Natur og klima

All kraftproduksjon har konsekvenser for miljøet. Ved en utbygging veies disse konsekvensene opp mot storsamfunnets behov, for eksempel behovet for fornybar energi. Skagerak Kraft skal til enhver tid rette seg etter de vilkår som er gitt i myndighetenes godkjenninger, basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prinsippet om beste praksis.

– Hvordan jobber en vannkraftprodusent med klima? 

– Klima er noe vi er opptatt av, men vi kan dele problemstillingen opp i to. Det ene er klimaavtrykket vårt, altså hvor store CO₂-utslipp vi har. Den andre delen handler om klimatilpasning, hvordan vi tilpasser oss klimaendringene. 

– Vi er et offentlig eid selskap, og slik sett er det naturlig at vi forholder oss til de nasjonale føringene. Skagerak Energi går likevel lenger enn disse og har et mål om være klimanøytral i 2030. Vi ser nærmere på klimagassregnskap for å kartlegge de viktigste utslippene våre og de viktigste metodene for å beregne klimaavtrykket vårt. Det gir grunnlag for hva vi skal prioritere i arbeidet vårt framover. I Skagerak Kraft ser vi spesielt på sol- vind- og vannkraft.  

– Så er spørsmålet hva vi kan forvente fremover? Hva betyr det om vi ikke når halvannengraders-målet, eller tograders-målet? Hva betyr det for vår virksomhet, og hvordan håndterer vi den risikoen? Her har vi fortsatt mye å jobbe med, og det er konkrete problemstillinger som: Hvordan vi skal håndtere at det kommer mer vann i vassdragene våre? Vil større variasjon i snømagasin påvirke kjøremønsteret til kraftverkene? Kan vi forvente oss kraftigere sommernedbør, økt sannsynlighet for tørke eller tidligere vårflommer? Disse forholdene vil påvirke oss direkte. Kanskje vi må endre kjøringen av vannkraftverkene våre for å få nok vann til minstevannføring i enkelte vassdrag? 

– Er det i det hele tatt mulig å øke vannkraftproduksjonen uten at det har konsekvenser for naturen? 

– Ja, det er en spennende og viktig utfordring å både øke kraftproduksjon og ivareta natur. Dette er et tema vi er opptatt av. Derfor er naturkartlegging og kunnskap om våre påvirkninger og muligheter en viktig del av vårt arbeid i dag og fremover. Her jobber vi med ny teknologi og nye metoder for å få dette til, og samarbeider med flere forskningsmiljø for å øke kunnskapen. 

– Hovedutfordringene med vannkraft og naturpåvirkning er koblet til hvor mye vann man slipper utenom kraftverket, altså minstevannføring, og raske vannstandsendringer ved start og stopp av produksjonen. Raske vannstandsendringer kan føre til tørrlegging av elvebunnen og at fisk, fiskeegg og at elvemusling strander. Det gjelder særlig der kraftverkene har avløp ut i elv. I vannmagasiner med tørrlegging av strandsoner ved lav vannstand kan også være problematisk for fisk og annet liv i vannet. Det blir derfor viktig å følge med på hvordan overgangen fra handel på timesbasis til hvert kvarter vil påvirke natur i våre reguleringsområder En utfordring vi jobber med nå. 

– Det har vært mye snakk om naturkrise de siste årene. Hvordan passer det med Skageraks ønske om å bygge ut sol- og vindkraft? 

– Myndighetene har i Naturmeldingen fra 2024 lagt til grunn en handlingsplan for hvordan Norge skal bidra til å ta vare på natur. Som et offentlig eid selskap forholder vi oss til denne. I tillegg har vi Eierskapsmeldingen fra 2022 som uttrykker en tydelig forventning om at offentlig eide selskaper skal håndtere naturrisiko og ta vare på naturen. Dette er noe av bakgrunnen for at naturmangfold er en sentral del av strategien vår og Grønn giv. 

– Vannkraften har vært her i mange år. Det har blitt forsket mye på naturpåvirkninger av vannkraft, men fortsatt er det viktige ubesvarte spørsmål. For eksempel mangler vi særlig kunnskap om opp- og nedvandring av fisk forbi dammer og kraftverk, gode metoder for å overvåke dette. En annen utfordring er gode kartløsninger for å ha oversikt over våre naturverdier i våre reguleringsområder, og hvordan vi påvirker dem. Vindkraften er også godt kjent, men kanskje ikke like godt kjent som vannkraft. Diskusjonene rundt naturpåvirkning er slik sett av litt nyere dato. Vindkraften skiller seg fra vannkraften med sin folkehelse- og støyproblematikk, men kan ha et mindre direkte arealbeslag sammenliknet med vannkraft. Så har vi de indirekte effektene. For eksempel trekker villreinen over store områder, og det kan hende at et vannmagasin eller et vindkraftverk påvirker disse områdene. Dette kan jo også gjelde andre arter og naturtyper, og er en viktig problemstilling å vurdere der det er aktuelt.

– Det er vel nettopp disse indirekte effektene som trekkes fram i forbindelse med vindkraften, for eksempel de store anleggsveiene som kan bli barrierer i terrenget? 

– Ja, det er det man kaller fragmentering, man deler opp naturen. Det kan få konsekvenser for dyr som trekker gjennom området. Derfor er dette en sentral del av konsekvensutredninger, nettopp å se på mulige påvirkninger og mulige løsninger for dette. I dag finnes det en del god erfaring med å finne løsninger på dette. 

– En litt enkel måte å sammenligne fotavtrykket til de forskjellige teknologiene er å se hvor mye energi som produseres per arealenhet. Her kommer ikke nødvendigvis sol- og vindkraft like godt ut som andre teknologier, men det er når du tar med både direkte og indirekte arealbeslag. Det kan være litt vanskelig å vurdere, for hvor langt unna påvirker det? Tar du med estetiske virkninger og støy så er en vindturbin som står på en høyde synlig på lange avstander, og kan bidra med støy. Også her finnes det i dag en del kunnskap og mulige løsninger, men er et tema vi nå planlegger å se nærmere på gjennom et FoU-prosjekt i energibransjen.  

– Mitt inntrykk er et at folkehelse er blitt en sentral del av vindkraftdebatten de siste årene, spesielt støy. Tidligere var det mer snakk om skyggekast, iskast og kollisjoner med havørn og andre fugler. Jeg synes det er vanskelig å si noe generelt om ulike type utbygginger. Påvirkninger vil variere ganske mye fra sted til sted. For Skageraks del er det viktig at vi forholder oss til den kunnskapen som foreligger og ikke trekker generelle slutninger på tvers av ulike prosjekter. Til slutt er det myndighetene som skal ta den endelige nytte-kostnadsvurderingen, eller bærekraftvurderingen, for samfunnet. Vår rolle er å etablere et best mulig kunnskapsgrunnlag for myndighetene, og samtidig sikre god dialog og involvering med interessenter. Interessentdialog er noe vi bruker mye tid på, og som er svært viktig. 

– Hvordan jobber dere med miljø- og naturpåvirkning i det daglige? 

– Skageraks ansvar er å ha et bevisst forhold til hva vi påvirker og hvordan vi påvirker. Vi jobber ut ifra selskapets strategi, men også de forventingene som myndighetene har til oss. En av forventningene er at vi må ha oversikt over de vesentlige naturverdiene hos oss, både i drift og prosjektutvikling. Det har vi jobbet mye med de siste par årene, og begynner nå å få en god oversikt på. 

– Vi gjennomfører naturkartlegging i våre reguleringsområder, for eksempel av rødlistearter og viktige naturtyper. Noen naturtyper er truet, andre er livsmiljø for arter og viktige for menneskers trivsel. Så må vi gjøre vurderinger av hvordan vi påvirker. Dette skal bli til en handlingsplan hvor vi gjennomfører tiltak til det beste for naturen og samtidig ivaretar kraftproduksjon. Dette dreier seg om eksisterende påvirkninger knyttet til dagens drift. Når det gjelder nye prosjekter innenfor vann-, sol- og vindkraft så forholder vi oss til offentlige veiledere og de krav som myndighetene pålegger oss.  

– I Skagerak Kraft har vi også en egen forsknings- og utviklingsstrategi for 2024-30 hvor ett av tre deltemaer er natur og klima. Her har vi trukket frem temaer som vi mener er viktige og bruker ressurser på å finne ny kunnskap og nye løsninger. Dette er vi nå godt i gang med.  

– Vi jobber systematisk med natur og klima, og vi har et samfunnsansvarsperspektiv i dette arbeidet. Det er viktig fordi strategien gjenspeiler vår samfunnsrolle. Det er tydelige forventninger fra myndighetene gjennom eierskapsmeldingen. Vi er eid to tredjedeler av Statkraft, og Statkraft blir fulgt opp direkte fra Nærings- og fiskeridepartementet som er eier av Eierskapsmeldingen.