google fått tildelt 240 megawatt (MW) i nettet.
> Når det ikke er skuddår, består et år av 8760 timer. Ifølge NVE kan man forvente at et datasenter bruker 80 prosent av kapasiteten sin (nrk.no). Dette innebærer at Google i første omgang vil ha et maksimalt årlig forbruk på (240 MW x 8760 timer x 0,8) = 1 681 920 MWh, eller nær 1,7 terrawattimer (TWh). Litt mer folkelig kan vi si at Googles forventede strømforbruk i første fase tilsvarer strømforbruket til nesten 85 000 eneboliger med et normalt strømforbruk. Det er betydelig og på noe lengre sikt er planen at datasenteret skal bruke enda mer strøm. Er det plass til Google i strømnettet?
> Etableringen til Google har ført til bekymringer når det gjelder tilgangen til strøm i grenlandsregionen. En påstand er at Googles årlige kraftforbruk fortrenger annet forbruk i regionen. Dette er ikke helt riktig.
> Med «tilgang til strøm» mener vi i hovedsak tilstrekkelig nettkapasitet der du er og når du trenger strømmen. Når Lede sier at nettet i Grenland er fullt, betyr det at det ikke er plass til mer forbruk enn det de allerede har lovet bort. Dette regnestykket inkluderer både Googles datasenter og en del annet fremtidig forventet kraftforbruk som har fått reservert nettkapasitet. Det er altså allerede beregnet plass til Google i nettet.
> Utenfor de timene med høyest belastning - altså mesteparten av året - vil det være mer enn nok ledig kapasitet i nettet, også etter at Google har etablert seg i Skien. Telemark vil derfor fortsatt kunne ha et årlig kraftoverskudd, hvor vi produserer mer enn vi forbruker, men samtidig ha utfordringer med å forsyne topplastforbruket lokalt i enkelttimer dersom det skulle komme enda mer forbruk. Lokal kraftproduksjon
> Et annet begrep som benyttes i debatten er «lokal produksjon». Noen hevder at etableringen til Google vil føre til massiv utbygging av solkraft eller vindkraft i nærområdet. Det er imidlertid kun i de timene hvor nettet er fullt at lokal produksjon har relevant betydning for tilgangen til strøm.
> Lokal produksjon avlaster hovedsakelig effektutfordringen som følger av manglende nettkapasitet lokalt. Dette betinger imidlertid at den nye lokale produksjonen kan produsere når behovet er størst. Sol- og vindkraftproduksjon er væravhengig og kan ikke garantere produksjon i de timene hvor behovet er størst – sola skinner ikke alltid midt på vinteren. For å muliggjøre ytterliggere forbruksøkning enn det som allerede er planlagt, gjenstår da lokal regulerbar produksjon og/eller forsterkning av nettkapasiteten som alternativer.
> Så lenge det er nok kapasitet i nettet spiller det ingen rolle for forsyningen om produksjonen skjer i Grenland eller et annet sted, det være seg i Norge eller i utlandet. Valg av løsning på denne utfordringen er både et spørsmål om kommersiell lønnsomhet og lønnsomhet for samfunnet som helhet, og vil derfor også være et politisk spørsmål. Øker strømprisene?
> Til sist er det mange som er bekymret for at Googles etablering vil føre til økte strømpriser i grenlandsregionen. Overordnet er det slik at mer forbruk gir høyere priser og at mer produksjon gir lavere priser. Samtidig er det viktig å forstå at det ikke er en egen strømpris for Porsgrunn og Skien. Vi tilhører prisområdet «Sørvest-Norge», eller NO2, og strømprisen er lik innenfor dette området. For prisen er det derfor ikke av betydning om ny produksjon eller nytt forbruk kommer i Porsgrunn eller om det kommer på Jæren, som også ligger i det samme prisområdet.
> Verden er i stor endring og behovet for mer kraftproduksjon og nettutbygging er stort. Det er derfor gode grunner til at vi skal øke kraftproduksjonen for å møte det økte forbruket som følger av elektrifiseringen. Det er likevel feil at etableringen til Google vil ta knekken på kraftforsyningen i grenlandsregionen.
> **André Kallåk Anundsen**, markedsanalytiker Skagerak Kraft AS
> **Eirik Lund Sagen**, kraftanalytiker Skagerak Kraft AS
- [Sterkt resultat gir høyt utbytte fra Skagerak ](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/nyheter/sterkt-resultat-gir-hoyt-utbytte-fra-skagerak): Skagerak Energi fikk i 2023 et årsresultat etter skatt på nær 1,7 milliarder kroner. Med dette resultatet foreslås 840 millioner kroner utbetalt i utbytte til eierne Statkraft og grenlandskommunene. Samlet utbytte for regnskapsårene 2022 og 2023 til de offentlige eierne vil med dette være om lag 3 milliarder kroner.
> 
> Skagerak Energi har de siste årene levert svært gode resultater. Også i 2023 har relativt høye kraftpriser i kombinasjon med høy produksjon bidratt til en god finansiell stilling for fornybarkonsernet, selv om prisene var lavere enn foregående år. Økt kraftproduksjon
> Sammenlignet med året før falt kraftprisene i Sør-Norge i 2023, og det er i hovedsak lavere kontinentale priser og en bedring i ressurssituasjonen som har gitt denne prisnedgangen. Årsprisen endte på 90,4 øre/kWh i prisområde NO2, der Skagerak har store deler av sin kraftproduksjon. I 2022 var årsprisen i NO2 212,8 øre/kWh, noe som var uvanlig høyt.
> Totalt for 2023 hadde Skagerak en samlet kraftproduksjon på 5943 GWh mot 3986 GWh i 2022, en økning på 49 prosent. Produksjonen i 2023 var litt over normalproduksjon, mens produksjonen i 2022 var langt under.
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet i 2023 ble 7598 millioner kroner, en nedgang på 21 prosent fra 2022 (9561 millioner kroner). Resultatet etter skatt ble redusert med 24 prosent, til 1665 millioner kroner, mot 2195 millioner kroner i 2022.
> – Som følge av de siste årenes resultater i kraftselskapet vårt, har konsernet opparbeidet seg en solid finansiell posisjon. Dette gir muligheter for både utbytte til eierne og investeringer i drift og videre vekst. Skagerak har store investeringsplaner i tiden som kommer, vi rigger oss for et taktskifte i den grønne omstillingen, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi.
> Lavere kraftpriser, delvis motvirket av høyere produksjon, bidro i sum til lavere omsetning i kraftselskapet Skagerak Kraft. Nettselskapet Lede økte sine netto driftsinntekter som følge av økt mengde levert energi. Omsetningen i fjernvarmeselskapet Skagerak Varme viste også en positiv utvikling. Satser på flere felt i energiomstillingen
> Konsernets nettvirksomhet fortsetter sitt høye aktivitets og investeringsnivå.
> – Det kreves utbygging av mye nytt nett og forstrekning av eksisterende nett i årene som kommer for å møte et betydelig større effektbehov i vårt område. Nettselskapet er gjennom sin tilknytningsplikt en viktig aktør i den økte elektrifiseringen, sier Staff.
> Skagerak Energi går i 2024 inn i en ny strategiperiode og satser betydelig innenfor ulike områder. Denne strategien skal bidra til økt elektrifisering og dekarbonisering og bidra til reduserte klimautslipp, samtidig som det skapes verdier til de offentlige eierne.
> – Samfunnet vårt trenger mye mer fornybar kraft, for å kunne gjennomføre de endringene som er nødvendige for å nå vedtatte klimamål og klare en omstilling og vekst i industri og annen næring. Framtidige behov avhenger av flere forhold, men vi vet at energibehovet blir stort. Derfor har Skagerak Energi utforsket mulighetene for å delta i utbyggingen av sol- og vindkraft, sier Staff.
> Skagerak Kraft har blant annet fått konsesjon til bygging av en solpark i Larvik https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/engene-solkraftverk, sammen med Greenstat ASA.
- [Fra solstråler til strøm – slik holdes solkraften i balanse](https://www.skagerakenergitjenester.no/nyheter/fra-solstraler-til-strom-slik-holdes-solkraften-i-balanse): Mellom høsthvete og skog driver solbonden Per Anders Buer et av landets første solkraftverk med konsesjon. – For meg er det helt naturlig å høste fra naturens ressurser, sier han. Skagerak Energitjenester bidrar for å holde kraftproduksjonen i balanse.
> 
> Panelene bølger seg i terrenget, i takt med den steinete grunnen de står på. Buer solkraftverk består av totalt 1880 solcellepaneler, plassert i et grenseområde mellom korn og skog. På gården drives det ikke lenger bare med kalkun og korn, det produseres også energi på mark som ikke er dyrkbar.
> – Da er det bedre å «dyrke strøm» der, som vi sier, sier Per Anders Buer.
> Buer solkraftverk eies av El av Sol Norge AS og Per Anders Buer. Mer fornybar energi
> Den energi-interesserte gårdbrukeren kom i kontakt med El av Sol da han installerte solceller på låvetaket.
> – Sammen tenkte vi enda større, vi ville produsere mer energi. Derfor tenkte vi ut en løsning i et område ved en 22 kilovolts kraftlinje, sier han.
> Fra låvetaket produseres det 70 000 kilowatt-timer (kWh) i året, noe som kommer godt med på gården. Det store solkraftverket bidrar imidlertid inn i strømnettet, og har en planlagt årsproduksjon på 1 234 243 kWh (1,23 GWh). Det tilsvarer strømforbruket til cirka 70 husstander.
> – Det er godt med soltimer her, vi ligger forholdsvis nært kysten med pent vær og god kjøling på panelene. Så dette er gunstige forhold for solkraft, sier salgs- og markedsansvarlig Michael Haug i El av Sol.
> Panelene produserer på begge sider. Hvert enkelt panel har en effekt på 650 watt.
> – Jeg er helt sikker på at Norge styrer mot et kraftunderskudd. Strøm er viktig infrastruktur, og det virker som at mange må minnes på nettopp det, sier Per Anders Buer, som for øvrig har planer om ytterligere kraftproduksjon sammen med to naboer og vindkraftselskapet Zephyr. Skagerak Energitjenester har balanseansvar
> Kraftmarkedet er ikke bare til for å sette strømprisen, det har også en viktig oppgave i å sørge for at det er balanse mellom produksjon og forbruk av strøm. I tillegg skal kraftmarkedet passe på at ressursene utnyttes mest mulig effektivt. Så hva skjer da, om sola ikke skinner like mye som antatt?
> – Ut fra våre prognoser melder vi inn forventet produksjon på forhånd, og vi tar ansvar for å holde balansen. Det betyr at hvis kraftverket produserer mer enn forventet, selger vi den ekstra produksjonen for dem, og dersom panelene produserer mindre enn ventet, handler vi den ekstra kraften i regulerkraftmarkedet, forteller kundekontakt Kjartan Vik i Skagerak Energitjenester, som er balanseansvarlig for kraftverket. Små og store kraftverk
> Alle solkraftverk med produksjon på over 100 kilowatt må ha en balanseansvarlig, og Skagerak Energitjenester har lang og god erfaring med å bistå store og små kraftprodusenter i markedet.
> – Mange har ikke tenkt på hvordan kraften skal håndteres i markedet, men dette er noe vi har mange års erfaring med. Vi har balanseansvar for over 80 småkraftkunder over hele landet, innen vann-, vind- og solkraft, sier Kjartan Vik.
> – Vi i Skagerak Energitjenester ser også hvilke muligheter som ligger for kraftprodusentene våre i intradag- og fleksibilitetsmarkedet. Første med konsesjon i full drift
> Buer Solkraftverk er det første solkraftverket i landet med konsesjon som er satt i full drift. Siden oppstarten 21. mars har solkraftverket hatt god produksjon.
> – På gode dager ligger produksjonen på 8000 kilowatt-timer om dagen. Vi mener flere små solkraftverk er veien å gå, og har fått flere henvendelser fra andre bønder som vil lære mer av prosjektet vårt, sier Michael Haug i El av Sol AS.
- [Bygger landsdelens første solkraftverk](https://skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/bygger-landsdelens-forste-solkraftverk): Nå har byggingen av Vestfolds første solkraftverk startet. På en gammel sagbrukstomt i Hvarnes i Larvik kommune monteres det nå 8800 solcellepaneler som i løpet av året blir til Engene solkraftverk.
> 
> Gjennom selskapet Engene Solar AS investerer Greenstat sammen med Skagerak Kraft 44 millioner på et solkraftverk i Lågendalen. Kraftverket er det tredje her til lands, og det første i kraftprisområde NO2. Det er også det første som monteres på «grått areal» som for eksempel næringsarealer som ikke lenger er i bruk. Når det står ferdig, skal kraftverket produsere strøm tilsvarende årsforbruket til 325 husstander. Første gang
> Det er første gang de to energiselskapene bygger et bakkemontert solkraftverk her til lands.
> - Vi er medeier i større solkraftverk i Bosnia Hercegovina og har også montert flere solcelleanlegg på bygg i Norge, men dette er første gang vi bygger et så stort anlegg i Norge, sier prosjektleder for Engene solkraftverk Sebastian Farmen fra Greenstat.
> Anlegget er ikke bare Vestfolds første, men også et av de første konsesjonspliktige solcelleanleggene som bygges i Norge. Konsesjonen ble gitt i november i 2023. Moderat størrelse
> Med en installert effekt på 5,8 MWp, og en beregnet årsproduksjon på 6,1 GWh har det en moderat størrelse sammenlignet med de solkraftverkene som kan bli bygd i årene som kommer. Stortinget har vedtatt et mål om å bygge 8 TWh frem mot 2030, og Sørøstlandet peker seg ut som et område med gode solressurser her til lands.
> - Dette er første gang vi er med og bygger et bakkemontert solkraftverk, men det blir ikke den siste. Vi jobber med flere prosjekter og tror det skal være mulig å få realisert flere av dem. Målet vårt er å bidra med økt kraftproduksjon, og vi har ambisjoner innenfor både vann-, vind- og solkraft i våre områder, forteller Geir Kulås i Skagerak Kraft Ukontroversielt i Hvarnes
> Både Farmen og Kulås forteller at arealbruk er et tema som ofte dukker opp på steder hvor de ser på muligheter for solkraft, men i Hvarnes har ikke dette vært et tema. Tomten er et såkalt grått område, det vil si at den er satt av til industri- og næringsvirksomhet. Den har ligget brakk i flere år, men opprinnelig lå det et sagbruk her.
> - Vi har hatt en god dialog med naboene her i Hvarnes. Vårt inntrykk er at de ønsker solkraftverket velkommen. Vestfold er et fylke med lite egen kraftproduksjon, så Engene solkraftverk er også et viktig bidrag inn i en region som trenger mer fornybar kraft, sier Farmen.
> Byggetiden for Engene solkraftverk er beregnet til åtte måneder. Hvis alt går etter planen, kan kraftverket begynne å levere strøm på nettet i desember. Kraftverket eies av Engene Solar AS som igjen eies av Greenstat og Skagerak Kraft med 50 prosent hver. Rettelse
> *25.4.2024: I den opprinnelige pressemeldingen stod det at solkraftverket kostet drøyt 50 millioner kroner. Det riktige tallet er 44 millioner kroner.*
- [Kraftprodusent? Fredrik vet hvor mye kraft du bør produsere – til rett tid ](https://www.skagerakenergitjenester.no/nyheter/kraftprodusent-fredrik-vet-hvor-mye-kraft-du-bor-produsere-til-rett-tid): Når – og hvor mye – kraft kan du produsere i morgen? Skagerak Energitjenesters prognosemodeller er en av forretningshemmelighetene du får som kunde hos Skagerak Energitjenester.
> 
> – Vi har skreddersydde prognosemodeller for alle typer kunder, både produksjon- og forbrukskunder, sier fysisk kraftforvalter Fredrik André Strøm i Skagerak Energitjenester.
> Prognosemodellene gir i første omgang et godt grunnlag for å estimere volumet Skagerak Energitjenester skal forvalte i døgnmarkedet. Enkelt forklart forteller de hvor mye et kraftverk vil produsere, eller hvor stort forbruket til en industri- eller næringskunde vil være.
> – Vi lager en referansemodell ut fra type kunde, om du har et vannkraftverk, vindkraftverk, solkraftverk, forbruk eller er en plusskunde. Så finjusterer vi etter den enkelte kundens individuelle behov. Målet er å bygge opp modeller som gir oss et best mulig grunnlag for å treffe, gitt morgendagens forutsetninger, sier Strøm. Småkraftverk
> Et kraftverk som baserer seg på naturens krefter, som sol, vind eller vann, kan ikke styre tilfanget av energi. Disse uregulerte kraftverkene kan også i liten grad kontrollere hvor mye elektrisk kraft som skal produseres.
> – Værprognoser er veldig viktig del av informasjonen som danner grunnlaget for anmeldt verdi i døgnmarkedet. Med disse følger det en usikkerhet som kan føre til store utslag, avhengig av individuell respons og for eksempel treghet i et vassdrag. På grunn av dette leser prognosemodellene værprognosene som stokastiske variabler, noe som gjør at utviklingen i energibalansen fanges opp i et utfallsrom.
> – Modellene våre tegner et godt bilde på hvordan de uregulerte naturkreftene kommer til å endre seg, basert på tilgjengelige værprognoser og historiske sammenhenger. Uten et godt grunnlag ville anmeldingen i stor grad blitt bingo. Med gode prognoser i bunnen reduserer vi risikoen betraktelig, for Skagerak Energitjenester og kundene våre. Unngå bom i kraftmarkedet
> Kraftprisene svinger mer enn tidligere, og det blir kortere intervaller for innmeldt kraftproduksjon – ned til hvert kvarter. Det samme gjelder reservemarkedene. Fortsatt må produksjonen meldes tilgjengelig for markedet klokken 12 dagen i forveien.
> – Ved værendringer eller utfall skapes en ubalanse i forventet volum. Denne ubalansen må korrigeres gjennom intradag eller handles tilbake i reservemarkedet. Sistnevnte betyr gebyrer og potensielt store kostander til kjøp eller salg av ubalansen, forklarer Strøm. Intradag
> Prognosemodellene gir oss prognoser gitt tilgjengelig informasjon, ved store variasjoner i værprognosene vil det føre til nytt forventet volum.
> – Verdien av å kombinere solide prognoser fra døgnmarkedet med nye prognoser inn mot intradag er uvurderlig. Dette gir oss mulighet til å forvalte en oppdatert forventet ubalanse opp til en time før levering, både på kunde- og porteføljenivå, sier Strøm.
> Skagerak Energitjenesters prognosemodell gir en sannsynlighetsfordeling ut på alle kundene, ned til hver enkelt time, noe som gir et bilde av hver enkelt kundes aggregerte risiko i de forskjellinge markedene.
> – Prisen i reservemarkedet er ikke gitt, men som utgjør en stor risiko for kundene våre, derfor er det ekstra bra at vi inkluderer sannsynlighetsutfallet i jobben vi gjør. Da får vi et bedre utgangspunt, sier Strøm. «Hvor sikker er du?»
> Skagerak Energitjenester har erfaringstall fra veldig mange forskjellige typer kunder. Kombinert med detaljerte værprognoser, erfaringstall fra hvert enkelt kraftverk og avansert maskinlæring utvikler selskapet sine prognoser.
> – Det er fortsatt noe usikkerhet, men det spesielle med våre prognoser er at de sier noe om hvor sikre de er på sine prognoser. Sannsynlighetsvurderingene gir oss et enda bedre grunnlag for å gjøre manuelle justeringer, forklarer Fredrik André Strøm.
> – Enkelt sagt spør vi: «Hva tenker du om produksjonen/forbruket i morgen?» og «Hvor sikker er du på det?».
> Skagerak Energitjenester melder inn produksjon til den nordiske kraftbørsen på vegne av svært mange små og store kraftprodusenter, samt forbruk fra industri- og næringskunder.
> Hvordan kan vi hjelpe deg? Ta kontakt https://www.skagerakenergitjenester.no/kontakt-oss-1/kontakt-oss
- [Egil Kambo er småkraftprodusent: Slik unngår han negative kraftpriser](https://www.skagerakenergitjenester.no/nyhetsarkiv/egil-kambo-er-smakraftprodusent-slik-unngar-han-negative-kraftpriser): Egil og Viola Kambo eier og drifter flere små vannkraftverk. I et kraftmarked preget av større svingninger har de tatt nye grep for å unngå å produsere når prisen er negativ, med prisavhengige bud hos Skagerak Energitjenester.
> 
> Han har alltid vært opptatt av vann, helt fra han trådte sine barnesko på gården på vestlandet. Interessen for vannets bevegelser og demninger i små pytter har de siste tiårene vokst seg til en viktig forretning. Hvert år bidrar vannkraftprodusenten Kambo Energi med rundt 30 millioner kilowattimer (30 GWh) inn i kraftsystemet, et system som opplever større svingninger i pris enn noen gang tidligere.
> – Vi kan oppleve dager med kraftpriser på 60-70 øre/kWh, mens det er timer samme dag der prisen er negativ, sier Egil Kambo i Kambo Energi.
> Enkelt fortalt betyr negative priser at kraftprodusenter betaler for å levere kraft inn i systemet. Ubalansekostnader
> De siste årene har kraftmarkedet opplevd svært høye priser, men man skal ikke se lenger tilbake enn til 2020, til en høst med et helt annet prisbilde.
> – Da kunne vi ikke sikre oss mot negative priser, og måtte stenge ned kraftverk i perioder. Nå ser vi at de negative prisene er tilbake igjen, men denne gang i kortere perioder. Med prisavhengige bud hos Skagerak Energitjenester kan jeg kjøre kraftverkene ned til et minimum i disse timene, og det sparer oss for ubalansekostnader, i tillegg til kostnaden å produsere med negativ pris, sier Egil Kambo. Negative priser i NO2
> Han produserer kraft i strømområdet NO2 (Sørlandet), et område med store svingninger. På fem av disse småkraftverkene har han inngått kontrakter om prisavhengige bud.
> – I praksis får vi en e-post med et forslag til kjøreplan fra Skagerak Energitjenester. Vi trenger ikke å gjøre endringer for avmelding, så lenge vi følger den planen. Kjøreplanen tar hensyn til negative priser, og foreslår å kjøre ned produksjonen i de timene det gjelder. Det er potensielt veldig mye penger spart, helt avhengig av den hvor lav den negative prisen er, sier Kambo.
> 24 år etter at han bygget sitt første kraftverk sammen med broren, og søkte konsesjon for flere andre, eier han Kambo Energi sammen med kona Viola. Kambo Energi eier flere småkraftverk, sørger for driften av andre, og bygger nye kraftverk for Småkraft AS, fortrinnsvis i Hordaland, Rogaland og Agder. De fleste er elvekraftverk, men noen av dem ligger i regulerte vassdrag. Nye, væravhengige kilder inn i det europeiske kraftsystemet, påvirker også småkraftprodusentene her til lands, forteller han.
> – Vi ser nå med flere typer kraftkilder i systemet, som mer vindkraft og solkraft, at det blir mye mer volatilitet. Vi kan ikke stoppe de negative prisene, men vi kan sikre oss bedre mot dem, sier Egil Kambo.
> Kambo Energi er kunde hos Skagerak Energitjenester. I år bygger Kambo Energi ut ytterligere 20 GWh, og har flere prosjekter på om lag 18 GWh å bygge ut.
> Den store småkraftprodusenten har i løpet av årene vært med på utbyggingen av 50 GWh med ren, fornybar vannkraft. Enkelte av disse anleggene er solgt til Cloudberry og Småkraft, men Kambo Energi står fortsatt for driften av disse.
> Les mer: Dette er prisavhengige bud https://www.skagerakenergitjenester.no/tjenester/kraftprodusenter/prisavhengige-bud/prisavhengig-budgiving-for-smakraftprodusenter
- [Reduserer strømkostnadene med sol på taket](https://www.skagerakenergitjenester.no/nyhetsarkiv/reduserer-stromkostnadene-med-sol-pa-taket): På et 4400 kvadratmeter stort tak på Rødmyr i Skien gjør den familieeide bedriften C. Christoffersen det mange mener flere bør gjøre mer av: De produserer strøm fra solkraft.
> 
> Med et takareal tilsvarende sju fotballbaner ble det åpenbart for Kikkan Christoffersen at bedriften burde se på mulighetene for solcellepaneler på taket. Siden årsskiftet har 412 tosidige solcellepaneler produsert ren, fornybar kraft til bygget de står på og batteriet de er koblet til. Overskuddet sender de ut i strømnettet.
> – Allerede i mai produserte vi mer strøm enn det vi har bruk for selv. Da fikk vi kreditnota fra strømleverandøren vår Skagerak Energitjenester, smiler økonomisjef Christian Skugstad i C. Christoffersen. Selger solkraft
> Ved full produksjon bruker C. Christoffersen bare en fjerdedel av energien som strømmer inn fra solcellene på taket. Skagerak Energitjenester leverer strøm til bygget i timene der solproduksjonen ikke er stor nok til å dekke eget bruk, og står i tillegg for salg av overskuddskraft til markedet.
> Malingsleverandøren har valgt å ta en aktiv rolle i energistyringen for egen bedrift.
> – Vi er opptatt av å nå de bærekraftmålene vi har satt oss, og har i lang tid jobbet med å styrke helse, miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS), særlig med tanke på farlig avfall og kjemikaliebruk i virksomheten. Nå jobber vi også med energiproduksjon på taket og å få ned energibruken generelt, sier daglig leder Kikkan Christoffersen.
> C. Christoffersen har laget et helhetlig energianlegg, og fått Enova-støtte til arbeidet.
> – I mange sammenhenger er det et testanlegg, og vi ser spesielt på hvordan de ulike typene takoverflater spiller inn på produksjonen av solkraft ved takmonterte solcellepanel. Vi har også investert i et stort batteri, og har boret oss ned et par kilometer for å hente varme til bygget fra energibrønner, forteller Skugstad. Forsker på farger
> Under de store takmonterte solcellepanelene skjuler det seg ulike typer underlag.
> – Vi har malt tak i ulike farger og tekket tak med hvit takpapp fra Isola Solar, samt lagt sedumtak, for å se hvordan de ulike overflatene påvirker solkraftproduksjonen.
> I tillegg til å være grønt og gunstig for insektliv, sørger sedumtaket for god vannfordrøyning og avlaster avløpsnettet. C. Christoffersen tester også ut hvit, reflekterende takpapp fra Isola Solar, som gir ekstra effekt for de tosidige solcellene på taket. Som en stor forhandler av maling til industrien eksperimenterer de med en type sølvmaling på deler av taket, og snart henter de fram malingskostene for å prøve ut en ny hvitmaling på en fjerde del.
> – For oss som driver med maling er det viktig å se på hvordan fargen påvirker solproduksjonen, men også vedheft, vedlikehold og slitasje, sier Kikkan Christoffersen.
> Hvert felt har sin egen inverter som omdanner strømmen, og all produksjon blir målt. Informasjonen kan gi nyttig kunnskap til utvikling av nye produkter for andre bedrifter som vurderer det samme. Energisystem
> Godt plassert på bakkeplan står en kontainer pakket full av styringssystemer og stativer med gjenbrukte batterier fra bilindustrien, som av ulike årsaker er blitt kassert. Samlet sett utgjør dette et batteri som er så kraftig at det kan forsyne hele næringsbygget med strøm i ett døgn.
> – I sommerhalvåret produserer vi langt mer energi enn vi forbruker. Resten av året bruker vi strøm fra batteriet som vi lader opp på solrike dager, og dersom vi ikke har nok kjøper vi strøm som alle andre, forteller økonomisjefen.
> I sommermånedene har C. Christoffersen valgt å delta i FFR (hurtig frekvensreserve)-markedet til Statnett. Det betyr at malingsforhandleren med solcellene på taket får betalt for å la energilageret stå til disposisjon https://www.skagerakenergitjenester.no/nyheter/tjen-penger-pa-batteriene-dine som frekvensreserve i kraftmarkedet. Dette er mulig gjennom markedstilgang hos Skagerak Energitjenester. Sol på tak – batteri på bakken
> C. Christoffersen kontaktet Skagerak Energitjenester da de så at energiproduksjonen på taket ville bli mye høyere enn sitt eget forbruk.
> – Skagerak Energitjenester ga oss et helhetlig tilbud og et enkelt kontaktpunkt. De kjøper og selger strøm for oss, og bidrar til å få oss inn i frekvensmarkedet. Vi får alt vi trenger på ett sted, sier Christian Skugstad.
> Alle solkraftverk med produksjon på over 100 kilowatt må ha en balanseansvarlig, og Skagerak Energitjenester har lang og god erfaring med å bistå store og små kraftprodusenter https://www.skagerakenergitjenester.no/tjenester/din-partner-i-kraftmarkedet i markedet.
> – Dette er ikke nytt bare for oss, det er nye markeder og nye krav som hele tiden utvikler seg. Derfor er det fint at vi kan ha fokus på vår egen drift, og ha full tillit til at Skagerak Energitjenester tar seg av resten, sier Skugstad. Strømprisen svinger
> C. Christoffersen er store innen engrossalg av billakk, men lokalt er de mest kjent for å sette farge på tak, gulv og vegger i tusenvis av hjem i Grenland. Flere har imidlertid fått øynene opp for det store solcelleanlegget på taket.
> – Mange spør om lønnsomheten i dette. Vi vet hva det kostet, levetiden er lang, og vi har da stor tro på at dette er et lønnsomt prosjekt. Men å si mer enn det, blir som å spå i strømprisen de neste 10 årene, og den spåkula har ikke vi. Og så vet vi at det er flere fordeler – blant annet er vi selvforsynt med strøm store deler av tiden, vi tjener penger på overskuddsproduksjonen, og vi har fått en mer bevisst energibruk for hele virksomheten. Vi vet også at kapasiteten i strømnettet er for liten, og det å produsere strøm der den forbrukes er da både bærekraftig og en sikkerhet for oss. En vinn-vinn situasjon, oppsummerer Skugstad.
- [– Har aldri tenkt mindre på strømprisen enn nå](https://www.skagerakenergitjenester.no/nyhetsarkiv/har-aldri-tenkt-mindre-pa-stromprisen-enn-na): Ved Isolas fabrikker i Porsgrunn og Notodden er strømregningen kuttet med flere titalls millioner siden rekordåret 2022. – Vi har bundet strømprisen for de fem neste årene. Nå kan jeg tenke på andre ting enn høye strømutgifter, sier økonomidirektør Ketil Johansen i Isola AS.
> 
> Uforutsigbare energiutgifter har vært en påkjenning for Isola AS, spesielt i kriseåret 2022. Strømprisen i NO2 nådde rekordhøyder og ble en stor utfordring, også for næringslivet.
> – Vi i Isola AS omsatte for 1,7 milliarder kroner i 2022. Samme år fikk konsernet en strømregning på hele 50 millioner kroner, forteller Ketil Johansen, Økonomi og HR-direktør i Isola AS. Fastprisavtale med Skagerak Energitjenester
> Strøm er en betydelig kostnadsbærer for tak- og veggspesialisten. Industribedriften bruker mye energi på å holde asfalt flytende til produksjon av takbelegg og andre produkter.
> – Vi var vant til priser på 30-50 øre kWh, men plutselig var vi på 4 kroner kWh. Det er en stor kostnad som vi ikke har mulighet til å skyve over på kundene våre uten å konkurrere oss ut av markedet.
> Næringslivet står uten strømstøtte, men for å få kontroll på strømutgiftene valgte Isola å gå inn på en fleksibel fastprisavtale med Skagerak Energitjenester.
> Med totalt 17 GWh forbruk på to fabrikker i Porsgrunn og Notodden, har Isola valgt å sikre 70 prosent av anslått strømforbruk til en fastpris, over fem år.
> – Skagerak Energitjenester har gjort en god jobb med å analysere når vi bruker strøm, og tilpasset den timesjusterte fastprisavtalen til det, sier Johansen. Forutsigbare strømutgifter
> Ved fabrikken i Porsgrunn produseres det varer for tette tak og vegger. Driften er døgnkontinuerlig fra mandag morgen til fredag kveld, og fastprisavtalen er tilpasset turnusen, slik at bedriften kjøper strøm i de timene den bruker strøm, og ikke binder seg til et stort volum i timer med lavt forbruk.
> – Vi har bundet oss for fem år, ut 2028. Selv om man aldri treffer akkurat, og i perioder ville tjent på å ligge i det flytende strømmarkedet, tror vi at energiprisene vil stige på sikt, og spesielt i vinterhalvåret.
> Sommeren 2024 har bydd på tidvis negative strømpriser.
> – Akkurat i år vil vi nok ikke oppleve lønnsomhet, men det var primært forutsigbarhet rundt energikostnadene vi var ute etter. Det er helt greit å tape 10 øre den ene måneden, så lenge vi oppnår forutsigbarheten og sikrer oss mot de store overraskelsene, spesielt vinterstid.
> Isolas fabrikker i Telemark ligger i strømprisområde NO2.
> – Og hvem vet hva som skjer med strømprisen i vårt område? Vi vet at forbruket er økende, og viljen til å få inn ny produksjon er lav. Mye av bærekraftsdiskusjonen går på elektrifisering, og vi er trygge på at fastprisavtalen vi har inngått er et godt grep for oss, sier økonomidirektøren i Isola AS.
> Ketil og kollegaene frykter flere kalde vintre med høye strømpriser i årene som kommer.
> – Vi kjenner Skagerak Energi-konsernet som en solid aktør i vårt område, og med vårt ønske om forutsigbarhet var det naturlig å gå inn i samtaler et av deres selskap. Vi har også året 2022 ferskt i minnet, da strømprisen gikk bananas. Vi bandt prisen på et komfortabelt nivå i forhold til forutsigbarhet, og er kvitt usikkerheten rundt strømprisen for de neste årene, sier Johansen.
> Han mener fastprisavtalen på strøm er en bedre ordning enn finansiell månedssikring.
> – Det er lett å forholde seg til fakturaene, og vi unngår overraskelser på strømregningen. Nå som vi har gått inn på en fastprisavtale er vi mindre opptatt av strømprisen, og det er egentlig litt deilig. Nå kan jeg bruke tid på andre ting, smiler økonomidirektøren.
> Les mer om fastprisavtaler med Skagerak Energitjenester. https://www.skagerakenergitjenester.no/tjenester/fastpris/fastpris-pa-strom-forutsigbarhet-i-urolige-tider
- [Ønsker å utrede vindkraft i Froland](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/onsker-a-utrede-vindkraft-i-froland): Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi har identifisert et mulig vindkraftprosjekt i Froland kommune.
> 
> Prosjektet, med arbeidstittelen Krossbotfjellet, består av 33 vindturbiner med en installert effekt på 7,2 MW hver. Dette gir anslagsvis en årlig energiproduksjon på 780 GWh, som tilsvarer det årlige strømforbruket til nesten 40 000 husstander.
> – Vi har identifisert et godt prosjekt med tanke på økt kraftproduksjon og muligheter for lokal verdiskaping i form av arbeidsplasser direkte tilknyttet vindkraftverket, bruk av lokale leverandører og tjenesteytere, og skatteinntekter til kommunen. Nå ønsker vi å få lov til å utrede prosjektet nærmere for å se om det også kan bygges med akseptable miljøkonsekvenser, sier Espen Behring i Skagerak Energi på vegne av de tre selskapene.
> – Planene er ikke endelige, og størrelsen må ses på som et potensial. God dialog med kommunen, grunneiere og naboer blir viktig for å finne de beste løsningene, sier Behring. Inviterer til møte
> Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi planlegger å fremme et planinitiativ til Froland kommune som blant annet vil inkludere en mer detaljert beskrivelse av prosjektet. Selskapene ønsker også å invitere innbyggerne i Froland til et møte for å informere om hva prosjektet betyr for lokalsamfunnet.
> – Vi står overfor en klimakrise, en naturkrise og en kraftkrise, og vindkraft er en del av løsningen. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker oss i morgen, men også i 2050. Vi vil derfor invitere innbyggerne i Froland til en dialog om de veivalgene vi står overfor, i tillegg til å presentere prosjektet vårt og ta imot innspill, sier Behring.
> Møtet finner sted i Froland tirsdag 24. september kl 18.00, og alle er velkomne. Kommunen har siste ordet
> Regjeringen har styrket kommunenes rolle i planleggingen av vindkraft på land. Det nye regelverket innebærer at det ikke kan gis konsesjon for vindkraft før tiltaket er avklart etter plan- og bygningsloven, som i praksis betyr at kommuner har vetorett.
> – Det nye regelverket gir kommunen en større rolle i planleggingsfasen, noe som er positivt fordi det legger til rette for økt medvirkning. I tillegg kan kommunen si nei til utbygging også etter at prosjektet er ferdig utredet. Vi mener derfor det er både trygt og klokt å vente med å konkludere til all fakta er på bordet, forklarer Behring.
> Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi er tre store, offentlig eide kraftprodusenter som eier og drifter 134 vannkraftverk og 3 vindkraftverk fordelt over hele Sør-Norge.
> Mer informasjon om prosjektet finner du her
- [Skagerak Kraft undersøker muligheten for solkraft på Findalsåsen ](https://skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/skagerak-kraft-undersoker-muligheten-for-solkraft-pa-findalsasen): Solkraft er et viktig supplement til vannkraft for å sikre forsyningen av strøm til privat forbruk og næring. Skagerak Kraft vil nå undersøke muligheten for et solkraftverk på Findalsåsen i Skien.
