– Det er vel nettopp disse indirekte effektene som trekkes fram i forbindelse med vindkraften, for eksempel de store anleggsveiene som kan bli barrierer i terrenget? 

– Ja, det er det man kaller fragmentering, man deler opp naturen. Det kan få konsekvenser for dyr som trekker gjennom området. Derfor er dette en sentral del av konsekvensutredninger, nettopp å se på mulige påvirkninger og mulige løsninger for dette. I dag finnes det en del god erfaring med å finne løsninger på dette. 

– En litt enkel måte å sammenligne fotavtrykket til de forskjellige teknologiene er å se hvor mye energi som produseres per arealenhet. Her kommer ikke nødvendigvis sol- og vindkraft like godt ut som andre teknologier, men det er når du tar med både direkte og indirekte arealbeslag. Det kan være litt vanskelig å vurdere, for hvor langt unna påvirker det? Tar du med estetiske virkninger og støy så er en vindturbin som står på en høyde synlig på lange avstander, og kan bidra med støy. Også her finnes det i dag en del kunnskap og mulige løsninger, men er et tema vi nå planlegger å se nærmere på gjennom et FoU-prosjekt i energibransjen.  

– Mitt inntrykk er et at folkehelse er blitt en sentral del av vindkraftdebatten de siste årene, spesielt støy. Tidligere var det mer snakk om skyggekast, iskast og kollisjoner med havørn og andre fugler. Jeg synes det er vanskelig å si noe generelt om ulike type utbygginger. Påvirkninger vil variere ganske mye fra sted til sted. For Skageraks del er det viktig at vi forholder oss til den kunnskapen som foreligger og ikke trekker generelle slutninger på tvers av ulike prosjekter. Til slutt er det myndighetene som skal ta den endelige nytte-kostnadsvurderingen, eller bærekraftvurderingen, for samfunnet. Vår rolle er å etablere et best mulig kunnskapsgrunnlag for myndighetene, og samtidig sikre god dialog og involvering med interessenter. Interessentdialog er noe vi bruker mye tid på, og som er svært viktig. 

– Hvordan jobber dere med miljø- og naturpåvirkning i det daglige? 

– Skageraks ansvar er å ha et bevisst forhold til hva vi påvirker og hvordan vi påvirker. Vi jobber ut ifra selskapets strategi, men også de forventingene som myndighetene har til oss. En av forventningene er at vi må ha oversikt over de vesentlige naturverdiene hos oss, både i drift og prosjektutvikling. Det har vi jobbet mye med de siste par årene, og begynner nå å få en god oversikt på. 

– Vi gjennomfører naturkartlegging i våre reguleringsområder, for eksempel av rødlistearter og viktige naturtyper. Noen naturtyper er truet, andre er livsmiljø for arter og viktige for menneskers trivsel. Så må vi gjøre vurderinger av hvordan vi påvirker. Dette skal bli til en handlingsplan hvor vi gjennomfører tiltak til det beste for naturen og samtidig ivaretar kraftproduksjon. Dette dreier seg om eksisterende påvirkninger knyttet til dagens drift. Når det gjelder nye prosjekter innenfor vann-, sol- og vindkraft så forholder vi oss til offentlige veiledere og de krav som myndighetene pålegger oss.  

– I Skagerak Kraft har vi også en egen forsknings- og utviklingsstrategi for 2024-30 hvor ett av tre deltemaer er natur og klima. Her har vi trukket frem temaer som vi mener er viktige og bruker ressurser på å finne ny kunnskap og nye løsninger. Dette er vi nå godt i gang med.  

– Vi jobber systematisk med natur og klima, og vi har et samfunnsansvarsperspektiv i dette arbeidet. Det er viktig fordi strategien gjenspeiler vår samfunnsrolle. Det er tydelige forventninger fra myndighetene gjennom eierskapsmeldingen. Vi er eid to tredjedeler av Statkraft, og Statkraft blir fulgt opp direkte fra Nærings- og fiskeridepartementet som er eier av Eierskapsmeldingen.