All kraftproduksjon har konsekvenser for miljøet. Ved en utbygging veies disse konsekvensene opp mot storsamfunnets behov, for eksempel behovet for fornybar energi. Skagerak Kraft skal til enhver tid rette seg etter de vilkår som er gitt i myndighetenes godkjenninger, basert på kunnskapsbaserte vurderinger.

– Hvordan jobber en vannkraftprodusent med klima? 

– Klima er noe vi naturligvis er opptatt av da fornybar energi er en helt sentral del av løsningen på klimakrisen, når samfunnet ønsker det. Vi sier «når samfunnet ønsker det» fordi det er ikke Skagerak som bestemmer, men myndighetene om vi skal bygge ut mer fornybar energi. Med hensyn til klima kan vi dele problemstillingen opp i to. Det ene er klimaavtrykket vårt, altså hvor store CO₂-utslipp vi har. Den andre delen handler om klimatilpasning, hvordan vi tilpasser oss klimaendringene. Begge deler er viktig for Skagerak å ha kunnskap om.

– Vi er et offentlig eid selskap, og slik sett er det naturlig at vi forholder oss til de nasjonale føringene. Skagerak Energi går likevel lenger enn disse, og har et mål om være klimanøytral i 2030. I dag ser vi nærmere på hvordan klimagassregnskap som metode kan hjelpe oss å kartlegge de viktigste utslippene våre og hvordan vi kan redusere disse. Det gir grunnlag for hva vi skal prioritere i arbeidet vårt framover. I Skagerak Kraft ser vi spesielt på sol- vind- og vannkraft som del av et FoU-prosjekt vi startet opp nå i år. 

– Så er spørsmålet hva vi kan forvente fremover? Hva betyr det om vi ikke når halvannengraders-målet, eller tograders-målet? Hva betyr det for vår virksomhet, og hvordan håndterer vi den risikoen? Her har vi fortsatt mye å jobbe med, og det er konkrete problemstillinger som: Hvordan vi skal håndtere at det kommer mer vann i vassdragene våre? Vil større variasjon i snømagasin påvirke kjøremønsteret til kraftverkene? Kan vi forvente oss kraftigere sommernedbør, mer tørke og tidligere vårflommer? Disse forholdene vil påvirke oss direkte. Kanskje vi må endre kjøringen av vannkraftverkene våre for å få nok vann til minstevannføring i enkelte vassdrag?

– Er det i det hele tatt mulig å øke vannkraftproduksjonen uten at det har konsekvenser for naturen?

– Ja, det er en spennende og viktig utfordring å både øke kraftproduksjon og ivareta natur. Dette er et tema vi er opptatt av for å bidra til å ivareta naturmangfold som del av vår virksomhet. Derfor er naturregnskap og kunnskap om våre påvirkninger og muligheter en viktig del av vårt arbeid i dag og fremover. Her jobber vi med ny teknologi og nye metoder for å få dette til, og samarbeider med flere forskningsmiljø for å øke kunnskapen. Blant annet vil vi nå teste ut naturregnskap som Fornybar Norge har utviklet sammen med bransjen og Multiconsult, Aslplan Viak og Rambøl. Dette blir spennende og viktig for veien fremover i vårt arbeid med natur.

– En av hovedutfordringene med vannkraft og naturpåvirkning er koblet til hvor mye vann man slipper utenom kraftverket, altså minstevannføring, og raske vannstandsendringer ved start og stopp av produksjonen. Raske vannstandsendringer kan føre til tørrlegging av elvebunnen og at fisk, elvemusling og annet liv i elva kan bli negativt påvirket. Det gjelder særlig der kraftverkene har avløp ut i elv. I vannmagasiner med tørrlegging av strandsoner ved lav vannstand kan også være problematisk for fisk og annet liv i vannet, og friluftsliv. Det blir derfor viktig og spennende å bygge kunnskap om hvordan overgangen fra energihandel på timesbasis til hvert kvarter vil påvirke natur i våre reguleringsområder. En utfordring vi jobber med nå.

– Det har vært mye snakk om naturkrise de siste årene. Hvordan passer det med Skageraks ønske om å bygge ut sol- og vindkraft?

– Myndighetene har gjennom Eierskapsmeldingen  tydelige forventning om at offentlig eide selskaper skal håndtere naturrisiko, men også klimarisiko, på en god og integrert måte, og ta vare på naturen. Videre har myndighetene ved Naturmeldingen utarbeidet en handlingsplan for hvordan Norge skal bidra til å ta vare på natur. Som et offentlig eid selskap forholder vi oss til disse forventningene og de myndighetskrav som er gitt i konsesjonsprosesser. Dette er viktige rammer for vår strategi. Vi mener det er viktig at det er nettopp myndighetene som setter føringer og mål for hvordan offentlige eide selskaper skal ivareta natur og klima, og at det tas offentlige beslutninger til det beste for samfunnet på en transparent og god måte.

– For Skagerak Kraft er vannkraft vår viktigste fornybar energikilde i dag. Vannkraften har vært her i mange år, og grunnlaget for at Skagerak ble etablert for 140 år siden. Gjennom tidene har det blitt forsket mye på naturpåvirkninger av vannkraft, men fortsatt er det viktige ubesvarte spørsmål. For eksempel mangler vi særlig kunnskap om opp- og nedvandring av fisk forbi dammer og kraftverk, og effektive metoder for å overvåke dette. En annen utfordring er gode kartløsninger for å ha oversikt over naturverdier i våre reguleringsområder, og hvordan vi påvirker dem. Naturpåvirkninger fra vindkraft er også godt kjent, men kanskje ikke like godt kjent som vannkraft. Diskusjonene rundt naturpåvirkning er slik sett av litt nyere dato. Vindkraften skiller seg fra vannkraften med sin folkehelse- og støyproblematikk, men kan ha et mindre direkte arealbeslag sammenliknet med vannkraft. Så har vi de indirekte effektene. For eksempel er debatten om indirekte påvirkning på villrein fra vindkraft viktig. Dette kan jo også gjelde andre arter og naturtyper, og er en viktig problemstilling å vurdere der det er aktuelt.