> 
> – Vi undersøker muligheter for utvikling av solkraftanlegg i Grenland, og har funnet et areal på Findalsåsen som er godt egnet. Her har vi gjort avtale med grunneier som gir oss mulighet til å utrede et solkraftprosjekt videre, sier Espen Behring, senior prosjektutvikler for fornybar energi i Skagerak Kraft.
> Det totale arealet det er gjort avtale om er på 337 dekar. Ved full utbygging er potensialet en produksjon på 27 GWh per år, like mye som forbruket til 1500 eneboliger.
> Det er behov for mer fornybar energiproduksjon for å dekke økt etterspørsel, både lokalt og nasjonalt.
> – Vår jobb er å utvikle gode prosjekter, og det er opp til samfunnet for øvrig om disse skal realiseres eller ikke, sier Behring. Solkraftverk
> Skagerak Energi har i mer enn 100 år levert fornybar energi til industri, næringsliv og private husholdninger. Kilden for denne energien har i hovedsak vært ren, norsk vannkraft. Solkraft er et viktig supplement til vannkraft for å sikre forsyningen av strøm til privat forbruk og næring. Åpent informasjonsmøte
> – Vi er i en tidlig fase av planleggingen, og det gjenstår fortsatt aktiviteter og avklaringer før vi kan presentere ytterligere detaljer om prosjektet, sier Espen Behring i Skagerak Kraft.
> Prosjektskissen er presentert for administrasjonen i Skien kommune, og den skal også presenteres for politikerne i Utvalg for teknisk sektor 1. oktober.
> Et solkraftprosjekt i denne størrelsen krever støtte og aksept fra Skien kommune, og det må søkes konsesjon hos Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) for å bygge anlegget. Neste steg i prosessen vil derfor være å utarbeide en forhåndsmelding som skal sendes til NVE, og ha tett dialog med Skien kommune i utviklingen av denne.
> – Vi ønsker å ha tett dialog med naboer og andre interessenter som kan bli berørt av et slikt prosjekt, sier Behring.
> I forbindelse med NVEs behandling av forhåndsmeldingen vil naboer og andre interessenter bli invitert til et åpent informasjonsmøte hvor det orienteres nærmere om prosjektet.
> Tid og sted for et slik møte vil bli gjort kjent i god tid.
- [Fossum solkraftverk](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/fossum-solkraftverk-far-gront-lys-av-nve): Planene om et solkraftverk på Fossum i Skien får klarsignal av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette blir det niende bakkemonterte solkraftverket som får konsesjon i Norge, og det første med tillatelse til etablering av batteri, melder NVE.
> 
> Fossum Sol 1 AS eies av Løvenskiold Fossum Kraft AS, Skagerak Kraft AS og det børsnoterte firmaet Cloudberry Clean Energy ASA.
> – Etter vår vurdering vil solkraftverket gi få negative virkninger for miljø og samfunn. Samtidig kan utbyggingen gi økt kunnskap om bygging og drift av solkraftverk med batteri, sier seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i NVE.
> Kraftverket vil ha en årlig forventet strømproduksjon på i underkant av 8,5 GWh (gigawattimer). Anlegget vil legge beslag på rundt 83 dekar, som tidligere har vært benyttet til skogsdrift. Solkraftverk med batteri
> – Dette er det første solkraftverket med batteri som vi har behandlet. Batterier som en del av konsesjonspliktige kraftverk er nytt i Norge. Derfor er det fortsatt en del uklarheter rundt hvordan det skal håndteres, sier Østenby i en pressemelding fra NVE https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-konsesjon/nve-gir-konsesjon-til-fossum-solkraftverk/.
> Skagerak har allerede et solkraftverk med batteri på Skagerak Arena, men dette ble ikke konsesjonsbehandlet. Fossum Solkraftverk er dermed det første *konsesjonsbehandlede* solkraftverket med batteri.
- [Leder batterisatsing for bygge- og anleggsplasser](https://www.skagerakmobilenergi.no/nyhetsarkiv/tar-styringen-pa-batterisatsing-for-bygg-og-anleggsplasser): Ny leder Frode Heimark tar styringen i Skagerak Mobil Energi og leder satsingen på mobile lade- og batteriløsninger for bygge- og anleggsplasser.
> 
> Det har ikke gått mer enn et drøyt halvår siden selskapet Skagerak Mobil Energi så dagens lys. Nå er de ni medarbeidere som jobber på fulltid med å tilby mobile lade- og batteriløsninger, og ved behov har de Skagerak-konsernet i ryggen. Frode Heimark er mannen som har fått jobben med å lede selskapet.
> - Dette er et helt nytt område for meg, men jeg gjorde noe lignende for noen år tilbake. Da ledet jeg utviklingen av elektro og automasjon som ny forretningsenhet i det som da het Grenland Group. Jobben i Skagerak Mobil Energi ligner i den forstand at det skal bygges opp en ny forretning i et eksisterende konsern. Utvikler nye produkter
> Produktet er imidlertid et helt annet. Heimark innrømmer glatt at han har mye å lære, men der er han ikke alene. Store mobile batterier er helt nytt for de fleste, og utviklingen drives frem av den pågående elektrifiseringen i samfunnet generelt og på bygge- og anleggsplasser spesielt.
> - Jeg har veldig tro på den satsingen vi gjør. Målet er å bli en ledestjerne i bransjen. For å få til det må vi profesjonalisere og systematisere de ulike delene av virksomheten samtidig som vi har fokus på lønnsom drift.
> - Skal vi lykkes må vi lytte til kundene. Vi må forstå deres behov for å kunne tilby gode produkter. Samarbeider med strømsalgselskap
> En del av dette er å tilby optimaliserte løsninger. Der tror han samarbeidet med søsterselskapet Skagerak Energitjenester vil være et fortrinn.
> - Jeg tror at kombinasjonen, hvor vi hjelper kundene med å elektrifisere byggeplassen, mens Skagerak Energitjenester tilbyr strømavtaler som er tilpasset kundenes forbruksmønster, totalt sett vil være en bedre løsning for kundene.
> Maskinentreprenørenes forbund (MEF) har for øvrig allerede en partneravtale med Skagerak Energitjenester. Klikk her for å lese om avtalen hos Skagerak Energitjenester. https://www.skagerakenergitjenester.no/tjenester/partneravtaler/gode-avtaler-pa-kjop-av-strom-for-medlemmer-i-mef Vil bli mer synlige i 2025
> I 2021 signerte syv av Norges største byer, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø Drammen og Oslo en storbyerklæring om en felles utslippsfri kommunal byggenæring. Erklæringen sier at alle bygge- og anleggsprosjekter for disse kommunene fra 2025 skal gjennomføres utslippsfritt.
> - Dette blir viktig for oss som leverer mobile batteri- og ladeløsninger. Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser dreier seg i stor grad om elektrifisering. Oslo er i førersetet, men vi opplever at de andre byene også følger på.
> - Generelt er interessen for produktene våre på vei opp, og det er også antallet henvendelser vi får. For eksempel er vi nå i januar og februar på Scanias Winter i Trysil med vår lade- og batteriløsning. Der får vi først og fremst vist oss frem, men vårt utstyr vil dukke opp på stadig flere bygge- og anleggsplasser i 2025, erklærer Heimark.
> Kjell Løyland
- [Advarer mot usikker is](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/advarer-mot-usikker-is): Selv om snøen enkelte steder ligger i tykke lag, kan isen under være utrygg. Vær spesielt oppmerksom dersom du ferdes på og ved regulerte vann, ta hensyn og følg oppmerkede skitraseer. Unngå isbading i åpne råker på regulerte vann.
> 
> – Vi ønsker at alle skal ha en fin opplevelse i fjellet. Vær derfor spesielt oppmerksom på regulerte vann med usikker is. Vi oppfordrer alle til å følge oppkjørte og merkede løyper, og ta hensyn til advarselsskilt og sperringer, sier Sveinung Moen i Skagerak Kraft.
> Nettstedet Varsom.no https://www.varsom.no/is/isvarsling har oppdatert informasjon om isforholdene i Norge. Sjekk Varsom - Iskart https://iskart.no/ før du legger ut på tur, enten til fots, på ski eller skuter på regulerte vann. Usikker is på regulerte vann
> Regulerte vann brukes til kraftproduksjon, og enkelte steder kan isen være svært svekket, og rett og slett ha dårligere is enn uregulerte vann. Unngå også isbading i åpne råker, de kan skyldes strømninger i vannet i forbindelse med kraftproduksjon.
> Ekstra forsiktig bør man være rundt kraftverkenes inntak og utløp. Isen kan også være utrygg langs bekker, bekkeinntak og elveos. Inntakene til kraftverket kan være plassert både langs land og ute i vannet.
> Selv om isen er tykk kan det være sprekker langs land på grunn av reguleringen av vannstanden. All ferdsel på islagte vann og vassdrag må derfor skje med største varsomhet. Tykt snølag gir ikke trygg is
> Store snømengder kan også føre til overvann. Snøen presser isen ned slik at vannet flommer opp på isen, men under snølaget. Ofte kan det være vanskelig å se hvor isen er utrygg under slike forhold. Overvann er ofte en indikasjon på usikker is.
> Les gjerne mer om usikker is på våre nettsider https://skagerakkraft.no/vassdrag/usikker-is/usikker-is.
- [Fra Romania for å lære om mobil energi](https://www.skagerakmobilenergi.no/nyhetsarkiv/fra-romania-for-a-hore-om-mobil-energi): I begynnelsen av februar var en rumensk delegasjon på besøk hos Skagerak Mobil Energi. Gjestene fikk se noen av våre lade- og batteriløsninger.
> 
> Tirsdag 3. februar hadde Skagerak Mobil Energi besøk fra Romania. En delegasjon på 19 lokalpolitikere og fagfolk innen energiforsyningen fikk høre om hvordan mobile lade- og batteriløsninger er i ferd med å bli et vanlig syn på norske bygge- og anleggsplasser.
> Delegasjonen hadde også tid til en omvisning på lade- og oppstillingsplassen til batteriene på Enger i Porsgrunn. En interessert forsamling ble vist frem de ulike løsningene og forklart hvordan de fungerer. Etter besøket hos Skagerak Mobil Energi gikk turen videre til Skagerak Arena hvor det ble omvisning på Skagerak Energilab.
> Gjestene var på et tredagers besøk i Norge med Kommunesektorens organisasjon (KS) som vertskap. Tema for besøket var fornybar energi og nye energikilder. Besøket er resultat av et bilateralt initiativ som finansieres av EØS-midler.
- [Oppgradering og videreutvikling av Fjone kraftverk](https://skagerakkraft.no/prosjekter/fjone/oppgradering-og-videreutvikling-av-fjone-kraftverk): Skagerak Kraft AS vurderer muligheten for oppgradering av eksisterende vannkraftproduksjon gjennom et nytt prosjekt knyttet til Fjone kraftverk i Nissedal kommune. Dette tiltaket representerer en betydelig modernisering og utvidelse av dagens kraftverk og vil styrke regionens vannkraft-kapasitet.
> 
> Nytt pumpekraftverk utnytter eksisterende magasiner
> Det planlagte prosjektet innebærer bygging av et nytt pumpekraftverk i fjell sør for dagens Fjone kraftverk. Det nye anlegget får egne vanntunneler, adkomst og nettilknytning, og vil operere parallelt med eksisterende Fjone Kraftverk, som vil fortsette sin drift som i dag.
> Det vurderes en installert ytelse på inntil 500 MW, med en slukeevne på inntil cirka 235 m3/s (235 kubikkmeter per sekund = 235 000 liter per sekund). Som pumpekraftverk vil det kunne fungere både som turbin og pumpe. Det vil si at vann fra Nisser kan pumpes opp til Napemagasinet i perioder med høy vannføring og lav etterspørsel etter strøm. Dette vannet kan deretter brukes til kraftproduksjon i perioder med høy etterspørsel. Samarbeid og eierskap
> Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Arendals Vasdrags Brugseierforening (AVB), som er eier og konsesjonær for Napemagasinet og tilhørende overførings- og reguleringsanlegg i Nissedal og Fyresdal. Skagerak Kraft AS eier Fjone kraftverk og står for utviklingen av det nye anlegget. Tidlig fase og videre prosess
> Prosjektet er fortsatt i en tidlig planleggingsfase. Før det kan gjennomføres, vil det bli gjennomført nødvendige konsekvensutredninger i henhold til plan- og bygningsloven, samt konsesjonsbehandling i tråd med vassdragslovgivningen.https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1360125-1769772415/Kraft/Prosjekter/Grunneierm%C3%B8te%2021.01.2026.pdf
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1360122-1769772349/Kraft/Prosjekter/Kartskisser.pdf
- [Vant prestisjekontrakt: Leverer ladeløsning for el-fly](https://www.skagerakmobilenergi.no/nyhetsarkiv/vant-prestisjekontrakt-leverer-ladelosning-for-el-fly): Skagerak Mobil Energi har vunnet en prestisjefylt kontrakt med Avinor. I august skal en nyutviklet og mobil ladeløsning være på plass på Flesland i Bergen.
> 
> I august skal Avinor i gang med testflyginger av et elektrisk fly mellom Stavanger og Bergen. I den forbindelse utlyste de en konkurranse om å levere ladeløsninger til Sola og Flesland flyplass. Den 31. mars ble det offentliggjort at Skagerak Mobil Energi vant kontrakten i Bergen.
> - Vi er kjempestolt av å vinne denne kontrakten. Sammen med vår partner Ayond har vi utviklet et eget mobilt ladekonsept, tilpasset elektriske fly. Teknologien er kjent og velprøvd, men vi har satt laderen sammen på en ny måte, forteller kontraktsansvarlig Kenneth Andersen.
> Ladetilkoblingen er flyttet ut i en egen liten enhet som kan rulles ut på flyplassen. Det gjør det enkelt å nå ladepunktet på et elektrisk fly, uansett hvordan flyet parkerer ved laderen.
> Laderen skal leies ut til Avinor og skal være på plass på Flesland innen den 15. august. Daglig leder Frode Heimark er også særdeles godt fornøyd med kontrakten.
> - Vi har utviklet og leverer mobile, utslippsfrie ladeløsninger for bygg- og anleggsbransjen. Avtalen med Avinor er et nytt steg for oss. Vi har utviklet en løsning tilpasset luftfart, men den bygger på kjente tekniske løsninger og den erfaringen vi har fått gjennom å jobbe med nye ladekonsepter gjennom flere år.
> Les Avinors pressemelding her (ekstern lenke). https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18476215/avinor-inngar-avtaler-om-levering-av-elflyladere-til-stavanger-og-bergen?publisherId=17421123&lang=no
- [Valgte elektrisk til innendørs graving](https://www.skagerakmobilenergi.no/nyhetsarkiv/valgte-elektrisk-til-innendors-graving): NIKUs arkeologer brukte elektrisk gravemaskin ladet med Skagerak Mobil Energis batteri for effektiv og mobil energi ved arbeid i Skien sentrum.
> 
> I et oppvarmet telt på rådhusplassen i Skien har en elektrisk gravemaskin gjennom flere uker gravd seg møysommelig ned gjennom historien. Det skal legges nytt VA-anlegg i Kongens gate, men i deler av traseen må det først foretas arkeologiske undersøkelser. Tyvstartet sesongen
> Gravemaskinfører Torgeir Tangen-Pedersen hos entreprenøren Eckholdt forteller at teltet har gjort det mulig for arkeologene fra Norsk institutt for kulturminnegransking (NIKU) å starte feltsesongen litt tidligere.
> - Vi begynte å grave i midten av mars, men det er tidligere enn de pleier å starte, så da trenger de et oppvarmet telt, forteller han.
> En dieseldrevet gravemaskin hadde gjort forholdene i teltet ganske utrivelige, så derfor har Tangen-Pedersen benyttet en elektrisk. Strøm har han fått av Skagerak Mobil Energis tilhengerbatteri «Move».
> - Det hadde ikke gått med diesel, men det går greit med en el-graver, konstaterer han.
> - Det må graves forsiktig og med tynne lag. Vanligvis må vi regne med å lade i løpet av dagen, men ved disse undersøkelsene ble det en del pauser, så det holdt å sette maskinen til lading på kvelden. Populære batterihengere
> Teknisk ansvarlig hos Skagerak Mobil Energi, Håvard Hadland, forteller at batterihengerne er populære.
> - Siden det er en tilhenger er de veldig fleksible å ta med seg. Den kan enkelt fraktes og plasseres i smale bygater. Den gir lynlading der det trengs, også i grisgrendte strøk der det ikke er strøm tilgjengelig, sier han.
> (Artikkelen fortsetter under bildet)
> Trangt, men ikke noe problem
> Tangen-Pedersen er vant til å grave på steder med lite plass, så det å stå inne i et telt har ikke vært nevneverdig utfordrende.
> - Nei, det har gått overraskende fint. Gravemaskinene er ikke så stor, 10-11 tonn, så det har ikke vært spesielt problematisk. Mange funn
> Nede i grøften har tre arkeologer fra NIKU fulgt med og registrert funnene etter vært som de historiske lagene er blitt avdekket. De har gravd seg ned til trevirke etter brygger eller bygninger og har registrert brannlag etter to eller flere bybranner. Av mindre gjenstander har det blant annet vært krittpiper, tekstilrester og en kniv, det meste datert fra mellom 1400- og 1600-tallet.
> Les mer om de ulike lade- og batteriløsningene her. https://www.skagerakmobilenergi.no/produkter-og-tjenester/
- [– Viser vei til grønn omstilling med fjernvarme](https://www.skagerakvarme.no/nyhetsarkiv/viser-vei-til-gronn-omstilling): – Dersom flere byer og tettsteder gjør en like målrettet satsing og hever ambisjonene om å avlaste kraftnettet, så vil vi komme i mål med grønn omstilling innen 2030, sier Oda Therese Gipling, leder av interesseorganisasjonen Norsk Fjernvarme.
> 
> Oda Therese Gipling har tatt turen til Skagerak Varme for å få mer kunnskap om hvordan andre byer og tettsteder i Norge kan generere mer kraft raskere med fjernvarme.
> – Det er de eksisterende, velfungerende og konfliktfrie energiløsningene vi må se til først. Fjernvarmesatsinger vet vi virker, og dette krever ingen okkupering av arealer eller inngripen i naturen. Skagerak Varme utgjør en verdi for regionen som flere kommuner og fylker bør se til og bli inspirert av. Jeg skal ta med meg kunnskap herfra slik at jeg kan påvirke fjernvarmesatsingen rundt omkring i Norge ved å vise til arbeidet og satsingene som gjøres her, sier Gipling.
> Under besøket hos Skagerak Varme ser hun nærmere på hvordan fjernvarmeselskapet vil sikre regionen nok kraft til grønn omstilling og fremtidig verdiskaping. Skagerak Varme har gjort viktige satsinger for å avlaste kraftnettet i regionen. Her er potensialet høyt for å generere enda mer kraft ved bruk av fjernvarme og fjernkjøling fra industrien.
> – Jeg gleder meg til en omvisning og mer kunnskap om hvordan flere regioner kan løse kraftunderskuddet, raskt, kostnadseffektivt og konfliktfritt, ved bruk av fjernvarme til å varme opp bygg, sier Gipling. Lovendringer
> Nå skjer det flere lovendringer og reguleringer som tidligere har hindret fjernvarmeselskapene i å investere i mer fjernvarmebruk. Etter jul har regjeringen likestilt fjernvarme med strøm i forslaget til Norgespris og det samme har de foreslått i strømstøtteordningen. Nå er også energimerkeforskriften endret slik at det vil lønne seg for utbyggere å bygge for vannbåren varme. Fjernvarmebruk vil nå gi en god karakter og man vil få grønne lån ved kjøp av bygg/leiligheter med Fjernvarme. Dette har mye å si for investeringsviljen og ønsket om å ta i bruk fjernvarme for innbyggere og næringsliv. – Kaster strøm ut av vinduet
> – Vi må slutte å kaste spillvarme og dermed strøm ut vinduet, vi må bruke det overskuddsvarmen til å varme opp bygningene, så kan vi bruke kraft der kraft er uunnværlig. Skal alle lade bilen med strøm, så må vi varme opp leilighetene med fjernvarme. Det er en balanse mellom bruk av kraftnettet og varmen i bakken, som blir avgjørende for å dekke inn kraftunderskuddet, sier daglig leder i Skagerak Varme, Svein Morten Rogn.
> – Vi har fått til mye selv om de siste årene har vært krevende med reguleringer og avgifter fra myndighetene. Nå virker det heldigvis til at ting snur og at politikerne setter fjernvarmesatsingen på dagsorden. Det er viktig for fremtidig verdiskaping og nå ser vi at både Ap og Frp fremmer forslag til fordel for denne energisatsingen. Dette gir enorme muligheter for veien videre. Bransjen selv mener vi kan doble fjernvarmeproduksjonen 15 TWh dersom det er politisk vilje til det. Det er like mye kraft som landvindsatsingen genererer, sier Rogn.
- [Fra 60 til 15-minutters tidsoppløsning i energimarkedene](https://www.skagerakenergitjenester.no/nyheter/fra-60-til-15-minutters-tidsopplosning-i-energimarkedene): For å nå klimamålene i Norge og Europa vil det fases inn store mengder vind- og solkraftproduksjon i kraftsystemet, noe som påvirker hvordan vi handler i kraftmarkedene.
> 
> Denne betydelige økningen av uregulert kraftproduksjon og økt utveksling mellom land vil gjøre det mer krevende å drifte kraftsystemet. For å bedre håndtere situasjonen som oppstår når det ikke blåser eller er lite sol, endres avregningsperioden fra en gang i timen, til en gang hvert kvarter. Ny kraftpris hvert 15. minutt
> 19. mars 2025 var første dag hvor det nordiske kraftmarkedet offisielt benyttet 15-minutters ubalansepris. Fra da skjer avregningen med 15-minutters priser. Day Ahead (spotprisen) vil fortsatt være på timesoppløsning frem til planlagt overgang til 15 minutter tidsoppløsning fra 30. september med første leveringsdag 1.oktober 2025 (flyttet fra først planlagt i juni 2025). Innføringen av 15 minutters tidsoppløsning i Day Ahead (spotmarkedet) er felles for Europa.
> Fra Elhub og Statnett informeres det om at kun de nødvendigste målepunktene vil måles og rapporteres til Elhub per kvarter. Dette er produksjonspunkter (med unntak for plusskunder), utvekslingspunkter mellom nettavregningsområder og større forbrukspunkter. Øvrige målepunkter måles fortsatt med timesoppløsning. Kraftsystem i endring
> At oppgjøret nå skjer fire ganger så ofte, er ikke en detaljendring – det er en betydelig systemendring, forteller Thomas Peter Jebsen, daglig leder i Skagerak Energitjenester.
> Konsekvenser for kraftleverandører: Samtidig med overgangen til 15-minutters ubalansepris, vil tidsoppløsningen i intradagmarkedet endres fra 60 til 15 minutter. Kraftleverandøren må planlegge seg i balanse innenfor hvert kvarter og får derfor også ubalanser hvert kvarter. Det vil være mulig å handle bort disse ubalansene i intradagmarkedet, enten gjennom det kontinuerlige intradagmarkedet eller gjennom de nye intradagauksjonene. En intradagauksjon vil fungere som dagens day ahead auksjon. Presise prognoser og automatisering blir avgjørende.
> For kraftprodusenter og større forbrukskunder betyr dette at gode prognoser og prognoseverktøy blir stadig viktigere, videre må man utnytte markedsmuligheter (som intradag markedet) og optimalisere driften for å unngå unødige ubalansekostnader.
> Produsenter, industribedrifter, strømselskaper, og andre aktører med stor eksponering mot kraftmarkedet må forvente større svingning i prisene. De som investerer i løsninger for fleksibilitet og kobler seg på markedene, kan skape nye inntektsstrømmer og/eller redusere kostnader.
> Vil du vite hva dette kan bety for din bedrift, ta kontakt med oss https://www.skagerakenergitjenester.no/kontakt-oss-1/kontakt-oss for å se på dine muligheter.
> *Kilder: Statnett http://www.statnett.no og Elhub http://www.elhub.no *
- [Solen skinte på kraftverksåpning](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/solfylt-av-kraftverksapning): Mandag 12. mai var det tid for offisiell åpning av Engene solkraftverk i Hvarnes i Larvik kommune. Kraftverket er resultatet av et samarbeid mellom Greenstat og Skagerak Kraft.
> 
> Rammene kunne knapt vært bedre da Skagerak åpnet sitt første solkraftverk. Sol fra en skyfri himmel gjorde at produksjonen gikk for fullt. Engene er landets tredje konsesjonspliktige solkraftverk, og det første og foreløpig største, i prisområde NO2. Viktig med lokal forankring
> Ordfører i Larvik, Birgitte Gulla Løken, foresto den offisielle åpningen. Hun la vekt på hvordan utbyggerne, ved å bruke en gammel sagbrukstomt, har klart å bygge et solkraftverk uten konflikter og naturbeslag.
> – Vi er i en region som vi trenger mer kraft, og sol er uten tvil en viktig del av den fremtidige energimiksen. Skal vi lykkes må næringslivet, kommunen og innbyggerne i lokalsamfunnet samarbeide med å finne egnede områder. Sterk lokal forankring og vektlegging av natur er viktig for å gi prosjektene legitimitet. Neste folkemøte i Larvik ønsker jeg å ha her i Hvarnes, så vi kan reise på befaring, fortalte ordføreren. Første bakkemonterte solkraftverk for Skagerak
> Administrerende direktør i Skagerak Kraft, Geir Kulås, var også svært godt fornøyd med dagen.
> – Noe av det morsomste vi gjør i Skagerak er å åpne kraftverk. Det er første gang på 139 år at vi åpner et kraftverk med en annen teknologi enn vann, så det er en merkedag på mer enn en måte, konstaterte han.
> Det var Greenstat som inviterte Skagerak Kraft til å være med på prosjektet i 2022, etter at de hadde kjøpt den gamle sagbrukstomten året før. Torstein Thorsen Ekern, VP for Business Development & Opportunities, trakk frem det gode samarbeidet i sin tale.
> – Det har vært et kjempegodt samarbeid med Skagerak i disse årene, gjennom prosjektering, bygging og drift. Det har vært helt supert for oss å jobbe med et så bra energiselskap som Skagerak. 8800 solcellepaneler
> Skagerak Kraft og Greenstat Solar som eier 50 prosent hver av aksjeselskapet Engene Solar, som er driverselskapet for Engene solkraftverk. Kraftverket består av 8800 solcellepaneler med en installert effekt på 5,8 MWp (DC) og en årlig middelproduksjon på 6,2 GWh, nok til dekke årsforbruket til 325 boliger. Engene er landets tredje konsesjonspliktige solkraftverk.
- [Sterkt halvårsresultat for Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/sterkt-halvarsresultat-for-skagerak-energi): Skagerak Energi leverer et sterkt halvårsresultat med solid vekst i inntekter og lønnsomhet. Økte kraftpriser og effektiv drift gir et resultat etter skatt på over én milliard kroner.
> 
> Skagerak Energi leverer et solid resultat for første halvår 2025, drevet av høyere kraftpriser, økt resultatbidrag fra nettselskapet og effektiv drift. Resultatet etter skatt endte på 1001 millioner kroner, opp fra 817 millioner kroner i samme periode i fjor.
> – Vi ser resultatene av langsiktig arbeid med effektivisering og investeringer i fornybar infrastruktur. Det gir oss styrke til å satse videre, sier konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff.
> Brutto driftsinntekter økte med 411 millioner kroner, mens driftskostnadene ble redusert med 61 millioner kroner. EBITDA, som er resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger, endte på 2538 millioner kroner, en økning på 397 millioner kroner fra året før.
> Forretningsområdene i konsernet viser god utvikling:
> **Kraftproduksjon:** Økt kraftpris (+16 prosent) ga høyere inntekter. EBITDA steg til 2059 millioner kroner.
> **Nettvirksomhet:** Økte tariffer og effektiv drift ga EBITDA på 523 millioner kroner.
> **Fjernvarme:** Bedre marginer og lavere brenselspris ga EBITDA på 31 millioner kroner, mer enn en dobling fra i fjor.
> Konsernet investerte 819 millioner kroner i første halvår, og har en egenkapitalandel på 56 prosent. Netto rentebærende gjeld er redusert til 1,6 milliarder kroner.
> Konsernsjef Staff forventer et fortsatt høyt investeringsnivå i konsernet fremover.
> – Vi skal være på lag med en grønn framtid, og ta vårt ansvar i den energiomstillingen som trengs. Dette krever økt fokus på sikkerhet, nye investeringer, digitalisering og innovasjon. Det er vi godt rustet for både som organisasjon og finansielt, sier han.
> Les halvårsrapporten her. https://www.skagerakenergi.no/finansielt/halvarsrapport/
- [Til tross for kulde: Isen kan fortsatt være utrygg](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/advarer-mot-usikker-is-1): Selv om vi har hatt en lang og god kuldeperiode til nå i vinter, kan isen under være utrygg. Vær spesielt oppmerksom dersom du ferdes på og ved regulerte vann, ta hensyn og følg oppmerkede skitraseer. Unngå isbading i åpne råker på regulerte vann.
> 
> – Vi ønsker at alle skal ha en fin opplevelse i fjellet. Vær derfor spesielt oppmerksom på regulerte vann med usikker is. Vi oppfordrer alle til å følge oppkjørte og merkede løyper, og ta hensyn til advarselsskilt og sperringer, sier Sveinung Moen i Skagerak Kraft.
> Nettstedet Varsom.no https://www.varsom.no/is/isvarsling har oppdatert informasjon om isforholdene i Norge. Sjekk Varsom - Iskart https://iskart.no/ før du legger ut på tur, enten til fots, på ski eller skuter på regulerte vann. Usikker is på regulerte vann
> Regulerte vann brukes til kraftproduksjon, og enkelte steder kan isen være svært svekket, og rett og slett ha dårligere is enn uregulerte vann. Unngå også isbading i åpne råker, de kan skyldes strømninger i vannet i forbindelse med kraftproduksjon.
> Ekstra forsiktig bør man være rundt kraftverkenes inntak og utløp. Isen kan også være utrygg langs bekker, bekkeinntak og elveos. Inntakene til kraftverket kan være plassert både langs land og ute i vannet.
> Selv om isen er tykk kan det være sprekker langs land på grunn av reguleringen av vannstanden. All ferdsel på islagte vann og vassdrag må derfor skje med største varsomhet. Tykt snølag gir ikke trygg is
> Store snømengder kan også føre til overvann. Snøen presser isen ned slik at vannet flommer opp på isen, men under snølaget. Ofte kan det være vanskelig å se hvor isen er utrygg under slike forhold. Overvann er ofte en indikasjon på usikker is.
> Les gjerne mer om usikker is på våre nettsider https://skagerakkraft.no/vassdrag/usikker-is/usikker-is.
- [Sparer tid og øker sikkerheten med kamera ved Ala kraftverk](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/sparer-tid-og-oker-sikkerheten-med-kamera-ved-ala-kraftverk): Med splitter nye kameraer kan folkene våre i Valdres ta det ukentlige tilsynet i Ala kraftverk via PCen.
> 
> Ved Ala kraftverk i Vang kommune i Valdres har Skagerak Kraft tatt i bruk kamera som et viktig verktøy i det ukentlige tilsynet. Løsningen gir både bedre oversikt og mindre behov for reising.
> Kraftverket ligger omtrent én times kjøring fra oppmøteplassen ved Åbjøra kraftverk. Tidligere innebar det faste, ukentlige turer for å gjennomføre tilsyn. Nå kan mye av jobben gjøres på avstand.
> – Det er gode kameraer med bra optisk zoom. Vi kan zoome helt inn på manometre på 6–7 meters avstand, forteller energioperatør Tom Olav Haugene.Sparer tid i hverdagen
> Med kameratilsyn reduseres behovet for fysisk oppmøte betydelig.
> – Vi sparer fort et par timer kjøring per uke, sier han.
> Det gir en mer effektiv arbeidshverdag, samtidig som driften opprettholdes på en trygg og god måte.Gir bedre oversikt ved hendelser
> Kameraene er også et nyttig verktøy dersom det oppstår situasjoner utenom arbeidstid.
> – Hvis det skjer noe på kvelden eller natten, kan vi gå inn og se på kamerabildene først. Da vet vi litt mer om hva som møter oss, og kan forberede oss bedre.Flere bruksområder
> I tillegg til å følge med på teknisk utstyr, brukes kameraene til å holde oversikt over forholdene rundt kraftverket.
> – Vi kan for eksempel sjekke værforhold, som om det kommer snø, eller andre ting som påvirker driften. Det er mange ting man kan bruke det til, konstaterer Haugene.
> Bruken av kamera ved Ala kraftverk viser hvordan enkle, teknologiske grep kan bidra til både mer effektiv drift og økt sikkerhet i arbeidshverdagen.
#### [Midtstilte artikler](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/midtstilte-artikler/)
- [EU-samarbeid om utvikling av strømnettet](https://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/eu-samarbeid-om-utvikling-av-stromnettet): Når strømkundene også blir produsenter, må nettet tilpasses den nye virkeligheten. Gjennom EU-prosjektet eNeuron er Lede med og utvikler løsninger for å optimalisere lokal energiproduksjon og bruk av batterier.
> 
> 
> 25. og 26. oktober var Lede og Sintef vertskap for det internasjonale innovasjonsprosjektet eNeuron. Prosjektet skal utvikle verktøy for optimering av design og drift av ulike energibærere i lokale energisamfunn. Dette gjøres gjennom piloter i Portugal, Italia, Polen og Norge, i Norge representert ved Ledes forsknings- og utviklingsprosjekt Skagerak Energilab. Fornøyd
> Gjennom to dager fikk godt og vel 20 deltagere fra de fire landene en gjennomgang av status fra pilotene i de ulike landene. Signe Marie Oland og Mariona Zhuri ledet samlingen på vegne av Lede, og de var begge godt fornøyd med dagene.
> - Behovet vi har for å utvikle strømnettet går på tvers av landegrensene. Vi må legge til rette for elektrifisering og utnytte strømnett og -produksjon. eNeuron samler kompetanse fra flere land i EU som har felles målsetning om å lære av hverandre og bidra til å løse våre felles utfordringer, forteller Mariona Stadionlys med energi fra batteri
> Deltagerne fikk også en omvisning og demonstrasjon av anlegget på Skagerak Arena. Demonstrasjonen viste hvordan forbrukstopper kan flates ut å trekke energi fra et energilager. Et jevnt forbruksmønster kan gi fordeler både til sluttkunder og nettselskap.
> Flomlysene på arenaen er bare i bruk noen timer annenhver uke, men da bruker de så mye strøm at Odds ballklubb får en ekstra høy nettleie på grunn av høy effekt. Ved å hente strømmen fra batteriet i stedet for nettet reduserer de effektuttaket og nettleien.
> - På Skagerak Arena har vår internasjonale gruppe hatt mulighet til å jobbe videre med oppdraget vårt omgitt av teknologi som representerer deler av løsningen. Dette inspirerer alle involverte, forteller Oland.
> eNeuron er finansiert gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizons 2020.
### [Presse](https://www.skagerakenergi.no/presse/)
> Skagerak Energi skal være en åpen og tilgjengelig virksomhet. Vi ønsker å gi media riktig informasjon raskt og effektivt. Kontakt våre pressekontakter.
#### [Pressekontakter](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressekontakter/)
- [Thor Bjørn Omnes](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressekontakter/thor-bjorn-omnes-1)
> Kommunikasjonssjef
> 957 67 947
> thorbjorn.omnes@skagerakenergi.no
> 
> Primære ansvarsområder: Skagerak Kraft, Skagerak Energi
- [Kristian Norheim](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressekontakter/kristian-norheim-1)
> Direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt
> 997 24 170
> kristian.norheim@skagerakenergi.no
> 
> Primære ansvarsområder: Strategi, finans, økonomi, rammebetingelser, politikk
- [Pressekontakter](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressekontakter/pressekontakter-1)
#### [Pressebilder](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressebilder/)
> Pressebilder av pressekontakter og ledelse i Skagerak konsernet.
- [Pressebilder](https://lede.no/presse/pressebilder/pressebilder): Pressebilder av pressekontakter og ledelse i Skagerak konsernet.
> Klikk i høyremenyen for å finne nedlastbare pressebilder av våre pressekontaker og utvalgte personer i ledelsen i Skagerak konsernet.
> Er det personer du ønsker bilde av som ikke finnes i listen er du velkommen til å kontakte oss på firmapost@skagerakenergi.no mailto:firmapost@skagerakenergi.no.
##### [Jens Bjørn Staff](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressebilder/jens-bjorn-staff/)
##### [Kristian Norheim](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressebilder/kristian-norheim/)
##### [Thor Bjørn Omnes](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressebilder/thor-bjorn-omnes/)
##### [Geir Kulås](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressebilder/geir-kulas/)
#### [Pressemeldinger](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/)
- [God utvikling i Skagerak-konsernet](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/god-utvikling-i-skagerak-konsernet): Økt omsetning og effektivisering medvirket til vesentlig resultatvekst i første halvår.
