Vindkraft

Det er et stort behov for ny kraftproduksjon i Norge. Vindkraft er i dag den rimeligste og teknologisk mest modne kilden til fornybar kraft. Likevel er det motstand i flere lokalsamfunn mot etableringen av vindkraftanlegg i deres nærområder.  

– Mange frykter at vindturbiner og vindkraftanlegg vil rasere norsk natur. Hva tenker dere i Skagerak Kraft om denne påstanden? 

- I likhet med all menneskelig aktivitet, påvirker også kraftproduksjon naturen. Vindkraftverk, med turbiner og anleggsveier, krever store arealer og påvirker landskapet. Turbinenes høyde gjør at vindkraftverk er synlige på lange avstander. Samtidig har samfunnet også et stort behov for ny, fornybar energi. Vi mener derfor det er viktig å hente inn ny kunnskap om konsekvensene av ny kraftproduksjon. Summen av fordeler og ulemper bestemmer om det skal bygges vindkraftanlegg eller ikke. I tillegg er utbyggingen av vindkraftanlegg et reversibelt tiltak, slik at turbinene kan fjernes når konsesjonen går ut, sier senior prosjektutvikler innen fornybar energi, Espen Behring i Skagerak Kraft. 

– Mange er engstelige for plagsom støy fra vindturbinene. Hva gjøres for å minske støy for naboer til slike anlegg?  

- Vindturbiner lager støy, og denne støyen kan være plagsom for naboer, og andre som oppholder seg i nærheten av et vindkraftverk. Lydbildet kan variere mye over døgnet og ved ulike værsituasjoner, som ved ising på turbinbladene.  

- Avstanden til vindturbinen, beliggenhet og ulike forhold i terrenget som vann og fjell kan påvirke, og dette må utredes. Den anbefalte grenseverdien for støy fra vindkraftverk er 45 decibel, noe som er strengere enn grenseverdiene for støy fra blant annet vei, jernbane og industri. Ved planlegging av vindkraftverk tar vi alltid utgangspunkt i å overholde grenseverdiene. Dersom boliger likevel blir preget av støyen, må vi komme med tiltak, som for eksempel støyisolering, sier Espen Behring i Skagerak Kraft.  

– Vindkraft produserer kun når det blåser, og kritikere mener det vil ha en negativ effekt på norske kraftsystemet.  

- Det er faktisk helt motsatt! Her i Norge har vi allerede mye erfaring med uregulerbar kraft, som elvekraft, som vi kan balansere med den regulerbare vannkraften. Regulerbar vannkraft betyr at vi kan holde igjen vannet i store magasiner, og produsere når det trengs.  

- I Norge bruker vi mest strøm sent på høsten og om vinteren, da det samtidig er lite tilsig av vann til magasinene, fordi nedbøren kommer i form av snø. Men om vinteren og sent på høsten blåser det også mest, slik at vindkraft gir et særlig viktig bidrag til energiforsyningen på disse tidene av året. Mellom 10-15 prosent av kraften som produseres i Norge kommer fra vindkraft, og det fungerer jo veldig bra!

– Mange er opprørte over at det blir mer mikroplast i naturen, og skylder på vindkraften. Fyller vindkraftanlegg naturen med mikroplast?  

- Det er riktig at et turbinblad mister noe maling i vind og vær, på samme måte som hus- og hyttevegger gjør det. Hver turbin mister rundt 200 gram maling hvert år. Dette er noe vi tar alvorlig.

- Til sammenligning slites dekkene på norske biler med totalt 1,9 kilo mikroplast per kjøretøy i året. Det betyr at mikroplasten fra ett kjøretøy utgjør like mye mikroplast som fra 10 vindturbiner. Slitasje på vingeblader kan også gi økt støy og dårligere produksjon, og er noe vi ønsker å unngå i størst mulig grad. Jevnlig vedlikehold av vingebladene er derfor en prioritert driftsoppgave i et vindkraftverk.