Vannkraft
Hva slags vannkraftprosjekter ser Skagerak Kraft for seg de neste ti årene?
- Innenfor vannkraften kan vi si at det er to spor vi følger. Det ene handler om å realisere ny vannkraft, enten i form av fallrettigheter som vi kan bruke som grunnlag til å søke konsesjoner, eller benytte konsesjoner vi allerede har fått. Dessverre ser det ut til at det er vanskelig for oss å få realisert disse prosjektene på grunn av høye kostnader. Etter at Sauland kraftverk, med 220 GWh, ble for kostbart, har vi kun mindre prosjekter igjen. Til sammen utgjør de kanskje 50-60 GWh.
- Det andre sporet dreier seg om å se på effektoppgraderinger som gjør det mulig å tilby mer effekt inn i kraftsystemet og lagre energi til senere bruk. Konkret kan vi installere en pumpe i et magasinverk, og pumpe opp vannet når etterspørselen er lav. Når etterspørselen er høy kan vi produsere og på den måten fungerer det som et kjempestort batteri. Lagringskapasiteten i gode pumpekraftverk er veldig mye større enn lagringskapasiteten i batteribanker.
- Vi har flere steder hvor pumpekraftverk kan være aktuelt, men det passer ikke for alle kraftverk. Det krever spesielle geografiske forhold for å være aktuelt. Du må ha et stort magasin over kraftverket og et stort magasin etter kraftverket for å unngå store vannstandsendringer som kan gi miljøutfordringer. Pumpekraftverk er heller ikke aktuelt der avløpet er i sjøen, for vi kan ikke pumpe opp saltvann i systemet.
Oppgraderinger av vannkraften er noe som stadig trekkes frem i debatten. Hva gjør Skagerak Kraft innenfor det området?
- Her er det viktig å skille mellom oppgraderinger og utvidelser. Vi ser ofte at disse tallene blandes. Ved en oppgradering skifter vi ut kraftverksutstyr med mer moderne utstyr og får dermed noe økt effektivitet. En utvidelse betyr at man henter inn mer vann som kraftverket ikke har per i dag. Mange steder vil utvidelser har store miljøkonsekvenser, og det kan allerede ved byggingen av kraftverket være grunner til at tilstøtende vann ikke er tatt inn.
- Derfor figurerer det veldig forskjellige tall når det snakkes om oppgraderinger og utvidelser. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) opererer med et oppgraderingspotensial for Norge på mellom 3 og 7 TWh. Det virker rimelig sett med våre øyne, men det er en liten utfordring at NVE ikke helt vet hvor mye av dette som allerede er realisert.
- Det er lange levetider på vannkraftutstyr, opp mot 40-50 år. Det betyr at det går lang tid å tilbakebetale en investering, spesielt i perioder hvor prisene er lave. En oppgradering av et vannkraftverk øker kanskje effektiviteten med 2-5 prosent, hvis man er heldig. Da vi oppgraderte Årlifoss kraftverk for to år siden, fikk vi cirka 4 GWh ny kraft. På et kraftverk som produserer 130 GWh på årsbasis er ikke det så mye. Det betyr at en oppgradering først blir lønnsom når kraftverket nærmer seg slutten av levetiden sin. Det blir veldig dyrt hvis man skal oppgradere et kraftverk som har lang levetid igjen.
Vi har mye regulerbar vannkraft i Norge. Vil vi ikke gjøre kraftsystemet vårt ustabilt hvis vi bygger ut mye uregulerbar sol- og vindkraft?
- Vi er i en heldig situasjon i Norge med veldig høy andel regulerbare vannkraft. Det gjør samtidig at vi kan håndtere mye mer uregulerbar kraft i kraftsystemet enn det vi har i dag. Det betyr at uansett teknologi vil all ny kraftproduksjon bidra til den norske kraftbalansen.
- Effekten vil være den samme som vi ser i våtår. Når det kommer mye nedbør og tilsig i det norske kraftsystemet, er mye av det uregulerbar produksjon fordi magasinene går fulle og kraftverkene blir tvunget til å produsere. Det gjør også at de store magasinene kan spare på sitt vann, og totalt sett får vi mer vann tilgjengelig. Det styrker kraftbalansen, og da får vi lavere priser. Det betyr at ny uregulerbar kraft også bidrar til å styrke kraftbalansen og gir lavere priser.
Geir Kulås er konserndirektør for produksjon og energiforvaltning i Skagerak Energi og administrerende direktør i Skagerak Kraft. Geir har vært i Skagerak-konsernet siden 2012, først som konserndirektør/administrerende direktør for Skagerak Nett (i dag Lede) og fra 2017 i samme rolle i Skagerak Kraft. Han har sittet i dagens rolle siden 2020.