> **Pressemelding datert 31.08.2017.**
> Brutto driftsinntekter i konsernet viser for første halvår en økning på 3,4 %. Virksomheten innenfor Nett, Varme og Naturgass viser bedring i omsetningen, mens økte kraftpriser motvirkes av noe lavere produksjon sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.
> Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet ble i første halvår 867 millioner kroner mot 771 millioner kroner i samme periode i 2016. Korrigert for urealiserte verdiendringer på
> sikringskontrakter, viste underliggende EBITDA en økning fra 793 millioner kroner i fjor til 841 millioner kroner (+6 %).
> - For året ventes det et noe bedre resultat enn i 2016, som følge av høyere kraftpriser og salgsvolumer kombinert med gode effekter fra det pågående effektiviseringsarbeidet, sier konsernsjef Knut Barland.
> - Kostnadssiden for konsernet utvikler seg i tråd med de effektiviseringsmål som er satt.
> Resultat etter skatt ble i første halvår 323 millioner kroner, mot 260 millioner kroner forrige år.
> Investeringsnivået er høyt. Totale investeringer i første halvår var 345 millioner kroner mot 296 millioner kroner i samme periode i fjor.
- [Nye konserndirektører i Skagerak Energi AS](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/nye-konserndirektorer-i-skagerak-energi-as): Øivind Askvik (42) blir ny konserndirektør og adm. direktør i Skagerak Nett AS, og Øystein Disch Olsrød (45) blir konserndirektør for Økonomi og finans i Skagerak konsern.
> **Pressemelding 21.6.2017**
> Øivind Askvik kommer fra stilling som global serviceleder for Power Grid Automation i ABB. Han har hatt flere sentrale posisjoner i ABB gjennom 15 år, både nasjonalt og internasjonalt, og har lang erfaring fra området kraftprodukter, kraftsystemer og automasjon. Han er utdannet ved Forsvaret, og har en Executive MBA i økonomisk styring og ledelse. Han er bosatt i Sandefjord med sin familie.
> Øystein Disch Olsrød kommer fra stillingen som CFO konsern i Reno Norden ASA. Han har tidligere vært finansdirektør i Green Reefers ASA og Tide ASA. Han har ellers i sin karriere hatt sentrale stillinger i ulike selskap innenfor områdene finans, regnskap, skatt og avgift, samt forretningsutvikling og ledelse. Han er utdannet statsautorisert revisor, og er bosatt på Tolvsrød i Vestfold med sin familie.
> - Jeg er svært fornøyd med å få styrket lederteamet med to nye, kompetente personer sier konsernsjef Knut Barland, som nylig også har styrket teamet med ny konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt, og for øvrig gjort enkelte endringer i ansvarsområder.
> Konsernledelsen i Skagerak Energi består nå av:
> Konsernsjef - Knut Barland
> Konserndirektør Nett - Øivind Askvik
> Konserndirektør Kraft - Geir Kulås
> Konserndirektør Økonomi og finans - Øystein Disch Olsrød
> Konserndirektør Organisasjon - Barbro Malmgren
> Konserndirektør Kommunikasjon og myndighetskontakt - Kristian Norheim
> Konserndirektør Konsernutvikling - Rune Laurantsen
> De to nye konserndirektørene vil tiltre etter nærmere avtale.
- [Kristian Norheim ny konserndirektør i Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/kristian-norheim-ny-konserndirektor-i-skagerak-energi): Kristian Norheim (40) blir ny konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi. Tiltredelse 1. mai 2017.
> **Pressemelding datert 13. februar 2017**
> Norheim kommer fra stilling som seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået Gambit Hill+Knowlton, og har lang og bred erfaring fra politisk arbeid. Han er bosatt i Skien med sin familie.
> - Kristian Norheim har en solid kompetanse som jeg er glad for at Skagerak Energi nå skal få nyttiggjøre seg, sier konsernsjef Knut Barland.
> I perioden 2013-2015 var Norheim stortingsrepresentant fra Telemark. Han har bred politisk erfaring fra Fremskrittspartiet, der han har hatt en rekke fremtredende verv i perioden 2004-2015.
> Norheim har hovedfag i statsvitenskap fra universitetet i Oslo og en mastergrad i sørøsteuropeiske studier fra University af Athens, Hellas. Gjennom arbeidet i Gambit Hill+Knowlton har han ytterligere styrket seg innenfor området strategisk kommunikasjon.
> I Skagerak blir Kristian Norheim en del av konsernledelsen, og vil lede arbeidet med strategisk kommunikasjon og myndighetskontakt.
> - Sammen med dyktige medarbeidere både i stab og organisasjonen for øvrig, skal Kristian bidra til at Skagerak Energi får en enda tydeligere posisjon i omgivelsene våre, sier Knut Barland
- [Geir Kulås ny direktør i Skagerak Kraft AS](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/geir-kulas-ny-direktor-i-skagerak-kraft-as): Med virkning fra 1. februar blir Geir Kulås ny konserndirektør for Skagerak Kraft AS. Kulås har siden 2012 vært konserndirektør for Skagerak Nett AS.
> **Pressemelding datert 19. januar 2017**
> - Geir har ledet Skagerak Nett i snart 5 år. Selskapet har vært gjennom en meget god utvikling i denne perioden. Når han nå får ansvaret for Skagerak Kraft, oppnår vi effektiv erfaringsoverføring mellom selskapene i konsernet, sier konsernsjef Knut Barland i en kommentar.
> Geir Kulås har tidligere hatt ulike lederstillinger i Hydro, herunder produksjonssjef i Hydro Magnesium Norway og plattformsjef på Oseberg C i Hydro Oil & Energy Operations. Han har også hatt lederstillinger i BIS Production Partner.
> Finn Werner Bekken, som har ledet Skagerak Kraft de siste elleve årene går over i stilling som teknologidirektør i konsernets utviklingsenhet.
> Prosessen med å rekruttere ny konserndirektør for Skagerak Nett AS vil bli satt i gang umiddelbart. Inntil ny leder er på plass er seksjonssjef i Nett, Torkil Jacobsen, konstituert i stillingen
- [Internasjonal gigant satser tungt med Skagerak Energi på fornybart til transport](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/internasjonal-gigant-satser-tungt-med-skagerak-energi-pa-fornybart-til-transport): Med den internasjonale industrigiganten Air Liquide tungt inn på eiersiden i Skagerak Naturgass AS, forsterker Skagerak Energi satsningen på fornybar energi, som biogass, inn mot transportsektoren. Erfarne Air Liquide skal gi løftet som trengs for å ta en enda tydeligere posisjon i det grønne skiftet.
> **Pressemelding datert 28.8.2017**
> Den nye satsningen skjer i datterselskapet Skagerak Naturgass AS, som inntil nå har vært heleid av Skagerak Energi. 31. juli 2017 gikk franske Air Liquide inn som ny hovedeier, med 51 prosent eierandel. Skagerak Energi fortsetter med en betydelig eierandel på 49 prosent. De nye partnerne har store planer for ytterligere investeringer i ny infrastruktur knyttet til først og fremst produksjon, lagring og distribusjon av biogass og distribusjon av hydrogen til kjøretøy og skip i Norge. Biogass er også velegnet som fornybar erstatning for naturgass til industrien.
> Biogass er kroneksemplet på en perfekt sirkulær bioøkonomi. Eksempelvis blir husdyrgjødsel og matavfall utnyttet til å lage drivstoff til biler, skip og tog, og biogjødsel til landbruket. Når fornybar biogass erstatter diesel og andre fossile energikilder, får vi både klima- og miljøgevinst. Klimagevinst ved at fornybart erstatter fossilt. Miljøgevinst ved at gass har lavere utslipp av lokal miljøforurensing som NOX, svovel og støv. Innenfor hydrogen er Air Liquide en pioner og blant verdens ledende aktører – der selskapet er representert i hele kjeden – fra produksjon til lagring og videre til distribusjon.
> - Air Liquide er fornøyd med å utvide vår posisjon innenfor det det grønne transportsegmentet på nytt territorium, takket være dette partnerskapet med et selskap som på få år har klart å sikre en attraktiv markedsposisjon for biogass i Norge. Biogass er et alternativ til fossilt drivstoff, som på samme måte som hydrogen, responderer godt på vår tids utfordringer knyttet til energi, klima og miljø. Med mer enn 50 biogass- anlegg verden rundt og nesten 60 bio-NGV- fyllestasjoner i Europa, er dette nye partnerskapet en ny milepæl for Air Liquide innen det grønne transportområdet og en mulighet til å være med på å tegne morgendagens energikart, sier Philippe Merino, Visepresident i Air Liquide Global Markets & Technologies.
> - Vi er stolt over hva våre folk har fått til på biogass. På kort tid har vi blitt en betydelig leverandør av biogass til transportsektoren. Nå er tiden inne for et nytt løft. Derfor er vi svært fornøyd med å ha funnet en utviklingspartner som har det som trengs for å bli med på et slikt løft. Vi har nå funnet en partner med ledende teknologisk og kommersiell kompetanse internasjonalt. Når vi kobler dette sammen med deres globale portefølje av tilsvarende virksomheter innen biogass og hydrogen, så ligger det meste til rette for at høye ambisjoner ikke bare kan settes, men også nås, er den klare beskjeden fra Knut Barland, Konsernsjef i Skagerak Energi.
> Frode Halvorsen, som leder selskapet som nå har fått inn en tung internasjonal aktør på eiersiden, understreker at det nye partnerskapet er en god anerkjennelse av det arbeidet som er gjort i selskapet over mange år:
> - Vi leverer allerede biogass til en rekke offentlige og private transportaktører i Telemark, Vestfold og Østfold og stiller nå med klare nasjonale ambisjoner. Dette vil komme gamle og nye kunder til gode i form av mer konkurransedyktige produkter og tjenester, samt forsterket teknologisk og kommersiell kapasitet. Fremtiden ser lys og grønn ut. Det er ikke fremtidsspinn vi driver med på transportsiden: biogasskjøretøy til tungtransport er her allerede i dag og de store leverandørene leverer dette. Biogass er et fullverdig grønt substitutt til dieselbiler i tungtransporten. Allerede ser vi transportører som velger dette for å være i forkant når offentlige og private anbud krever grønn transport, men politikerne kan bidra til få opp dette antallet, sier Halvorsen.
> Halvorsen synes det er bra at elbil-parken vokser i Norge, men har en klar oppfordring til politikerne:
> - Tyngre kjøretøy på biogass bør ha samme rammevilkår som tyngre kjøretøy på el og hydrogen. Incentiver må til for å få transportbransjen til å legge om til mer klima- og miljøvennlige kjøretøyflåter. Innkjøp og bruk av tyngre kjøretøy må gjøres billigere. Her må politikerne lede vei. Det kan de gjøre ved å redusere engangsavgiften på tyngre kjøretøy som bruker biogass og la de slippe billigere eller helst gratis gjennom bommene.
- [Et godt driftsår for Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/et-godt-driftsar-for-skagerak-energi): Underliggende driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte i 2017 på 1 665 millioner kroner, en bedring på 27 prosent fra foregående år.
> **Pressemelding datert 19.02.2018.**
> - Høyere kraftpriser, god drift i alle selskaper og fortsatt reduksjon i driftskostnader bidrar samlet til en bedre inntjening for konsernet,sier konsernsjef Knut Barland.
> Resultat etter skatt endte i 2017 på 552 millioner kroner mot 378 millioner kroner i 2016.
> Samlede investeringer i 2017 beløp seg til 852 millioner kroner. Hovedtyngden av investeringene har vært i Nett (79 %) og Kraft (12 %).
> Skagerak Nett er inne i en periode med store investeringer. I 2017 ble det investert for 671 millioner kroner. De største prosjektene er den pågående utrullingen av AMS-målere, store investeringer i nettet knyttet til industrien på Herøya og til ny dobbeltsporet jernbane mellom Porsgrunn og Larvik.
> For Skagerak Kraft er skatt et betydelig kostnadselement. Den fornybare vannkraften beskattes høyere enn alle andre næringer, inkludert olje og gass. For 2018 ble det nok en skatteskjerpelse med ytterligere økning i grunnrenteskatten. Det er et paradoks at grønn og fornybar norsk vannkraft skattes så hardt at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter legges på is, sier Knut Barland.
> Skagerak Varme viser en fortsatt positiv utvikling med en økning i driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 10,2 millioner kroner, en økning på 100 % fra 2016. Hovedsakelig er det økning i solgt volum, reduserte brenselskostnader og effektiv drift som gir den positive utviklingen. Ytterligere økning i salgsvolum og gjennomføring av tiltak for å bedre selskapets marginer skal gi lønnsom drift innen utgangen av 2020.
> 51 prosent av aksjene i Skagerak Naturgass ble i august solgt til franske Air Liquide, og selskapet har dermed knyttet til seg en betydelig europeisk aktør innen naturgass, biogass og hydrogen på eiersiden.
> Det totale sykefraværet i Skagerak-konsernet var i 2017 på 4,3 prosent, mot 3,1 prosent året før. Økningen skyldes primært økning i langtidssykefravær og det er liten sammenheng med yrkesrelatert fravær.
> Med to personskader i hele 2017 fortsetter den gode trenden frem mot målsettingen om null skader. Vårt fokus på HMS (Helse, miljø og sikkerhet) og vår organisasjons engasjement rundt dette medfører at det er realistisk å tro at målsettingen om null skader kan nås, sier konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi.
- [Et godt år for Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/et-godt-ar-for-skagerak-energi): Skagerak Energi fikk i 2018 et resultat etter skatt på 1 070 millioner kroner, hvor om lag halvparten er knyttet til nedsalget i Fjordkraft. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble på 1 987 millioner kroner, en bedring på 21 prosent fra foregående år.
> **Pressemelding datert 26.2.2019**
> - Fjoråret var et godt år for Skagerak Energi. Vårt nedsalg i Fjordkraft gir et tydelig positivt avtrykk på resultatet. Det var også et år preget av høye kraftpriser, og krevende beredskapssituasjoner som ga økte kostnader i nettvirksomheten, sier konsernsjef Knut Barland.
> Fjordkraft ble børsnotert den 21. mars 2018 og Skageraks eierandel ble da redusert fra 48 % til
> 30 %. Salget resulterte i en gevinst på 515 millioner kroner.
> - Vi var med på etableringen av Fjordkraft i 2001 for å bygge et slagkraftig sluttbrukerselskap. Selskapet er nå Norges nest største strømleverandør. Det er klart vi er stolte over hva vi har vært med på å utvikle med Fjordkraft og vi er selvsagt tilfreds med den sterke veksten og utviklingen selskapet har hatt spesielt de siste årene, sier Knut Barland. Barland understreker at børsnoteringen gir tilgang på mer kapital og gjør det lettere for Fjordkraft å vokse videre.
> Med bakgrunn i resultatet for 2018 vil Skagerak Energi bidra med 840 millioner kroner i direkte skatter inn i felleskassa. Dette økonomiske bidraget kommer felleskapet og samfunnet til gode.
> Brutto driftsinntekter fra egen kraftproduksjon (Skagerak Kraft AS) økte med 31 % til 2 153 millioner kroner (1 648 millioner kroner) som følge av økte kraftpriser. Gjennomsnittlig spotpris i Sør-Norge i 2018 ble 41,55 øre/kWh mot 26,89 øre/kWh i 2017.
> Skagerak Nett er inne i en periode med store investeringer og flere nye tilknytninger til nettet enn noen gang før. I 2018 ble det investert for 747 millioner kroner og selskapet passerer snart 200 000 kunder. Det største enkeltprosjektet var innstallering av smarte strømmålere hos kundene, men mer enn to tredjedeler av de totale investeringene er gjort i nettanlegg.
> - Vi drifter 17 000 kilometer med strømnett og det er høy takt på både nyinvesteringer i strømnettet i vårt forsyningsområde og på reinvesteringer med utskifting av gammelt materiell som har nådd sin levealder.Våre ansatte har kunden i fokus hele tiden og gjennom effektiv drift skal vi holde kostnadene lave for våre kunder og sikre at strømmen kommer frem i Vestfold og Telemark. Derfor var det gledelig når Skagerak Nett sine kunder i 2018 kåret selskapet til best i landet med høyest kundetilfredshet av alle nettselskaper i Norge, i en undersøkelse utført av analysebyrået EPSI, sier Knut Barland.
> Det totale sykefraværet i Skagerak-konsernet var i 2018 på 3,6 prosent, mot 4,3 prosent året før. Endringen skyldes primært reduksjon i langtidssykefravær.
> - Med to personskader i 2018 fortsetter den gode trenden mot målet om null skader. Med vårt HMS-fokus er dette målet er innen rekkevidde, sier konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi. Datterselskapene:
> **Skagerak Kraft: **Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA), korrigert for urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter ble 1 599 millioner kroner (1 153 millioner kroner), en økning på 38,7 %.
> **Skagerak Nett: **Driftsresultat før avskrivinger ble i 2018 456 millioner kroner (514 mill kroner), en nedgang på 11 %. Nedgangen skyldes store ekstrakostnader i forbindelse med to beredskapsitusjoner: kraftig snøfall i januar og storm i september.
> **Skagerak Varme:** Driftsresultat før avskrivinger ble i 2018 28 millioner kroner (20 mill kroner). Selskapet hadde for første gang et positivt driftsresultat etter avskrivninger, og har som mål å oppnå et positivt resultat etter skatt i 2020.
- [Skagerak styrker tilstedeværelsen i øvre Telemark](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/skagerak-styrker-tilstedevarelsen-i-ovre-telemark): Flertallet i Hjartdal kommunestyre vedtok onsdag kveld å gå videre i forhandlinger med Skagerak Energi med tanke på å selge Hjartdal Elverk.
> - Vi er naturligvis svært fornøyde med at Hjartdal kommunestyre har valgt å gå videre med Skagerak Energi i prosessen rundt salget av Hjartdal Elverk, sier konsernsjef i Skagerak Energi, Knut Barland.
> - Hjartdal ligger meget sentralt til i forhold til Skageraks eksisterende regionalnett i øvre Telemark. Skagerak vil tilføre nye oppgaver til Hjartdal, blant annet ved å vedlikeholde og utvikle dette regionalnettet. En slik oppbygging i Hjartdal vil gjøres ved en kombinasjon av lokale nyansettelser samt videreutdanning av eksisterende operatører ved elverket. Dette betyr en god ivaretakelse av arbeidsplasser i Hjartdal, samtidig som dette vil være mer effektivt enn å betjene området fra Grenland, understreker Barland.
> - Det er både bra og forståelig at salg av en så viktig virksomhet som elverket i Hjartdal har skapt engasjement og debatt. Og det er positivt at det har vært interesse fra flere selskaper. Når det er sagt; Skagerak er ingen fremmed i bygda. Vi har vært tilstede i Hjartdal i nesten hundre år. Fallrettighetene til Hjartdalsvassdraget kjøpte vi i 1919, og i 1958 kom Hjartdøla i drift. Dette er Skageraks nest største heleide kraftverk og er fortsatt i full drift, minner konsernsjefen om.
> - Med et kjøp av Hjartdal Elverk blir Skageraks lokale tilstedeværelse i Øvre Telemark, med Hjartdal som et knutepunkt, ytterligere styrket, avslutter Knut Barland.
- [Gir seg som konsernsjef i Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/gir-seg-som-konsernsjef-i-skagerak-energi): Knut Barland gir seg som konsernsjef i Skagerak Energi. 11 år etter at han meldte overgang fra olje- og gass-bransjen til fornybar-bransjen varsler han at han ønsker å trappe ned.
> - Neste år fyller jeg 62 år, og da har jeg vært konsernsjef i 12 år. Jeg har funnet ut at det er riktig for min del å trappe ned, forteller konsernsjef i Skagerak Energi, Knut Barland. Fortsetter til etterfølger er klar
> Barland kommer til å fortsette som konsernsjef til en etterfølger er klar. Den prosessen har startet, men det vil fortsatt gå litt tid før en ny kvinne eller mann er på plass i sjefsstolen i Skagerak.
> - Jeg vil være tilgjengelig for den nye konsernsjefen når hun eller han er på plass. I første omgang i en overgangsfase, så får vi se hva det eventuelt blir til etter det.
> Barland gleder seg over årene i Skagerak og har en god følelse når han nå skal overlate ansvaret for selskapet til andre.
> - Jeg er først og fremst tilfreds med at Skagerak fremstår som et bunnsolid selskap som er rigget for fremtiden, konstaterer han. Store HMS-forbedringer
> Når han skal utdype årene som konsernsjef, er det den økte statusen til helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) han først vil trekke frem.
> - Innenfor HMS har det vært store forbedringer. Da jeg startet fikk jeg et inntrykk av at HMS var noe man snakket om, men at det ikke var så godt forankret i det daglige arbeidet. Nå sitter det i ryggmargen hos alle medarbeidere. Det vil alltid være mer å gå på, men HMS-arbeidet blir prioritert på en helt annen måte enn tidligere. Viktig med god drift
> Barland har også vært opptatt av kontinuerlig forbedringer i driften for å øke lønnsomheten.
> - Jeg har alltid ment at god drift er avgjørende, og i årene mine som konsernsjef har det vært jobbet mye med effektivisering og forbedringer i prosjektstyring og drift for å øke lønnsomheten. Samtidig vil jeg trekke frem det arbeidet vi har gjort med å utvikle biogass som fornybart drivstoff i regionen.
> - Innenfor fjernvarme har vi utviklet anlegg i Horten, Tønsberg, Porsgrunn og Skien og slik lagt et bedre grunnlag for bærekraftig vekst.
> I tillegg trekker han frem konsernets økte satsing på forskning- og utvikling (FoU) som et område han er stolt av å ha vært med på. Fra fossilt til fornybart
> Den avtroppende konsernsjefen kom fra daværende Statoils gassvirksomhet til Skagerak for 11 år siden. For ham var det en helt ny virksomhet å sette seg inn i.
> - Jeg visste ikke mye om kraftsystemet, men lærte etter hvert. Konsentrasjon om kjernevirksomheten har vært prioritert i min periode som konsernsjef. Nå har vi også satt oss mål om utvikling av nye forretningsmuligheter.
> - Jeg ser at det skjer mye i regionen vår innenfor miljø, klima og bærekraft. Her har Skagerak en veldig sentral rolle for å bidra til utviklingen. Jeg har hatt et godt samarbeid med industri, næringsliv og lokale myndigheter og ser store muligheter for grønn vekst fremover, avslutter Barland.
- [Solid halvårsresultat for Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/solid-halvarsresultat-for-skagerak-energi): Skagerak Energi leverer et driftsmessig godt første halvår 2019. Salg av Fjordkraft-aksjer gir et ekstraordinært høyt resultat etter skatt på 1 561 millioner kroner på grunn av gevinst og endret verdisetting av resterende aksjeportefølje.
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet er omtrent på samme nivå som i fjor. Skagerak Kraft har noe lavere inntekter sammenlignet med samme periode som i fjor, Skagerak Netts inntekter er identiske, mens Skagerak Varme fortsetter sin vekst og kan vise til økning i brutto driftsinntekter.
> Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet ble i første halvår 1 148 millioner kroner mot 896 millioner kroner i samme periode i 2018. Korrigert for urealiserte verdiendringer på sikringskontrakter, viste underliggende EBITDA en økning fra 1 081 millioner kroner i fjor til 1 119 millioner kroner første halvår 2019.
> - Jeg er fornøyd med utviklingen i selskapene. Vi fortsetter å levere gode resultater, og det gir oss et godt fundament for videre utvikling og vekst. Dette vil komme gjennom vår eksisterende kjernevirksomhet og gjennom ny forretningsutvikling, sier konsernsjef Knut Barland.
> Halvårsresultatet for 2019 er preget av engangseffekter i forbindelse med nedsalg i Fjordkraft
> Resultat etter skatt ble på 1 561 millioner kroner, noe som må betegnes som ekstraordinært høyt. Tilsvarende tall for fjoråret var på 744 millioner kroner, også det et godt resultat.
> - Salget gir en betydelig gevinst, men halvårsresultatet påvirkes også av ny verdsetting av de resterende Fjordkraft-aksjene. Dette gir et stort utslag på resultatet, påpeker Barland.
> Fjordkraft-salget er den viktigste årsaken til at netto finanskostnader i første halvår beløper seg til
> 1 004 millioner kroner mot 433 millioner kroner i 2018. Overgang til virkelig verdivurdering av aksjeposten i Fjordkraft gjør at den resterende eierandelen på 14,86 prosent er økt til 1 082 millioner kroner mot 515 millioner kroner i fjor.
- [Skagerak Energi kjøper Hjartdal Elverk](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/skagerak-energi-kjoper-hjartdal-elverk): Hjartdal kommune selger Hjartdal Elverk til Skagerak Energi. Kommunestyret i Hjartdal vedtok 12. juni å gå i videre forhandlinger med Skagerak Energi om salget av Hjartdal Elverk. Prosessen er nå ferdigstilt og en signert avtale er på plass mellom partene. Resultatet er at hjartdølingene nå kan se fram mot lavere nettleie og at lokale arbeidsplasser sikres.
>  og konsernsjef i Skagerak Energi, Knut Barland. Foto: Christopher Kjølner.)
> - Dette er en svært god avtale for oss, og ikke minst for innbyggerne i kommunen sier ordfører Bengt Halvard Odden i Hjartdal kommune. Det er svært viktig for oss å sikre arbeidsplassene i kommunen, både dagens og morgendagens. Det får vi til gjennom den inngåtte avtalen, samtidig som Skagerak Energi med dette øker sin aktivitet lokalt her hos oss.
> - Innbyggerne i Hjartdal vil merke endringen direkte på lommeboka ettersom Skageraks nettleie er betydelig lavere enn den de har nå, sier en fornøyd ordfører, som også legger til at kommunen sitter igjen med en hyggelig sum med penger etter salget av elverket.
> Hjartdal Elverks nettvirksomhet skal integreres i nettvirksomheten til Skagerak Energi med virkning fra 1. januar 2020. Fra dette tidspunktet vil nettleieprisene i Hjartdal harmoniseres med Skagerak Netts priser for nettleie. Skagerak har fra før av mye virksomhet i øvre deler av Telemark og eier en stor del av hovedoverføringsledningene i fylket, det såkalte regionalnettet.
> - Hjartdal ligger meget sentralt til i forhold til dette regionalnettet i Øvre Telemark. Som en del av avtalen skal det bygges opp et miljø for drift og vedlikehold av nettet, med base i Hjartdal. Det er jo mye mer effektivt å betjene dette området med folk i Hjartdal enn å betjene det fra Grenland.
> - Vi har fra før betydelig kraftproduksjon i Hjartdal, og med kjøpet av Hjartdal Elverk blir Skageraks lokale tilstedeværelse i Øvre Telemark, med Hjartdal som et knutepunkt, kraftig styrket, understreker Barland.
> Salget av Hjartdal Elverk er den første store strukturendringen i Nett-Telemark på mange år. Konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi er godt fornøyd med avtalen, og mener politikerne i Hjartdal har tatt et modig, riktig og fremtidsrettet valg.
> - Bygging og drift av strømnett er i rivende utvikling. Når vi går sammen i større enheter oppnår vi høyere effektivitet og bedre utnyttelse av den samlede kompetansen. Jeg tror dette er veien å gå for at kraftfylket Telemark fortsatt skal ha sterke enheter innen både produksjon og distribusjon av kraft, sier Barland.
> Hjartdølingene får lokale arbeidsplasser og lavere nettleie når Hjartdal kommune nå selger Hjartdal Elverk til Skagerak Energi.Pressemelding
- [Jens Bjørn Staff ny konsernsjef i Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/jens-bjorn-staff-ny-konsernsjef-i-skagerak-energi): Jens Bjørn Staff er ansatt som ny konsernsjef i Skagerak Energi AS. Han tar over etter Knut Barland som i sommer offentliggjorde at han ville gi seg som konsernsjef. Den nye konsernsjefen kommer fra stillingen som CFO i Orkla ASA.
> 
> Skagerak Energis nye konsernsjef, Jens Bjørn Staff, er utdannet innenfor økonomi og har en bred næringslivsbakgrunn fra en rekke selskaper. Han kommer fra stillingen som CFO og medlem av konsernledelsen i Orkla ASA. Han har i løpet av sin periode i Orkla hatt ansvaret for forskjellige områder ut over økonomi og finans, blant annet Orkla IT, kjøp og salg av virksomheter (M&A) og Orkla Investments (Vannkraft og Eiendom).
> Staff har vært ansatt i Orkla siden 2014. Før det var han CFO og konserndirektør i Statkraft fra 2011-2014. Han har også flere års ledererfaring fra Statoil.
> Styreleder Jon Vatnaland gleder seg over at Skagerak Energi får en så erfaren toppsjef til konsernet.
> - Vi ser frem til å få Jens Bjørn Staff som ny konsernsjef i Skagerak Energi. Hans oppgave blir å bygge videre på det grunnlaget som er lagt, samtidig som han skal bidra til å realisere selskapets mål om å utvikle ny forretningsvirksomhet.
> Vatnaland trekker frem Staffs brede bakgrunn som utslagsgivende for styrets valg av ny konsernsjef.
> - Med bakgrunn både fra energibransjen og tunge lederstillinger i Orkla og Statoil, får Skagerak Energi en solid leder til å videreutvikle selskapet.
> Det var i sommer at nåværende konsernsjef i Skagerak, Knut Barland, offentliggjorde at han ville gi seg.
> - Neste år fyller jeg 62 år, og da har jeg vært konsernsjef i 12 år. Jeg har funnet ut at det er riktig for min del å trappe ned, uttalte Barland da.
> Styreleder Vatnaland fremhever det solide arbeidet Barland har gjort i tiden som konsernsjef.
> - Som konsernsjef har Knut Barland løftet konsernet på en rekke områder og derigjennom levert betydelig verdiskaping for samfunnet og eierne. Særlig arbeidet innen helse- miljø- og sikkerhet og kontinuerlige forbedringer av driften har vært viktig. Det har bidratt til at Skagerak fremstår som et solid selskap som er rigget for fremtiden.
> Jens Bjørn Staff er 52 år gammel og bor i Larvik. Han er gift og har fire barn. Han tiltrer stillingen som konsernsjef i Skagerak Energi etter nærmere avtale.
> Pressemelding
- [Skagerak Energi med godt resultat i 2019 ](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/skagerak-energi-med-godt-resultat-i-2019): Skagerak Energi dobler resultat etter skatt til 2 152 millioner kroner i 2019, til tross for lavere kraftpriser og mindre kraftproduksjon. Gevinst på salg av Fjordkraft-aksjer og endret verdisetting av resterende aksjeportefølje er den viktigste årsaken til det svært gode resultatet.
> 
> *Pressemelding datert 17.2.2020*
> - 2019 var et godt år for Skagerak Energi. Den underliggende driften i konsernet er god og gir oss et godt fundament for videre vekst og utvikling, sier konsernsjef Knut Barland.
> Skagerak Energi fikk et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 2 058 millioner kroner i 2019. Korrigert for verdiendring av sikringskontrakter og planendring av pensjon er dette en bedring på cirka 2 prosent fra året før.
> I løpet av våren overlater Barland roret til Jens Bjørn Staff som blir ny konsernsjef i Skagerak. Han overleverer et veldrevet selskap som er rigget for fremtiden. Barland trekker også frem hvor viktig selskapet er for den lokale verdiskapingen.
> Omkring en tredjedel av inntektene legges igjen i den lokale økonomien gjennom kjøp av varer og tjenester, lønn til ansatte, skatt til vertskommuner og utbytte til lokale eiere.
> I 2019 reduserte Skagerak Energi sin aksjeportefølje i Fjordkraft fra 29,7 prosent til 14,9 prosent. Det gir en betydelig engangseffekt på resultatet etter skatt.
> - Det er to årsaker til denne effekten. Salget gir en gevinst på 462 millioner kroner, men i tillegg påvirker endret verdsetting av de resterende aksjene resultatet med 831 millioner kroner.
> Brutto driftsinntekter fra egen kraftproduksjon (Skagerak Kraft AS) ble redusert med 6 prosent til 2 014 millioner kroner (2 153 millioner kroner) som følge av nedgang i kraftproduksjonen fra 5,8 til 4,9 TWh og lavere kraftpriser. Gjennomsnittlig spotpris i Sør-Norge i 2019 ble 38,6 øre/kWh mot 41,5 øre/kWh i 2018.
> Skagerak Nett fortsatte med et høyt investeringsnivå i 2019 og passerte 200 000 kunder. I september kjøpte Skagerak Energi Hjartdal Elverk hvor nettvirksomheten ble skilt ut og fusjonert med Skagerak Nett.
>
> Skagerak Varme fortsetter den gode utviklingen og økte salget av fjernvarme til 151 GWh (141 GWh). Selskapet bedrer resultatet ytterligere i 2019 og ligger godt an til å nå målet om positivt resultat etter skatt i 2020.
> De samlede investeringene i 2019 var på 953 millioner kroner, hvorav nettvirksomheten sto for 673 millioner kroner (tilsvarende 71% av de samlede investeringene). Alle investeringer er egenfinansiert. Datterselskapene:
> **Skagerak Kraft:** Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble 1 469 millioner kroner (1 599 millioner kroner), en reduksjon på 8 prosent.
> **Skagerak Nett:** Driftsresultat før avskrivinger ble 679 millioner kroner (456 millioner kroner), en økning på 11 prosent.
> **Skagerak Varme: **Driftsresultat før avskrivinger ble 42 millioner kroner (28 millioner kroner), en økning på 50 prosent fra 2018.
- [Lave kraftpriser preger halvårsresultatet til Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/lave-kraftpriser-preger-halvarsresultatet-til-skagerak-energi): Lavere kraftpriser gjør at Skagerak Energis inntekter falt med i overkant av 700 millioner kroner første halvår sammenlignet med samme periode i fjor.
> 
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet var betydelig lavere første halvår i 2020 sammenlignet med i fjor. For 2020 endte disse på 1 062 millioner kroner mot 1 795 millioner kroner i 2019, en nedgang på 733 milloner kroner.
> Inntektsnedgangen skyldes i første rekke lavere kraftsalgsinntekter som følge av lav kraftpris. Lav kraftpris og høy gjennomsnittstemperatur påvirket også inntektene i varmevirksomheten negativt.
> Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet ble i første halvår 443 millioner kroner mot 1 148 millioner kroner i samme periode i 2019.
> - De ekstremt lave kraftprisene slår kraftig ut for oss, men vi har god kontroll på kostnader. Vi har lagt et par solide år bak oss, og konsernet har dermed en god finansiell stilling til å håndtere et svært krevende år. Vi tror dagens lave priser, primært drevet av hydrologisk ubalanse, vil være et forbigående fenomen og regner med at de vil stige utover året, selv om 2020 nok på mange måter kommer til å gå inn i historien som et spesielt år, forteller konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> Resultat etter skatt for konsernet ble på 441 millioner kroner, mens tilsvarende tall for 2019 var
> 1 561 millioner kroner.
> Skagerak Energi solgte i perioden alle sine resterende aksjer i Fjordkraft Holding ASA.
> Det er et høyt investeringsnivå innenfor nett- og kraftvirksomheten. Første halvår ble det besluttet å investere i Ala kraftverk i Vang kommune i Valdres. Skagerak Kraft har med det tre kraftverk under bygging. Konsernets totale investeringer var første halvår på 474 millioner kroner mot 428 millioner kroner i samme periode i fjor.
> - Halvårsresultatet er noe bedre enn underliggende drift skulle tilsi. Salget av aksjene i Fjordkraft veier delvis opp for inntektsfallet knyttet til lavere kraftpriser. Regnskapstekniske årsaker gjør at gevinsten ved aksjesalget ikke vises eksplisitt på bunnlinjen, forteller Staff.https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1331009-1598272822/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/Halv%C3%A5rsrapport_2020.pdf
> Pressemelding
- [Sikksakksmilefjes etter endring i vannkraftskatt](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/sikksakksmilefjes-etter-endring-i-vannkraftskatt): - Regjeringen viser at de har forstått at noe må gjøres med beskatningen av vannkraften. Tiltaket de kommer med hjelper noe, men det monner ikke helt. Jeg håper stortingsbehandlingen bringer oss ytterligere noen steg i riktig retning, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi.
> 
> Regjeringen la i dag, 7.oktober, fram forslaget til statsbudsjett for 2021. Etter at fornybarnæringen over tid har pekt på at beskatningen av vannkraft er til hinder for satsing på mer utbygging, foreslår regjeringen en endring som innebærer at investeringskostnaden kommer til fradrag umiddelbart. Isolert sett er dette en bedre løsning for nye investeringer enn dagens skattemodell fordi grunnrenteskatten utsettes.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1327762-1586863871/Konsern/Ansatte/Pressebilder%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff/JensBj%C3%B8rnStaff_portrettfoto_web.jpg%20%28optimized_original%29.jpgEn kontantstrømskatt vil bedre enn dagens skattemodell bidra til økt, regulerbar kraftproduksjon som ligger i mange opprustings- og utvidelsesprosjekter.
