Strømprodusent

Det kan være flere aktuelle muligheter for utbygging av små kraftverk i Skagerak Netts forsyningsområde. Har du en elv med en del fallhøyde, gode vindforhold eller vurderer solcelleanlegg kan det hende at muligheten for en ekstrainntekt er til stede. Det er imidlertid mye å sette seg inn i.

Nett-tilknytning

Normalt må slike anlegg tilknyttes kraftnettet til det nettselskapet som har områdekonsesjon i område. Avhengig av det planlagte kraftverkets størrelse, må kraftverket tilknyttes lavspentnettet, 230/400 volt, eller høyspentnettet, normalt 11kV eller 22 kV. Nettselskapet er pliktig til å undersøke og gi tilbakemelding om det er kapasitet i eksisterende kraftnett for å motta eventuell ny kraft. Dette gjøres vederlagsfritt. Dersom det ikke er kapasitet i kraftnettet, kan nettselskapet kartlegge nødvendige tiltak, og gjøre en foreløpig beregning av anleggsbidrag (kostnader som kunden må ta).

Saksbehandling i Skagerak Nett

Skagerak Nett benytter REN-anbefaling for saksbehandling- og tilknytningsavtale mellom partene. Søknadsskjema om nettilknytning må fylles ut og sendes nettselskapet. Etter at søknadsskjema er mottatt av nettselskapet vil kunden få tilbakemelding om videre saksbehandling.

Skagerak Nett stiller en del tekniske krav både til selve kraftverket og til utstyret i tilknytningspunktet. For å fastslå om et kraftverk kan tilknyttes nettet trenger nettselskapet tekniske data, samt beregninger for kraftverket som har betydning for nettet. Det stilles krav til bl.a. spenningsforhold og stabilitet ved feilsituasjoner. Dersom nettiltak må utføres, vil utbygger motta et foreløpig kostnadsoverslag over anleggsbidrag. Utbygger får samtidig tilbakemelding om tilknytningen krever spesielle tiltak.

I de fleste tilfeller vil det være behov for å bygge nytt nett fra kraftverket til tilknytningspunkt i eksisterende nett. Kraftutbygger har ansvar for byggingen av nytt nett, samt søke konsesjon for eventuell utbygging i høyspentnettet. Eierskille vil normalt være ved tilknytningspunkt til eksisterende nett. Tilknytningspunktet bestemmes av netteier, utfra hensyn til tekniske krav og samfunnsøkonomiske vurderinger.
Dersom flere planlagte kraftverk forventes å levere kraft i samme nettet i planleggingsperioden, foretas en kostnadsfordeling.

Når anlegget er i produksjon får man nettleiekostnader både som forbruker og produsent.

Kostnaden eller godtgjørelsen på energileddet (produksjon som mates ut på SNs nett) har som formål å gi riktig prissignal for optimal utnyttelse av nettet.

  • Energiledd: Innmatet energimengde i SNs nett * marginaltapssats * områdepris
  • Marginaltapssatsen vil ha positivt fortegn dersom innmatingen bidrar til å øke tapene i nettet. Energileddet blir da en kostnad for produsenten.
  • Dersom innmatingen fører til reduserte nettap får marginaltapssatsen negativt fortegn. Energileddet blir da en inntekt for produsenten.

Marginaltapssatsen kan endres betydelig hvis forholdet mellom forbruk og produksjon forandres i området.

Kontakt oss

Har du spørsmål knyttet til små kraftverk er du velkommen til å ta kontakt med oss. Kontakt kundeservice på tlf. 815 33 933.

Relatert

Tariffoversikt

Linker:

Lover og regler:

Se www.lovdata.no

  • Vannressursloven
  • Plan- og bygningsloven
  • Verneplan for vassdrag
  • Fallrettigheter - ervervskonsesjon
  • Energiloven

Kontakt oss: