All kraftproduksjon har konsekvenser for miljøet. Ved en utbygging veies disse konsekvensene opp mot storsamfunnets behov, for eksempel behovet for fornybar energi. Skagerak Kraft skal til enhver tid rette seg etter de vilkår som er gitt i myndighetenes godkjenninger, basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prinsippet om beste praksis.

– Hvordan jobber en vannkraftprodusent med klima? 

– Klima er noe vi er opptatt av, men vi kan dele problemstillingen opp i to. Det ene er klimaavtrykket vårt, altså hvor store CO₂-utslipp vi har. Den andre delen handler om klimatilpasning, hvordan vi tilpasser oss klimaendringene. 

– Vi er et offentlig eid selskap, og slik sett er det naturlig at vi forholder oss til de nasjonale føringene. Skagerak Energi går likevel lenger enn disse og har et mål om være klimanøytral i 2030. Vi ser nærmere på klimagassregnskap for å kartlegge de viktigste utslippene våre og de viktigste metodene for å beregne klimaavtrykket vårt. Det gir grunnlag for hva vi skal prioritere i arbeidet vårt framover. I Skagerak Kraft ser vi spesielt på sol- vind- og vannkraft.  

– Så er spørsmålet hva vi kan forvente fremover? Hva betyr det om vi ikke når halvannengraders-målet, eller tograders-målet? Hva betyr det for vår virksomhet, og hvordan håndterer vi den risikoen? Her har vi fortsatt mye å jobbe med, og det er konkrete problemstillinger som: Hvordan vi skal håndtere at det kommer mer vann i vassdragene våre? Vil større variasjon i snømagasin påvirke kjøremønsteret til kraftverkene? Kan vi forvente oss kraftigere sommernedbør, økt sannsynlighet for tørke eller tidligere vårflommer? Disse forholdene vil påvirke oss direkte. Kanskje vi må endre kjøringen av vannkraftverkene våre for å få nok vann til minstevannføring i enkelte vassdrag? 

– Er det i det hele tatt mulig å øke vannkraftproduksjonen uten at det har konsekvenser for naturen? 

– Ja, det er en spennende og viktig utfordring å både øke kraftproduksjon og ivareta natur. Dette er et tema vi er opptatt av. Derfor er naturkartlegging og kunnskap om våre påvirkninger og muligheter en viktig del av vårt arbeid i dag og fremover. Her jobber vi med ny teknologi og nye metoder for å få dette til, og samarbeider med flere forskningsmiljø for å øke kunnskapen. 

– Hovedutfordringene med vannkraft og naturpåvirkning er koblet til hvor mye vann man slipper utenom kraftverket, altså minstevannføring, og raske vannstandsendringer ved start og stopp av produksjonen. Raske vannstandsendringer kan føre til tørrlegging av elvebunnen og at fisk, fiskeegg og at elvemusling strander. Det gjelder særlig der kraftverkene har avløp ut i elv. I vannmagasiner med tørrlegging av strandsoner ved lav vannstand kan også være problematisk for fisk og annet liv i vannet. Det blir derfor viktig å følge med på hvordan overgangen fra handel på timesbasis til hvert kvarter vil påvirke natur i våre reguleringsområder En utfordring vi jobber med nå. 

– Det har vært mye snakk om naturkrise de siste årene. Hvordan passer det med Skageraks ønske om å bygge ut sol- og vindkraft? 

– Myndighetene har i Naturmeldingen fra 2024 lagt til grunn en handlingsplan for hvordan Norge skal bidra til å ta vare på natur. Som et offentlig eid selskap forholder vi oss til denne. I tillegg har vi Eierskapsmeldingen fra 2022 som uttrykker en tydelig forventning om at offentlig eide selskaper skal håndtere naturrisiko og ta vare på naturen. Dette er noe av bakgrunnen for at naturmangfold er en sentral del av strategien vår og Grønn giv. 

– Vannkraften har vært her i mange år. Det har blitt forsket mye på naturpåvirkninger av vannkraft, men fortsatt er det viktige ubesvarte spørsmål. For eksempel mangler vi særlig kunnskap om opp- og nedvandring av fisk forbi dammer og kraftverk, gode metoder for å overvåke dette. En annen utfordring er gode kartløsninger for å ha oversikt over våre naturverdier i våre reguleringsområder, og hvordan vi påvirker dem. Vindkraften er også godt kjent, men kanskje ikke like godt kjent som vannkraft. Diskusjonene rundt naturpåvirkning er slik sett av litt nyere dato. Vindkraften skiller seg fra vannkraften med sin folkehelse- og støyproblematikk, men kan ha et mindre direkte arealbeslag sammenliknet med vannkraft. Så har vi de indirekte effektene. For eksempel trekker villreinen over store områder, og det kan hende at et vannmagasin eller et vindkraftverk påvirker disse områdene. Dette kan jo også gjelde andre arter og naturtyper, og er en viktig problemstilling å vurdere der det er aktuelt.