> - Det er imidlertid skuffende at regjeringen foreslår en løsning som kun gjelder nye investeringer og som derfor ikke løser en del grunnleggende svakheter som ligger i dagens skatteregime, sier Staff. Friinntekt viktigere
> Staff ønsker seg et mer investeringsvennlig skattesystem, som gjør at man kan få mer fornybar energi ut av eksisterende vannkraftverk.
> - Da må normale overskudd skjermes for grunnrenteskatt med et større skjermingsfradrag (friinntektsrente) enn i dag. Så skal vi fortsatt betale høy skatt på alle kraftverk med ekstraordinære overskudd. Håper på Stortinget
> Skagerak Energi har forventninger til at forhandlingene i Stortinget vil bidra til en forbedring av regjeringens forslag til skatteendringer. Både Frps dokument 8 forslag og merknader fra Ap og Sp under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett legger vekt på at vannkraften trenger et skatteregime der normalavkastningen skjermes fra grunnrenteskatt.
> - Vi håper at partiene vil holde fast ved dette prinsippet også når budsjettforhandlingene starter i Stortinget, avslutter Jens Bjørn Staff.
> Pressemelding
- [Strømkunder med "Hjartdalskraft" blir kunder hos Tinn Energi og Fiber](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/stromkunder-med-hjartdalskraft-blir-kunder-hos-tinn-energi-og-fiber): Hjartdal Elverk hadde mange kunder på en egen strømavtale da selskapet ble kjøpt av Skagerak Energi i 2019. Fra 1. februar er det Tinn Energi og Fiber som skal selge Hjartdalskraft til disse kundene.
> 
> *Rjukan/Porsgrunn 8.12.2020*
> Alle nettkunder hos Hjartdal Elverk ble overført til Skagerak Nett da Skagerak Energi kjøpte e-verket i 2019. Mange av disse kundene hadde også en egen strømavtale kalt Hjartdalskraft. De blir nå strømkunder hos Tinn Energi og Fiber.
> - Etter at vi solgte oss helt ut av Fjordkraft har ikke Skagerak Energi lenger annen strømsalgsvirksomhet enn kundene i Hjartdal. Derfor har vi inngått en avtale med Tinn Energi og Fiber om at de overtar som strømleverandør for kundene som per i dag har Hjartdalskraft, sier konstituert direktør for innovasjon og utvikling i Skagerak Energi, Øystein Sæther.
> Med over 7000 kraftkunder er Tinn Energi og Fiber allerede en stor aktør i Øvre Telemark. Selskapet har også svært god kjennskap til tidligere Hjartdal Elverk, da det forelå fusjonsplaner dem imellom for kun et par år siden.
> - Det synes derfor naturlig at det blir Tinn Energi og Fiber som overtar som ny strømleverandør, sier direktør Olav Edland i Tinn Energi Gruppen.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1334508-1607417648/Konsern/Presse/Hjartdal-kj%C3%B8p/Olav%20Edland.jpg%20%28optimized_original%29.jpg- Vi er svært glade for å ha fått på plass denne avtalen med Skagerak Energi. Tinn og Hjartdal er kommuner med mange likhetstrekk og tette bånd. Vi kjenner hverandre godt, og vi vil gjøre vårt ytterste for å ta vare på våre naboer og nye kunder på en god måte.
> Samtidig understreker Edland at selskapet tenker langsiktighet og stabilitet, og organisasjonen rustes nå for fremtiden.
> - Det skjer mye hos oss om dagen, og vi har stort fokus på teknologisk utvikling og digitalisering. Skal man overleve må man bare være med på denne utviklingen.
> I den forbindelse etablerer også selskapet et topp moderne kundesenter for å kunne fortsette å serve gamle og nye kunder på en god måte.
> - Som lokale er vi best i stand til å levere gode tjenester og produkter i vår egen region. Vi er også opptatt av at verdiskapningen skjer lokalt, sier Edland.
> Hjartdalkundene trenger ikke foreta seg noe i forbindelse med skiftet, og de vil fortsette med sin «Hjartdalkraft». Gjennom overgangen til Tinn Energi og Fiber vil de også få tilgang til nye tilpassede avtaleformer.
> - Vi skal gjøre alt vi kan for at dette oppleves som en smidig og god overgang, lover Edland.
> I henhold til avtalen skifter kundene strømleverandør fra Skagerak Energi til Tinn Energi og Fiber fra 1. februar 2021. Informasjon er på vei direkte til kundene via posten.
> - Vi er glade for at en annen lokal leverandør nå overtar strømavtalene til kundene med Hjartdalskraft. Vi er sikker på at de vil bli godt tatt vare på av Tinn Energi og Fiber og mener dette er en god løsning for alle parter, sier Sæther.
> Nettselskapet er ikke berørt av denne endringen slik at strømkundene i Hjartdal fortsatt vil ha Skagerak Nett som nettselskap.
> Pressemelding
- [Dette er det nye navnet til Skagerak Nett](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/dette-er-det-nye-navnet-til-skagerak-nett): Skagerak Nett bytter navn til Lede. Med det nye navnet skal det bli lettere å skille nettvirksomheten fra resten av Skagerak-konsernet. Som navnet antyder er Ledes hovedoppgave å lede strøm til 207 000 kunder i Vestfold og Telemark og Viken.
> . – Det er et bra navn som forteller hva vi gjør. Vi leder strømmen hjem til over 200 000 kunder i Vestfold og Telemark og Viken, sier administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik. Foto: Kjell Løyland.)
> Den 1. februar bytter Skagerak Nett AS navn til Lede AS. Navnebyttet kommer som følge av skjerpede regler som sier at nettselskaper ikke kan dele navn med mor- og søsterselskaper i samme konsern.
> - Vi har valgt Lede som nytt navn på nettselskapet og synes det er et godt navn fordi det sier noe om hva selskapet gjør. Selskapet skal fortsatt være heleid av Skagerak Energi, men får et navn og en grafisk profil som skiller seg fra resten av konsernet, forteller konsernsjef Jens Bjørn Staff. Skal skille monopol og konkurranse
> Bakgrunnen for navnebyttet er myndighetenes ønske om å få lage et tydelig skille mellom monopolvirksomheten i nettselskapene og konkurranseutsatte markedsaktører, men de nye reglene går enda lenger enn tidligere.
> - Skagerak Energi var tidlig ute da de for 20 år siden skilte ut strømsalgsvirksomheten og dannet Fjordkraft sammen med BKK og Statkraft. De nye reglene omfatter nettvirksomheten i konsernet, og for å ivareta de nye kravene bytter derfor Skagerak Nett navn til Lede, sier Staff. "Alle" er kunder hos Lede
> Lede har 207 000 nettkunder i Vestfold og Telemark, samt gamle Svelvik kommune i Viken. I disse områdene eier og drifter selskapet 17 000 kilometer med strømnett.
> - Alle innbyggere og bedrifter i våre områder er direkte eller indirekte kunder hos oss. Når vi nå bytter navn tror vi det blir lettere å forstå vår rolle. Vår oppgave er å lede strømmen hjem til alle våre kunder, forteller administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik.
> - Det er myndighetene som krever at vi skifter navn, men det er samtidig viktig å huske at dette gjøres til kundenes beste for å tydeliggjøre skille mellom monopolvirksomheten og markedet og unngå at nettselskapene brukes av andre til å oppnå særlige fordeler, understreker Askvik. Strengt regulert
> Nettselskapene i Norge er monopolister som er underlagt streng offentlig regulering. Et viktig prinsipp er at de skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende.
> - Helt konkret er det forskriftsendringer som sier at nettselskaper med over 10 000 kunder ikke kan ha samme navn og logo som konsernet de er en del av. De kan fortsatt være en del av konsernet, men markedsføring og kommunikasjon skal skille seg tydelig fra resten av konsernet, forklarer Askvik. Hjelp av lokale krefter
> Skagerak Nett har brukt lokale krefter i prosessen med å utvikle nytt navn og profil.
> - Vi har alliert oss med kommunikasjonsbyrået Metro Branding i Sandefjord. De har bred erfaring fra tilsvarende oppdrag og vi er kjempefornøyd med den jobben de har gjort for oss, slår Askvik fast. Navneforslag fra egen medarbeider
> Konsernsjef Jens Bjørn Staff forteller at det var en av de ansatte som kom opp med navnet.
> - Vi inviterte alle våre medarbeidere til å komme med forslag på navn for nettselskapet og fikk inn godt over hundre ulike navn. I tillegg var det en rekke andre navn som ble utviklet i løpet av prosessen. Det er ekstra moro at vi endte med et forslag fra en av våre egne, sier han.
> Pressemelding
- [Tre store nettselskap danner allianse](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/tre-store-nettselskap-danner-allianse): BKK Nett AS, Lyse Elnett AS og Skagerak Nett AS har inngått avtale om samarbeid.
> , Håvard Tamburstuen (Lyse Elnett) og Ketil Tømmernes (BKK Nett))
> Om selskapene
> **Skagerak Nett**
> Skagerak Nett AS transporterer strøm i Vestfold og Telemark og Viken og spiller en sentral rolle i elektrifiseringen av en av Norges største industriregioner. Selskapet har 390 ansatte, 207.000 kunder og drifter 17 000 kilometer strømnett. Selskapet er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS som eies av Statkraft og de tre største Grenlandskommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Selskapet har sitt hovedkontor i Porsgrunn.
> **BKK Nett **
> BKK Nett er en av Norges største operatører av strømnettet. Selskapet har 245 000 nettkunder og drifter 27 500 kilometer strømnett i Vestland fylke. BKK Nett bygger et fremtidsrettet strømnett i takt med samfunnsutviklingen på Vestlandet. For å sikre en stabil strømforsyning driver selskapet kontinuerlig vedlikehold av kraftledninger og anlegg. BKK Nett har 570 ansatte og hovedkontor i Bergen.
> **Lyse Elnett**
> Lyse Elnett muliggjør elektrifiseringen av samfunnet gjennom utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet. Selskapet transporterer strøm helt fram til rundt 150 000 kunder i ni kommuner i Sør-Rogaland. (Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Strand, Time, Hjelmeland, Gjesdal og Kvitsøy). Selskapet, som er en del av Lysekonsernet, har 350 ansatte og hovedkontor i Sandnes.
> Tre av landets største nettselskap har undertegnet en intensjonsavtale om tettere samarbeid. Målet er å legge enda bedre til rette for elektrifisering av samfunnet, og samtidig redusere kostnader og holde nettleien nede.
> BKK Nett (Vestland), Lyse Elnett (Sør-Rogaland) og Skagerak Nett (Vestfold og Telemark) har til sammen over 600.000 nettkunder. Selskapene mener den beste løsningen for å nå målene er gjennom en allianse. Det neste halve året skal samarbeidet utredes nærmere og konkretiseres. Sterkere sammen
> Det grønne skiftet og digital utvikling medfører store endringer i kraftsystemene og stiller nye krav til aktørene. Nettselskapene i Norge står overfor et digitaliseringsløft og betydelige nettinvesteringer de neste ti årene. Skagerak Nett, Lyse Elnett og BKK Nett har tro på at disse utfordringene kan løses bedre, og til lavere kostnader sammen enn hver for seg.
> – Et samarbeid mellom de tre selskapene kan bidra til at vi lykkes enda bedre med elektrifiseringen, som er helt avgjørende for å nå de nasjonale og internasjonale klimamålene. Strømnettet er grunnmuren for elektrifiseringen, og dette grønne skiftet vil kreve mye av oss, sier Ketil Tømmernes, administrerende direktør i BKK Nett. Store nettinvesteringer
> I intensjonsavtalen pekes det på tre områder hvor selskapene mener det er gevinster å hente på et formalisert samarbeid. De tre områdene er innkjøp, IT og kundetjenester.
> – Gjennom et tettere samarbeid ønsker selskapene å bli mer datadrevet og øke tilfredshet hos sine kunder samtidig som kostnadene holdes nede. Vi er opptatt av trygge og gode kompetansearbeidsplasser lokalt, og at hvert selskap skal være en pådriver for det grønne skiftet i eget nettområde, sier konserndirektør Øivind Askvik i Skagerak Nett AS.
> De tre selskapene holder til langs kysten og leverer strøm til viktige knutepunkt for transport.
> – Vi opplever stor pågang fra kunder som ønsker mer strøm. Dette gir sammen med et aldrende strømnett behov for større investeringer i strømnettet. Et samarbeid på innkjøp gir oss større volum, og det kan bidra til lavere kostnader, sier administrerende direktør Håvard Tamburstuen i Lyse Elnett AS.
> Samarbeidet skal bidra til å styrke organisasjonene. En uttalt målsetning med samarbeidet er å holde kostnadene nede til glede både for eiere og kunder. God og effektiv nettdrift vil over tid føre til lavere nettleie enn man ellers ville hatt.
> Pressemelding
- [Skagerak-år med lave kraftpriser og høyt investeringsnivå](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/skagerak-ar-med-lave-kraftpriser-og-hoyt-investeringsniva): Årsresultatet til Skagerak Energi for 2020 ble vesentlig lavere enn rekordresultatet fra 2019. Redusert omsetning som følge av lave kraftpriser er den viktigste årsaken til nedgangen, mens salg av aksjer i Fjordkraft trekker årsresultatet opp. Resultat etter skatt ble 534 millioner kroner.
> 
> 2020 går over i historien som året med de laveste kraftprisene på 20 år. Det preger også resultatet til Skagerak Energi. Mens omsetningen til konsernet de siste årene har vært på i overkant av 3 milliarder kroner var dette tallet i 2020 redusert til 2 milliarder kroner.
> - Den lave omsetningen er først og fremst et resultat av lave kraftpriser. Den gjennomsnittlige kraftprisen for 2020 endte på 9,8 øre per kilowattime. Så lave priser har vi ikke sett siden 2000, konstaterer konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff.
> Årsresultat etter skatt for 2020 ble 534 millioner kroner. I løpet av året solgte Skagerak Energi seg helt ut av strømsalgselskapet Fjordkraft. Salget påvirker årsreslutatet positivt med 289 millioner kroner. Høyt investeringsnivå
> Til tross for lave kraftpriser og driftsmessige utfordringer knyttet til utviklingen av covid-19-pandemien har det vært et høyt investeringsnivå i konsernet.
> - I Skagerak Kraft er det igangsatt bygging av tre nye kraftverk. Skagerak Nett, som nå har byttet navn til Lede, har ferdigstilt Norges første heldigitale transformatorstasjon i Tørdal. Vi planlegger for et fortsatt høyt investeringsnivå innenfor den etablerte virksomheten, sier Staff.
> For Skagerak Kraft var det totale investeringene i 2020 på 271 millioner kroner, mens Lede investerte for 696 millioner kroner og Skagerak Varme 19 millioner kroner. På lag med en grønn framtid
> I konsernet arbeides det også med nye forretningsmuligheter både innenfor og utenfor eksisterende virksomhetsområder. I løpet av året er det lagt en ny strategi for dette arbeidet.
> - Vi ønsker å spille på lag med en grønn framtid og være en viktig bidragsyter i det grønne skifte hvor det må satses på økt elektrifisering og andre fornybare energiformer. Vi er godt posisjonert for videre utvikling av konsernet og satsning på nye områder, gjerne i samarbeid med andre aktører, sier Staff.
> Innenfor helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) har 2020 vært et godt driftsår. I konsernet er det rapportert om én skade uten fravær, mot seks skader året før. Det ble registrert to skader blant eksterne entreprenører, også dette en nedgang fra seks skader i 2019.
> Pressemelding
- [Gen2 Energy, Quantafuel og Skagerak Energi med grønt initiativ på Slagentangen](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/gen2-energy-quantafuel-og-skagerak-energi-med-gront-initiativ-pa-slagentangen): I en intensjonsavtale stiller partene seg i fellesskap bak planene om en grønn industripark på Slagentangen i Vestfold.
> 
> Hovedformålet med Slagentangen Green Energy Park er å fremskynde overgangen til et grønt lavkarbonsamfunn og fremme sirkulærøkonomi ved å erstatte dagens olje- og gassrelaterte industri på stedet med grønn industri.
> I dag opererer Esso et oljeraffineri på området. Nedskalering av Essos virksomhet på Slagentangen åpner for grønne initiativer.
> De tre Slagentangen-partnerne skal undersøke mulighetene for å etablere industri på området innen sine kjerneområder: kjemisk resirkulering av plast og avfallshåndtering (Quantafuel); produksjon og distribusjon av grønt hydrogen (Gen2 Energy) og kraftforsyning og -produksjon (Skagerak Energi).
> – Å gjøre Slagentangen til en grønn park vil tilrettelegge for utvikling av bærekraftig, norsk industri. Etter tiår med oljerelatert virksomhet, vil dette vise at det grønne skiftet for alvor er i gang, noe som også har stor symbolsk verdi. Dette initiativet representerer spennende muligheter for alle deltakerne i prosjektet, sier Quantafuels interim CEO, Terje Eiken.
> Fremtidig utvikling av den grønne industriparken involverer felles eierskap for de tre avtalepartnerne og videreutvikling med flere grønne bedrifter innen energi og sirkulærøkonomi.
> – De tre aktørene som har undertegnet avtalen representerer viktige sider ved det grønne skiftet, med resirkulering, fornybar kraftproduksjon og omforming av elektrisk kraft til grønt hydrogen for distribusjon til de europeiske markeder. Partene ønsker å utvikle området ytterligere med industriell virksomhet som støtter det grønne skiftet, sier konserndirektør Øystein Sæther i Skagerak Energi.
> – Slagentangen har et stort potensial som nav for grønn energi og sirkulærøkonomi i Oslofjord-regionen. Området har enkel adgang til viktige regionale og internasjonale markeder og er særs godt tilrettelagt for industriell virksomhet. Vi vil invitere andre som kunne tenke seg å etablere grønn næringsvirksomhet på området til å ta kontakt med oss, sier CEO Jonas Meyer i Gen2 Energy.
> Pressmelding
- [Et godt halvår for Skagerak](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/et-godt-halvar-for-skagerak): Skagerak Energi leverer et godt resultat for første halvår 2021 som følge av høye kraftpriser og volumvekst innen nett- og fjernvarmevirksomheten. Samtidig satser konsernet innenfor nye strategiske områder som solenergi, ladeinfrastruktur og grønt hydrogen.
> 
> *Porsgrunn 23.8.2021*
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 2540 millioner kroner mot 1062 millioner kroner samme periode i 2020. En gjennomsnittlig kraftpris på 36,8 øre/kWh, mot 10,6 øre/kWh i samme periode i fjor, er en viktig årsak til økningen.
> Nettselskapet Lede, som skiftet navn fra Skagerak Nett 1. februar i år, økte inntektene som følge av høyere levert volum. Skagerak Varme økte også sin omsetning som følge av kaldere vintervær, men kunne også notere økt energisalg etter å ha signert flere nye kundekontrakter.
> Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) for Skagerak-konsernet endte dermed første halvår i 2021 på 1 770 millioner kroner, mot 443 millioner kroner i samme periode i fjor.
> Resultat etter skatt for konsernet ble 720 millioner kroner, mens tilsvarende tall for 2020 var 441 millioner kroner. Fjorårets resultat ble positivt påvirket av gevinst ved salg av aksjeposten i Fjordkraft. Høyt investeringsnivå
> Konsernet har for tiden et høyt investeringsnivå innenfor nett- og kraftvirksomheten. Etter planen skal blant annet tre småkraftverk settes i drift det neste halvåret.
> Innenfor fjernvarmevirksomheten var investeringene på et normalt nivå, men før sommeren ble det klart at Skagerak Varme kjøper hele Skien Fjernvarme fra AT Skog og Løvenskiold Fossum. Mye vannkraft gjør at kraftprisen svinger
> - Vi opererer i en spesiell bransje hvor det er viktig å se de lange linjene. I fjor var kraftprisen historisk lav, mens vi i sommer har hatt historisk høye kraftpriser til denne årstiden å være, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> - Kraftprisen i Norge er ikke upåvirket av prisene i landene rundt oss, men siden vi er et vannkraftland er det fortsatt om det er tørt eller vått og varmt eller kaldt som er viktigst, sier han. Flere nysatsninger siste halvår
> I tråd med den nye strategien arbeides det for tiden aktivt med å utvikle nye vekstområder for konsernet.
> Det siste halvåret er det offentligjort planer om å bidra til elektrifisering av byggeplasser ved å tilby en batteriløsning for elektriske anleggsmaskiner. Skagerak har også kjøpt seg inn i selskapet Isola Solar, som leverer bygningsintegrerte solenergiløsninger. Rett før sommeren ble det også kjent at Skagerak Energi sammen med Statkraft er valgt som leverandør av grønt hydrogen til nullutslippsskipet som HeidelbergCement og Felleskjøpet planlegger. - Spennende tider
> - Det er spennende tider for Skagerak-konsernet. Vi skal være på lag med en grønn framtid. Da er kanskje det viktigste å gjøre det vi har gjort i over hundre år, produsere og levere elektrisk energi.
> - Samtidig krever en klimanøytral framtid at samfunnet blir mer elektrifisert og større bruk av klimavennlige energibærere. Skagerak skal være med på denne omleggingen av samfunnet og samtidig skape nye arbeidsplasser, spesielt i våre områder, sier Staff.https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1340524-1629701878/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4735_Halva%CC%8Arsrapport_Va%CC%8Ar_2021.pdf
> Pressemelding
- [Jedlix B.V. closes a €5m investment round to accelerate its growth globally](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/jedlix-b-v-closes-a-5m-investment-round-to-accelerate-its-growth-globally): - We are delighted to work with Jedlix, Osaka Gas and Mobilize to further taking a central role in the development of smart charging solutions for EV-drivers and grid system providers, states Øystein Kristoffersen Sæther, EVP Skagerak Energi.
> 
> Rotterdam, Osaka, Porsgrunn, Boulogne-Billancourt, November 9th, 2021: **Jedlix B.V., the leading European smart charging services platform provider, announces it has closed a new investment round of €5 million led by Osaka Gas, a leading Japanese energy services provider, with the support of Skagerak Energi, a major producer of renewable energy and energy services provider in Norway, and Mobilize, the new Renault Group brand, dedicated to mobility, energy and data services.**
> Jedlix' mission is to enable zero-emission charging for millions of Electric Vehicles (EV) worldwide. With its EV aggregation platform and Virtual Power Plant, Jedlix is already powering smart charging services of the most innovative car and charger manufacturers, charge point operators and energy companies in the Netherlands, Belgium, France, Switzerland, Norway, Germany and the UK. As the first mover in “driver-centric” smart charging apps in Europe, Jedlix is also the main innovator in connecting electric vehicles and chargers to the energy and the grid balancing services markets, with over 40 eMobility and energy partners. It has developed a community of more than 19,000 registered users engaged to charge smart, save and earn money, optimise the use of renewable energy, and contribute to zero carbon mobility.
> This additional investment will help the company accelerate its commercial growth in its main European markets and beyond, deploy more energy integrations and expand its services portfolio for the best smart charging experience of EV drivers, at home, in the public domain, and at destination, while building on its current Vehicle2Grid programs with leading car manufacturers to prepare the future.
> **Kenji Oida, Osaka Gas UK Managing Director**: “We are proud to be working with Jedlix, Skagerak, and Mobilize. We aim to contribute towards a zero emission society through supporting Jedlix's growth. Jedlix's EV smart charging and grid balancing services have a great potential as advanced uses of renewable energy and EVs are increasingly required all over the world as a contribution to grid stabilization.
> **Øystein Kristoffersen Sæther, EVP Skagerak Energi**, stated “We are delighted to work with Jedlix, Osaka Gas and Mobilize to further taking a central role in the development of smart charging solutions for EV-drivers and grid system providers. This cooperation is fully in line with the strategy where Skagerak is taking an ever more active role as provider and partner in developing solutions for wider and smarter use of renewable energy”.
> **Alain Ballu, VP, energy business at Mobilize**, stated “We are at Mobilize really happy that Jedlix brings in new investors and partners, to boost smart charging offers for all EV drivers in Europe and beyond. Smart charging is key to driving the energy transition and will be even more so in the future. Mobilize and Jedlix share the same vision: encourage electric mobility and reward our customers for their flexibility”.
> **Serge Subiron, Jedlix CEO** added: “We are very honoured that the industry leaders Osaka Gas, Skagerak Energi and Mobilize have decided to invest in Jedlix and its unique team! We share the same ambition to make zero-emission charging the standard for millions of electric vehicles across all continents. Electric vehicles demand is surging and the current dynamics in the energy industry emphasize the urgent need to speed up the deployment of smart charging services at scale. The next challenge is to connect EV fleets simply to energy markets and deliver value to the entire ecosystem and society, starting with the EV driver. Let’s do it together!” About Osaka Gas
> Osaka Gas is a leading energy company and the second largest gas supplier in Japan with a history going back more than one century. Founded in 1897 and in operation since 1905, the company serves around 6.5 million electricity and gas customers. Osaka Gas UK ("OGUK"), a wholly owned subsidiary of Osaka Gas was established in 2010 to expand its business in European, Middle Eastern and the Atlantic markets, especially in the energy sector. About Skagerak Energi
> Skagerak Energi is a major Norwegian energy company which produces and distributes electricity and heat from renewable sources. With an increased focus on digitalization and innovation the company seeks new growth and development based on the changes and opportunities associated with the green transition. Both single-handed and through partnership Skagerak Energi contributes to electrification and use of other sustainable renewable solutions in the areas of transportation, industry and agriculture and society at large. The company’s head office is in Porsgrunn. About Mobilize
> Mobilize is the fourth brand of Renault Group. Mobilize proposes flexible solutions around mobility, energy and data to meet the evolving expectations of consumers, businesses, cities and regions. Built around open ecosystems, Mobilize encourages a sustainable energy transition, in line with Renault Group’s target to reach carbon neutrality and its ambition to develop value from the circular economy. For more information visit mobilize.com or follow Mobilize on sur Twitter, Instagram and LinkedIn About Jedlix
> Jedlix develops and operates a VGI platform to optimize the charging & discharging of electric vehicles and facilitate their insertion into the power grid at scale. Jedlix teams up with energy partners, charging point operators & e-mobility service providers, car OEMs to reduce the total cost of ownership of Electric Vehicles, monetize the flexibility of their charging & discharging process on energy and balancing markets, and optimize the use of renewable energy.
> The Advisors for the investment round are:
> For Jedlix: Stellae Capital (http://www.stellaecapital.com/) as Financial Advisor, STEK (https://www.stek.com/) as Legal Advisor.
> Contact Jedlix: Ruben Middelkoop, Marketing and Communications Manager: press@jedlix.com
- [Rekordhøye kraftpriser gir historisk godt Skagerak-resultat](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/rekordhoye-kraftpriser-gir-historisk-godt-skagerak-resultat): De høye kraftprisene er sterkt medvirkende til at Skagerak Energi i 2021 fikk et resultat etter skatt på 1,89 milliarder kroner. Økt utbytteandel gjør at eierne får 934 millioner kroner i utbytte. Samtidig får konsernet sterkere finansielle krefter og kan forfølge den strategiske satsningen på en forsterket grønn infrastruktur, utvikling av konsernet og flere grønne arbeidsplasser i regionen.
> 
> Etter de laveste kraftprisene på 20 år i 2020, ble prisene i 2021 de høyeste noensinne. Med en gjennomsnittlig kraftpris for året på 76,2 øre/kWh ble det ny rekord. Det gjenspeiler seg også i Skagerak-konsernets netto driftsinntekter som endte på 6,1 milliarder kroner, mot 2,0 milliarder kroner året før.
> - Med sin høye vannkraftandel er det norske kraftsystemet utsatt i år med lite nedbør. I 2021 kom det mindre vann enn normalt i Sør-Norge, men de unormalt høye prisene er særlig et resultat av en global etterspørselskrise etter gass utover høsten kombinert med høye CO2-priser, sier konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff.
> Årsresultatet etter skatt ble 1886 millioner kroner. Det var betydelig opp fra 2020, hvor resultatet endte på 534 millioner kroner innregnet gevinst ved salg av Fjordkraft-aksjer som utgjorde 289 millioner kroner.
> Det gode resultatet gjør at eierne vil få et vesentlig høyere utbytte enn i 2021. Konsernstyret vil foreslå for generalforsamlingen at 50 prosent av utbyttegrunnlaget skal betales til eierne. Det blir 934 millioner kroner, over ti ganger så mye som de 80 millionene som ble utbetalt i 2021.
> Skattekostnaden økte fra 78 millioner kroner i 2020 til 2382 millioner kroner i 2021. I tillegg kommer lokal eiendomsskatt til kommuner hvor Skagerak-konsernet har anlegg. Store investeringer i kjerne og grønn infrastruktur
> Investeringene holder seg på et fortsatt høyt nivå. Skagerak Kraft investerte for 332 millioner kroner, blant annet med bygging av tre vannkraftverk i kommunene Kragerø, Hjartdal og Vang.
> Lede, som skiftet navn fra Skagerak Nett den 1. februar, investerte 635 millioner kroner i 2021. Den største enkeltinvesteringen var på 64 millioner kroner og var knyttet til ny kabelforbindelse og arbeid med et nytt koblingsanlegg ved Roligheten transformatorstasjon på Herøya.
> Skagerak Varme nådde en milepæl i 2021, da de etter år med store investeringer for første gang kunne presentere et positivt årsresultat. I 2021 kjøpte selskapet AT Skogs og Løvenskiold-Fossums eierandeler i Skien Fjernvarme og eier dermed hele virksomheten. En katalysator for grønn utvikling
> Det gode resultatet styrker Skagerak-konsernets mulighet til å ta en aktiv rolle i det viktige arbeidet med å elektrifisere og de-karbonisere samfunnet, samtidig som det skapes nye grønne arbeidsplasser.
> - Vår ledestjerne er å være «På lag med en grønn framtid». Denne ledestjernen forplikter. Sterke finansielle muskler i kombinasjon med den kompetansen våre ansatte besitter gjør oss godt rustet til å innfri denne forpliktelsen. I løpet av året har vi gjort en rekke forretningsinitiativ for å utvikle nye grønne og bærekraftige løsninger, samtidig som vi har forsterket kjernevirksomheten innen kraft, nett og varme. Samarbeid er et viktig stikkord i dette arbeidet og sammen med partnere utvikler vi blant annet mobile ladeplattformer, solkraftløsninger og en plattform for samordning og utnytting av lokale energiressurser som solceller og elbiler.
> - Vår ambisjon er å være en katalysator for grønn utvikling, sier Staff. Et år preget av pandemien
> Gjennom store deler av året har mange medarbeidere vært på hjemmekontor, mens de i operativ tjeneste har levd med omfattende smittevernstiltak. Den årlige medarbeiderundersøkelsen viser likevel framgang på sentrale områder, som for eksempel arbeidsglede.
> Skagerak-konsernet skal ha en åpen og proaktiv HMS-kultur og et helsefremmende arbeidsmiljø, hvor helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas så tydelig at det preger all virksomhet i konsernet.
> I 2021 var sykefraværet 2,9 %, mot 3,1 % foregående år.
> Pressemelding
- [Solide aktører i biogass-verdikjeden slår seg sammen for å vurdere biogass- og gjødselfabrikk på Jæren](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/solide-aktorer-i-biogass-verdikjeden-slar-seg-sammen-for-a-vurdere-biogass-og-gjodselfabrikk-pa-jaren): De største landbrukssamvirkene og noen av de største energi- og gjenvinningselskapene i Norge, har nå inngått en intensjonsavtale om å vurdere å bygge et biogassanlegg på Grødaland i Hå kommune, Rogaland. Anlegget kan gi en klimagevinst i størrelsesorden 65 000 tonn CO2-ekvivalenter.
> , administrerende direktør Per Harald Vabø (Felleskjøpet Rogaland Agder), konsernsjef Eimund Nygaard (Lyse), konserndirektør Kjell Rakkenes (Nortura), administrerende direktør Frode Halvorsen (Air Liquide Skagerak), leder samfunnsansvar Bjørn Malm (TINE). Foto Birgit Rodvelt, IVAR.)
> Air Liquide Skagerak, Lyse, IVAR, TINE, Nortura og Felleskjøpet Rogaland Agder, står bak det nystiftede selskapet Bio Jæren AS, som ønsker å sette ytterligere kraft bak det grønne skiftet ved å bruke gjødsel og organisk avfall til bærekraftig produksjon av biogass og biogjødsel. Dette vil redusere utslippet av metan, lystgass og CO2 fra gjødselhåndteringen ved gårder i Rogaland – og erstatte mineralgjødsel med biogjødsel fra biogassproduksjonen. Et biogassanlegg vil også kunne bidra til å redusere forurensing av vassdrag, men ikke minst ta vare på det overskuddet av fosfor landbruket på Jæren har i dag - og ved behov omfordele det til andre deler av Norge. Hele 650 000 tonn husdyrgjødsel samt slakteri- og annet avfall vil kunne gå inn i produksjonen – og reststoffene av produksjonen, skal bli til næringsrik biogjødsel. Klimabesparelse på 65 000 tonn CO2-ekvivalenter
> Målet er en produksjon på 130 -140 GWh, som tilsvarer mellom 13 og 14 millioner liter diesel i året. Ikke bare vil biogassen erstatte fossilt drivstoff, men håndteringen av husdyrgjødselen hos bonden - og biogjødsel som erstatning for mineralgjødsel, vil gi en betydelig klima- og miljøgevinst, cirka 65 000 tonn CO2-ekvivalenter per år; eller for å bruke et annet bilde: Klimagassbesparelsen fra et biogassanlegg på Jæren, vil tilsvare utslipp fra cirka 50 000 personbiler per år.
> Bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass har en dobbel miljøeffekt. For det første bidra det til reduserte utslipp av metan, lystgass og CO2 fra gjødsel-håndteringen på gården. For det andre reduseres CO2-utslippene betydelig ved å erstatte diesel innen transport med flytende biogass. Vil ha et taktskifte innenfor sirkulærøkonomi
> I en felles uttalelse sier administrerende direktør i Air Liquid Skagerak, Frode Halvorsen, konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard, konsernsjef i IVAR, Ingrid Nordbø, konsernsjef i TINE, Gunnar Hovland, konsernsjef i Nortura, Anne Marit Panengstuen og administrerende direktør i Felleskjøpet Rogaland Agder, Per Harald Vabø:
> -Vi tar dette industrielle initiativet, fordi vi mener Norge trenger et taktskiftet innenfor sirkulærøkonomi, samtidig som et biogassanlegg vil styrke det samlede bærekraftregnskapet til matproduksjonen i regionen. Ressursgrunnlaget og transportavstandene på Jæren ligger til rette for at vi kan bygge det største biogassanlegget av sitt slag her i Norge – i naboskap med det allerede eksisterende anlegget til IVAR. Våre virksomheter representerer samlet sett en unik kompetanse som vi kan bruke for å utvikle en effektiv verdikjede fra gård, slakterier og husholdninger - til biogasstank og tilbake til bonden. Vi snakker her om sirkulærøkonomi i praksis.
> Forutsatt investeringsstøtte fra Enova, kan biogassanlegget stå ferdig i 2025.
> Pressemelding
- [Unormalt høye priser gir unormalt høye inntekter](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/unormalt-hoye-priser-gir-unormalt-hoye-inntekter): Energikrisen preger et helt kontinent og det er tøffe tider for mange nå. Strømprisene har gått i taket for folk og næringsliv. Årsaken er sammensatt, men en serie med uforutsette hendelser gir en såkalt perfekt storm og en situasjon heller ikke kraftbransjen gleder seg over til tross for at de høye prisene som en konsekvens gir høye inntekter.
> 
> De svært høye kraftprisene gjør at Skagerak Energi nær dobler sitt halvårsresultat sammenlignet med fjoråret. Samtidig har konsernet i perioden hatt en svært lav kraftproduksjon, grunnet veldig lite nedbør og tilsig av vann. Resultatet etter skatt for første halvår 2022 ble 1,4 milliarder kroner. Konsernet avsatte i samme periode 1,6 milliarder kroner i skatter som vil bli betalt til det offentlige.
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 4317 millioner kroner mot 2540 millioner kroner samme periode i 2021. En gjennomsnittlig kraftpris på 163,0 øre/kWh, mot 48,0 øre/kWh i samme periode i fjor, gjør at inntektene økte selv om produksjonen ble redusert med 37 prosent. Vil ha ny produksjon inn i kraftsystemet
> - Resultatet er preget av de svært urolige tidene i de internasjonale energimarkedene og av en vedvarende lang periode med tørt vær i det sørlige Norge. Selv om resultatet isolert sett er bra for Skagerak, er den ekstraordinære situasjonen vi står oppe iblant annet et uttrykk for en ubalanse i energimarkedet som ikke er bærekraftig over tid. Med den pågående elektrifiseringen av samfunnet viser situasjonen behovet for å få inn ny produksjon og ny overføringskapasitet i det norske kraftsystemet, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> Resultat etter skatt (EBIT) var første halvår 1388 millioner kroner, mot 720 millioner kroner i fjor. Skattekostnaden økte til 1645 millioner kroner, mot 751 millioner kroner i 2021. Må ha løsninger for dem som sliter
> - Skagerak Energi er offentlig eid av Statkraft og kommunene i Grenland. Slik sett går verdiene som skapes tilbake til storsamfunnet, men det er en beskjeden trøst for de bedriftene og privatpersonene som sliter med å betale høye strømregninger. Eventuelle gjennomføring av de endringer som diskuteres av et etablert marked som dette, kan skape uhåndterlige uforutsette konsekvenser. Situasjonen er helt ekstraordinær, og det krever ekstraordinære løsninger. Derfor er det viktig å finne gode løsninger raskt for å hjelpe dem som sliter gjennom den kritiske perioden vi er inne i. I tillegg må eventuelle endringer i kraftsystemet vårt som nå utredes gjøres med klokskap og i et langsiktig perspektiv, sier Staff.
