Fjernvarme

– Industri er kraftkrevende, men kan også bidra med mye overskuddsenergi til fjernvarme. Hvorfor bruker man ikke mer av den? 

– I den grad det lar seg gjøre, bidrar industrien med spillvarme til samfunnet, forteller daglig leder for Skagerak Varme, Svein Morten Rogn.  

– Vi samarbeider tett med industriaktører og det offentlige for å dra nytte av enda mer av den varmen og energien som kan brukes på nytt. Ta for eksempel Yara på Herøya; i stedet for å slippe varmen ut i sjøen, brukes den på nytt via vårt fjernvarmeanlegg til å varme opp offentlige bygg, byrom og boliger. Det er vinn-vinn for samfunnet og klimaet, sier Morten.  

– Industrien har et sterkt ønske om at mer av spillvarmen etter deres prosesser kan gjenbrukes. Det står ikke på det, men det må finnes en aktør som kan ta tak i varme, samle den opp og distribuere den, og i enden av prosessen må det finnes kunder som har oppvarmingsbehov. For at dette skal lykkes må det være rammebetingelser som gjør det mulig og lønnsomt å ta tak i varmen. Energimerkeordningen, prisingen og de offentlige rammevilkårene må legge til rette for lønnsomhet til distribusjon, slik at kundene får både en rimelig og sikker varmeløsning. Vi mener det bør være like vilkår for fjernvarme og elektrisitet, blant annet i energimerking av bygg, der fjernvarme bør merkes likt, og ikke dårligere, enn lokale varmepumper.  

– Fjernvarme henter ikke bare ressurser fra industrien, men også fra naturen. Er det miljøvennlig å fyre med flis? 

– Ja, det er miljøvennlig, fordi vi bruker skogsavfall i vår varmeproduksjon. Det tømmeret vi kjøper inn er ikke egnet til annen bruk, så du kan si det slik at vi utnytter vraket fra skogen. Det gir skogeieren en merverdi av skogen, det sysselsetter hele verdikjeden fra skogen og inn til vårt anlegg, og gir god varme til våre kunder. Så det å «fyre med flis» i et fjernvarmeanlegg skaper lokale arbeidsplasser ved at vi bruker avfall til noe fornuftig. Men også her jobber vi for at rammebetingelsene skal gjøre det lønnsomt å skape verdier av skogens avfall, sier Rogn.  

– Hvorfor er ikke fjernvarmeprisen billigere enn strømprisen?  

– Fjernvarmen har en råvarepris, i motsetning til for eksempel vannkraft, der vannet er gratis. Vi i Skagerak Varme har ulike anlegg med ulike innsatsfaktorer, som elektriske varmepumper fra sjøen i Horten, vi har råvarepris på flis til anleggene i Skien og Tønsberg, og det koster også å tilgjengeliggjøre den spillvarmen fra industrien i Porsgrunn; damp fra en fabrikk har også en pris.  

– På grunn av råvareutgifter og store investeringer i rørnettet har lønnsomheten vært dårlig, vi har ikke hatt overskudd på 20 års drift. Samtidig har vi investert 1,5 milliarder kroner i fjernvarmenettet vårt. Derfor må vi drive så effektivt vi kan, for å få kabalen til å gå opp. Vi kan heller ikke ta høyere priser, siden myndighetene sier at fjernvarmeprisen skal følge strømprisen.  

– Når vi bygger ut hovednettet i en by, må vi bruke den rørdiameteren vi tror vi har behov for når byen er ferdig utbygget. Derfor har vi enorme kostnader fra dag én, og har investert betydelig infrastruktur, for vi kan jo ikke grave opp byen hvert femte år.  

– Flere har tatt til orde for å bruke spillvarmen fra datasentergiganten Google, som etablerer seg ved Gromstul i Skien. Hva tenker dere i Skagerak Varme om det? 

– Ja, den varmen bør vi bruke. Det er imidlertid slik at varmen fra et slikt datasenter holder lav temperatur, på rundt 28 grader. Varmen kan vi heve med en varmepumpe, kanskje opp til 70 grader. Dersom vi skal knytte til oss varmen fra Google-senteret til vårt anlegg i Skien, må vi legge rundt åtte kilometer med rør, og regne med et varmetap innen det ankommer anlegget vårt på Nylende, så det er ingen gunstig løsning.  

– Vi tror det smarteste er å regulere for ny næringsvirksomhet som trenger varme i samme område som datasenteret. Når man først har valgt å legge Google på Gromstul, er det lurt å legge kontorbygg, gartneri, vaskeri eller andre varmekrevende næringer der også.  

– Vi bør i det hele tatt bli flinkere i samfunnsplanleggingen, slik at virksomheter som har behov for varme legges nær virksomheter som har overskuddsenergi. Det å tenke mer på kraftbalansen og næringsliv som kan leve i symbiose med hverandre, er en klok tanke som vi bør være mye flinkere på i samfunnsplanleggingen.