– Hvorfor er ikke fjernvarmeprisen billigere enn strømprisen?  

– Fjernvarmen har en råvarepris, i motsetning til for eksempel vannkraft, der vannet er gratis. Vi i Skagerak Varme har ulike anlegg med ulike innsatsfaktorer, som elektriske varmepumper fra sjøen i Horten, vi har råvarepris på flis til anleggene i Skien og Tønsberg, og det koster også å tilgjengeliggjøre den spillvarmen fra industrien i Porsgrunn; damp fra en fabrikk har også en pris.  

– På grunn av råvareutgifter og store investeringer i rørnettet har lønnsomheten vært dårlig, vi har ikke hatt overskudd på 20 års drift. Samtidig har vi investert 1,5 milliarder kroner i fjernvarmenettet vårt. Derfor må vi drive så effektivt vi kan, for å få kabalen til å gå opp. Vi kan heller ikke ta høyere priser, siden myndighetene sier at fjernvarmeprisen skal følge strømprisen.  

– Når vi bygger ut hovednettet i en by, må vi bruke den rørdiameteren vi tror vi har behov for når byen er ferdig utbygget. Derfor har vi enorme kostnader fra dag én, og har investert betydelig infrastruktur, for vi kan jo ikke grave opp byen hvert femte år.  

– Flere har tatt til orde for å bruke spillvarmen fra datasentergiganten Google, som etablerer seg ved Gromstul i Skien. Hva tenker dere i Skagerak Varme om det? 

– Ja, den varmen bør vi bruke. Det er imidlertid slik at varmen fra et slikt datasenter holder lav temperatur, på rundt 28 grader. Varmen kan vi heve med en varmepumpe, kanskje opp til 70 grader. Dersom vi skal knytte til oss varmen fra Google-senteret til vårt anlegg i Skien, må vi legge rundt åtte kilometer med rør, og regne med et varmetap innen det ankommer anlegget vårt på Nylende, så det er ingen gunstig løsning.  

– Vi tror det smarteste er å regulere for ny næringsvirksomhet som trenger varme i samme område som datasenteret. Når man først har valgt å legge Google på Gromstul, er det lurt å legge kontorbygg, gartneri, vaskeri eller andre varmekrevende næringer der også.  

– Vi bør i det hele tatt bli flinkere i samfunnsplanleggingen, slik at virksomheter som har behov for varme legges nær virksomheter som har overskuddsenergi. Det å tenke mer på kraftbalansen og næringsliv som kan leve i symbiose med hverandre, er en klok tanke som vi bør være mye flinkere på i samfunnsplanleggingen.