> Skagerak Kraft AS, som eier og drifter kraftstasjonene, hadde et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 3355 millioner kroner mot 1455 millioner kroner i fjor.
> Skagerak Varme AS produserer og distribuerer fjernvarme og kan vise til høyere omsetning til tross for lavere omsatt energivolum. Prisene på fjernvarme følger kraftprisene, men siden mange kunder har avtaler om en minimums- og maksimumspris gir det ikke full utslag i omsetningen.
> Gjennomsnittlig brenselspris økte også mer enn gjennomsnittlig fjernvarmepris. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) var dermed 12 millioner kroner første halvår mot 24 millioner kroner samme periode i fjor.
> Nettvirksomheten, som er organisert i selskapet Lede AS, hadde lavere inntekter første halvår enn samme periode i 2021 på grunn av lavere omsatt volum og høyere kostnader i overliggende nett. Selskapets driftskostnader har økt, hovedsakelig på grunn av planendring av pensjon. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på -31 millioner kroner første halvår mot 320 millioner kroner samme periode i fjor. Økte investeringer
> Konsernet øker investeringene, særlig innenfor nettvirksomheten. Innenfor ny forretningsvirksomhet er det investert ytterligere i produksjon av bygningsintegrerte solcelleløsninger ved at eierandelen i Isola Solar har økt fra 10 til 24 prosent. Skagerak Energi har også inngått en intensjonsavtale med Circle K om å videreutvikle og kommersialisere mobil energi til utslippsfrie byggeplasser.
> - Vi fortsetter arbeidet med å utvikle- og investere i løsninger som skal gjøre samfunnet- og våre kunder i stand til å lykkes med elektrifisering og de-karbonisering, sier Staff.
> Les halvårsrapporten her. (PDF, 414KB) https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1345283-1662448408/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4886_Skagerak%20halva%CC%8Arsrapport%202022.pdfhttps://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1345283-1662448408/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4886_Skagerak%20halva%CC%8Arsrapport%202022.pdf
> Pressemelding
- [Greenstat og Skagerak Kraft vil bygge solpark i Vestfold](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/greenstat-og-skagerak-kraft-vil-bygge-solpark-i-vestfold): En nedlagt industritomt i Hvarnes i Larvik kan bli solpark. Allerede neste år kan 9300 bakkemonterte solcellepaneler produsere strøm nok til 325 boliger.
>  og Sveinung Isaksen fra Greenstat på tomten i Hvarnes der de to aktørene ønsker å bygge solpark. Foto: Kjell Løyland.)
> Samfunnet trenger mer fornybar energi. Greenstat går nå sammen med Skagerak Kraft for å utvikle en solcellepark i Lågendalen i Vestfold. Solcelleparken er første skritt i retning av det som kan bli en større satsning på solkraft for de to fornybarselskapene.
> Gjennom det felles selskapet Engene Solar planlegger de å bygge det første pilotanlegget i Hvarnes i Larvik kommune. Solparken har en makskapasitet på 6,1 mega watt peak (MWp). Parken vil produsere opp mot 6,5 GWh årlig, noe som vil dekke årsforbruket til om lag 325 norske husstander.
> - Samarbeidet med Skagerak Kraft er noe vi ser fram til. Veksten i solcellebransjen i Norge vil være betydelig de neste årene og det vil derfor være viktig å ha gode samarbeidspartnere for utbygging av solcelleparker. Som en del av solsatsningen til Greenstat har vi allerede sikret oss flere tomter i Norge for utbygging av slike prosjekter, sier Sebastian Farmen, daglig leder i Greenstat Energy Installation. 9300 paneler på bakken
> Konsesjonssøknaden er sendt til NVE. Partene avventer behandlingen, men ser for seg en rask prosess dersom planene blir godkjent.
> Tomten klargjøres nå for bygging. Avhengig av tiden for konsesjonsbehandling i NVE kan solparken kobles til nettet og produsere fornybar energi allerede neste høst, sier Sebastian Farmen.
> Området er en tidligere sagbrukstomt som har ligget ubrukt i 20 år. Parken vil ikke legge beslag på naturområder som kan anvendes til andre formål som landbruk eller friluftsliv. Den er nærmere 50 mål og vil kunne gi plass til 9300 bakkemonterte solcellepaneler.
> Engene Solar er partenes første samarbeid. Greenstat har til nå levert solcelleanlegg til både privat- og bedriftsmarkedet. Med byggingen av solcelleparken er de i gang med å utvikle sin egen portefølje av kraftproduksjon i Norge. Mer fornybar kraft
> Skagerak har erfaring fra et testanlegg med solceller og batteri på Skagerak Arena og har en eierandel i Isola Solar som satser på solenergi på større tak. Ikke minst har også kompetansemiljøet i Skagerak Energitjenester levert tjenester inn til dette segmentet over lengre tid.
> - Samfunnet trenger mer fornybar kraft, og sol vil være en viktig del av den fremtidige energimiksen. Vi tror på potensialet i solproduksjon, samtidig som økt lokalproduksjon av kraft gir en bedre utnyttelse av strømnettet, sier Kristil Håland Helgerud, leder for strategiutvikling i Skagerak Kraft.
> Greenstat og Skagerak Kraft går hver inn med en eierandel på 48,25 prosent i Engene Solar, og vil bidra med energi- og kraftmarkedskompetanse i det nye selskapet. Tidligere grunneier går inn med 3,5 prosent.
> En del av Greenstats mål er å bedre energibalansen i Norge og tilføre større mengder med fornybar energi fra både vindkraft, solkraft og produksjon av grønt hydrogen. Skagerak Kraft har produsert og levert ren fornybar kraft i over 100 år, og bruker sin kompetanse til økt produksjon av fornybar energi og bedre utnyttelse av energiressursene.https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/
> Pressemelding
- [Air Liquide og Skagerak Energi utvider biogass-samarbeid til Sverige](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/air-liquide-og-skagerak-energi-utvider-biogass-samarbeid-til-sverige): Dagens marked og fremtidens lavutslippssamfunn trenger mer biogass i energimiksen. Air Liquide Skagerak ønsker å utvide sin biogassaktivitet, og nå satser det fransk-norske selskapet i Sverige.
> 
> Biogass kan brukes som drivstoff til tungtransport og skip, eller brukes til industri- og næringsformål som erstatning for fossilbasert naturgass. Biogass, kan lages av husholdningsavfall, husdyrgjødsel eller avløpsvann og erstatter fossile energibærer og bidrar til redusert CO2-utslipp.
> Det er en økende etterspørsel etter biogass i det norske markedet og resten av Norden, kanskje særlig i Sverige. I dag selger Air Liquide Skagerak nærmere 200 GWh biogass i året i Norge, men potensialet for landet er anslått til å være på 2500 GWh eller mer her til lands og hele 10 000 GWh for Sverige.
> Air Liquide Skagerak har overtatt et flytendegjøringsanlegg for biogass i Lidköping. Her blir biogass komprimert og gjort til flytende biogass (LBG) og solgt til kunder, primært innenfor transportsektoren. Den årlige kapasiteten ved anlegget i Sverige er 90 GWh, nok til å fylle tankene til 300 tungtransportkjøretøy.
> EU peker på biogass som et av virkemidlene for å bidra til å nå klimamålene. Rammevilkårene for biogass er gode i Sverige og de svenske myndighetene ønsker å stimulere til økt produksjon. Biogass vil være en viktig energibærer i et lavutslippssamfunn. Air Liquide Skagerak vil bruke sin erfaring fra Norge, og trekke på fagkunnskapen i Air Liquide og Skagerak Energi til å utvikle aktivitetene i Sverige.
> *Om Air Liquide Skagerak AS: Air Liquide Skagerak AS er et joint venture mellom to selskaper med unik kompetanse innen energisektoren. Air Liquide Skagerak eies 51 prosent av Air Liquide, et internasjonalt gasselskap med hovedkontor i Paris (Frankrike), og 49 prosent av Skagerak Energi, et norsk kraftselskap i Vestfold og Telemark-regionen. Selskapet markedsfører og distribuerer naturgass og biometan brukt i industri, transport, maritim industri og offentlig bygg og anlegg.*
> Pressemelding
- [Arbeider for å realisere Sauland kraftverk](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/arbeider-for-a-realisere-sauland-kraftverk): Samarbeidsselskapet Sauland kraftverk AS gjør et nytt forsøk på å få bygd Sauland kraftverk. Sammen med avtalepartnere håper de å gjøre kostnadsbesparelser som gjør prosjektet tilstrekkelig lønnsomt. Dersom de lykkes kan kraftverket stå ferdig om fem år.
> 
> Sauland kraftverk AS har tatt frem igjen planene for bygging av Sauland kraftverk. Kraftverket fikk konsesjon tilbake i 2016, men utfordrende rammebetingelser gjorde at prosjektet den gang ble lagt til side. Priser, klima og skatt spiller inn
> - Siden 2016 har rammebetingelsene endret seg. Prisforventningene er høyere, og forventningene til kraftproduksjon er noe oppjustert. Skattebelastningen er svært høy, men det er gjort endringer i reglene for grunnrenteskatt med virkning fra 2021 som er positivt for Sauland kraftverk. Forslagene til skatteendringer i årets statsbudsjett reduserer selskapenes investeringsevne og griper også inn i lønnsomhetsberegningen. For arbeidet med Sauland forutsetter vi at det tidsbegrensede høyprisbidraget regjeringen innførte høsten 2022 avvikles senest i 2024, sier styreleder for Sauland kraftverk AS, Geir Kulås.
> - Sauland er fortsatt et marginalt prosjekt, men vi har bestemt oss for å gå videre og se på mulighetene for å realisere utbyggingen.
> For å nå målet ønsker selskapet å benytte en annen kontraktsstrategi og anskaffelsesprosess enn sist. De ønsker å bruke tid sammen med avtalepartnere for å finne en best mulig utbyggingsløsning. To år før investeringsbeslutning
> - Vi tror det er mulig å redusere kostnadene for prosjektet i samarbeid med anskaffelsespartnere. Vi regner med å bruke cirka to år på anskaffelsesprosessen og vil ikke ta en eventuell investeringsbeslutning før denne er gjennomført, understreker Kulås.
> I henhold til konsesjonen må byggingen påbegynnes senest i februar 2026. En investeringsbeslutning kan tidligst forventes mot slutten av 2024, og med tre års byggetid vil Sauland kraftverk tidligst kunne stå ferdig i 2027/2028.
> - Det er fortsatt lang vei frem, men dette er en slags restart av prosjektet. Det hadde vi ikke gjort om vi ikke har håp om å få til en lønnsom utbygging.
> Sauland kraftverk AS disponerer hoveddelen av fallrettighetene, og ønsker å inngå minnelige avtaler med de fall- og grunneiere som man ikke har slike avtaler med. Dersom dette ikke lykkes vil det være nødvendig å ekspropriere. Derfor sendes det i disse dager en søknad om fornying av tidligere ekspropriasjonstillatelser til Olje- og energidepartementet. Berørte fall- og grunneiere orienteres med en kopi av brevet. Kraft til 11 000 husstander
> Oppdaterte produksjonsestimater for Sauland kraftverk har gjort at antatt middelproduksjon har økt fra 205 til 220 GWh. Mildere vintre gir økt vintertilsig, redusert vårflom og dermed muligheter for høyere produksjon. Optimalisering av tunneltverrsnitt gir også produksjonsgevinster.
> Produksjonen vil tilsvare forbruket til 11 000 husstander. Byggekostnaden ble i 2016 beregnet å være i overkant av 1,1 milliard kroner.
> Sauland kraftverk AS er eid av Skagerak Kraft (67 %), Notodden Energi (16,2 %), Hjartdal kommune (14,35 %) og lokale grunneiere (2,45 %).
> Pressemelding
- [Mer til fellesskapet til tross for lavere resultat](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/mer-til-fellesskapet-til-tross-for-lavere-resultat): Prisene i kraftmarkedet falt første halvår i 2023 med 34 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. For Skagerak Kraft veier økt kraftproduksjon til en viss grad opp for prisfallet, mens lavere kraftpriser påvirker resultatene til Lede og Skagerak Varme positivt.
> 
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 4114 millioner kroner mot 4317 millioner kroner samme periode i 2022. Gjennomsnittlig oppnådd kraftpris ble 108 øre/kWh, mot 163 øre/kWh i samme periode i fjor, mens produksjonsvolumet økte med 28 prosent til 2911 GWh første halvår i 2023. Forventer betydelig lavere priser enn siste år
> - Trenden med lavere kraftpriser forventes å fortsette utover høsten. Sammenlignet med august i fjor er kraftprisen i deler av Sør-Norge redusert med over 90 prosent. Ekstremværet Hans har gitt fulle magasiner i prisområdet NO1, mens magasinfyllingen i NO2 er omtrent som normalt for årstiden. Markedet forventer betydelig lavere kraftpriser gjennom høsten og vinteren i år sammenlignet med siste års ekstreme priser, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> Resultat før skatt er lavere enn første halvår i fjor. Likevel øker skattekostnaden fra 1645 millioner kroner til 1809 millioner kroner. Dette skyldes blant annet økt skattesats for grunnrente. Resultat etter skatt (EBIT) var første halvår 940 millioner kroner, mot 1388 millioner kroner i fjor.
> - Bekymringen min er at et høyt skattenivå på sikt kan gå ut over investeringsevnen til konsernet. Det er et paradoks at selskaper som Skagerak Energi, som forventes å bidra med løsninger til det grønne skiftet vi er nødt til å få til som samfunn, har et høyere skattetrykk enn selskaper innenfor olje- og gassnæringen, konstaterer Staff. - Vi trenger mye ny fornybar energi
> Skagerak Kraft AS, som eier og drifter kraftstasjonene, hadde et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 2556 millioner kroner mot 3355 millioner kroner i fjor.
> - Vi trenger mye ny fornybar energi for å klare omstillingen til en fossilfri framtid. Skagerak Energi skal være med og bidra til det. Mest konkret er en bygging av Sauland kraftverk, der vi sammen med de andre eierne nå arbeider med å modne dette prosjektet fram til investeringsbeslutning. Målet er oppstart av utbygging innen 2026. Vi har også ambisiøse planer om å bli en betydelig aktør innenfor solenergi, og har nylig fått konsesjon for bygging av en av Norges første solparker i Larvik sammen med Greenstat, sier Staff.
> Skagerak Varme AS produserer og distribuerer fjernvarme. Omsatt volum første halvår var på nivå med fjoråret, men høyere gjennomsnittlig fjernvarmepris, som i hovedsak skyldes reforhandlede avtaler, bedret resultatet. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) var dermed 30 millioner kroner første halvår mot 12 millioner kroner samme periode i fjor.
> Nettvirksomheten, som er organisert i selskapet Lede AS, hadde høyere inntekter første halvår enn samme periode i 2022 på grunn av tariffstøtte og lavere kostnader i overliggende nett. Lavere kraftpriser førte også til at kostnader knyttet til tap i nettet er redusert. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 307 millioner kroner første halvår mot -31 millioner kroner samme periode i fjor. Investerte 671 millioner kroner første halvår
> Det er fortsatt høyt investeringsnivå i konsernet. Det er særlig nettvirksomheten som har mange og store prosjekter. Lede stod for 530 av 671 millioner investerte kroner første halvår i 2023.
> Innenfor ny forretningsvirksomhet er det investert ytterligere i produksjon av bygningsintegrerte solcelleløsninger ved at eierandelen i Isola Solar er økt til 34 prosent. For å styrke Skageraks satsning på smart elbillading er det investert i Hark Technologies AS.
> Skagerak Energi har formalisert samarbeidet med Circle K om å videreutvikle og oppskalere satsingen på mobil energi ved hjelp av store ladekonteinere som gi strøm til byggeplasser uten tilknytning til strømnettet.
> - Avtalen er veldig spennende fordi vi med dette konseptet komplementerer Circle Ks allerede sterke markedsposisjon. For kundene betyr det at de kan tilbud om alle typer energi på ett og samme sted, sier Staff.https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1349783-1694756621/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/Skagerak_Halv%C3%A5rsrapport_2023.pdf
> Pressemelding 15.9.2023
- [En milliard i tilleggsutbytte fra Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/en-milliard-i-tilleggsutbytte-fra-skagerak-energi): Styret i Skagerak Energi foreslår å utbetale en milliard kroner i tilleggsutbytte til eierne Statkraft og grenlandskommunene. De siste årenes store kraftinntekter gir rom for den ekstra utbetalingen.
> 
> Skagerak Energi har de siste to årene levert svært gode resultater. Prognosen for 2023 tyder på at Skagerak-konsernet også i år vil levere et godt årsresultat. Konsernsjef Jens Bjørn Staff sier at det gjør at selskapet har en god finansiell stilling. Solid finansiell posisjon
> - Skagerak har store investeringsplaner i tiden som kommer, men selskapet har samtidig opparbeidet seg en solid finansiell posisjon som følge av de siste årenes resultater i kraftselskapet vårt. Det gir rom for et tilleggsutbytte til eierne uten at det hindrer våre investeringsplaner for videre vekst og utvikling.
> Utbyttet blir betalt ut i henhold til aksjonærenes eierandel. Det betyr at Statkraft får utbetalt 666,2 millioner kroner, Skien kommune 152,0 millioner kroner, Porsgrunn kommune 148,0 millioner kroner og Bamble kommune 33,8 millioner kroner. Erstatter ikke ordinært utbytte
> Staff forteller at dette ikke erstatter det ordinære utbyttet som vanligvis vedtas på generalforsamlingen i juni hvert år.
> - Eierne har en utbyttepolitikk som sier at 50 prosent av årsresultatet etter skatt til Skagerak Energi skal utbetales i utbytte. Det gjøres ingen endringer av denne praksisen i forbindelse med dette tilleggsutbyttet, sier Staff.
- [Lavere kraftpriser reduserer halvårsresultatet](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/lavere-kraftpriser-reduserer-halvarsresultatet): Lavere kraftpriser reduserer Skagerak Energis halvårsresultat, men konsernet skaper allikevel store verdier for eiere og lokalsamfunnet. Skagerak Energi investerer i fremtidens behov, og Lede alene har investert over en halv milliard i strømnettet første halvår 2024.
> 
> *Porsgrunn 22. september 2024*
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 3194 millioner kroner mot 4114 millioner kroner samme periode i 2023. Gjennomsnittlig oppnådd kraftpris ble 68 øre/kWh, mot 108 øre/kWh i samme periode i fjor, mens produksjonsvolumet økte med 8 prosent til 3142 GWh første halvår i 2024. Normalt i kraftmarkedet
> - Ved inngangen til høsten har vi en tilnærmet normal situasjon i kraftmarkedet. Magasinfyllingen for landet er litt under normalen, mens den for Sør-Norge er litt over det normale for denne tiden av året. Kraftprisen første halvår er vesentlig redusert fra ekstremåret 2022, men ligger noe høyere enn vi historisk har vært vant til. Magasinfyllingen i kombinasjon med høye gasslagre og stabil kjernekraftproduksjon på kontinentet kan avhjelpe ekstrempriser i løpet av vinteren, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> Resultat etter skatt (EBIT) var første halvår 817 millioner kroner, mot 940 millioner kroner i fjor.
> - Første halvår har vært preget av god drift i hele konsernet. Alle forretningsenheter har arbeidet spesielt med å følge opp strategien for perioden 2024 til 2030. Vi har valgt oss ut fire strategisk viktige områder. Tiden mot 2030 går fort, og vi når ikke våre nasjonale mål uten et vesentlig taktskifte, mener Staff. God underliggende drift
> Skagerak Kraft AS, som eier og drifter kraftstasjonene, hadde et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 1865 millioner kroner mot 2556 millioner kroner i fjor.
> - Vi har et mål om å øke vår kraftproduksjon og effektkapasitet mot 2030. Dette må skje innenfor kjente teknologier som vann-, sol- og vindkraft. I vår startet vi sammen med Greenstat byggingen av vårt første solkraftverk i Hvarnes i Larvik kommune, sier Staff.
> Skagerak Varme AS produserer og distribuerer fjernvarme. Økt omsatt volum første halvår ble motvirket av lavere fjernvarmepris og høyere brenselpris på flis. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble dermed 15 millioner kroner første halvår mot 30 millioner kroner samme periode i fjor.
> Nettvirksomheten, som er organisert i selskapet Lede AS, hadde noe lavere inntekter første halvår enn samme periode i 2023 på grunn av bortfall av tariffstøtte. Lavere kraftpriser førte til at kostnader knyttet til tap i nettet ble redusert. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 368 millioner kroner første halvår mot 361 millioner kroner samme periode i fjor. Har investert en halv milliard nettet første halvår
> Det er et høyt investeringsnivå i konsernet, og særlig i nettselskapet Lede, som stod for 570 av 755 millioner investerte kroner første halvår i 2024. Investeringene i strømnettet er nødvendig for å fornye og utvikle nettet i regionen for å møte morgendagens økte behov for elektrifisering. I Skagerak Kraft ble det investert 158 millioner kroner.
> I mai ble det offentligjort at Skagerak Energipartner AS gjorde en investering på 20 millioner kroner i biokarbon-selskapet Vow Green Metals.
> - Vi investerer i innovative løsninger som reduserer klimagassutslipp, og Vow Green Metals har teknologien og den kommersielle og industrielle kapasiteten og kompetansen til å lykkes som leverandør til den europeiske metallindustrien. Denne investeringen passer også godt inn i vår ambisjon innenfor bioenergi sier Staff.Porsgrunn 19. september 2024
- [Årsresultat ned med 500 millioner kroner fra i fjor](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/arsresultat-ned-med-500-millioner-kroner-fra-i-fjor): Skagerak Energi fikk i 2024 et årsresultat etter skatt på 1162 millioner kroner. Nedgangen fra 2023 skyldes i hovedsak lavere kraftpriser. Det foreslås å utbetale 620 millioner kroner til eierne Statkraft og Grenlands-kommunene.
> 
> Den gjennomsnittlige kraftprisen i prisområde NO2, hvor Skagerak har store deler av sin kraftproduksjon, ble 58,2 øre/kWh i 2024. Dette er vesentlig lavere enn de siste årene, men i historisk sammenheng fortsatt høyt.
> – Lavere kraftpriser er bra for folks lommebøker. Høye kraftpriser over tid utfordrer det kraftsystemet som i flere tiår har gitt oss relativt lave og stabile priser, sier konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff. Viktige kraftkabler
> – Flere har tatt til orde for å kutte utenlandskablene, men dette er ingen god løsning. Hovedutfordringen er at utbygging av ny fornybar kraftproduksjon omtrent har stoppet opp, samtidig som forbruket forventes å øke i årene som kommer. På sikt kan utenlandskablene bli vel så viktige for å dekke vår egen etterspørsel som å få solgt overskuddskraft, sier Staff.
> Netto driftsinntekter endte på 6144 millioner kroner, ned fra 7598 millioner kroner i 2023. Nedgangen skyldes primært nedgang i kraftpriser, men ble delvis kompensert med høyere kraftproduksjon og høyere nettinntekter. Skagerak Kraft hadde en samlet kraftproduksjon i 2024 på 6,0 TWh, mot 5,9 TWh i 2023. Det utgjør 4,3 prosent av Norges totale kraftproduksjon.
> Resultat etter skatt ble 1162 millioner kroner, mot 1665 millioner kroner i 2023. Konsernstyret foreslår at 620 millioner kroner utbetales i utbytte til eierne. Høye investeringer
> Høy aktivitet med store investeringer preger både Skagerak Kraft og Lede. Innenfor kraftvirksomheten ble det investert 342 millioner kroner i 2024. Investeringene er brukt til rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter ved egne og deleide anlegg. Det er blant annet gjennomført arbeider ved Uvdal 2, Grønvollfoss, Hjartdøla og Fjone.
> Lede har holdt et høyt investeringsnivå gjennom flere år. 2024 var ikke noe unntak med 1092 millioner kroner. De største enkeltprosjektene var Gromstul koblingsstasjon i Skien, Hanekleiva transformatorstasjon i Sande, Mårvang transformatorstasjon på Rjukan, oppgradering av Rød transformatorstasjon i Skien og ny 132 kV-ledning mellom Bolvik i Skien og Vrangfoss i Nome. Utfordringer innenfor fjernvarme
> Rammebetingelsene for fjernvarme er svært krevende, og det har vært en negativ utvikling i 2024. Antall byggeprosjekter bremser kraftig opp. Strømstøtte og energimerkeordning er to faktorer som favoriserer bruk av elektrisitet framfor fjernvarme. To av Skagerak Varmes anlegg bruker flis som innsatsfaktor, og her har internasjonal etterspørsel økt prisene, samtidig som nye krav om miljøsertifisering av flis øker den årlige kostnaden.
> – Alle er tilsynelatende enige om at vi må bruke mer fjernvarme, men når det gjøres politiske grep, som for eksempel strømstøtteordningen, er konsekvensen ofte at denne næringen blir oversett. For å få fart på utbygging av mere fjernvarme er det svært viktig å bedre rammebetingelsene, sier Staff. Nye satsinger
> I løpet av 2024 har det nye selskapet Skagerak Mobil Energi blitt etablert. Selskapet leverer mobile lade- og batteriløsninger til bygge- og anleggsplasser.
> Skageraks strømsalgssatsing rettet mot bedriftsmarkedet, Skagerak Energitjenester, utvidet sin kundeportefølje i 2024. Selskapet er i en vekstfase og har blant annet markert seg med å tilby fastprisavtaler for bedrifter.
> Skagerak Energis satsing på biogass er lagt til selskapet Redo Biosolutions. Selskapet het tidligere Air Liquide Skagerak og er eid sammen med franske Air Liquide. Redo ekspanderer i Sverige og har i 2024 kjøpt seg inn i et produksjonsanlegg for biogass. I tillegg har Redo en spennende utviklingsportefølje i Sverige.
> Eierandeler i deleide selskaper er samlet i Skagerak Energipartner. I 2024 ble det gjort en mindre investering i Vow Green Metals, som satser på produksjon av biokarbon for metallurgisk industri. Andre selskaper i Energipartners portefølje er Laugstol, Tilsig (tidligere Where2O), Isola Solar, Hark Technologies og Evyon.
> Pressemelding
- [Sterkt halvårsresultat for Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/sterkt-halvarsresultat-for-skagerak-energi): Skagerak Energi leverer et sterkt halvårsresultat med solid vekst i inntekter og lønnsomhet. Økte kraftpriser og effektiv drift gir et resultat etter skatt på over én milliard kroner.
> 
> Skagerak Energi leverer et solid resultat for første halvår 2025, drevet av høyere kraftpriser, økt resultatbidrag fra nettselskapet og effektiv drift. Resultatet etter skatt endte på 1001 millioner kroner, opp fra 817 millioner kroner i samme periode i fjor.
> – Vi ser resultatene av langsiktig arbeid med effektivisering og investeringer i fornybar infrastruktur. Det gir oss styrke til å satse videre, sier konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff.
> Brutto driftsinntekter økte med 411 millioner kroner, mens driftskostnadene ble redusert med 61 millioner kroner. EBITDA, som er resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger, endte på 2538 millioner kroner, en økning på 397 millioner kroner fra året før.
> Forretningsområdene i konsernet viser god utvikling:
> **Kraftproduksjon:** Økt kraftpris (+16 prosent) ga høyere inntekter. EBITDA steg til 2059 millioner kroner.
> **Nettvirksomhet:** Økte tariffer og effektiv drift ga EBITDA på 523 millioner kroner.
> **Fjernvarme:** Bedre marginer og lavere brenselspris ga EBITDA på 31 millioner kroner, mer enn en dobling fra i fjor.
> Konsernet investerte 819 millioner kroner i første halvår, og har en egenkapitalandel på 56 prosent. Netto rentebærende gjeld er redusert til 1,6 milliarder kroner.
> Konsernsjef Staff forventer et fortsatt høyt investeringsnivå i konsernet fremover.
> – Vi skal være på lag med en grønn framtid, og ta vårt ansvar i den energiomstillingen som trengs. Dette krever økt fokus på sikkerhet, nye investeringer, digitalisering og innovasjon. Det er vi godt rustet for både som organisasjon og finansielt, sier han.
> Les halvårsrapporten her. https://www.skagerakenergi.no/finansielt/halvarsrapport/
- [Skagerak Energi søker medaksjonær i Lede](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/skagerak-energi-soker-medaksjonar-i-lede): Styret i Skagerak Energi har besluttet å starte en prosess for å finne en medaksjonær til inntil 20 prosent av nettselskapet Lede AS. Hensikten er å hente inn kapital til selskapets planlagte vekst og investeringer, og på den måten redusere kapitalbehovet for dagens eiere.
> 
> *Pressemelding, 17.9.2025:*
> En medaksjonær vil inviteres inn gjennom en emisjon. Emisjonen er en ren finansiell transaksjon, og påvirker verken kundene eller de ansatte. Påvirker verken nettleie, ansatte eller investeringsplaner
> - Transaksjonen vil ikke ha noen innvirkning på nettleien, og heller ingen innvirkning på de ansattes arbeidsvilkår. Lede står foran store investeringer i nytt nett og oppgradering av gammelt nett, i tillegg til omfattende planer om å koble til nytt forbruk i sitt nettområde. Heller ikke dette vil påvirkes av en ny medaksjonær i selskapet, sier konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff. Lede er 100 prosent finansiert av eierne og har ikke ekstern gjeld. For nåværende eiere vil derfor en kapitalinnhenting redusere behovet for kapitaltilførsel til Lede. Det betyr også at fremtidige utbytter fra Skagerak Energi i mindre grad blir påvirket av de store investeringene som skal gjøres i Lede. Beholder kontroll over Lede
> Begrensingen på maksimalt 20 prosent eierandel betyr at Skagerak Energi beholder kontroll over nettselskapet. - Skagerak Energi vil sette strenge krav til hvem som får slippe til som medaksjonær i Lede. Pensjonsfond og infrastrukturfond med langsiktig investeringshorisont kan være en god match for en slik minoritetspost, sier Staff. Forventer endelig avtale neste år
> Et prospekt vil bli delt med utvalgte interessenter, og en endelig avtale er forventet i løpet av 1. kvartal 2026. Lede er et av Norges største og mest effektive nettselskaper, med en samlet nettkapital på rundt 6,5 milliarder kroner og nettvirksomhet hovedsakelig i Telemark og Vestfold. Selskapet eies 100 prosent av Skagerak Energi, som igjen er eid av Statkraft (66,62 %), og kommunene Skien (15,21 %), Porsgrunn (14,83 %) og Bamble (3,34 %).
- [Ny toppsjef i Lede og konserndirektør i Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/ny-toppsjef-i-lede-og-konserndirektor-i-skagerak-energi): Tom Rune Bjørtuft (49) er ansatt som ny administrerende direktør i Lede AS og konserndirektør i Skagerak Energi. Bjørtuft har lang erfaring fra energibransjen og kommer fra en lederstilling i ABB.
> 
> *Pressemelding 17.9.2025:*
> Tom Rune Bjørtuft blir ny administrerende direktør i Lede AS. Samtidig blir han også konserndirektør, og en del av konsernledelsen, i Skagerak Energi. Han tiltrer stillingen ved årsskiftet.
> Bjørtuft kommer fra stillingen som Sales & Business Development Manager i ABB, og har over 20 års ledererfaring fra energibransjen. Han har hatt en rekke sentrale roller i ABB Electrification, både nasjonalt og internasjonalt, og har bred erfaring innen teknologi, strategi, forretningsutvikling, operativ drift og endringsledelse. Bjørtuft har også styreverv i Norwegian SmartGrid Centre.
> Tom Rune har en solid bakgrunn fra energisektoren og en lederstil som kombinerer verdibasert tilnærming med sterk gjennomføringsevne. Han har vist evne til å lede i komplekse og omskiftelige omgivelser, og vi er svært glade for å få ham med på laget, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
> Bjørtuft er utdannet sivilingeniør innen energi og miljø, og har en Executive MBA fra BI. Han er bosatt i Porsgrunn.
> Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven og bidra til videre utvikling av Lede og Skagerak Energi. Energiomstilling og digitalisering gir store muligheter, og jeg er svært motivert for å være tett på det som skjer i Norge og i regionen, sier Tom Rune Bjørtuft.
- [Solid årsresultat for Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/solid-arsresultat-for-skagerak-energi): Skagerak Energi leverte et sterkt årsresultat i 2025, primært drevet av høyere kraftpriser og god drift, men også solide bidrag fra nettvirksomhet og biogass. Gjennom året har konsernet investert betydelig i utvikling av strømnett, kraftproduksjon og nye satsingsområder.
> 
> *Porsgrunn 13. mars 2026*
> Skagerak Energi leverte et solid årsresultat i 2025, med et resultat etter skatt på 1 860 millioner kroner, en betydelig forbedring fra året før.
> Netto driftsinntekter for konsernet økte til 6 709 millioner kroner, en vekst på 19 prosent sammenlignet med 2024. Økningen skyldes særlig høyere oppnådd kraftpris samt økte nettinntekter, inkludert tariffstøtte. Driftskostnadene var på samme nivå som året før.
> - 2025 har vært et godt år for Skagerak Energi. Vi leverer solide resultater samtidig som vi investerer tungt i utvikling og vedlikehold av samfunnskritisk infrastruktur og nye løsninger for framtidig verdiskapning, sier Jens Bjørn Staff, konsernsjef i Skagerak Energi. Store investeringer i kraft og nett
> Konsernet investerte totalt 1 563 millioner kroner i 2025. Hovedtyngden av investeringene gikk til nettselskapet Lede og kraftprodusenten Skagerak Kraft, med fokus på forsterkning av strømnettet, fornyelse av anlegg og økt kapasitet for framtidig elektrifisering.
> Ved utgangen av året hadde konsernet en egenkapitalandel var 54 prosent, noe som gir et solid finansielt grunnlag for videre utvikling. Forslag om betydelig utbytte
> Styret foreslår et utbytte på 930 millioner kroner for 2025. Styret vurderer selskapets soliditet og likviditet som god også etter foreslått utbytteutdeling. God utvikling i forretningsområdene
> Skagerak Kraft hadde i 2025 et sterkt resultat, drevet av høyere kraftpriser, samtidig som det ble gjennomført flere viktige rehabiliterings- og oppgraderingsprosjekter i eksisterende kraftverk. I løpet av året ble også Engene solkraftverk satt i drift som et av landets første større bakkemonterte solkraftverk.
> Lede, konsernets nettselskap, hadde et svært høyt aktivitetsnivå med store investeringer i fornyelse og styrking av strømnettet for å møte økende effektbehov. Ekstremværet «Amy», høsten 2025, var krevende for alle berørte og førte til mange feil og avbrudd, og satte beredskap og gjenopprettingsevne på prøve. Ledes ansatte gjorde en formidabel innsats med å sørge for at berørte nettkunder fikk strømmen tilbake.
> Skagerak Varme fikk i 2025 positive effekter av at fjernvarme fra oktober ble omfattet av Norgespris og strømstønad. Motsatt trekker reduksjon i elavgift på 4,4 øre/kWh fra samme tidspunkt. Samtidig arbeidet selskapet videre med lønnsomhetsforbedringer og fortetting i eksisterende anlegg og tilknytning av nye kunder.
> Konsernets biogass-satsning, gjennom det deleide selskapet Redo Biosolutions, har utviklet seg positivt gjennom året. Selskapet har mottatt tilsagn om statlig støtte til utvikling av produksjonsanlegg i både Sverige og Norge og arbeider konkret med å modne de ulike prosjektene frem mot investeringsbeslutning.
> Skagerak Energitjenester fortsatte oppbyggingen av en voksende kundeportefølje i et år preget av høy volatilitet i kraftmarkedet. Økt kundegrunnlag og utvikling av kommersielle produkter og tjenester har styrket selskapets grunnlag for videre vekst.
> Tidligfaseselskapet Skagerak Mobil Energi gjennomførte sitt første hele driftsår med høy aktivitet og over 100 leveranser av mobile batteri- og ladeløsninger. Selskapet deltok blant annet i Norges første lading av rutegående el-fly. Helse, miljø og sikkerhet
> Skagerak Energi legger stor vekt på helse, miljø og sikkerhet i all virksomhet. Konsernet forvalter samfunnskritisk infrastruktur, og forsyningssikkerhet, beredskap og trygge arbeidsforhold har høy prioritet. Erfaringene fra ekstremværet «Amy» og krevende driftssituasjoner i 2025 har bidratt til ytterligere styrking av beredskap, rutiner og systematisk HMS arbeid på tvers av konsernet. Nye løsninger for framtidig verdiskapning
> Skagerak Energi fortsatte i 2025 strategien om å utvikle forretningsområder innen energitjenester, sol- og vindkraft, biogass og mobile energiløsninger. Konsernet styrket sin posisjon som regional energileverandør og som en aktiv bidragsyter til energiomstillingen.
