Nettleie

Det er myndighetene, ved Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som bestemmer hvor stor inntekt et nettselskap kan ha. Trude Frydenberg, fagleder for Kraftmarked og nettavregning i Lede, forteller at nettleien bestemmes med utgangspunkt i den tillatte inntekten, men at vær og kraftpris også spiller en viktig rolle. 

– Hvorfor er nettleien så høy, nettet er jo nedbetalt for flere år siden? 

– Ja, det det kan man jo si, men nettet står ikke til evig tid. Det må driftes og holdes ved like, og når det blir gammelt må det erstattes. Disse driftskostnadene er ganske stabile, og utgjør en stor del av nettleien. Samtidig ser vi at vi har litt større værutfordringer enn før. Vi har litt flere utfall. For eksempel vokser underskogen langs ledningene våre raskere, og snøen er ofte våtere og tyngre enn tidligere. Det gjør oss mer sårbare, og det krever beredskap av mannskaper og at vi må erstatte ting. 

– Til en viss grad kan vi løse det ved å drifte nettet annerledes og gjøre vedlikeholdet smartere. Når skogen vokser raskere, må vi rydde oftere langs ledningene. Samtidig skal vi drive effektivt og drifte nettet så fornuftig som mulig. Vi kan ikke ha for kostbare løsninger, for det vil øke nettleien. 

– Hva er det egentlig som bestemmer nettleien, det virker av til bare som nettleien går opp når kraftprisen går ned? 

– Nei, det stemmer ikke, men siden nettleien ikke varierer på samme måte som kraftprisen, utgjør nettleien en større del av strømregningen når kraftprisen er lav. Nettselskapene har monopol i sine områder og er strengt regulert av myndighetene. Det er myndighetene ved RME, som er en forkortelse for Reguleringsenheten for energi, som hvert år bestemmer hvor mye nettselskapene kan ta i inntekt fra kundene sine. Alle nettselskaper får en egen inntektsramme basert på flere parametere som størrelse på selskap, topografi i området og kostnader i eget og overliggende nett. Denne tillatte inntekten henter nettselskapene inn gjennom nettleien. 

– En stor del av nettselskapenes kostnader er faste, men kraftprisen spiller faktisk også inn. Det fysiske strømnettet har et tap, det vil si at litt av energien blir borte i form av varme på veien ut til kundene. Dette tapet må nettselskapene dekke opp ved å kjøpe strøm i spotmarkedet. I 2024 utgjorde dette 13 prosent av driftskostnadene til Lede, mens det i 2023 utgjorde hele 26 prosent. Det betyr at når kraftprisene går ned, så går også kostnadene til nettselskapet ned.  

– Samtidig skal det sies at Lede og andre nettselskaper de siste årene har fått dekt den delen som overstiger 35 øre per kilowattime. Det er en midlertidig ordning hvor Statnetts flaskehalsinntekter er brukt til å dekke nettapet for å hindre store nettleieøkninger som følge av de høye kraftprisene. Normalt vil nettleien også gå ned, når nettapskostnadene går ned. 

– Nettapet er likevel ikke den eneste årsaken til at nettleien går opp eller ned. Nettleien er forbruksavhengig, og det betyr at inntektene til nettselskapene blir lavere i år med milde vintre enn kalde vintre. I ytterste konsekvens kan det bety at nettleien går opp etter et år hvor folk har brukt lite strøm, fordi størstedelen av nettselskapets kostnader er faste. I Lede har vi et langsiktig fokus og prøver å ikke endre prisen for mye opp og ned selv om inntektene kan variere en del fra år til år. Vi er en del av et regulert monopol hvor det er et system for mer- og mindreinntekt som gjør det mulig for nettselskapene å jevne ut differansene over flere år. 

– Hvorfor er nettselskapene monopolselskaper? Når selskaper har monopol betyr det vanligvis at det de selger blir veldig dyrt. Er det slik dere ordner dere store overskudd og høye bonuser? 

– Grunnen til at nettselskapene har monopol i sine områder er at strømnettet er et naturlig monopol. Det er samfunnsøkonomisk mest effektivt med bare én markedsaktør. Det vil bli uforholdsmessig kostbart å bygge flere parallelle ledninger. Derfor blir vi også tett fulgt opp av myndighetene. Hvert år rapporterer vi inn til RME på en rekke parametere, og alt dette er offentlig tilgjengelig via NVEs nettsider. Der går det an å sammenligne nettselskapene og hva de gjør. 

– Vi kan ikke bestemme våre egne inntekter. Inntektsrammen som RME tildeler nettselskapene skal dekke kostnader ved drift og avskrivninger av strømnettet, og gi en avkastning på kapitalen som står i forhold til selskapets kostnadseffektivitet. Et nettselskap som driver effektivt, får en større avkastning enn et selskap som driver mindre effektivt. Bonuser er ikke noe vi har i Lede.