Historie

Laugstol Bruk

Skagerak Energi eies av Statkraft med 66,62 prosent og kommunene i Grenland med 33,38 prosent. Skiensfjordens kommunale kraftselskap og VK ble innfusjonert i Skagerak 1. januar 2001.


Skiensfjordens kommunale kraftselskap

  • 1885 Laugstol Bruk i Skien var først ute i Norge med elektrisitetsforsyning. Dette var seks år etter at Thomas A. Edison fremstilte den første glødelampen.

  • 1901 Porsgrunn kommunale elektrisitetsverk ble satt i drift.

  • 1912 SKK ble stiftet 7. juni av statsminister Gunnar Knudsen. "Hvilke muligheter kunne det ikke være for ny virksomhet og utvikling i kommunene rundt Skiensfjorden dersom man kunne få en sikker energikilde? Hva om man løste oppgaven i fellesskap?". Dette var tankene som lå bak da Knudsen i 1910 skrev til ordførerene i Skien, Gjerpen, Solum og Porsgrunn.

  • 1913 Skien Elektrisitetsverk etableres.

  • 1914 Langesundfjordens kommunale kraftselskap stiftes.

  • 1915 Den første strømmen kom fra Årlifossen. Fossen ble kjøp i 1912. En fjernledning(overføringslinje) på 70 kilometer ble bygget fra kraftstasjonen og til Hauen transformatorstasjon.

  • 1921 Den første sjøkabelen ble lagt. Den gikk mellom Øya i Brevik og Sandøya.

  • 1933 Grønvollfoss kraftstasjon sto ferdig og var landets mest moderne. Kraftstasjonen hadde det mest fullstendige helautomatiske apparatanlegget i hele Europa.

  • 1947 Samarbeidet med Vestfold Kraft har lange tradisjoner. SKK og VK ble enige om å bygge ut Åbjøra og deretter Hjartdøla, Bagn og Vierød i fellesskap.

  • 1951 I 1919 ble det vedtatt å kjøpe fallrettighetene til Hjartdalvassdraget, men på grunn av problemer med konsesjonen drøyde det til 1951 før arbeidene kunne starte opp.

  • 1954 Ny og moderne driftssentral ble tatt i bruk. I 1991 ble driftssentralen nok en gang og bygget om.

  • 1965 SKK var blitt en sammenslutning av alle kraftselskapene i området. Kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble eide hhv. 50%, 40% og 10% hver.

  • 1989 Årlifoss kraftstasjon var ferdig ombygget og produksjonskapasiteten var øket med 30 prosent sammenliknet med første utbygging.

  • 1995 SKK ble kåret til norgesmester i driften av regionalnett, en sammenlikning arrangert av Norges Energiforsyningens Fellesorganisasjon (EnFO)

  • 1996 var det tørreste året siden 1889.

  • 1999 SKK overtok Telekraft med virkning fra 1. januar 1999.

  • 1999 Uformelle samtaler mellom SKK  og VK pågikk hele høsten 1999. Tanken om en fusjon av selskapene, med Statkraft som hovedaksjonær, ble lansert.

  • 2000 I mai 2000 kom Statkraft inn på eiersiden i SKK med en eierandel på 34 prosent. I desember 2000 gav eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen. 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet.

     
  • 2000 ble det gjennomført en rettet emisjon mot Statkraft SF, slik at selskapet kom inn på eiersiden med en eierandel på 34 prosent. Videre ble det fattet vedtak om at SKK skulle fusjonere med Vestfold Kraft. Fusjonen ble gjennomført 1. januar 2001.


 

Vestfold Kraft

  • 1885 Laugstol Bruk i Skien var først ute i Norge med elektrisitetsforsyning. Dette var seks år etter at Thomas A. Edison fremstilte den første glødelampen.

  • 1886 Sandefjords Blad skriver følgende: "Hr. kammerherre Treschow har i disse dager overleveret Fritzøe verks Musikkorps til Benyttelse et særdeles præktig Lokale der er forsynet med elektrisk lys".

  • 1901 Godseier F.M Treschow i Larvik var pioneren innen elektristetsforsyningen til området.  Fritzøe verk forsynte Larvik kommune med strøm fra Farriselva.

  • 1911 Fritzøe verk besluttet å bygge ut Siljanvassdraget. Hogstad kraftstasjon kom i drift i 1913, deretter fulgte Kiste i 1917 og Sagfossen i 1919.

  • 1920 Fylketstinget vedtok 5. mars at fylkets syv byer skulle kjøpe halvparten av Treschows fallrettigheter og elektriske anlegg. Vestfold Kraftselskap ble stiftet 1. juli. VK skulle drive med kraftproduksjon og –distribusjon.

  • 1928 Allerede i 1928 ble de første spørsmålene omkring organiseringen av everkene i Vestfoldbyene reist. Daværende direktør Lindboe mente at all elektrisitetsforsyning i fylket burde samles i ett selskap. Saken ble tatt opp med jevne mellomrom, men det tok 70 år før det ble gjennomført.

  • 1947 Samarbeidet med SKK har lange tradisjoner. VK og SKK ble i 1947 enige om å bygge kraftverkene Åbjøra og Hjartdøla (ferdig 1960), og i 1961 Bagn.

  • 1951 Den 31. oktober satte en skovl i Peltonturbinen seg fast og forårsaket havari i Åbjøra kr.v. Generatoren måtte koples ut og det tok flere måneder å utbedre skaden. Samkjøringen mistet dermed 50 000 kW.

  • 1964 Brokke kraftverk ble satt i drift i 1964. Kraftverket var i sin tid et av landets største.

  • 1983 VKs kraftbalanse økte med 210 GWh som følge av at Skollenborg kraftverk sto ferdig. VKs andel var 120 GWh og Øvre Otras 3. byggetrinn var gjennomført.

  • 1996 Vestfold Kraftselskap skiftet navn til Vestfold Kraft.

  • 1998 Da overtok VK det første kommunalt eide distribusjonsverket; Tønsberg Energi. I løpet av et par år var samtlige everk i fylket samlet under VK-paraplyen.

  • 1999 Uformelle samtaler mellom VK og SKK pågikk hele høsten 1999. Tanken om en fusjon av selskapene, med Statkraft som hovedaksjonær, ble lansert.

  • 1990/2000 VK kjøpte i løpet av 1999 og 2000 alle distribusjonsverkene i Vestfold.

  • 2000 I mai 2000 kom Statkraft inn på eiersiden i VK med en eierandel på 34 prosent. I desember 2000 gav eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen. 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet.

  • 2000 ble det gjennomført en rettet emisjon mot Statkraft SF, slik at selskapet kom inn på eiersiden med en eierandel på 34 prosent. Videre ble det fattet vedtak om at VK skulle fusjonere med Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK). Fusjonen ble gjennomført 1. januar 2001. 
Relatert

Års- og halvårsrapporter Skagerak Energi

Klikk her for å se års- og halvårsrapporter fra 2001og fremover