> - Vi ser framover med ambisjoner om styrket konkurransekraft og videre lønnsom vekst, samtidig som arbeidet med økt sikring og beredskap fortsetter. Investeringene vi gjør i dag, både i form av anleggsmidler og i utvikling av organisasjonen vår, legger grunnlaget for økt elektrifisering, økt forsyningssikkerhet og økt beredskapsevne, sier Jens Bjørn Staff.
> Pressemelding
- [Starter bygging av nytt kraftverk på Dalsfoss](https://skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/starter-bygging-av-nytt-kraftverk-pa-dalsfoss): Skagerak Kraft har besluttet å bygge nytt kraftverk ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget. I januar starter forberedelsene og i begynnelsen av mars skal den første dynamittsalven fyres av.
> 
> Fakta Nye Dalsfos
> **Sted:** Dalsfoss i Kragerø kommune, Telemark
> **Produksjon:** 38,5 GWh/år, 8 GWh høyere produksjon enn i dag
> **Fall:** 20 m
> **Tilløpstunnell:** 175 m
> **Kostnad:** 140 mill. kr
> Skagerak Kraft skal investere 140 millioner kroner i nytt kraftverk ved Dalsfoss. Stasjonen bygges på den andre siden av elven enn det eksisterende kraftverket. Vannet vil bli ledet til stasjonen gjennom en tunnel fra inntaket i Toke. Øker produksjonen med 20 prosent
> - Det er på høy tid å få en ny kraftstasjon ved Dalsfoss. Den gamle stasjonen er over 110 år gammel, så det er nødvendig å gjøre noe, sier konserndirektør for Skagerak Kraft, Geir Kulås.
> Det er styret i Skagerak Energi som har besluttet å investere i et nytt kraftverk. Nye Dalsfos kraftstasjon vil få en produksjon på 38,5 GWh. Det er en økning på cirka 8 GWh fra dagens produksjon. Den totale produksjonen ved det nye kraftverket tilsvarer forbruket til cirka 2000 husstander. Vannstand omtrent som vanlig
> Rett over nyttår starter entreprenøren tilriggingen ved Dalsfoss. I perioden fra begynnelsen av mars til utgangen av mai skal det drives en snaut 200 meter lang tunnel fra Farsjø og opp til Toke. Ved Farsjø blir den nye stasjonen i fjellskjæringen mellom en utsprengt utløpskanal og tunnelen. Kulås forteller at vannstanden i Toke ikke vil bli vesentlig berørt av arbeidene.
> - Da vi bygde om dammen på Dalsfoss for noen år tilbake forberedte vi samtidig et nytt kraftverk ved å bygge et bjelkestengsel foran det planlagte tunnelinnslaget. Dermed kan vi starte arbeidene uten å senke vannstanden i Toke. Ferdig om to år
> Byggetiden på kraftverket er cirka to år, og Nye Dalsfos skal etter planen stå ferdig mot slutten av 2021. Da fases den gamle kraftstasjonen ut, men kraftstasjonsbygningen skal bevares.
> - Siden stasjonen er foreslått fredet kommer vi til å stenge ned stasjonen, men ta vare på bygningen i tråd med fredningsforslaget.
> Ålen som vandrer i vassdraget skal det også tas hensyn til.
> - Vi kommer til bygge en innretning som sørger for sikker nedvandring for ålen forbi det nye kraftverket. Som i dag kommer vi til å fortsette med å transportere ål ned til sjøen for å slippe den ut der, sier Kulås.
> Pressemelding
- [Ren energi til byggeplassen](https://www.skageraknytt.no/2021/ren-energi-til-byggeplassen): Fremtidens byggeplasser blir elektriske. Skagerak Energi jobber med løsninger for å møte energibehovet, ved å flytte energien dit det trengs - i mobile batterier. Nå er arbeidet i gang.
> 
> – Vi er først i verden med å tilby dette energikonseptet for mobile batterier til anleggsplasser. Det er ingen andre som har et liknende, helhetlig prosjekt, sier prosjektleder Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> Pilotprosjektet «Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser» har fått 13 millioner kroner i støtte fra Enova. Nå er også flere partnere på plass. Blant dem er kommunene Porsgrunn og Skien, som skal bidra inn i prosjektet med konkrete pilotprosjekter, maskinleverandøren Nasta som skal sikre at pilotprosjektene i årene fremover har tilgang til elektriske maskiner, samt logistikkselskapet Litra som skal stå for transport og logistikk og transport av de mobile batterikontainerne.
> Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) er også invitert inn i prosjektet, blant annet for bistand til innovative anskaffelser og for å bidra inn med erfaringer fra andre utslippsfrie prosjekter.
> – Fremtidens byggeplasser er utslippsfrie. Det innebærer økt elektrifisering av kjøretøy og anleggsmaskiner. Strømnettet er begrenset, og for å håndtere det økte energibehovet som trengs under byggingen, blir batteriteknologi nødvendig, sier Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> – Dette pilotprosjektet svarer ut et behov som ble avdekket i en dialog med markedet i fellesinitiativet «Utslippsfrie byggeplasser» som LUP initierte i 2017; nemlig trygghet for å ha nok strøm på bygg- og anleggsplassen hele arbeidsdagen, også til de store anleggsmaskinene, sier Cecilie Møller Endresen, innovasjonspådriver i LUP.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1337617-1618486057/Skageraknytt/2021/04%20April/Mobil%20energi/Enova_Animasjonsfilm_UtslippsfrieByggeplasser_v1_h264_FullMIX%5B1%5D%281%29.mp4
> Én av eierne i leverandørutviklingsprogrammet er NHO.
> – Dette er et godt eksempel på at når offentlige innkjøpere går sammen om å utfordre markedet til å innovere ved å stille krav gjennom sine anskaffelser så mobiliserer det til leverandørutvikling, fastslår regiondirektør Kristin Saga i NHO Vestfold og Telemark. I kretsløp
> I pilotprosjektet skal det bygges flere ladekontainere med plass til batterier på 500 KWh (kilowattimer). Batteriene skal lade opp elektriske anleggsmaskiner og kjøretøy på
> byggeplassene. Når batteriene er tomme byttes de ut med fulladede batterier, og sørger for at byggeplasser med mange store maskiner blir utslippsfrie. Tomme batterier hentes av gasstransportselskapet Litra gass, fraktes til egnet ladested, før de returneres fulladet tilbake til byggeplassen.
> Ved å flytte energien i store batterier unngår man også å bygge ut strømnettet unødig.
> – Pilotprosjektet er ferdig i 2024. Innen den tid har vi sett mange batterikontainere på veien, sier prosjektleder Andersen i Skagerak Energi. Utslippsfritt
> I 2019 sto bygg- og anleggsvirksomhet for direkte utslipp på om lag 2 millioner tonn CO2 i Norge (kilde: SSB). I lavutslippsamfunnet må byggeprosesser gjennomføres utslippsfritt, og fremtiden for byggeplassene er økt elektrifisering.
> – Dette prosjektet er unikt i verdenssammenheng, og er en brekkstang inn mot det grønne skiftet, sier prosjektleder Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> Det norske prosjektet blir en testbank for Europa, og det er ventet internasjonal interesse om pilotprosjektet.
> – Vi har landet flere partnere, og jobber med leverandørsiden av prosjektet. Vi opplever et høyt trykk for deltagelse i dette prosjektet, sier Andersen.
> Partene har akkurat hatt oppstartsmøte, og nå jobbes det konkret med å utvikle konseptet. Piloten skal stå klar på vårparten i 2022.
> – Denne piloten representerer noe alle har nytte av, og løser en utfordring. Vi ønsker å bidra med ren energi til bygg- og anleggsprosjekter allerede i løpet av neste sommer. Tenk om vi kan bidra med ren energi allerede under byggingen av E18 Langangen – Rugtvedt, sier Andersen.
- [Skagerak kjøper hele Skien Fjernvarme](https://www.skageraknytt.no/2021/skagerak-kjoper-hele-skien-fjernvarme): Skagerak Varme kjøper hele Skien Fjernvarme AS, og rigger seg for framtidig, grønn vekst. I dag kutter denne varmesentralen kommunens utslipp med 18 000 tonn CO2 i året.
> 
> Oppkjøpet skjer for å sørge for fortsatt ledig kapasitet og vekst i fjernvarme-infrastrukturen i Skien.
> – Vi girer opp og ser langt fram. I det lange løp vil fortsatt vekst for fjernvarme være veldig bra for miljøet, sier administrerende direktør Svein Morten Rogn i Skagerak Varme.
> Fjernvarme varmer opp alt fra byggeplasser til sykehus, og er et resultat av godt utnyttet spillvarme fra industri og biobrensel https://www.skageraknytt.no/2020/velgjorende-varme-article2873-2549.html. Fjernvarme kalles også urban energi - og nå er det klart for ytterligere vekst i Skien. CO₂ -kutt
> Skien Fjernvarme leverer over 50 millioner kilowattimer energi fra fornybare ressurser hvert år, noe som kutter Skiens CO₂-utslipp med 18 000 tonn i året. Dette vil fortsette å øke, forteller Rogn.
> I nasjonal målestokk troner Skien Fjernvarme helt i toppen på fornybarandel (andel av den totale energiproduksjonen som skjer på fornybare kilder).
> Skien Fjernvarme ble etablert av Skagerak Varme, AT Skog og Løvenskiold Fossum i 2007. Nå er tiden moden for at Skagerak Varme tar selskapet fullt og helt inn i konsernets videre satsing på vekst på fornybare energikilder.
> – Vi ser tilbake på et godt og konstruktivt samarbeid og er stolte av hva Skien Fjernvarme nå bidrar med av miljøvennlig energi til Skien by, sier Rogn. Samarbeid
> Partene vil fortsatt samarbeide om virkestilgang til varmesentralen.
> – Dette har vært et spennende prosjekt fra oppstarten og selskapet har hatt en god utvikling. Vi har nådd målsettingen som ble satt takket være godt samarbeid med alle eierne. Det er en tid for alt og nå er AT Skog klar for en ny fase. Vi takker for det gode samarbeidet, sier administrerende direktør i AT Skog, Anders R. Øynes.
> – Løvenskiold Fossum takker for et langt og godt samarbeid med AT Skog og Skagerak, sier daglig leder Leopold Løvenskiold i Løvenskiold Fossum.
> – AT Skog og Løvenskiold har hatt som ambisjon å bidra aktivt i etablering av ny grønn næring, som benytter lokale skogressurser og særlig ressurser som ellers ville gått til spille. Den jobben er nå fullført, sier Rogn.
> Med det selger Løvenskiold Fossum (15 prosent) og AT Skog (34 prosent) sine eierandeler av fjernvarmeselskapet. Selskapet fusjoneres inn i Skagerak Varme AS. Bioenergi
> Skien fjernvarme AS produserer varme basert på bioenergi på Nylende i Skien, og leverer denne varmen til skoler, kontor- og næringsbygg, sykehus og barnehager i byen. Eksisterende kunder av Skien Fjernvarme AS vil merke lite til de endrede eierforholdene.
> – Om noe; Det blir en økt satsning. Vi rigger oss for framtidig vekst, sier Rogn. Vil bygge ut
> Skagerak Varme har en klar plan om videre offensiv utbygging av infrastruktur for fjernvarme i Skien. Ikke minst er det et mål å tilby mer fjernvarme til fossilfrie byggeplasser, gatevarme og idrettsanlegg - og kjøleløsninger.
> Skagerak Varme er 100 prosent eid av Skagerak Energi. Oppkjøpet av Skien Fjernvarme AS er et strukturelt grep som føyer seg inn i den nye strategien til energikonsernet, og passer med konsernets ledestjerne: På lag med en grønn framtid.
> Skagerak Varme ser også for seg en vekst innen utnyttelse av spillvarme fra industrien i Grenland.
> – Grenland koker over av ulike spillvarmeressurser som kan utnyttes dersom man finner de rette bruksområdene. Grenland har store fortrinn med sin sentrale beliggenhet, gode tilgang til infrastruktur og elektrisk kraft. Området har sterke kompetansemiljøer og et stort og variert industrimiljø som ønsker å være med å skape sirkulærøkonomiske og bærekraftige løsninger. Skagerak Varme har som mål å bli en god samarbeidspartner for å realisere mange av disse, sier Rogn.
- [Går inn i ny solsatsning](https://www.skageraknytt.no/2021/gar-inn-i-ny-solsatsning): Solenergi kan utnyttes bedre på både tak og vegg. Selskapet Isola Solar har utviklet teknologiske løsninger for bygningsintegrerte solcellepaneler og et helhetlig system for flate tak. Nå går energikonsernet Skagerak Energi inn i satsningen.
> 
> Isola leverer produkter til tørre, sunne og energieffektive bygg, og får med seg Skagerak Energi, en fremtidsrettet leverandør av ren energi, inn i solsatsningen Isola Solar. Sammen satser partene på sol på tak og vegg. Marked i vekst
> I mai gjennomførte Isola Solar en rettet emisjon mot Skagerak Energi. Dette som et ledd i å styrke kapital og kompetanse i den videre utviklingen av selskapet.
> – Skagerak Energi skal aktivt bidra til det grønne skiftet som må skje i samfunnet for at vi skal nå våre klimamål, og samtidig skal vi skape nye vekstområder for konsernet. Denne investeringen passer rett inn i vår nye strategi. Isola har gode produkter og løsninger og markedet for solkraft er i sterk vekst, spesielt bygningsintegrerte solceller vil øke i omfang i årene som kommer, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi.
> – Isola-konsernet har fokus på energieffektivisering av bygg ved å tilby effektiv tetting av hele bygningskroppen på tak, vegg, gulv og grunn. Bygg har en stor andel av strømkonsumet i samfunnet. Neste steg i utviklingen er fra passivhus-standard til nullutslipps-hus som også produserer energi. Isola Solar utvikler innovative, helhetlige systemer som gjør dette mulig. Vi er veldig glade for at Skagerak Energi nå satser sammen med oss, sier administrerende direktør Bjørnar Gulliksen i Isola. Solenergi
> Fornybarløsninger er etterspurt i nye byggeprosjekter. Isola Solar tilbyr nye, teknologisk ledende løsninger for dette markedet, ved å installere solcellepanelene inn i tette tak og vegger. Skagerak Energi ser frem til å bidra aktivt med energimarked- og kraftsystem kompetanse i den nye satsningen.
> – Ved å kombinere høyeffektiv solproduksjon fra tak og fasade med energioptimalisering både foran og bak måleren, mener vi at vi skal kunne levere et meget konkurransedyktig sluttprodukt for næring og forbrukermarkedet, sier Pål Trygve Nilsen, leder for teknisk salg elektrifisering Norden, i Skagerak Energi. Han blir også styremedlem i Isola Solar.
> – Å få Skagerak Energi med på laget betyr mye for Isola Solar. Isola har mye kompetanse og er en sterk merkevare i byggebransjen, men mangler kraftkompetansen som Skagerak
> Energi har. I 2021 skal Skagerak, TGN Energy AS og Isola realisere ett av landets største bærekraftprosjekter for Revac AS utenfor Tønsberg, og avtalen gir mange synergier, sier administrerende direktør Ketil Johansen i Isola Solar.
> **Isola Solar:** Isola Solar AS er et selskap i Isola-gruppen. Isola Solar spesialiserer seg på integrerte solpanel for tak og vegg samt helhetlig solcellesystem for flate tak, og er Isolas satsing innen solenergi.
> **Skagerak Energi: **Skagerak Energi har i over 100 år sørget for lys og varme i hus og hjem, og levert kraft til den industrielle utviklingen.
- [Får grønt hydrogen fra Skagerak Energi og Statkraft](https://www.skageraknytt.no/2021/far-gront-hydrogen-fra-skagerak-energi-og-statkraft): Skagerak Energi og Statkraft er valgt som leverandør av grønt hydrogen til nullutslippsskipet som HeidelbergCement og Felleskjøpet planlegger.
> 
> Konseptet innebærer bytting av containere med komprimert hydrogen og er fleksibelt slik at det kan benyttes både til transport og til andre formål.
> – Dette er et ambisiøst og viktig prosjekt for å bidra til CO2-reduksjoner i Norge. Vi i Skagerak Energi har allerede kompetanse på lagring og distribusjon av gass i kontainere gjennom biogassaktiviteten vår. Hydrogen vil være en viktig energibærer og drivstoff for fremtidens grønne løsninger innenfor maritim- og landtransport. Vi gleder oss stort over å få bidra til å utvikle disse løsningene, sier senior forretningsutvikler Kjetil Dahl i Skagerak Energi. Hydrogendrevet lasteskip
> Gjennom Grønt Skipsfartsprogram har HeidelbergCement og Felleskjøpet utlyst et anbud for å forsyne grønt hydrogen til et nullutslipps-bulkskip. Skipet skal frakte korn fra Østlandet til Vestlandet og stein/grus på vei tilbake, og skal seile ved hjelp av utslippsfri grønt hydrogen i kombinasjon med rotorseil. Tidligere i vår valgte partene Egil Ulvan Rederi AS som rederi, og nå tildeles Statkraft og Skagerak Energi hydrogenleveransen i konkurranse med mer enn ti tilbydere.
> – Statkraft er Europas største produsent av fornybar kraft, og produksjon av fornybart hydrogen og hydrogenbasert drivstoff er i tråd med våre strategiske ambisjoner. Denne tildelingen er en viktig milepæl i vårt arbeid med å etablere Statkraft som en ledende hydrogenprodusent i Norge og Sverige og passer godt inn i rekken av andre initiativer vi har på hydrogen til sjø- og landtransport, sier konserndirektør Birgitte Ringstad Vartdal i Statkraft.
> – Dette er helt i tråd med vår nye vekststrategi og en viktig milepæl for oss. Vi er stolt over å ha blitt valgt som leverandør sammen med Statkraft, sier Jens Bjørn Staff, konsernsjef i Skagerak Energi.
> – I arbeidet med å utvikle verdens første utslippsfrie bulkskip er vi glade for å ha fått med solide partnere i Statkraft og Skagerak Energi som energileverandører. Statkraft og Skagerak Energi er selskaper som vi er trygge på, og som har stor tillit i energimarkedet. Deres konsept med hydrogenproduksjon både på Vest- og Østlandet gir oss en stor driftsfordel når båten skal i trafikk, og gjør overføringsverdien i bruk av hydrogen til andre skip og segmenter større. Prosjekt "Greenbulk" er banebrytende for energinæringen og vi ser frem til å samarbeide med de i tiden fremover, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet og Knut Omreng Director, Logistics HeidelbergCement Northern Europe i en felles uttalelse. Knutepunkt for hydrogen
> Regjeringen har nylig lagt fram sitt veikart for hydrogen. Der skisseres konkrete ambisjoner om å etablere fem hydrogenknutepunkter innen maritim transport med mulighet for tilknytting av løsninger også for landtransport. Etablering av hydrogenproduksjon til denne fraktruten i Oslofjord-området kan danne basis for et slikt knutepunkt.
> Statkraft og Skagerak Energi skal nå jobbe videre sammen med Grønt Skipsfartsprogram /DNV, HeidelbergCement, Felleskjøpet og rederiet Ulvan/Norwegian Ship Design for å detaljere ut konseptet og velge plassering av anlegget. Planen er at prosjektet skal være klart til investeringsbeslutning sommeren 2022 for å kunne starte leveranser høsten 2023.
> ________________________________________
> For ytterligere informasjon:
> Senior forretningsutvikler Kjetil Dahl, Skagerak Energi Tlf: 920 60 952Verdens første hydrogendrevne lasteskip
> Pressemelding
- [175 000 strømkunder kan balansere strømnettet mens de smartlader bilen](https://www.skageraknytt.no/2021/175-000-stromkunder-kan-balansere-stromnettet-mens-de-smartlader-bilen): Ved å styre ladetidspunktet for mange tusen elbiler kan man lade når det er gunstig for kunden – og nettselskapet. To store aktører har nå inngått et samarbeid som i første omgang når hjem til 175 000 strømkunder.
> 
> Skagerak Energi har lansert en ledende teknologiplattform for smartlading av elbiler i Norge og ønsker å tilby en åpen plattform for alle aktører i markedet som har tilgang til kunder med elbiler. En fersk samarbeidsavtale mellom Skagerak Energi og Yve gir 175 000 kunder tilgang til den nye teknologien. Sammen om stor effekt
> Administrerende direktør i Yve, Anders Kvamme, forteller at Yve med datterselskapene Kraftriket og Polar Kraft ønsker å tilby løsninger som gir kundene mulighet til å redusere sine strømkostnader.
> – Vi har utviklet vår egen app, og det er gjennom denne vi tilbyr løsninger for smart strømsparing. Smartlading av elbiler fra Skagerak Energi som både tar hensyn til kundens pris og etter hvert også effektavgiften fra nettselskapet, gir kunder med elbil gode muligheter til å oppnå besparelser. Med dette er YVE og våre kunder en bidragsyter i det grønne skiftet, hvilket er i tråd med våre ambisjoner, sier Kvamme. Lading med lav belastning
> Løsningen er en digital plattform som optimaliserer ladingen av elbilen, slik at man lader til avtalt tid, til lav strømpris og på en slik måte at strømnettet ikke blir overbelastet. Smart billading tar også hensyn til de nye nettleietariffene som innføres i januar 2022.
> Løsningen utnytter fleksibiliteten i strømnettet best mulig, og kan dermed generere en inntekt som deles med brukerne. Teknologien kan også utnytte strømnettet bedre, ved å styre ladingen til tidspunkter med lav belastning på strømnettet.
> – Ved å samle mange aktører på denne plattformen, så kan vi sammen spare samfunnet for mange milliarder kroner gjennom å flytte ladetidspunktet for elbiler, sier konserndirektør for Innovasjon og forretningsutvikling Øystein K. Sæther i Skagerak Energi.
> **Om Yve:** Yve er en nasjonal aktør innenfor energi, teknologi, tjenesteutvikling og bærekraft. Konsernet ble etablert i 2021 og har hovedkontor i Narvik. Yve er i dag morselskap for to solide strømselskaper med sterk lokal forankring – Polar Kraft AS og Kraftriket AS – som samlet har i underkant av 175 000 kunder over hele landet.
> **Om Skagerak Energi:** I over 100 år har Skagerak Energi sørget for lys og varme, og levert kraft til den industrielle utviklingen. Som et av landets ledende energiselskap tilbyr Skagerak Energi stadig flere løsninger for kunder, nettselskap og kraftprodusenter – med mål om å være på lag med en grønn framtid.
> **For ytterligere informasjon:**
> Pål Trygve Nilsen, leder for teknisk salg Norden, Skagerak Energi, tlf: 918 08 603
> Frode Schjenken Jensen, leder for teknologi og bærekraft, Yve AS, tlf: 908 94 105
> Pressemelding
- [Lager løsninger til fremtidens energisystem ](https://www.skageraknytt.no/2021/lager-losninger-til-fremtidens-energisystem): Skagerak Energi og Volue er tildelt 12,8 millioner kroner i støtte til å utvikle en plattform for å samordne og utnytte lokale ressurser som solceller og elbiler i energisystemet.
> ![batteri solceller](https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1342074-1639663466/Skageraknytt/2021/12%20Desember/Skagerak%20Energilab%201.jpg%20%28content%29.jpg Solcellepanelene på stadion, og energilageret ved Skagerak Arena, Skagerak Energilab, er eksempler på ressurser som kan gå inn i fremtidige virtuelle "kraftverk". Foto: Ellen Esborg)
> Tildelingen kommer gjennom programmet Pilot-E, som er et samarbeid mellom Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å få frem nye, konkurransedyktige bedrifter innen området miljøvennlig energiteknologi. Lokale virtuelle «kraftverk»
> De neste ti årene er det estimert et behov for nettinvesteringer i Europa på 400 milliarder euro, hvorav 14 milliarder euro bare i Norge. Et hovedmål med prosjektet er å redusere investeringsbehovet og dermed nettleien ved å utnytte nettet bedre.
> Prosjektnavnet «Next Generation Virtual Power Plant» illustrerer at planen er å utvikle en plattform for effektivt å kunne samle nye ressurser for produksjon og lagring av energi, fra solceller på taket til elbilbatterier og varmtvannstanker, i lokale virtuelle «kraftverk».
> – Skagerak Energi har utviklet flere løsninger som hver for seg bidrar til en utfasing av fossil energi. Sammen med Volue og partnere i prosjektet vil vi nå se alle eksisterende og fremtidige initiativ i sammenheng. Våre løsninger innenfor smart elbillading, solenergiproduksjon, batterilagring og krafthandel vil være sentrale bidrag inn i samarbeidet, sier Øystein Kristoffersen Sæther, Konserndirektør Innovasjon og Forretningsutvikling i Skagerak Energi. Utfordrer tradisjonell drift
> Da kraftsystemet i Norge og Europa ble bygget var det med stor grad av overkapasitet og forutsigbarhet i forbruksutviklingen. Slik er det ikke lenger: Det grønne skiftet utfordrer tradisjonell nettdrift på flere hold med større variasjoner, økt usikkerhet og uforutsigbarhet omkring lokalisering av ny produksjon og nytt forbruk, noe som gjør at den tradisjonelle tilnærmingen for planlegging og drift blir komplisert for nettselskapene og kostbar for sluttkundene.
> – Energisystemet er verdens største og mest komplekse maskin, og nå blir denne maskinen enda mer komplisert på grunn av to trender: Mer fornybar kraft, hvor produksjonen er variabel. Og mer distribuert produksjon og lagring via et stort antall mindre enheter. Skal folk flest få stabil tilgang til rimelig strøm, må vi klare å samordne og utnytte disse enhetene, og det vil vi bidra til med dette prosjektet, sier Kjetil Storset, som leder området Distributed Energy Systems i Volue.
> Partene ser et betydelig markedspotensial for den nye plattformen, både i Norge og internasjonalt. I tillegg til Skagerak Energi og Volue deltar NTNU, Coop, Lede og OSO Energy i prosjektet.
> Om Skagerak Energi:
> I over 100 år har Skagerak Energi sørget for lys og varme, og levert kraft til den industrielle utviklingen. Som et av landets ledende energiselskap tilbyr Skagerak Energi stadig flere løsninger for kunder, nettselskap og kraftprodusenter – med mål om å være på lag med en grønn framtid.
> Om Volue:
> Volue er markedsleder innen teknologier og tjenester som driver den grønne omstillingen. Basert på 50 års erfaring leverer Volue innovative løsninger, systemer og innsikt til samfunnskritiske bransjer. Over 700 ansatte jobber med mer enn 2200 kunder på tvers av energi-, strømnett-, vann- og infrastrukturprosjekter som sikrer en bærekraftig, fleksibel og pålitelig fremtid. Selskapet har hovedkontor i Oslo og er aktivt i over 40 land. For ytterligere informasjon:
> Øystein Kristoffersen Sæther, Skagerak Energi Tlf: +47 414 13 117
> Kjetil Storset, Volue Tlf: +47 481 64 555
> Pressemelding
- [Her gjennomfører de anbudsrunden i utvidet virkelighet](https://www.skageraknytt.no/2022/her-gjennomforer-de-anbudsrunden-i-utvidet-virkelighet): Tenk å kunne bevege deg inn i en ekte kraftstasjon via din egen PC-skjerm. Med HoloLens-briller på, har energioperatører i Skagerak Kraft rettet feil, undersøkt teknisk utstyr og til og med gjennomført befaring i anbudsrunder, mens kollegaer og tilbydere sitter milevis unna.
> 
> Omsluttet av hjelm og hørselvern har Jan Olav Hagen noe helt spesielt festet over nesa. Gjennom de digitale brillene deler han skjerm med kollegaene som sitter mange mil unna. Det kalles HoloLens, og er en type AR (utvidet virkelighet)-briller.
> Digital reise
> – Skagerak Kraft har de siste årene jobbet med prosjektet Samarbeidskraft der blant annet utprøving av ny teknologi for samhandling er i fokus, sier prosjektleder Allan Finden i selskapet.
> I 2020 kjøpte selskapet sine første HoloLens-briller for å se på muligheten for fjernassistanse. Formålet var å få en raskere samhandling, reduksjon av jobbreiser og reisekostnader, og et lavere klimaavtrykk. Året etter fikk alle driftsområdene i Skagerak Kraft hver sin HoloLens, og de er nå i bruk i Valdres, Numedal, Tinnelva, Grenland, Telemark Nord og Telemark Vest.
> – Alle driftsområdene har brukere som har fått opplæring i bruk av brillen, samt fått i oppdrag å teste ut i aktuelle situasjoner. Pilotprosjektet har også erfart fordelen med HoloLens i en pandemisituasjon hvor det har vært meget begrenset adgang til kraftverkene, sier Allan Finden.
> – Erfaringene fra driftsområdene er så langt positive, og det dukker opp stadig nye bruksområder hvor HoloLens benyttes, forteller kollega Helle Torblå i Skagerak Kraft.
> HoloLens-brillene brukes først og fremst til fjernassistanse, der kollegaer eller leverandører ringes opp, og deler bildet fra brillene på skjermen. Omvisning rett på skjerm
> Sammen med kollegaer fra hele Sør-Norge, eller med støtte fra leverandører, kan man gjøre feilsøking, rette tegninger eller gå gjennom utstyr. Under pandemien ble det avholdt både vernerunder og byggemøter sammen med leverandører og prosjektdeltakere hvor kun én var til stede i anlegg og resten var med fra hjemmekontor.
> I tillegg til gode, klare bilder har HoloLens-brukeren hendene frie til å utføre arbeid, samt mulighet til å hente opp relevante dokumenter – rett i brillene.
> HoloLens-brillene kom også til sin rett da Finndøla kraftverk skulle gjennomføre en høyspent-anskaffelse.
> – Vi gjennomførte vår første heldigitale tilbudsbefaring ved bruk av HoloLens. Tilbydere ble informert om digital befaring i anbudsprosessen, og fikk en omvisning med løpende tekniske avklaringer underveis, forteller fagkonsulent Olga Salvesen, som jobber med anskaffelser i Skagerak Energi.
> – Den aktuelle anskaffelsen var en del av et større rehabiliteringsprosjekt, og hadde kritiske leveringstider for strømskinner som hovedkomponent av leveransen. Vi gjennomførte en digital befaring, for å gjøre anbudet mer attraktivt for leverandørmarkedet, og for å tilrettelegge for tilbudsinnlevering innen forholdsvis stramme frister, sier Salvesen.
> Anskaffelsesseksjonen følger energikonsernets ledestjerne, og jobbet med grønne anskaffelser ved å stille krav til bærekraft og miljø når det skal handles. Bærekraftig blikk
> – En slik digital befaring er både innovativ og bærekraftig, med tanke på dagens pandemisituasjon og fokus på reduksjon av CO2-avtrykket på anskaffelsen. Energioperatøren med HoloLens-brillen var den eneste deltakeren som fysisk møtte opp på kraftverket, mens tilbydere, fagansvarlig innkjøper og teknisk støtte var med via et Teams-møte, forklarer Salvesen.
> Ved å bruke HoloLens fikk tilbyderne følge hele traseen i det spenningssatte anlegget, og ikke minst – titte inn i traforommet mens kraftverket produserte for fullt. Med HoloLens kom tilbyderne tettere på kraftverket enn de ville gjort ved et fysisk besøk.
> Helse, miljø og sikkerhet er i førersetet selv ved digitale befaringer av kraftverkene. Brillene ble løsningen på befaring med reiserestriksjoner når leverandørene satt i andre land, og Norge var preget av hjemmekontor.
> – Om heldigital tilbudsbefaring kommer til å erstatte fysiske befaring fullstendig er ennå tidlig å si, men det er utvilsomt et verktøy som skal tas mer i bruk fremover. Den som anskaffer, får se, smiler Olga Salvesen i Skagerak Energi.
- [Bygger framtidsrettet og energismart butikk](https://www.skageraknytt.no/2022/bygger-framtidsrettet-og-energismart-butikk): Pilotbutikken Extra Dr. Munks gate i Porsgrunn skal som den første butikken i Norge bygges «fleksibilitetsklar», noe som vil være avgjørende for fremtidens energinett og elektrifiseringen av samfunnet. Skagerak Energi og samarbeidspartnere står for systemløsningen.
> 
> Coop Norge Eiendom, Coop Sørøst og en rekke samarbeidspartnere er nå i gang med etableringen av en ny Extra-butikk som forhåpentlig kan bli standard for butikker i Coop. Prosjektet, Retailflex, innebærer eksperimentell uttesting av et innovativt energisystem som kan utnytte potensialet for energifleksibilitet i dagligvarebutikker. Det vil si at all fleksibilitet i butikkens energiproduksjon og -forbruk skal utnyttes for å optimalisere energi- og effektbruk til det beste for butikken (bak måler) og det overliggende nettet (foran måler).
> - Dette er svært spennende og vil kunne være et viktig bidrag til redusert klimabelastning fra energibruk i butikker og framtidens energisystem som vil kreve mer fleksibilitet og effekt på grunn innslag av mer uregulerbar kraft (sol og vind) og elektrifisering av bl.a. transport, sier Adm. dir. Helge Chr. Haugen i Coop Norge Eiendom AS, og fortsetter: - Hvis dette blir vellykket, er spredningspotensialet stort.
> Enova: Svært interessant!
> Det statlige foretaket Enova støtter prosjektet og ser det som så viktig at samme tematikk nå er prioritert i en Pilot-E utlysning sammen med Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
> - Dette er et fremtidsrettet prosjekt som tar tak i utfordringer knyttet til effekt, lokal energiproduksjon og forsyningssikkerhet, sier seniorrådgiver Monica Berner i Enova.
> - Denne typen prosjekter er avhengig av samarbeid mellom flere parter. Vi tror at tiltakene vil føre til reduserte kostnader og økte inntekter for aktørene samtidig som det kan frigi effekt til andre formål. Løsningen som testes ut, kan få stor betydning nasjonalt og være en inspirasjon for næringslivet generelt og dagligvarebransjen spesielt, sier Berner. Fleksibilitet og optimalisering
> Prosjektet baseres på at beste tilgjengelige teknologi settes sammen til et effektoptimalt energisystem som er klargjort for å utnytte og levere fleksibilitet, og det er samspillet mellom teknologier og styring som gjør at elektrisk effekt blir redusert, flyttet, produsert og lagret.
> I praksis betyr dette at butikken får solcelleanlegg på taket, batteri og el-bil lading tilknyttet sitt elektriske nett. I tillegg er de tekniske anleggene for varme, kjøling og ventilasjon integrert i et system for optimal energibruk og styrt via et toppsystem der også sol, batteri og lading er integrert. Dette gjør det mulig å overvåke og styre av energi- og effektbruken. Det har stor betydning, både for energikostnadene, men også for belastningen på nettet.
> Ohmia Retail, et datterselskap av TrønderEnergi, har sammen med Skagerak Energi ansvar for denne delen av prosjektet.
> - Vi prosjekterer, drifter og optimaliserer infrastrukturen for kjøl, frys, ventilasjon og varme i butikker over hele landet, men dette er første gang vi skal utvikle og teste denne formen for fleksibilitet i fullskala. Lykkes vi, kan dette bli en modell for fremtidens energisystem som gir en positiv effekt for både butikken og omgivelsene rundt, i form av optimal utnyttelse av lokale energiressurser og redusert belastning på strømnettet, sier Morten Stensli, daglig leder i Ohmia Retail.
> - Vi vil også benytte kunstig intelligens (AI) for å optimalisere energiflyten i butikken, avslutter Stensli.
> Geir Kildal, leder for markedsutvikling i Skagerak Energi påpeker at grønn omstilling skaper gjennomgående endringer i energisystemet med elektrifisering og distribuert produksjon.
> - Svingningene blir større og raskere samtidig som transaksjonene blir flere og mindre. Elektrifiseringen hindres dersom sluttkunden, nettet og markedet ikke spiller på lag. Sammen med Coop løser vi dette med kostnadseffektiv markedsadgang og integrasjon mellom sluttbrukere, markedet og infrastruktur. Tjenesten vi utvikler vil gjøre fleksibilitet tilgjengelig for systemdriften i nettselskapene og samtidig skape verdier for markedsaktørene og sluttbrukerne, sier Kildal.
> Redusert belastning på strømnettet
> Strømnettet der butikken ligger i Porsgrunn har utfordringer knyttet til høy belastning og begrenset overføringskapasitet. Lede, som eier og drifter nettet, har tatt i bruk digitaliseringen av nettet og har alle forutsetninger som skal til for å drifte smart infrastruktur. Sammen med Skagerak Energi ser de fram til å få testet og verifisert potensialet for å styrke lokal forsyningssikkerhet for energi i et sårbart område med begrenset overføringskapasitet. I tillegg vil Skagerak Energi forvalte butikkens fleksible forbruk mot ulike markeder for fleksibilitet der både Statnett og Lede er potensielle kjøpere, og der man også forsøker å utnytte variasjoner i energiprisen i løpet av et døgn.
> Volue og NTNU vil sammen med Lede og Skagerak Energi utvikle nye systemløsninger som kreves for å operere i disse ulike markedene, og har fått støtte til dette gjennom Forskningsrådets og Enovas Pilot-E program for 2021. Miljøvennlig bygg
> Bygget skal oppføres i massivtre og andre lavutslipps byggematerialer med Skanska som entreprenør.
> - Dette kommer til å bli en flott Extra-butikk som både kundene våre, som eier oss og de ansatte vil kunne være stolte av, sier Anne Berg Behring, adm.dir. i Coop Sørøst.
> - Det er usedvanlig spennende å få mulighet til å være med på et pilotprosjekt som kan ha stor effekt for dagligvarebransjens bidrag til det grønne skiftet og den nødvendige forsyningssikkerheten for elektrifisering av samfunnet, avslutter Anne Berg Behring.Grensesprengende energikonsept:
> Pressemelding
- [Fossilfritt drivstoff til anleggsplasser](https://www.skageraknytt.no/2022/fossilfritt-drivstoff-til-anleggsplasser): Skagerak Energi og Circle K går sammen for å gjøre energi fra fornybare kilder enkelt tilgjengelig til anleggsplasser i store deler av landet.
> 
> Et samarbeid mellom partene skal se på videre utvikling og kommersialisering av Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser.
> Batteri- og ladeløsningen er under utvikling og testing hos Skagerak Energi. Elektriske anleggsmaskiner
> Bygg- og anleggsvirksomhet står for direkte utslipp av om lag 2,2 millioner tonn CO2 i Norge (2021 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/mai-2023/kunnskapsgrunnlag-om-barrierer-og-potensial-for-utslippskutt-i-bygge--og-anleggsvirksomhet/). I løpet av år 2025 skal alle byggeplasser innenfor transportsektoren, i landets største byer, drives uten fossil energi.
> Ved å flytte elektrisk energi direkte til anleggsplassen, i store batterikonteinere, kan elektriske gravemaskiner og andre anleggsmaskiner lade når de trenger det, uten tilknytning til strømnettet. Batterikonteinerne flyttes deretter til oppladning, før de returneres til anleggsplassen.
> Ladestasjonene til Circle K er dimensjonert for stor pågang, og skal fortsatt stå klare til personbiltrafikken, men den gode kapasiteten kan også utnyttes til opplading av de store, mobile batteriene. Batteriene vil også kunne virke som effektstøtte til ladestasjonene i de periodene det er behov for ekstra kapasitet når det er høy trafikk på ladestasjonene. Dette er definitivt en vinn-vinn-situasjon for begge selskapene. Løser energiutfordringer
> Circle K har nær 500 stasjoner i Norge, og er landets største stasjonsnettverk. Mobil energi-prosjektet kan dermed få en unik nærhet til kundene.
> – Circle K ønsker å tilby mobil og fleksible ladeløsninger for kunder innen bygg og anlegg. Vi er en av de mest offensive utbyggerne av hurtigladenettverk i Norge, og ser hele tiden etter innovative løsninger for våre kunder. Skagerak Energi har utviklet en mobil ladestasjon for hurtiglading, en meget interessant løsning for bruk på byggeplasser og anlegg som passer godt med våre innovative tanker innen B2B-segmentet, sier Lars Ketil Bjørnå, teknisk sjef for hurtiglading i Circle K.
> Den mobile ladeløsningen fra Skagerak Energi tilbyr høy kapasitet, høy effekt, er utslippsfri og nettuavhengig, og er et produkt som erstatter bruken av fossil energi på anleggsplassene.
> – Slik vi ser det kan dette bli et grensesprengende samarbeid, med et felles mål: Å benytte fossilfrie ressurser til å løse energiutfordringene, sier senior forretningsutvikler Kenneth Andersen i Skagerak Energi.
> Andersen mener de to partene styrker hverandre i dette samarbeidet. Skalerer opp
> Skagerak Energis pilotprosjekt «Mobil energi til utslippsfrie byggeplasser» er nå under utprøving i Skien kommune. I samarbeid med Circle K vil vi se på mulighetene for å skalere stort opp. Målgruppen er nasjonal, men det kan også være aktuelt å satse internasjonalt med batterikonseptet for de to partene.Skagerak Energi og Circle K går sammen:
> Pressemelding
- [Svalbardinnovasjon vil øke vannkraftproduksjonen i Norge](https://www.skageraknytt.no/2022/svalbardinnovasjon-vil-oke-vannkraftproduksjonen-i-norge): (Svalbard, 26. september 2022) Det nye selskapet Where2O har som mål å øke norsk vannkraftproduksjon med opp til en TWh i året. Det tilsvarer årsforbruket til 50 000 husstander. Energi- og klimakrise gjør datainnsamling viktigere enn noen gang, ifølge Skagerak Energi og Telenor Svalbard som står bak selskapet.
> 
> – Det har blitt hevdet at det bare finnes to ekte problemer i verden, for mye vann, eller for lite vann. Where2O vil gjøre det enklere for energibransjen å utnytte vannet i nedslagsfeltet bedre, sier daglig leder Eivind Trondsen i Svalbardselskapet Where2O.
> Å måle tilsiget av vann til vannmagasinene kombinert med avansert datamodellbruk kan være både dyrt og komplisert. Where2O vil bruke Telenors erfaringer fra bruk av IoT for snømåling på Svalbard til å gjøre målinger i nedslagsfelt og bekkeinntak bedre, enklere og mer tilgjengelig.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1345548-1664178729/Konsern/Presse/Where2O/Svalbard_installasjon.jpg– Med kostnadseffektiv teknologi og kommunikasjonsenheter som er enkle å montere kan man få langt flere målepunkter i elver, bekkeinntak og vann som leder til vannmagasinene. I tillegg gjør vi det mulig å få god informasjon om snøen som ligger i fjellene, og hvor mye vann det er i denne snøen. Kraftselskapene vil vite mer nøyaktig hvor mye energi de har på lager, og når denne energien havner i magasinet, sier Trondsen. **Mindre overvannsproblematikk.**
> Vannkraftprodusenter har krav om minstevannføring i sine vassdrag. Samtidig forventes vannkraftprodusentene å regulere produksjonen for å unngå flom, og sikre nok kraft. Ved bedre informasjon om vann og snø i nedbørsfeltene, reduseres risikoen for vanntap grunnet overløp i bekkeinntak og magasinene. Da vil mer vann utnyttes til energiproduksjon.
> – Where2Os pilotprosjekt i ett av Skagerak Energis vassdrag har vist potensiale for økt produksjon på opptil 1,2 prosent fra kraftverk med regulerte magasiner. Dette er store volumer med kraft og vil ha mye å si for produksjonen av fornybar energi i Norge, sier Beathe Furenes, hydrolog i Skagerak Kraft.
> Med en magasinkapasitet i Norge på 87,3 TWh i et normalår, er potensialet 1 TWh i økt produksjon. Dette tilsvarer produksjonen til ett og et halvt Alta-kraftverk, eller forbruket til 50 000 husstander.
> – Telenor har lenge forsket på bruken av sensorer og IoT-enheter for å samle data om snøforholdene her på Svalbard, og også forhold på fastlandet. Dette har blant annet blitt brukt i systemer for å varsle snøskred. Det er erfaringer fra denne forskningen som sammen med Skagerak Energi sin kunnskap fra vannkraft som nå benyttes i Where 2O sine systemer for å produsere enda mer grønn energi, sier teknologi- og forskningsleder ved Telenor Svalbard, Einar Jenssen.
> https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1345587-1664178916/Konsern/Presse/Where2O/Einar%20Jenssen%20head%20of%20technology%20and%20innovation%20Telenor%20Svalbard.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
> **Klimakrisen øker behovet for data**
> Rapporten «Klima i Norge 2100» anslår at mengden nedbør vil øke med 18 prosent fra år 1900 til 2100. Særlig kan regnflommene bli større og komme hyppigere. Samtidig sier Meteorologisk Institutt i sin rapport om tørkesommeren 2018 at risikoen for tørke har doblet seg som konsekvens av klimaendringene. Mer flom og tørke som følge av et mer ustabilt klima øker behovet for å bruke data til å forutsi konsekvensene av været.
> – På Svalbard har vi lenge opplevd klimakrisen. Etter det tragiske snøskredet i Longyearbyen i 2015 ble det iverksatt flere tiltak. Telenor begynte å utforske bruken av ny teknologi for å kunne predikere snøskred som er en konsekvens av mildere vær. Denne innovasjonen ser vi at nå kan hjelpe flere i møte med endringene som kommer. Datainnsamling og bruk av denne dataen blir viktig for vannkraftindustrien, og også for sikkerheten til befolkningen i flom og skredutsatte områder på fastlandet, sier Jenssen. Fungerer over all forventning
> Skagerak har det siste året testet utstyret i et pilotprosjekt. Furenes forteller at resultatene er over all forventning.
> – Enhetene har fungert fra dag en. Dataene begynte å tikke inn umiddelbart etter at utstyret var montert, og løsningen har vist seg å være veldig stabil. Datakommunikasjon og sikkerhet er ivaretatt av Telenor sine systemer, og vi har enkelt kunne tatt dataene i bruk via API-løsning.
> Kommunikasjonsenhetene kalles for Drip og kommuniserer over NB-IoT og 4G-nettet, og de fungerer bra selv der dekningen ikke er all verden. Furenes tror at løsningen kommer til å bli verdifull for kraftprodusentene.
> – Det er flere fordeler med løsningen til Where2O. Den er vesentlig enklere å sette opp og få i drift enn dagens løsninger. Det gjør den også rimeligere å installere og drifte. Det betyr igjen at vi har mulighet til å instrumentere opp vassdragene våre på en helt ny måte. Per i dag har Skagerak Energi 75 målestasjoner, men målet nå er at vi i løpet av 2023 skal ha nærmere 250, forteller hun.
> Drip-enhetene er små og energieffektive. De har et innebygd batteri som Where2O garanterer varer i minst fem år under norske forhold. Ofte vil den kunne ha betydelig lenger levetid.
> Pressemelding
- [Rekordstort utbytte fra Skagerak](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/rekordstort-utbytte-fra-skagerak): Skagerak Energi fikk i 2022 sitt høyeste årsresultat etter skatt noensinne med 2,2 milliarder kroner. Det gir eierne et utbytte på til sammen 1,1 milliarder kroner. Resultatveksten er drevet av de høye kraftprisene gjennom året. Kraftprisen er knyttet til den høye gassprisen som igjen hovedsakelig er forårsaket av situasjonen i Ukraina. Konsernet fortsatte sin strategiske satsing på grønn infrastruktur og utvikler ny virksomhet alene og i samarbeid med partnere på flere viktige områder.
> 
> I 2022 ble den gjennomsnittlige kraftprisen i prisområde NO2, hvor Skagerak har store deler av sin kraftproduksjon, 213 øre/kWh. Det er seks ganger så høyt som gjennomsnittet de siste 20 årene. Lav magasinfylling i Sør-Norge, kombinert med sterkt økende gasspriser etter krigsutbruddet i Ukraina, drev kraftprisen opp til historisk høye nivåer.
> – Selv om årsresultatet er bra for Skagerak isolert sett, og gir oss nødvendig investeringskraft, er prisbildet vi har sett gjennom 2022 ikke bærekraftig verken for folk eller næring. Samtidig er vi offentlig eid og betaler tilbake til det offentlige via utbyttet på 1,1 milliarder, i tillegg til om lag 4,1 milliarder kroner i skatt. Det nylig innførte høyprisbidraget kommer på toppen av dette med 400 millioner kroner, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff. Økt skatt reduserte resultatet
> De høye kraftprisene påvirker konsernets årsresultat i vesentlig grad. Netto driftsinntekter endte på 8712 millioner kroner, opp fra 6108 millioner kroner i 2021, som også var ekstraordinært høyt. Resultat før skattekostnad ble 6316 millioner kroner mot 4269 millioner kroner foregående år.
> – Uten skjerpingen av grunnrenteskatten, og innføringen av det midlertidige høyprisbidraget, hadde resultatet etter skatt vært nesten en milliard kroner høyere. Allikevel er det forståelig at også kraftnæringen må bidra ekstra i den spesielle situasjonen vi står i, men innføring av høyere skattetrykk vil på sikt redusere konsernets investeringsevne og mulighet til å være den katalysatoren for det grønne skiftet som vi forventes og ønsker å være, sier Staff. 200 millioner kroner mer i utbytte
> Resultatet for 2022 er fortsatt Skageraks høyeste noensinne, selv om årsresultatet ikke økte like mye som inntektsøkningen skulle tilsi. Resultat etter skatt ble 2195 millioner kroner, mot 1886 millioner kroner i 2021. Konsernstyret foreslår at 1139 millioner kroner utbetales i utbytte til eierne. Det er 200 millioner kroner mer enn i 2021. Produksjon
> Innenfor kraftvirksomheten ble det investert 182 millioner kroner i 2022. Skagerak Krafts to heleide kraftverk på Dalsfoss i Kragerø og Ala i Valdres ble ferdigstilt og offisielt åpnet. På forsommeren ble Skagerak Energitjenester etablert som et eget selskap under Skagerak Kraft. Selskapet optimaliserer og effektiviserer energibruk og -produksjon for næringskunder.
> Skagerak Kraft tok også første skritt i retning av det som kan bli en større solkraftsatsing. Sammen med Greenstat ble det sendt konsesjonssøknad for Engene Solpark ved Hvarnes i Larvik.
> – Vi ønsker å ta vår andel av den solkraftproduksjonen vi regner med vil komme de neste årene. Vi trenger mere kraftproduksjon i landet vårt og solkraft er en viktig bidragsyter, ikke minst i våre områder på Østlandet, sier Staff.
> Skagerak Varme opplever jevn kundevekst og god drift, men ble økonomisk hardt rammet av strømstøtteordningen i 2022, fordi fjernvarmeselskapene må kompensere kundene direkte. Dette er ulikt kraftsalg, der Staten dekker strømstøtten. Nettvirksomheten
> Lede har gjennom flere år hatt et høyt investeringsnivå, og 2022 var ikke noe unntak med 853 millioner kroner i en rekke nettutviklingsprosjekter i Vestfold og Telemark. Nettselskapet hadde ekstraordinært store kostnader knyttet til kraftkjøp for å dekke energitap i nettet. Fordi selskapet ble tildelt 621 millioner kroner av Statnetts flaskehalsinntekter, for å kompensere for disse ekstraordinære kostnadene, kunne tariffen holdes uendret i 2022. Med unntak av avgiftsendringer kan Ledes del av nettleien også holdes uendret i 2023. Investerer i nye vekstområder
> Eierandelene i deleide selskaper er samlet i Skagerak Energipartner. Selskapet investerte i 2022 94 millioner kroner i selskaper som Where2O, Isola Solar og Evyon i tillegg til eksisterende investeringer i Air Liquide Skagerak, Laugstol og Jedlix.
> I løpet av året har Skagerak Energi arbeidet med flere pilotprosjekter med sikte på å utvide forretningsvirksomheten. Skagerak vil i de kommende årene satse betydelig på biogass, sammen med vår franske partner Air Liquide. Batterier peker seg også ut som et område med stort potensial. I 2022 ble Skageraks første mobile batterier for bygg- og anleggssektoren tatt i bruk.
> Pressemelding
- [Engene solkraftverk](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/engene-solkraftverk): Engene Solkraftverk kan gi strøm tilsvarende forbruket til 325 husstander. Kraftverket, som ble satt i drift i mai 2025, er landsdelens største solkraftverk.
> 
> Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon til Engene Solkraftverk som er planlagt ved Hvarnes i Lågendalen. Greenstat, som har stått for konsesjonssøknaden, eier halvparten av samarbeidsselskapet Engene Solar AS, mens Skagerak Kraft eier den andre halvparten. God konsesjonsprosess
> - Konsesjonssøknaden ble sendt rett før jul i fjor og vi opplever at prosessen rundt konsesjonssøknaden har vært god. Det kom inn syv uttalelser i forbindelse med høringen, men ingen av dem motsatte seg en konsesjon. Dette er i tråd med det inntrykket vi fikk da vi forberedte konsesjonen, blant annet ved gjennomføringen av offentlig befaring og folkemøte i Hvarnes i januar, sier prosjektleder Sebastian Farmen hos Greenstat. Bruker gammelt industriområde
> Solparken er planlagt på en gammel sagbrukstomt hvor området har ligget brakk de siste årene. Dermed fortrenger den ikke arealer som brukes til matproduksjon eller annen næringsvirksomhet. En av landets første
> Solkraftverket ble satt i drift våren 2025, med offisiell åpning 12. mai. https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/solfylt-av-kraftverksapning
> NVE påpeker at Engene Solkraftverk er blant de første solkraftverkene NVE gir konsesjon til. De legger vekt på at det vil bidra til erfaring fra bygging og drift av denne typen kraftverk, samt gi et lite bidrag til en bedret kraftbalanse. Strøm til over 300 husstander
> Solparken var planlagt med en installert effekt på 6,1 MWp, og en beregnet årsproduksjon på 6,5 GWh. Det tilsvarer strømforbruket til 325 husstander. Kostnadene er i konsesjonen anslått til 52,4 millioner kroner.
> - Dette er det første solkraftverket både for Greenstat og Skagerak Kraft. Vi ser på det som en pilot, men forventer at det vil bygges mange slike kraftverk i årene som kommer, sier Ole Johan Lindaas hos Skagerak Kraft.
> Pressemelding 29.8.2023
- [Ber om tilbud på bygging av Sauland kraftverk](https://skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/ber-om-tilbud-pa-bygging-av-sauland-kraftverk): Tilbudsforespørseler om bygging av Sauland kraftverk sendes ut i løpet av vinteren. Entreprenør og leverandører som velges skal være med å utvikle prosjektet videre. En endelig byggebeslutning forventes tidligst om halvannet år.
> 
> Styret i Sauland kraftverk AS har bestemt å gå ut med tilbudsforespørseler for bygging av det planlagte kraftverket i Hjartdal. Dette er en ny milepæl for Sauland-prosjektet.
> - Dette er en god nyhet og betyr at eierne har tro på at det er mulig å få realisert et lønnsomt kraftverk. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er kostnadsmessig krevende, sier styreleder Geir Kulås. Tilbudsforespørsel i løpet av vinteren
> Prosjektorganisasjonen jobber nå for fullt med å klargjøre forespørsler og prekvalifisere leverandører før forespørslene sendes ut i løpet av vinteren.
> - Sauland vil bli et kostbart prosjekt, vi ser allerede at prisen blir over halvannen milliard kroner. Derfor har vi valgt en litt annen anskaffelsesprosess enn normalt, hvor planen er å inngå intensjonsavtaler med entreprenør og leverandører. Deretter vil vi sammen med dem arbeide videre med sikte på å finne de beste tekniske løsningene og beste måte å gjennomføre utbyggingen på. Bedre rammebetingelser, men krevende kostnadsutvikling
> Kulås understreker at endelig beslutning om en eventuell bygging av kraftverket først kan tas mot sommeren 2025. Rammebetingelsene er bedre nå enn da prosjektet ble lagt til side i 2016.
> - Norge trenger mer fornybar og regulerbar kraft, og det kan Sauland kraftverk gi. Det viser blant annet kraftprisene som er høyere i dag enn for noen år tilbake. Skattleggingen av vannkraft er også lagt om slik at skatten i dag er blitt investeringsnøytral. Lønnsomheten utfordres av den sterke kostnadsveksten, spesielt innenfor elektromekaniske leveranser, forteller han. Strøm til 11 000 husstander
> Sauland kraftverk antas å gi en middelproduksjon på cirka 220 GWh. Produksjonen vil tilsvare forbruket til 11 000 husstander.
> Sauland kraftverk AS er eid av Skagerak Kraft (67 %), Notodden Energi (16,2 %), Hjartdal kommune (14,35 %) og lokale grunneiere (2,45 %).
- [Sterkt resultat gir høyt utbytte fra Skagerak ](https://www.skagerakenergi.no/finansielt/nyheter/sterkt-resultat-gir-hoyt-utbytte-fra-skagerak): Skagerak Energi fikk i 2023 et årsresultat etter skatt på nær 1,7 milliarder kroner. Med dette resultatet foreslås 840 millioner kroner utbetalt i utbytte til eierne Statkraft og grenlandskommunene. Samlet utbytte for regnskapsårene 2022 og 2023 til de offentlige eierne vil med dette være om lag 3 milliarder kroner.
> 
> Skagerak Energi har de siste årene levert svært gode resultater. Også i 2023 har relativt høye kraftpriser i kombinasjon med høy produksjon bidratt til en god finansiell stilling for fornybarkonsernet, selv om prisene var lavere enn foregående år. Økt kraftproduksjon
> Sammenlignet med året før falt kraftprisene i Sør-Norge i 2023, og det er i hovedsak lavere kontinentale priser og en bedring i ressurssituasjonen som har gitt denne prisnedgangen. Årsprisen endte på 90,4 øre/kWh i prisområde NO2, der Skagerak har store deler av sin kraftproduksjon. I 2022 var årsprisen i NO2 212,8 øre/kWh, noe som var uvanlig høyt.
> Totalt for 2023 hadde Skagerak en samlet kraftproduksjon på 5943 GWh mot 3986 GWh i 2022, en økning på 49 prosent. Produksjonen i 2023 var litt over normalproduksjon, mens produksjonen i 2022 var langt under.
> Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet i 2023 ble 7598 millioner kroner, en nedgang på 21 prosent fra 2022 (9561 millioner kroner). Resultatet etter skatt ble redusert med 24 prosent, til 1665 millioner kroner, mot 2195 millioner kroner i 2022.
> – Som følge av de siste årenes resultater i kraftselskapet vårt, har konsernet opparbeidet seg en solid finansiell posisjon. Dette gir muligheter for både utbytte til eierne og investeringer i drift og videre vekst. Skagerak har store investeringsplaner i tiden som kommer, vi rigger oss for et taktskifte i den grønne omstillingen, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi.
> Lavere kraftpriser, delvis motvirket av høyere produksjon, bidro i sum til lavere omsetning i kraftselskapet Skagerak Kraft. Nettselskapet Lede økte sine netto driftsinntekter som følge av økt mengde levert energi. Omsetningen i fjernvarmeselskapet Skagerak Varme viste også en positiv utvikling. Satser på flere felt i energiomstillingen
> Konsernets nettvirksomhet fortsetter sitt høye aktivitets og investeringsnivå.
> – Det kreves utbygging av mye nytt nett og forstrekning av eksisterende nett i årene som kommer for å møte et betydelig større effektbehov i vårt område. Nettselskapet er gjennom sin tilknytningsplikt en viktig aktør i den økte elektrifiseringen, sier Staff.
> Skagerak Energi går i 2024 inn i en ny strategiperiode og satser betydelig innenfor ulike områder. Denne strategien skal bidra til økt elektrifisering og dekarbonisering og bidra til reduserte klimautslipp, samtidig som det skapes verdier til de offentlige eierne.
> – Samfunnet vårt trenger mye mer fornybar kraft, for å kunne gjennomføre de endringene som er nødvendige for å nå vedtatte klimamål og klare en omstilling og vekst i industri og annen næring. Framtidige behov avhenger av flere forhold, men vi vet at energibehovet blir stort. Derfor har Skagerak Energi utforsket mulighetene for å delta i utbyggingen av sol- og vindkraft, sier Staff.
> Skagerak Kraft har blant annet fått konsesjon til bygging av en solpark i Larvik https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/engene-solkraftverk, sammen med Greenstat ASA.
- [Ingen bygging av Sauland kraftverk](https://www.saulandkraftverk.no/nyttige-sider/aktuelt/ingen-bygging-av-sauland-kraftverk): Styret i Sauland kraftverk AS har nå besluttet å avslutte arbeidet med kraftverket. De tilbudene som har kommet inn er betydelig høyere enn forventet. De høye kostnadene gjør at styret sier nei til å bygge kraftverket.
> Styreleder Geir Kulås er skuffet, men ikke overrasket over at det ikke blir noen utbygging av Sauland kraftverk.
> – Vi har hele tiden vært klar over at Sauland kraftverk er et krevende prosjekt. De siste årenes sterke kostnadsvekst, både innenfor bygg og anlegg – og elektromekaniske leveranser, har vært svært negativt for prosjektet. Høyere kraftpriser har dessverre ikke vært tilstrekkelig til å veie opp for den store kostnadsveksten. Paradoks
> Kraftverket kunne gitt 220 GWh ny fornybar kraft, akkurat slike kraftbidrag med ny grønn energi som etterspørres i den pågående energiomstillingen. Kulås innrømmer at det er et paradoks.
> – Denne avgjørelsen gjenspeiler dessverre at de beste vannkraftprosjektene allerede er bygget ut. Prosjekter som det i Sauland, med lange tunneler og liten fleksibilitet blir ekstra sårbare når kostnadene øker slik de har gjort.
> Etter en grundig gjennomgang av kostnadene i de innkomne tilbudene, er konklusjonen derfor at utbyggingskostnaden for Sauland kraftverk er så høy at kraftverket ikke lar seg realisere. Konsesjonen løper ut om halvannet år
> Det var tilbake i 2016 at Kongen i statsråd ga konsesjon for bygging av Sauland kraftverk. Den gang ble byggingen utsatt på grunn av utfordrende rammebetingelser, men planen ble tatt frem igjen for cirka to år siden. Med styrets nei til utbygging av Sauland kraftverk, vil konsesjonen utløpe i februar 2026.
> Eierselskapet Sauland kraftverk AS er eid av Skagerak Kraft (67 %), Notodden Energi (16,2 %), Hjartdal kommune (14,35 %) og lokale grunneiere (2,45 %).
- [Ønsker å utrede vindkraft i Froland](https://skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/onsker-a-utrede-vindkraft-i-froland): Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi har identifisert et mulig vindkraftprosjekt i Froland kommune.
> 
> Prosjektet, med arbeidstittelen Krossbotfjellet, består av 33 vindturbiner med en installert effekt på 7,2 MW hver. Dette gir anslagsvis en årlig energiproduksjon på 780 GWh, som tilsvarer det årlige strømforbruket til nesten 40 000 husstander.
> – Vi har identifisert et godt prosjekt med tanke på økt kraftproduksjon og muligheter for lokal verdiskaping i form av arbeidsplasser direkte tilknyttet vindkraftverket, bruk av lokale leverandører og tjenesteytere, og skatteinntekter til kommunen. Nå ønsker vi å få lov til å utrede prosjektet nærmere for å se om det også kan bygges med akseptable miljøkonsekvenser, sier Espen Behring i Skagerak Energi på vegne av de tre selskapene.
> – Planene er ikke endelige, og størrelsen må ses på som et potensial. God dialog med kommunen, grunneiere og naboer blir viktig for å finne de beste løsningene, sier Behring. Inviterer til møte
> Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi planlegger å fremme et planinitiativ til Froland kommune som blant annet vil inkludere en mer detaljert beskrivelse av prosjektet. Selskapene ønsker også å invitere innbyggerne i Froland til et møte for å informere om hva prosjektet betyr for lokalsamfunnet.
> – Vi står overfor en klimakrise, en naturkrise og en kraftkrise, og vindkraft er en del av løsningen. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker oss i morgen, men også i 2050. Vi vil derfor invitere innbyggerne i Froland til en dialog om de veivalgene vi står overfor, i tillegg til å presentere prosjektet vårt og ta imot innspill, sier Behring.
> Møtet finner sted i Froland tirsdag 24. september kl 18.00, og alle er velkomne. Kommunen har siste ordet
> Regjeringen har styrket kommunenes rolle i planleggingen av vindkraft på land. Det nye regelverket innebærer at det ikke kan gis konsesjon for vindkraft før tiltaket er avklart etter plan- og bygningsloven, som i praksis betyr at kommuner har vetorett.
> – Det nye regelverket gir kommunen en større rolle i planleggingsfasen, noe som er positivt fordi det legger til rette for økt medvirkning. I tillegg kan kommunen si nei til utbygging også etter at prosjektet er ferdig utredet. Vi mener derfor det er både trygt og klokt å vente med å konkludere til all fakta er på bordet, forklarer Behring.
> Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi er tre store, offentlig eide kraftprodusenter som eier og drifter 134 vannkraftverk og 3 vindkraftverk fordelt over hele Sør-Norge.
> Mer informasjon om prosjektet finner du her
- [Skagerak Kraft undersøker muligheten for solkraft på Findalsåsen ](https://skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/skagerak-kraft-undersoker-muligheten-for-solkraft-pa-findalsasen): Solkraft er et viktig supplement til vannkraft for å sikre forsyningen av strøm til privat forbruk og næring. Skagerak Kraft vil nå undersøke muligheten for et solkraftverk på Findalsåsen i Skien.
> 
> – Vi undersøker muligheter for utvikling av solkraftanlegg i Grenland, og har funnet et areal på Findalsåsen som er godt egnet. Her har vi gjort avtale med grunneier som gir oss mulighet til å utrede et solkraftprosjekt videre, sier Espen Behring, senior prosjektutvikler for fornybar energi i Skagerak Kraft.
> Det totale arealet det er gjort avtale om er på 337 dekar. Ved full utbygging er potensialet en produksjon på 27 GWh per år, like mye som forbruket til 1500 eneboliger.
> Det er behov for mer fornybar energiproduksjon for å dekke økt etterspørsel, både lokalt og nasjonalt.
> – Vår jobb er å utvikle gode prosjekter, og det er opp til samfunnet for øvrig om disse skal realiseres eller ikke, sier Behring. Solkraftverk
> Skagerak Energi har i mer enn 100 år levert fornybar energi til industri, næringsliv og private husholdninger. Kilden for denne energien har i hovedsak vært ren, norsk vannkraft. Solkraft er et viktig supplement til vannkraft for å sikre forsyningen av strøm til privat forbruk og næring. Åpent informasjonsmøte
> – Vi er i en tidlig fase av planleggingen, og det gjenstår fortsatt aktiviteter og avklaringer før vi kan presentere ytterligere detaljer om prosjektet, sier Espen Behring i Skagerak Kraft.
> Prosjektskissen er presentert for administrasjonen i Skien kommune, og den skal også presenteres for politikerne i Utvalg for teknisk sektor 1. oktober.
> Et solkraftprosjekt i denne størrelsen krever støtte og aksept fra Skien kommune, og det må søkes konsesjon hos Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) for å bygge anlegget. Neste steg i prosessen vil derfor være å utarbeide en forhåndsmelding som skal sendes til NVE, og ha tett dialog med Skien kommune i utviklingen av denne.
> – Vi ønsker å ha tett dialog med naboer og andre interessenter som kan bli berørt av et slikt prosjekt, sier Behring.
> I forbindelse med NVEs behandling av forhåndsmeldingen vil naboer og andre interessenter bli invitert til et åpent informasjonsmøte hvor det orienteres nærmere om prosjektet.
> Tid og sted for et slik møte vil bli gjort kjent i god tid.
- [Tom-Freddy Andreassen ny administrerende direktør i Skagerak Varme](https://www.skagerakvarme.no/nyhetsarkiv/tom-freddy-andreassen-ansatt-som-administrerende-direktor-i-skagerak-varme): Styret i Skagerak Varme har ansatt Tom Freddy Andreassen som ny administrerende direktør. Andreassen har vært konstituert i stillingen siden 2. juni 2025 og tiltrer nå stillingen fast.
> 
> *Pressemelding fra Skagerak Energi AS datert 17.3.2026:*
> Andreassen er utdannet maskiningeniør, prosess- og energiteknikk, og er bosatt i Bamble. Han har erfaring fra energibransjen og har innehatt flere sentrale lederroller i Skagerak Varme tidligere. Han sitter også i styret i Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi.
> - Tom-Freddy har levert gode resultater i perioden han har vært konstituert og vist tydelig lederskap, gjennomføringsevne og god forståelse for virksomheten. Han er rett person til å lede Skagerak Varme videre, sier Geir Kulås, konserndirektør for produksjon og energiforvaltning i Skagerak Energi.
> **Gleder meg**
> Tom-Freddy Andreassen ser fram til å lede selskapet i tiden som kommer.
> - Skagerak Varme er en spennende virksomhet som leverer viktige bidrag inn i den fornybare energimiksen. Vi foredler energi som ellers ville gått tapt, til glede for våre kunder og for samfunnet Jeg har fungert som leder for virksomheten i en periode nå, og gleder meg til å fortsette på permanent basis, sier Andreassen.
> Skagerak Varme AS leverer klimavennlig varme. Fjernvarmen er basert på spillvarme fra industrien på Herøya i Porsgrunn, kortreist skogsflis i Tønsberg og Skien, samt varmepumpe basert på sjøvann i Horten og på Jarlsø i Tønsberg. Skagerak Varme har 18 ansatte, hovedkontor i Porsgrunn og eies 100 prosent av Skagerak Energi.
> For ytterligere informasjon kan kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes mailto:ThorBjorn.Omnes@skagerakenergi.no kontaktes.
- [Skagerak Kraft, Cloudberry Clean Energy og Løvenskiold-Fossum inngår samarbeid. ](https://skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/skagerak-kraft-cloudberry-clean-energy-og-lovenskiold-fossum-inngar-samarbeid): Skagerak Kraft, Cloudberry Clean Energy (Cloudberry) og Løvenskiold-Fossum har inngått et samarbeid for å utrede muligheten for vindkraft på sistnevntes eiendom.
> 
> *Pressemelding datert 25.03.2025:*
> Cloudberry Clean Energy (Cloudberry), Skagerak Kraft og Løvenskiold-Fossum har inngått et samarbeid for å utrede muligheten for vindkraft på sistnevntes eiendom, i all hovedsak beliggende i Skien Kommune.
> Samarbeidet innebærer at partene starter et arbeid for å vurdere om et vindkraftprosjekt kan være aktuelt, hvor det eventuelt kan plasseres, samt hvilke forhold som må utredes nærmere.
> – Samarbeidet samler tre sterke partnere som ønsker å undersøke om vindkraft på eiendommen kan bidra til mer fornybar kraft til regionen og industrien. Utredningen skal gi et solid og kunnskapsbasert grunnlag før vi tar stilling til veien videre, sier Anders Lenborg, daglig leder i Cloudberry.
> Arbeidet vil blant annet belyse natur- og miljøhensyn, tekniske løsninger, nettilknytning, arealbruk og mulige lokale og regionale virkninger. Bakgrunnen for initiativet er erkjennelsen av at etterspørselen etter fornybar energi er stor og økende.
> – Behovet for mer kraftproduksjon er stort, både regionalt og nasjonalt. Vår rolle er å bidra med erfaring og faglig tyngde inn i en strukturert og faktabasert utredningsprosess. Det er viktig for oss at spørsmål og bekymringer møtes med forståelse og kunnskap, og at eventuelle videre steg skjer gjennom gode prosesser og i dialog med berørte parter, sier konserndirektør Geir Kulås i Skagerak Kraft.
> Løvenskiold-Fossum deltar i samarbeidet som grunneier og legger til rette for at eiendommen kan utredes. Selskapet stiller arealer til disposisjon for utredning, mens det er de større kraftselskapene som gjennomfører de faglige vurderingene.
> Partene understreker at et eventuelt videre løp vil forutsette god dialog med interessenter og behandling i relevante plan- og konsesjonsprosesser.
> **Om aktørene:**
> Cloudberry Clean Energy https://www.cloudberry.no/ er et nordisk fornybarkonsern som eier, utvikler og drifter vannkraftverk, vindparker, solkraft og batterilagring i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Selskapet bidrar til det grønne skiftet ved å levere ny, fornybar energi, og har i dag en årlig produksjon på over 1 TWh. Cloudberry Clean Energy er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Oslo.
> Løvenskiold-Fossum https://www.l-fossum.no/ forvalter 330 000 dekar skogeiendom. Fossum har historie helt tilbake til 1539. Fossum Jernverk ble startet her av Kong Christian III. De første 200 årene gikk verket fra eier til eier, og først i 1739 ble det solgt til Herman Løvenskiold. Fossum Jernverk ble i familiens eie frem til 1867 da det ble nedlagt.
> Etter jernverkets nedleggelse ble driften lagt over til skogsdrift og treforedling. I 1908 var egen kraftproduksjon i gang, som også i dag er en av hovedinntektskildene.
> Skagerak Kraft er blant landets største produsenter av elektrisk kraft. Fra 52 hel- eller deleide kraftverk leverer selskapet årlig om lag 5,7 TWh ren, fornybar energi. Skagerak Kraft er 100% eiet av Skagerak Energi AS. Konsernet er offentlig eiet og har hovedkontor i Porsgrunn.
> For ytterligere informasjon: Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes
#### [Profil / Logo](https://www.skagerakenergi.no/presse/profil-logo/)
> Skagerak Energis logo skal gi assosiasjoner til ren energi, positive globale miljøeffekter og innovasjon.
## [Kraften som formet Norge](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/)
- [](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/article-5372)
> 
> Historien om den unge Gunnar Knudsen, og hvordan han startet Norges første elektrisitetsverk, er ikke bare Skagerak Energis historie. Det er på mange måter starten på hele det moderne Norges historie. Det er historien om nytenking, mot og troen på fremtiden.
- [Se filmen](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/se-filmen)
> QoFE46oNHWg
> I OVER 100 ÅR HAR SKAGERAK ENERGI, VÆRT FASCINERT AV FREMTIDENS LØSNINGER FOR REN SUPERKRAFT.
> GUNNAR KNUDSEN ER KALT GRUNNLEGGEREN AV ELEKTRISITETEN I NORGE, FOR OSS ER HAN SELVE ...
- [](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/article-5375)
> 
> Historien begynte i Telemark, med Laugstol Brug i Skien på 1880-tallet. Senere skulle den framsynte Gunnar påvirke hele nasjonen Norge – både i sin egen tid og etter sin død i 1928.
- [](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/article-5376)
> 
> Gunnar Knudsens visjon og evne til å tenke fremover inspirerer oss fortsatt. Han så elektrisitetens potensial, og forstod tidlig at den var selve superkraften som skulle forme Norges framtid.
- [Superkraften forble norsk](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/superkraften-forble-norsk)
> 
> Gunnar Knudsens visjonære tanker og politiske ledelse hadde en betydelig innvirkning på utformingen av nasjonal politikk og lovgivning på det tidlige 1900-tallet.
> Les mer #
> Knudsen spilte en avgjørende rolle i utviklingen av hjemfallsretten og konsesjonslovene i Norge. Disse politiske grepene sørget for regulering av eierskapet til norsk vannkraft, og at fossene skulle gå tilbake til offentlig eie etter en avtalt periode.
> I Knudsens tid var det mange utenlandske spekulanter som forsøkte å kjøpe opp norske fosser. At myndighetene fikk kontroll på utnyttelsen av norsk vannkraft, ble en viktig forutsetning for utviklingen av norsk industri og økonomi.
> Det er lett å være enig i Regjeringens oppsummering av Gunnar Knudsens betydning for det moderne Norge:
> "Det moderne Norge ble bygd og industrialisert gjennom at vi klarte å ta i bruk elver og fossefall til kraftproduksjon. (...) Dette la grunnlaget for etableringen av fremtredende selskaper som Norsk Hydro og Elkem. Fra politisk hold sendte tidligere statsminister Gunnar Knutsen sitt berømte brev om vannkraften og elektrisitetens muligheter til Stortinget allerede i 1892. Dermed innledet han også et langvarig arbeid for å trekke staten med i elektrifiseringen, med mål om at vannkraften skulle gjøre Norge til et rikt land hvor ressursene skulle komme hele folket til gode."
> Gunnar Knudsen var en forkjemper for prinsippet om at nasjonen og «folket» skulle ha kontroll over viktige naturressurser. Naturressurser er fellesskapets eie! Det er et prinsipp som senere har påvirket norsk politikk på mange områder.
> Hvordan hadde Norge vært i dag, hvis fossekraften hadde vært på utenlandske hender? Det blir bare spekulasjoner, men det er lett å forestille seg en annen utvikling enn den vi har hatt.
> Se mindre #
- [Superkraften til en ny industri](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/superkraften-til-en-ny-industri)
> 
> Den kraftkrevende industrien som vokste opp takket være tilgangen på elektrisitet, spilte en nøkkelrolle i å forme Norges utvikling.
> Les mer #
> Den kraftkrevende industrien som vokste opp takket være tilgangen på elektrisitet, spilte en nøkkelrolle i å forme Norges utvikling.
> Med vannkraften som kilde ble det bygd opp en betydelig industri, blant annet innen metall, papir og kjemi. Vannkraften ga Norge et uvurderlig konkurransefortrinn sammenlignet med mange andre land. Dette ga arbeidsplasser til mange, samtidig som det ga sårt tiltrengte eksportinntekter for den unge nasjonen Norge.
> Elektrisiteten var viktig for at Norge kunne stå støtt på egne bein som nasjon. Elektrisiteten tok oss inn i den nye tidsalderen, og ga økonomisk rom for å utvikle en velferdsnasjon.
> Tenk bare på hva industrien har betydd og fortsatt betyr for Telemark, Vestfold og resten av landet! Uten den rene kraften hadde mye vært annerledes.
> Se mindre #
- [Gunnars reformer](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/gunnars-reformer)
> 
> Gunnar Knudsen var en nøkkelskikkelse i gjennomføringen av viktige sosiale reformer i Norge tidlig på 1900-tallet. Som politiker og statsminister i til sammen nesten ti år fikk han stor innflytelse. Han var med på å vedta reformer som gjorde Norge til en nasjon med sterke demokratiske verdier og sosial rettferdighet.
> Les mer #
> Stemmerett: Gunnar Knudsen var en av de sterke forkjemperne for alminnelig stemmerett for menn i 1898. Kvinner fikk stemmerett noen år senere, i 1913.
> Vern for arbeidstakere: Knudsen kjempet for bedre arbeidsforhold og arbeidstakerrettigheter. Han bidro til å innføre lover som regulerte arbeidstid og arbeidsmiljø.
> Utdanning: Gunnar Knudsen og hans regjering investerte tungt i utdanningssystemet og gjorde det mer tilgjengelig, uavhengig av sosial bakgrunn. Han ivret for praktiske og tekniske fag, og lokalt bidro han til det som ble kjent som teknisk fagskole på Osebakken (Porsgrunn) og småbruks- og husmorskole på Frogner (Skien).
> Helsevesen og sosial sikkerhet: Han utvidet helsevesenet og innførte sykeforsikring, noe som bedret helsen og ga folk tilgang til medisinsk hjelp.
> Barn og kvinners rettigheter: Knudsen arbeidet for å beskytte barns og kvinners rettigheter ved å innføre lover som regulerte barnearbeid og styrket kvinners stilling i samfunnet. På hans vakt ble også barnelovene fremmet. Disse ga barn født i eller utenfor ekteskap de samme rettigheter.
> Arbeidsliv: Gunnar Knudsen innførte verktøy for fredelig håndtering av konflikter i arbeidslivet (arbeidstvistloven, riksmeklingsmannen, arbeidsretten), som senere ledet opp til Hovedavtalen (1935) og trepartssamarbeidet vi kjenner i dag.
> Første verdenskrig: Gunnar Knudsen ledet landet gjennom krigsperioden (1914-1918), og klarte å holde Norge utenfor krigen. Hans stødighet og trygghet bidro til at han ble kalt vår første «landsfader». Han ble dessuten gjerne omtalt kun med fornavn, noe som var veldig uvanlig på denne tiden
> Dette arbeidet gjorde Norge til en nasjon med sterke demokratiske verdier, inkluderende politikk og sosial rettferdighet. Disse reformene bidro til å forme Norges identitet som en velferdsstat som verdsetter likestilling og velferd for alle.
> Se mindre #
- [Påvirker din
hverdag idag](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/pavirker-din-br-hverdag-idag)
> Gunnar Knudsen (1848-1928) var ikke bare en innovatør og samfunnsbygger i sin samtid. Arven etter Gunnar lever videre og påvirker din hverdag den dag i dag.
> — Folk flest er nok ikke klar over hvor viktig han var. Han har hatt en stor påvirkning, både i sin samtid og ettertid, sier forfatter Per E. Hem, som for tiden arbeider med en ny biografi om Gunnar Knudsen.
> Gunnar Knudsen ivret for nasjonalt eierskap av fosser. Lokalt i Grenland tok han initiativet til at kommunene skulle gå sammen om å kjøpe fosser og stryk for utvikling av ny industri og til lys og varme i folks hjem. Det ble starten på Skiensfjorden kommunale kraftselskap (SKK), som senere ble til Skagerak Energi. Samfunnsbygger
> Gunnar Knudsen var først og fremst en industribygger. Først som en ledende og framsynt skipsreder, og senere også andre typer industrivirksomheter. Han var langt opp i 30-årene før han ble politisk engasjert, men da ble han til gjengjeld skikkelig engasjert. Til tross for at han først ble regjeringssjef nærmere 60 år gammel, rakk han å sitte i nærmere ti år.
> Det var engasjementet for arbeiderne og småkårsfolk som førte han inn i politikken. Gunnar ivret for sosiale rettigheter, trygghet og regulerte arbeidstider, og var ikke redd for å snakke andre næringslivsledere imot i slike saker. Han jobbet blant annet for 8-timersdagen, og innførte selv dette prinsippet i egne bedrifter, lenge før hans egen regjering fikk innført ordningen i 1919.
> —Gunnar Knudsen var en utviklingsoptimist. Han var uredd og ville satse, og han ville bidra til å bygge samfunnet og den unge nasjonen Norge. Han var ikke en kortsiktig spekulant, men en som hadde et langt perspektiv og som gjorde grundige undersøkelser før han gikk inn i et prosjekt, forklarer Hem. Målbevisst
> Som person framsto han gjerne som en godlynt og godslig type som det var lett å snakke med. Men Gunnar kunne også være bestemt og autoritær når han først hadde bestemt seg for noe – da fikk du det ikke lett, hvis du hadde flagget andre oppfatninger enn Gunnars.
> Ikke minst var han smart og forhandlingsdyktig, noe som kommer til nytte når han forsøker å samle kommunene i Grenland-området til å kjøpe kraftrettighetene i lokale vassdrag. Gunnar brenner for holde kraftproduksjonen i offentlige hender, men mange lokale politikerne er tvilende til at dette er en god bruk av fellesskapets midler.
> Gunnar Knudsen lar seg ikke stoppe av politisk nøling. I 1913 tar han affære og kjøper fossefallsretter fra Sam Eyde (gründer av bl.a. Norsk Hydro) med egne penger. Fossen blir senere overdratt Skienfjordens kommunale kraftselskap, uten fortjeneste. Kraft til folket
> Nettopp offentlig eierskap av fossekraft ble en kjepphest for Gunnar Knudsen. I siste halvdelen av 1800-tallet var det mange utenlandske spekulanter som forsøkte å kjøpe opp norske fosser. Det fikk Gunnar satt en stopper for. Han regnes som arkitekten bak konsesjonslovene og hjemfallsretten, som i praksis sørger for at all kraftproduksjonen på sikt kommer tilbake til folkets eierskap.
> —Hans klare oppfatning var at naturressursene skulle eies av folket og forvaltes til folkets beste. Han kunne lett ha beriket seg selv på fallrettigheter på den tida, men det gjorde han ikke, fastslår Per E. Hem.
> Konsesjonslovgivningen ble senere til inspirasjon da norsk oljepolitikk skulle utformes noen generasjoner senere.
> —Jeg tenker Gunnar Knudsen var en svært framsynt mann, og jeg tror han ville ha vært stolt hvis han hadde sett hvor viktig kraftproduksjonen er blitt for Norge, og at en så stor del av den er i offentlig eierskap, fortsetter han.
> Trolig hadde han også vært optimistisk med tanke på vår felles framtid: I Gunnars øyne var vitenskap og nyvinninger svaret på de fleste utfordringer. Og at det hele starter med tilgang på energi: Det er utgangspunktet for all utvikling.
> Gunnar Knudsen (1848-1928)
> Født i Saltrød
> Overtok farens rederi/skipsbyggeri sammen med broren på Frednes i Porsgrunn. Gunnar drev senere sitt rederi videre på egenhånd
> Giftet seg med Sofie Cappelen, som var enearving til Borgestad gård, og flyttet til Gjerpen kommune (i dag Skien)
> Politisk aktiv for partiet Venstre i en årrekke
> Statsminister i to perioder: 1908-1910 og 1913-1920
> Arven etter Gunnar Knudsen
> Gunnar regnes som initiativtaker eller sterkt delaktig i en rekke politiske og industrielle nyskapinger:
> Kraftverket Laugstol brug: Strøm til privathusholdninger i Skien (1885), som det første i landet
> Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK), senere Skagerak Energi
> Aktieselskapet Borgestad, Porsgrunds Porselænsfabrik og en rekke andre selskaper
> Konsesjonslovene og offentlig eierskap av fosser (hjemfallsretten)
> Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
> Finansierte og fikk bygget Borgestad kirke
> Kildehenvisninger, bilderettigheter og bruk av kunstig intelligens Les mer #
> Bruk av AI og maskinlæring i denne kampanjen
> Gunnar Knudsen rakk aldri å oppleve filmen, den ble oppfunnet bare 7 år før han døde. Det finnes mange fortellinger om ham, og sammen med bildematerialet som finnes, har vi i denne kampanjen brukt en av nåtidens superkrefter - maskinlæring – til å gi liv og farger i fotografier – for å gi et inntrykk av hvordan han kunne sett ut og beveget seg. Vi er sikre på at Gunnar hadde elsket AI og maskinlæring, og sett potensialet i den teknologien også. Kildehenvisninger
> Gunnar Knudsen biograf, Per E. Hem
> Wikipedia
> Store Norske Leksikon
> Regjeringen.no //www.regjeringen.no
> Bilderettigheter
> Digitalt museum
> Store Norske Leksikon
> Regjeringen.no //www.regjeringen.no
> Se mindre #
- [Dagens
superkraft](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/dagens-br-superkraft)
> I Skagerak Energi tror vi på framtidens superkrefter. De som vil forandre måten vi lever og arbeider på. Vi er forpliktet til å være en del av denne utviklingen, akkurat som Gunnar Knudsen en gang var. Den rene superkraften formet Norge på starten av 1900-tallet, og vi er sikre på at den vil fortsette å forme oss i framtiden også.
> Bli med oss på reisen og se hvordan vi i Skagerak Energi jobber i dag, og hvordan vi jobber for å være en katalysator for bærekraftig utvikling.
> Skagerak Energi – på lag med en grønn framtid.
- [](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/article-5384)
- [](https://www.skagerakenergi.no/superkraft/article-5386)
> 
> Som du skjønner, er det ikke så rent lite vi har å takke denne mannen for i dag. Det er jammen ikke rart at vi i Skagerak Energi er stolte av å jobbe i et selskap som ble grunnlagt av Gunnar Knudsen!
### [Billboard](https://www.skagerakenergi.no/billboard-1/)
### [Knappemeny kraft-dilemma](https://www.skagerakenergi.no/knappemeny-kraft-dilemma/)
#### [Vannkraft](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/vannkraft/)
#### [Vindkraft](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/vindkraft/)
#### [Solkraft](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/solkraft/solkraft)
#### [Kjernekraft](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kjernekraft/)
#### [Kraftmarked](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kraftmarkedet/)
#### [Natur og klima](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/natur_og_klima/)
#### [Nettutbygging](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/vannkraft_3/nettutbygging)
#### [Nettleie](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/nettleie/)
### [Bannere](https://www.skagerakenergi.no/bannere/)
- [Vannkraft](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/vannkraft/vannkraft): Vannkraften har vært en fantastisk ressurs for Norge i over hundre år. Det vil den fortsatt være, men administrerende direktør i Skagerak Kraft, Geir Kulås, forteller at potensialet for ny vannkraft er beskjedent.
- [Vindkraft](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/vindkraft/vindkraft): Det er et stort behov for ny kraftproduksjon i Norge. Vindkraft er i dag den rimeligste og teknologisk mest modne kilden til fornybar kraft. Likevel er det motstand i flere lokalsamfunn mot etableringen av vindkraftanlegg i deres nærområder.
- [Solkraft](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/solkraft/solkraft): Strålene fra sola er en utømmelig kilde til ren energi. Skagerak Kraft jobber for å skape ny, fornybar kraft, og leter etter prosjekter som er mest mulig skånsomme, samtidig som de vil tjene samfunnet godt. Solkraft vil være en viktig ressurs inn i energimiksen framover.
- [Kjernekraft](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kjernekraft/): Mange snakker om kjernekraft. Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft utelukker ikke at det kan være et alternativ på sikt, men viser til at faginstansen for kjernekraft i Norge, Institutt for energiteknikk (IFE), mener det ligger et godt stykke fram i tid.
- [Kraftmarked](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kraftmarkedet/kraftmarkedet): Alle skjønner at det ikke er gratis å produsere strøm, men at en vare som alle er så avhengig av skal selges på et marked hvor tilbud og etterspørsel bestemmer prisen kan være litt vanskeligere å forstå. André Kallåk Anundsen i Skagerak Kraft mener at både kraftmarkedet og kraftkablene er viktig for et velfungerende kraftsystem.
- [Natur og klima](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/natur_og_klima/natur-og-klima): Myndighetene har i Naturmeldingen fra 2024 lagt til grunn at vi har en naturkrise. Som et offentlig eid selskap forholder vi oss til denne, og i tillegg har vi Eierskapsmeldingen fra 2022 som uttrykker en tydelig forventning om at offentlig eide selskaper skal håndtere naturrisiko og ta vare på naturen. I følge Morten Stickler er det noe av bakgrunnen for at naturmangfold er en sentral del av strategien vår.
- [Nettutbygging](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/vannkraft_3/nettutbygging): Strømnettet er et naturlig monopol og strengt regulert av myndighetene gjennom Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Ellen Strøm Juliussen, seksjonsleder for Utvikling og plan i Lede, forteller om hvordan de jobber for å fornye og utvikle nettet i takt med etterspørselen etter ny kraft.
- [Nettleie](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/nettleie/nettleie): Nettleien bestemmes med utgangspunkt i den tillatte inntekten til et nettselskap, og det er myndighetene ved Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som bestemmer hvor stor inntekt nettselskapet kan ha. Trude Frydenberg, fagleder for Kraftmarked og nettavregning i Lede, forteller at også vær og kraftpris spiller en viktig rolle for fastsettelse av nettleien.
### [Kjernekraft](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kjernekraft/)
> Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft utelukker ikke at kjernekraft kan bli et alternativ, men påpeker at det viktigste fagmiljøet i Norge mener det vil ta tid.👇
- [](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kjernekraft/article-5995)
> Mange snakker om kjernekraft. Nærmest ubegrenset tilgang tilgang til klimavennlig energi på små arealer er forlokkende. Da er det vel bare å sette i gang med bygging?
> **– Hvorfor satser ikke Skagerak på kjernekraft? **
> – Det er et godt spørsmål, men jeg mener det er et spørsmål som må løftes et nivå opp. Vi bør spørre: Hvorfor satser ikke Norge på kjernekraft? De fleste prognoser tyder på at vi trenger mer kraftproduksjon i årene som kommer, men det er noen utfordringer knyttet til kjernekraft som gjør at det, i det minste på kort sikt, ikke er så aktuelt.
> – Generelt sett er kjernekraft en teknologi som er knyttet til store offentlige satsinger, gjerne statlige kjernekraftprogram. Det er vanskelig for en enkelt kommune eller selskap å vedta at de skal satse på kjernekraft. Kjernekraft er en høyst internasjonal bransje hvor man benytter radioaktivt materiale som utvinnes, anrikes og fraktes over landegrenser. I tillegg skal avfallet håndteres, og alt dette er knyttet til et strengt internasjonalt regelverk.
> **– Men kjernekraft er jo ikke akkurat noe nytt, så det må da være mulig for et land som Norge å utvikle dette? **
> – Norge har aldri produsert kjernekraft, men IFE har erfaring med forskningsreaktorer og har konsesjon for å eie og drive atomanlegg og avfallshåndtering i Norge. De har sagt at kjernekraft tidligst kan være aktuelt på 2040-tallet, og har pekt på fem forutsetninger for å lykkes med kjernekraft:
> – For det første trenger vi et utdanningsløp, fordi vi har for få med tilstrekkelig kompetanse og erfaring. Så må satsingen ha legitimitet, det vil si at den må være politisk enighet og støtte i befolkningen, både lokalt og sentralt. De regulatoriske forholdene må også være på plass i form av utredninger og konsesjonsprosess. Dette må knyttes opp mot internasjonalt samarbeid og regelverk, ikke minst relatert til håndtering av atomavfall hvor strenge internasjonale konvensjoner slår fast at hvert land må håndtere sitt eget avfall. Det er ikke uvanlig at en konsesjonsprosess for et vannkraftverk tar opp mot ti år, og det er nok lite sammenlignet med etablering av kjernekraft. IFE peker også på behov for teknologisk utvikling, spesielt knyttet til design av små modulære reaktorer (SMR), som det snakkes mye om. Disse er i dag hovedsakelig basert på kjent teknologi fra konvensjonelle kjernekraftverk, og for å få ned kostnadene må imidlertid teknologien utvikles og masseproduseres. Dette krever internasjonal koordinering av regulatoriske forhold og det kommer i seg selv til å ta noen år.
- [](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kjernekraft/article-5824-1)
> 
> – Det andre sporet dreier seg om å se på effektoppgraderinger som gjør det mulig å tilby mer effekt inn i kraftsystemet og lagre energi til senere bruk. Konkret kan vi installere en pumpe i et magasinverk, og pumpe opp vannet når etterspørselen er lav. Når etterspørselen er høy kan vi produsere og på den måten fungerer det som et kjempestort batteri. Lagringskapasiteten i gode pumpekraftverk er veldig mye større enn lagringskapasiteten i batteribanker.
- [](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kjernekraft/article-5825-1)
> – Hvis vi ønsker å satse på kjernekraft, sier Institutt for Energiteknikk (IFE) tidligst 2040, men det er kanskje mer realistisk nærmere 2050.
- [](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kjernekraft/article-5998)
> **–**** Så hva sier du til de som mener at kjernekraft er løsningen for Norges energikrise? **
> – Da har jeg lyst til å gå tilbake til 1973 da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kom med en interessant rapport om kjernekraft. Allerede da så man at vannkraften hadde et begrenset potensiale, og kjernekraft ble sett på som en sannsynlig løsning for å dekke Norges kraftbehov de neste tiårene. Utover på 1970-tallet økte imidlertid motstanden mot kjernekraft, samtidig som kraftbehovet ikke ble så stort som antatt, så kjernekraftprogrammet ble skrinlagt.
> – Dette er en parallell til i dag, hvor kraftforbruket er forventet å vokse ganske fort og vannkraftpotensialet er begrenset. Forskjellen fra 1973 er at vi har noen konkurrerende teknologier som solkraft, vindkraft på land og vindkraft til havs.
> – Men så er det kostnadene. Svenskene har tatt opp igjen sitt kjernekraftprogram, og en rapport utarbeidet for den svenske regjering har anslått kostnader på ca 400 milliarder for inntil fire nye kjernekraftverk hvor staten trolig må garantere for 300 av disse. Samtidig er ikke havvindsatsingen i Norge billig heller, men er vi villig til å betale vil vi kunne ha en betydelig mengde havvind innen 2040.
> – Hvis vi ønsker å satse på kjernekraft, sier IFE tidligst 2040, men det er kanskje mer realistisk nærmere 2050. Da tror jeg vi må akseptere at vi ikke får nok kraftproduksjon til å elektrifisere eksisterende industri, eller tiltrekke oss ny industri, hverken i så stor utstrekning eller innenfor den tidshorisonten som vi ønsker.
> **– Er det ikke bedre å satse på en stabil strømkilde som kjernekraft i stedet for å stole på ustabile energikilder som sol- og vindkraft? **
> – Dette spørsmålet har ikke et enkelt svar. Blant annet avhenger det av størrelsen på det fremtidige kraftbehovet og timingen på dette. Hvis vi trenger kraftproduksjonen de neste 15-20 år er nok ikke kjernekraft veien å gå. Samtidig har kjernekraft noen fordeler som spesielt sol- og vindkraft ikke kan matche. Dette inkluderer blant annet mindre naturinngrep og mulighet for stabil kraftproduksjon gjennom året.
> – Man kan likevel spørre seg om det er mer stabil kraftproduksjon vi trenger i det fremtidige kraftmarkedet. Selv om Norge ikke bygger særlig mye av hverken sol- eller vindkraft for tida vokser denne produksjonen i raskt tempo i vårt geografiske nærområde. Denne utviklingen sørger for overskudd av kraft i økende andeler av året, og dette overskuddet kommer også Norge til gode gjennom økt import. Slik kan man argumentere for at det man mest av alt trenger er mer fleksibel produksjon og fleksibelt forbruk som kan kompensere for timer med bortfall av sol- og vindkraft i Norge og i våre naboland. Utvikling av Norges eksisterende vannkraftressurser gjennom effektoppgraderinger og/eller pumpekraft er spesielt godt egnet til dette.
- [](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kjernekraft/article-5777-1-1-1)
> Dette er en tekst som kommer under filmen
- [Dagens
superkraft](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kjernekraft/dagens-br-superkraft-1-1-1)
> I Skagerak Energi tror vi på framtidens superkrefter. De som vil forandre måten vi lever og arbeider på. Vi er forpliktet til å være en del av denne utviklingen, akkurat som Gunnar Knudsen en gang var. Den rene superkraften formet Norge på starten av 1900-tallet, og vi er sikre på at den vil fortsette å forme oss i framtiden også.
> Bli med oss på reisen og se hvordan vi i Skagerak Energi jobber i dag, og hvordan vi jobber for å være en katalysator for bærekraftig utvikling.
> Skagerak Energi – på lag med en grønn framtid.
- [Gunnar Knudsen](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kjernekraft/gunnar-knudsen-1-1-1)
> QoFE46oNHWg
- [Eirik Lund Sagen](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/kjernekraft/eirik-lund-sagen-1)
> 
> er kraftmarkedsanalytiker hos Skagerak Kraft. Han er utdannet samfunnsøkonom og har vært forsker og siden analytiker med energimarkeder som spesialfelt i 25 år.
### [Natur og klima](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/natur_og_klima/)
> Er det mulig å øke kraftproduksjonen uten å ødelegge natur? Det er ett av spørsmålene Morten Stickler i Skagerak Kraft og prøver å svare på her👇
- [](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/natur_og_klima/article-5986)
> All kraftproduksjon har konsekvenser for miljøet. Ved en utbygging veies disse konsekvensene opp mot storsamfunnets behov, for eksempel behovet for fornybar energi. Skagerak Kraft skal til enhver tid rette seg etter de vilkår som er gitt i myndighetenes godkjenninger, basert på kunnskapsbaserte vurderinger.
> **– Hvordan jobber en vannkraftprodusent med klima? **
> – Klima er noe vi naturligvis er opptatt av da fornybar energi er en helt sentral del av løsningen på klimakrisen, når samfunnet ønsker det. Vi sier «når samfunnet ønsker det» fordi det er ikke Skagerak som bestemmer, men myndighetene om vi skal bygge ut mer fornybar energi. Med hensyn til klima kan vi dele problemstillingen opp i to. Det ene er klimaavtrykket vårt, altså hvor store CO2-utslipp vi har. Den andre delen handler om klimatilpasning, hvordan vi tilpasser oss klimaendringene. Begge deler er viktig for Skagerak å ha kunnskap om.
> – Vi er et offentlig eid selskap, og slik sett er det naturlig at vi forholder oss til de nasjonale føringene. Skagerak Energi går likevel lenger enn disse, og har et mål om være klimanøytral i 2030. I dag ser vi nærmere på hvordan klimagassregnskap som metode kan hjelpe oss å kartlegge de viktigste utslippene våre og hvordan vi kan redusere disse. Det gir grunnlag for hva vi skal prioritere i arbeidet vårt framover. I Skagerak Kraft ser vi spesielt på sol- vind- og vannkraft som del av et FoU-prosjekt vi startet opp nå i år.
> – Så er spørsmålet hva vi kan forvente fremover? Hva betyr det om vi ikke når halvannengraders-målet, eller tograders-målet? Hva betyr det for vår virksomhet, og hvordan håndterer vi den risikoen? Her har vi fortsatt mye å jobbe med, og det er konkrete problemstillinger som: Hvordan vi skal håndtere at det kommer mer vann i vassdragene våre? Vil større variasjon i snømagasin påvirke kjøremønsteret til kraftverkene? Kan vi forvente oss kraftigere sommernedbør, mer tørke og tidligere vårflommer? Disse forholdene vil påvirke oss direkte. Kanskje vi må endre kjøringen av vannkraftverkene våre for å få nok vann til minstevannføring i enkelte vassdrag?
> **– Er det i det hele tatt mulig å øke vannkraftproduksjonen uten at det har konsekvenser for naturen?**
> – Ja, det er en spennende og viktig utfordring å både øke kraftproduksjon og ivareta natur. Dette er et tema vi er opptatt av for å bidra til å ivareta naturmangfold som del av vår virksomhet. Derfor er naturregnskap og kunnskap om våre påvirkninger og muligheter en viktig del av vårt arbeid i dag og fremover. Her jobber vi med ny teknologi og nye metoder for å få dette til, og samarbeider med flere forskningsmiljø for å øke kunnskapen. Blant annet vil vi nå teste ut naturregnskap som Fornybar Norge har utviklet sammen med bransjen og Multiconsult, Aslplan Viak og Rambøl. Dette blir spennende og viktig for veien fremover i vårt arbeid med natur.
> – En av hovedutfordringene med vannkraft og naturpåvirkning er koblet til hvor mye vann man slipper utenom kraftverket, altså minstevannføring, og raske vannstandsendringer ved start og stopp av produksjonen. Raske vannstandsendringer kan føre til tørrlegging av elvebunnen og at fisk, elvemusling og annet liv i elva kan bli negativt påvirket. Det gjelder særlig der kraftverkene har avløp ut i elv. I vannmagasiner med tørrlegging av strandsoner ved lav vannstand kan også være problematisk for fisk og annet liv i vannet, og friluftsliv. Det blir derfor viktig og spennende å bygge kunnskap om hvordan overgangen fra energihandel på timesbasis til hvert kvarter vil påvirke natur i våre reguleringsområder. En utfordring vi jobber med nå.
> **– Det har vært mye snakk om naturkrise de siste årene. Hvordan passer det med Skageraks ønske om å bygge ut sol- og vindkraft?**
> – Myndighetene har gjennom Eierskapsmeldingen https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20222023/id2937164/ tydelige forventning om at offentlig eide selskaper skal håndtere naturrisiko, men også klimarisiko, på en god og integrert måte, og ta vare på naturen. Videre har myndighetene ved Naturmeldingen https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-35-20232024/id3054780/ utarbeidet en handlingsplan for hvordan Norge skal bidra til å ta vare på natur. Som et offentlig eid selskap forholder vi oss til disse forventningene og de myndighetskrav som er gitt i konsesjonsprosesser. Dette er viktige rammer for vår strategi. Vi mener det er viktig at det er nettopp myndighetene som setter føringer og mål for hvordan offentlige eide selskaper skal ivareta natur og klima, og at det tas offentlige beslutninger til det beste for samfunnet på en transparent og god måte.
> – For Skagerak Kraft er vannkraft vår viktigste fornybar energikilde i dag. Vannkraften har vært her i mange år, og grunnlaget for at Skagerak ble etablert for 140 år siden. Gjennom tidene har det blitt forsket mye på naturpåvirkninger av vannkraft, men fortsatt er det viktige ubesvarte spørsmål. For eksempel mangler vi særlig kunnskap om opp- og nedvandring av fisk forbi dammer og kraftverk, og effektive metoder for å overvåke dette. En annen utfordring er gode kartløsninger for å ha oversikt over naturverdier i våre reguleringsområder, og hvordan vi påvirker dem. Naturpåvirkninger fra vindkraft er også godt kjent, men kanskje ikke like godt kjent som vannkraft. Diskusjonene rundt naturpåvirkning er slik sett av litt nyere dato. Vindkraften skiller seg fra vannkraften med sin folkehelse- og støyproblematikk, men kan ha et mindre direkte arealbeslag sammenliknet med vannkraft. Så har vi de indirekte effektene. For eksempel er debatten om indirekte påvirkning på villrein fra vindkraft viktig. Dette kan jo også gjelde andre arter og naturtyper, og er en viktig problemstilling å vurdere der det er aktuelt.
- [](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/natur_og_klima/article-5824-1)
> 
> – Det andre sporet dreier seg om å se på effektoppgraderinger som gjør det mulig å tilby mer effekt inn i kraftsystemet og lagre energi til senere bruk. Konkret kan vi installere en pumpe i et magasinverk, og pumpe opp vannet når etterspørselen er lav. Når etterspørselen er høy kan vi produsere og på den måten fungerer det som et kjempestort batteri. Lagringskapasiteten i gode pumpekraftverk er veldig mye større enn lagringskapasiteten i batteribanker.
- [](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/natur_og_klima/article-5988)
> - Skageraks ansvar er å ha et bevisst forhold til hva vi påvirker og hvordan vi påvirker. Vi jobber ut ifra selskapets strategi, men også de forventingene som myndighetene har til oss.
- [](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/natur_og_klima/article-5989)
> **– Det er vel nettopp disse indirekte effektene som trekkes fram i forbindelse med vindkraften, for eksempel de store anleggsveiene som kan bli barrierer i terrenget?**
> – Ja, det er det man kaller fragmentering, man deler opp naturen. Det kan få konsekvenser for dyr som trekker gjennom området. Derfor er dette en sentral del av konsekvensutredninger, nettopp å se på mulige påvirkninger og mulige løsninger for dette. I dag finnes det en del god erfaring med å finne løsninger på dette.
> – En litt enkel måte å sammenligne fotavtrykket til de forskjellige teknologiene er å se hvor mye energi som produseres per arealenhet. Her kommer ikke nødvendigvis sol- og vindkraft like godt ut som andre teknologier, men det er når du tar med både direkte og indirekte arealbeslag. Det kan være litt vanskelig å vurdere, for hvor langt unna påvirker det? Tar du med landskapsvirkninger og støy så er en vindturbin som står på en høyde synlig på lange avstander, og kan bidra med støy. Også her finnes det i dag en del kunnskap og mulige løsninger, men er et tema som trenger mer kunnskap.
> – Mitt inntrykk er et at folkehelse er blitt en sentral del av vindkraftdebatten de siste årene, spesielt støy. Tidligere var det mer snakk om skyggekast, iskast og kollisjoner med havørn og andre fuglearter. Jeg synes det er vanskelig å si noe generelt om ulike type utbygginger. Påvirkninger vil variere ganske mye fra sted til sted. For Skageraks del er det viktig at vi forholder oss til den kunnskapen som foreligger og ikke trekker generelle slutninger på tvers av ulike prosjekter. Til slutt er det myndighetene som skal ta den endelige nytte-kostnadsvurderingen, eller bærekraftvurderingen, for samfunnet. Vår rolle er å etablere et best mulig kunnskapsgrunnlag for myndighetene, og samtidig sikre god dialog og involvering med interessenter. Interessentdialog er noe vi bruker mye tid på, og som er svært viktig.
> **– Hvordan jobber dere med miljø- og naturpåvirkning i det daglige?**
> – Skageraks ansvar er å ha et bevisst forhold til hva vi påvirker, hvordan vi påvirker og hvilke muligheter vi har for å redusere påvirkning. Vi jobber ut ifra selskapets strategi, og de forventingene som myndighetene har til oss. En av forventningene er at vi må ha oversikt over de vesentlige naturverdiene hos oss, både i drift og prosjektutvikling. Det har vi jobbet mye med de siste par årene, spesielt ved hjelp av nye metoder, og begynner nå å få en god oversikt på.
> – Vi gjennomfører naturkartlegging i våre reguleringsområder, for eksempel av rødlistearter og viktige naturtyper. Noen naturtyper er truet, andre er livsmiljø for arter og viktige for menneskers trivsel. Så må vi gjøre vurderinger av hvordan vi påvirker. Dette skal skape grunnlaget for en handlingsplan på natur hvor vi gjennomfører tiltak til det beste for naturen og samtidig ivaretar kraftproduksjon. Dette dreier seg om eksisterende påvirkninger knyttet til dagens drift. Når det gjelder nye prosjekter innenfor vann-, sol- og vindkraft så forholder vi oss til offentlige veiledere og de krav som myndighetene pålegger oss.
> – I Skagerak Kraft har vi også en egen forsknings- og utviklingsstrategi for 2024-30 hvor ett av tre deltemaer er natur og klima. Her har vi trukket frem temaer som vi mener er viktige og bruker ressurser på å finne ny kunnskap og nye løsninger. Dette er vi nå godt i gang med.
> Vi jobber systematisk med natur og klima, og vi har et samfunnsansvarsperspektiv i dette arbeidet. Det er viktig fordi strategien gjenspeiler vår samfunnsrolle. Det er tydelige forventninger fra myndighetene gjennom eierskapsmeldingen. Vi er eid to tredjedeler av Statkraft, og Statkraft blir fulgt opp direkte fra Nærings- og fiskeridepartementet som er eier av Eierskapsmeldingen.
- [](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/natur_og_klima/article-5777-1-1-1)
> Dette er en tekst som kommer under filmen
- [Dagens
superkraft](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/natur_og_klima/dagens-br-superkraft-1-1-1)
> I Skagerak Energi tror vi på framtidens superkrefter. De som vil forandre måten vi lever og arbeider på. Vi er forpliktet til å være en del av denne utviklingen, akkurat som Gunnar Knudsen en gang var. Den rene superkraften formet Norge på starten av 1900-tallet, og vi er sikre på at den vil fortsette å forme oss i framtiden også.
> Bli med oss på reisen og se hvordan vi i Skagerak Energi jobber i dag, og hvordan vi jobber for å være en katalysator for bærekraftig utvikling.
> Skagerak Energi – på lag med en grønn framtid.
- [Gunnar Knudsen](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/natur_og_klima/gunnar-knudsen-1-1-1)
> QoFE46oNHWg
- [Morten Stickler](https://www.skagerakenergi.no/kraftdilemma/natur_og_klima/morten-stickler)
> 
> er fagleder for ytre miljø i Skagerak Kraft. Han er utdannet sivilingeniør vannkraft, med doktorgrad i vassdragsmiljø, og har bred erfaring innenfor arbeid med natur og miljø.
> Stickler underviser også på Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hans yrkeserfaring spenner fra interesseorganisasjoner og forskning til offentlig forvaltning og energibransjen.